21. januar 2014 - Trening i Alfhallen

Lysten og fokuset var definitivt bedre i dag og jeg var veldig klar for å gjøre opp for gårsdagens fiasko. Men på tross av at instillingen og lysten var i det positive hjørnet i dag, så fortsatte jeg der jeg slapp i går - mye bevegelse i børsa og dårlig timing. Tenkte at jeg helt sikkert måtte jobbe mer med 0-stillingen, avspenningen og tøffheten i avtrekket - så ville tirene komme. Nå skal det vel legges til at jeg skjøt på 50-meterskiva, så jeg gjorde det ikke noe lettere for meg selv. Men det jeg har erfart er at jeg skjerper meg mye mer og jobber bedre når jeg skyter på den skiven. Noe jeg trenger nå. 

Veivingen i kroppen gav seg ikke. Pulsen var også tydelig i siktet og etterhvert gikk "alt" ut til høyre, noe som igrunn er et tilbakevendende problem. Det er ingen ingen vits å skru fordi jeg ser at skudda går rett ut til høyre. Men klarte ikke å unngå det uansett hvor mye jeg slappet av og justerte nullstillingen. Det føltes bare ikke bra.

I hallen var Espen Berg Knutsen på besøk og vi ble oppfordret av Vebjørn om å spørre han om hjelp hvis vi lurte på noe. Jeg spurte vel ikke direkte, men sa vel noe sånt som "haff, dette er ikke noe gøy, alle skudda går ut til høyre uansett hva jeg gjør". Jeg fortalte også at jeg føler at stillingen blir "krøkkete" fordi jeg må lene hodet ned mot kinnstøtta og da kommer vekten over på høyresiden. Espen spurte om jeg hadde prøvd å vippe våpenet mot meg istedetfor at jeg "vipper" meg mot det. Han gjør dette selv (og kjenner mange andre som gjør det), for som han sier så er standardvåpen meget begrensa mtp instillinger, og man må da gjøre det beste ut av situasjonen. 

Jeg tenkte som så at det er verdt et forsøk eller flere, og skakket børsa mot venstre. Umiddelbart stoppet vaiingen som jeg hadde kjent i kroppen. Det føltes som om jeg stod med luftbørsa å skjøt - hodet og kroppen var i vater og jeg kunne kjenne tyngden under føttene. Skakkingen falt seg igrunn ganske så naturlig - det var ikke noe jeg måtte tvinge gjennom - snarere tvert i mot. En utrolig god følelse. Jeg passet på å være avspent i bein og armer og trakk av med selvtilliten i orden - og bam - der satt den i tieren på den internasjonale 50-meterskiva. Og det stoppet ikke med et skudd - den gode følelsen og skytingen fortsatte. 

De første 10 skudda med skakking av børsa - 95 poeng på ISSF 50-meterskive.

10 skudd til med skakking av børse på ISSF 50-meterskive - 96 poeng..

10 skudd til, fortsatt skakking og 50-meterskiva - 95 poeng med et lite sleivskudd ut i 8eren.

Dette er vel noe av det aller beste jeg har skutt stående på den internasjonale 50-meterskiven! Det er nesten helt utrolig hvor mye det hjalp å få rettet opp stillingen. Jeg trodde aldri jeg skulle få en vatret ståendestilling med Saueren, men det kan se ut som om dette er en løsning på dette. Ingenting er uansett gjort i en fei, men dette er absolutt interessant å jobbe med fremover. Som skytter blir man aldri utlært, og det er fint å kunne få innspill fra erfarne skyttere som har gjort det godt både internasjonalt og med Saueren.

Nå blir det å rett og slett jobbe videre med dette og se om det kan funke i de to andre stillingene også. Det skulle i grunn ikke overraske meg om skakkingen vil fungere på liggende og kne fordi jeg også her har en tendens til å havne over på høyresiden. Ting tar uansett tid, og dette er såpass interessant at jeg vil fortsette videre i dette sporet. Og hvis jeg får tid hadde det vært gull om jeg hadde testet dette ut med Scatten. Jeg skjøt 150 skudd på treningen i kveld, og mot slutten ble jeg naturlig nok sliten. Da merket jeg også at jeg ble mer passiv på avtrekket og da kommer det noen sleivskudd og samlingene flytter seg litt. Kroppen merker jeg det også på og ting blir litt mer forknytt. Derfor hadde en økt med Scatten vært å foretrekke, men må får se hva jeg rekker. Uansett er det gøy å ha noe konkret å jobbe med fremover!

