Veien til blinken

7. februar 2012 - Trening på Oslo Østre

2012-02-07T23:37:00.002+01:00

Pølla rakk frem i tide - dvs i dag - takket være super service fra Dagfinrud! Og jeg må si jeg er skikkelig fornøyd med den. Det er som dag og natt i grunn - bare se på den fine gropa som blir i pølla!! Merket med en gang stor forskjell når jeg satt på kne. Nå har jeg kjempebra støtte på hver side av ankelen, og "vinglingen" er borte i leddet. Ganske så fascinerende hvor mye en riktig pølle har å si..

Seeee på den fine gropa! :oD Løv it!

På kveldens trening forsatte jeg der jeg salpp forrige uke, men fokus på likevekt/balanse i stillingen og total avspenning. Det var litt vanskelig å finne stillingen på førsten, men siden jeg visste hva jeg lette etter så kom jeg relativt raskt frem til riktig plassering. Men klart, det krever en del for å virkelig slippe opp og finne nullstillingen. Det blir en del prøving og feiling og ingenting er rutine. Noen ganger sitter jeg bra etter noen få justeringer, andre ganger tar det lang tid. Men jeg er fortsatt overbesvist på at hvis jeg virkelig sitter riktig og slapper av så vil det ikke være noe særlig "puls i børsa".

Her satt jeg rett og slett skikkelig harmonisk - det føltes som om jeg bare kunne skyte tier på tier på tier.. skikkelig digg!!

I morgen er det stevne i Råde som jeg tenke å ta turen til. Jeg tror nok jeg er litt spent fordi kveldens trening var preget av mye pusting inn og ut. Nesten sånn at jeg ikke fikk nok luft til tider, noe som kan tyde på at jeg var litt stressa. Stående har ikke vært like bra som det pleier på trening den siste tiden. Dette fordi jeg ikke har jobbet så fokusert med det. Det går mest på balansen og avtrekket - litt ustødig og blir derfor ikke like "hard" på avtrekkeren. Men dette bekymrer jeg meg ikke for - det ordner seg rett og slett med litt mengdetrening, og det blir det fokus på når NM 15m nærmer seg :)

Mot slutten valgte jeg å skyte med lukket skive både på kne og stående for å ha fokuset kun på gjennomføringen av de fem skudda og ikke på hva som stod på skjermen. Samlingene var egentlig veldig bra - spesielt på stående var det tydelig forbedring. Hadde i tillegg samlingene sitti i midten av skiva så kunne jeg vært riktig så fornøyd, men det betyr nok at jeg må være ekstra nøye med nullstillingen. Ellers synes jeg flyten i det å finne stillingen både på stående og på kne gikk veldig bra på slutten. Ble nesten overrasket over hvor raskt jeg var på plass og klar til å skyte. Så det tar jeg med meg som en bonus.

Det er ikke fryktelig mange innendørsstevner igjen og derfor synes jeg det er greit å prøve seg litt imorra. Jeg håper jeg klarer å gjennomføre arbeidsoppgavene mine på hvert eneste skudd og ikke gi meg! Dvs finne likevekt/balanse, spenne av, finne nullstillingen, være på og hard på avtrekkeren. Jeg skal i hvert fall prøve mitt beste, så får vi se hvordan det går :)

5. februar 2012 - Et mål er nådd!

2012-02-05T20:20:00.004+01:00

I dag nådde jeg et av mine mål på tredemølla: 1 mil jogging uten stopp!!
I utgangspunktet hadde jeg ikke planlagt å prøve og nå det målet akkurat i dag, men etterhvert som kilometerne ble flere så jeg muligheten. Fra før av har jeg ca 8 km ++ på mølla som en slags rekord. Utendørs har jeg ca 9 km som den legste sammenhengende strekningen jeg har jogga. Da jeg nådde 8 km på mølla, så kjente jeg at jeg var veldig sliten men denne gangen bestemte jeg mer for at jeg IKKE skulle gi meg før jeg så 10km på skjermen. Og JA, jeg klarte det!! Tiden ble 1t 4min 15sek.

Å, det er så gøy å nå mål man har satt seg :)

Beviset: 10.0 står det oppe til venstre.

Jeg kan jo også legge til at jeg fikk fikset jakka mi på lørdag hos en trivelig skomaker på Steen & Strøm, så nå har jakka mi lik antiskli i skuldra som alle andre DFS-jakker.

Jeg fikk jo også tilsendt den nye hansken minpå fredag , og tenkte jeg skulle legge ved et lite før/etter-bilde.. Det er ganske utrolig hvor mye jeg klarer å slite på en hanske i løpet av et år! Nå trenger den nye en liten innkjøringsperiode, spesielt for å bli litt mer brukervennlig på stående hvor jeg bøyer hånden bakover. Men det ordner seg etterhvert.

Det eneste jeg har å utsette på hansken i fra Target er at