20. januar 2014 - Akershusserien

Crap!
I kveld skjøt jeg Akershusserien på Blakers 15-meterbane. Det gikk åt skogen. Ikke fordi vi var i skogen, men fordi det føltes og så ut som om jeg skjøt i fylla. "Desverre" hadde jeg ikke det å skylde på. Kroppen og hodet samarbeidet overhodet ikke. Jeg jobbet med nullstilling, avspenning og avtrekk, men det ville seg ikke. Jeg var spent og hadde mye puls. Timingen på avtrekket stemte ikke og selvtilliten var ikke å se.. Det hele endte med at jeg skjøt tidenes dårligste NSF 30-skuddsserie på flaue 288 poeng. Det er fælt å innrømme det, men etter å ha prøvd å trøkke ut 15-20 skudd, så gav jeg opp. Det var ingenting mer å hente, og etter det jeg kunne se så hadde resten av laget kontroll. Jeg skjøt de 10 siste skudda raskt og det tror jeg ikke at jeg hverken tapte eller tjente noe på. Jeg var lei og skuffa og følte det ikke var noe mer å hente. Ingenting kunne redde kveldens skyting.

De andre på laget skjøt greit (de var vel ikke superfornøyde selv) og vi vant heldigvis over Blaker. Det er jeg kjempeglad for! En ting er å skyte dårlig for ens egen del - det er imidlertid noe helt annet når det går ut over andre.

Jeg kjente det på første treningen etter å ikke ha skutt på en god stund, at selvtilliten og teknikken var "borte". Jeg skjøt relativt mye i november, noe som igjen gjorde at jeg hadde et bra fokus og driv før jeg fikk ryggproblemer, og tok en pause. For meg som i utgangspunktet ikke skyter mye, så har en slik pause stor innvirkning på formen. Så det er kun en ting som skal til for å finne tilbake til flyten og troen igjen, og det er mer trening og mer konkurranseskyting. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle være med å skyte denne runden av Akershusserien i kveld på grunn av for lite trening. Men etter mye grubling så tenkte jeg at jeg skulle utfordre meg selv og prøve. Tydeligvis kjenner jeg meg selv litt for godt - men nå vet jeg det til neste gang at jeg burde stå over hvis ikke selvtilliten og tenningen er innen rekkevidde.

En ting er i hvert fall sikkert: dette skal ikke gjenta seg! Nå er det fullt fokus på å gjøre jobben på standplass, eller så kan jeg finne noe annet å drive med. Imorgen er det trening igjen. Full skjerpings nå. Denne kvelden feier jeg under "glemme-teppet" og så ser jeg fremover. Nå skal jeg bli mer positiv og glede meg over ting jeg gjør bra istedet for å la det negative ta for mye plass. Det går litt opp og ned, og nå har jeg i hvert fall noe å jobbe med fremover - det kan bare gå en vei - opp - opp - opp! :)

Sånn etter å ha latt det hele synke litt, så føler jeg at kveldens største utfordring var at hodet/tankene og kroppen var et annet sted i kveld. Fokuset lå ikke der det skulle. Jeg hadde ingen god plan og sånn i ettertid skulle jeg ha tatt en pust i bakken og sett på notatene jeg skrev på forrige trening. Det ville gitt meg noen tydelige fokuspunkt for kvelden. Istedet ble det litt prøving med det, og litt med det og så litt med det. Ikke rart man blir usikker og lite fokusert. Men men, som sagt - dette har jeg lært av og så glemmer jeg poengsummen og peker snuten fremover. Arbeidsoppgavene skal være tydelige imorgen!

14. januar 2014 - Trening i Alfhallen

Det ble litt datosurr, så det var ikke Akershusserie-skyting i går allikevel. Den er først om en uke. Og det var endelig god, for jeg trenger all den treningen jeg kan få. Formen er ikke slik den var i slutten av november/begynnelsen av desember. 

Det ble en veldig lang kveld, men det blir et kort blogginnlegg.

Jeg hadde gleden av å endelig få snakke med Anne Grethe igjen. Alltid energigivende og berikende. Jeg skal ikke gå inn på alt vi snakket om - men det var godt å få tatt en prat om alt og ingenting.

Etter praten var det tid for trening på 50-meteren. Jeg synes jeg har truffet altfor mye til høyre og skjønner ikke helt hvorfor. Jeg ble tipset om å ha mer parallelle føtter. Vanligvis er høyrefoten "vridd" litt ut til høyre/bakover for å låse både bein og hofter. Så når jeg da stod der med parallelle bein føltes det som om jeg stod og vrei begge føttene innover. Kjemperar følelse, men jeg så at dette etterhvert resulterte i bedre avspenning og flerre treff på høyresiden.. en liten bieffekt var dog at skudda etterhvert la seg på venstresiden.. hmm

Ellers må jeg passe på å slappe godt av i høyreskulderen for å få lik høyde på skulderne. I tillegg hevet jeg kinnstøtten med et innlegg for å kunne slappe enda mer av i hodet. Kontrollerte med de andre stilligene og dette funket ok.

Det var mye nytt og jeg ønsket derfor å terpe ordentlig på dette mtp Akershusserien om en uke. Det endte opp med at jeg skjøt 200 skudd. Så mange skudd tror jeg nesten ikke at jeg har skutt på en vanlig trening før. Men jeg er sta. Sånn er det. Har jeg bestemt meg for at jeg skal få til noe, så skal jeg få det til. Matpakke hadde jeg og med meg, så det skulle ikke stå på det. 

Jeg merket at jeg ble sliten, men da er det ekstra god trening siden man må jobbe ekstra for å holde fokuset. Og etterhvert løsnet det skikkelig. Det "gikk på" og jeg skjøt ganske raskt og bestemt. Det var slitsomt men veldig gøy! Og de siste 25 skudda jeg skjøt var 25 tiere..! Det fristet å få tak i fem skudd til (de lå i 1 etg.) for å se om jeg kunne klare treningspers på NSF 30-skudden, men jeg lot det være. Jeg sa meg fornøyd med kveldens økt og lot meg selv leve i troen om at det hadde blitt 300 poeng.. ;)

Kveldens check-liste:
- Beina parallelle
- Slapp av/slipp opp i hofta
- Tungt hode på kinnstøtta
- Kolben "riktig plassert"
- Tøff
- Ikke lene for mye over på høyresiden
- Kjenne vekten under beina
- Kroppen må stå stille - ikke bare siktet/skiva

7. januar 2014 - Godt nytt skytterår og trening!

Først vil jeg bare si godt nytt år til dere som titter innom i ny og ne for å lese det jeg skribler ned! Jeg gir meg ikke riktig ennå, og vil fortsette å skrive om alt jeg foretar meg av skyting, pluss noen andre mer eller mindre relevante ting. Det er fortsatt godt for hodet og kunne organisere alle tankene som svirrer rundt. Og bonusen er at jeg også fra tid til annen får hyggelige tilbakemeldinger fra dere der ute - det setter jeg stor pris på! :)

Som den gjennomsnittlige skytteren jeg er så var jeg ikke tilbake på standplass før i dag. Allikevel har det blitt en lengre pause for meg enn det jeg hadde ønske om. Ryggen har ikke vært optimal på grunn av feilbelastning og spenninger som har gitt meg en form for falsk isjias. Jeg hadde det ordentlig i fjor, men fikk knekt det opp. Denne gangen har det tatt noe lenger tid, men har drevet med egentortur med en "foam roller".

Jeg har fått noen "artige" øvelser jeg skal gjøre for å myke opp musklene på blant annet utsiden av lårene. Det ser lett ut, men jeg kan love deg at det gjør skitvondt! Uansett, det ser ut til å hjelpe og da er det verdt det.

Siden det fremover med ryggen dristet jeg meg til Team Kisen-trening i kveld. Det var cirka en måned siden jeg kjøt sist og da var det i tillegg luft. På den tiden har kroppen vent seg til å ikke skyte. Jeg kjenner det på ryggen og kroppen generelt, men den største utfordringen for kvelden skulle vise seg å bli spenningen - eller det vil si - mangel på spenning i kroppen. Jeg var ikke PÅ i det hele tatt og kroppen hadde heller ingen lyst til å skru seg på.. Og for å treffe blink på stående må man være tøff og klar for å TA blinken.

Og ikke nok med det - jeg måtte starte treningsøkten med uttaksskyting til Akershusserien. Kan ikke si at jeg hadde særlig store forhåpninger til dette, og når jeg ikke engang klarte å tvinge meg selv til å være PÅ, så det hele ganske mørkt ut..

Planen var uansett å ikke skyte for mange prøveskudd og dermed bli "utslitt" før jeg hadde kommet igang med den tellende skytingen. Og den planen fulgte jeg. Ellers, kort fortalt så gikk det ok. Det ble til slutt 296 poeng med tre 9.9. De som gikk litt ut, de ble niere og resten satt mellom 10.3 og 10.5. Lite innertiere, men mye fordi jeg var veldig urolig i stillingen. Jeg jobbet med å forenkle alt - avspenning (spesielt i hofta) og å være tøff på avtrekkeren. Jeg savnet PÅ-følelsen hele veien, og med uroligheter i siktet og kroppen blir det ekstra utfordrende å "ta blinken". Men til å være første trening/konkurranse så var det godt nok. Til slutt havnet jeg på 2.-laget til Kisen som skal skyte til mandag på bortebane.

296 etter en måneds skytepause - sidespredningen må jobbes med..

Jeg fortsatte treningen i stående for å finne tilbake til tøffheten og teknikken. Jeg var også bevisst på det å skyte litt fortere og ikke bli stående å trykke og trykke for da kan man fort bli passiv. Og det var jo det motsatte av det jeg prøvde å oppnå.

2/3 inn i treningsøkten var det akkurat som om bryteren plutselig ble skrudd på. Kroppen var rolig, jeg var tøff på avtrekkeren og lot meg ikke påvirke av at tierne plutselig "strømmet på". Det var rett og slett veldig kult - akkurat som om jeg hadde "struck gold" for å si det på en litt vel amerikansk måte..! Jeg skjøt også veldig raskt og med masse selvtillit og coolness - jeg var plutselig i den berømte flytsonen. Så da jeg hadde tømt alle magasiner tok jeg pennen fatt og skrev ned "den enkle oppskriften" (for det var nettopp det jeg tenkte; "hmm, skyting er jo igrunn ganske enkelt" :)

(nullpunkt)
- godt møte mellom albuen og hoften
- slapp av i hofta (unngår høyreskudd)
- kolben i skuldra (der den skal sitte - korrigere hvis den sklir opp)
- TØFF på avtrekket

Dette var altså den enkle oppskriften! Alt føltes så enkelt at jeg måtte heve utfordringen og justerte derfor simuleringen over på 50-meterskiven. Det gikk bra de fem neste skudda, så var det stopp igjen. Nå skal det vel kanskje legges til at jeg fra før hadde skutt over 100 skudd og kanskje begynte å bli litt sliten. Om ikke sliten i kroppen, så merket jeg det på hodet og øynene. Dette var uvant i lengden. Men jeg kjørte på videre for å gjøre kroppen mer utholden med tanke på konkurranseskytingen som er allerede førstkommende mandag. Men det ble mye frustrasjon og tulleskyting. Noe bra, men jeg klarte liksom ikke helt å finne nullstillingen og få samlingene i midten.

Til slutt simulerte jeg over på 15-meter DFS-skive for å avslutte litt bedre. Men nå var jeg snart tom og begynte å bli sulten. Jeg skulle imidlertid skyte ut de siste 20 skudda og heldigvis kom Vebjørn bort og minte meg på noe jeg hadde glemt litt oppi denne frustrasjonen: det er ikke bare børsa som skal være rolig - DU må STÅ ROLIG. Så da fokuserte jeg på det, og vips var ting så veldig mye bedre. Den setningen måtte også med på notatarket. Takk Vebjørn!

150 skudd var skutt og skytteråret 2014 er i gang også for meg. Så da gjenstår det bare å svare på det spørsmålet Vebjørn stilte meg mens jeg ryddet av standplassen: Hva er ditt mål for sesongen, Maren?

 Det svaret har jeg ikke helt ennå, men det bør jeg virkelig tenke på. Spesielt etter å ha lest denne som "idrettscoaching.com" la ut på Facebook: 

Selvtillit.
Når du har tydelige mål/delmål og konkrete arbeidsoppgaver å arbeide med, evaluerer i forhold til ditt eget arbeide, bygger du selvtillit! Det motsatte er å ha utydelige mål/delmål/arbeidsoppgaver. Da er det lett å bruke mye energi på å sammenligne med andre og bygge NED selvtillit.

Dette vet jeg mye om, og i 2014 kommer dette definitivt være drivkraften og fokuset. Og da kanskje det hjelper å blant annet lese denne (uten å sammenligne med med utøverne i boken, men heller la meg inspirere):

Foreløpig virker den lovende, og det er jo stas for en skytter at
sporten vår er representert i en slik bok i form av Harald Stenvaag :)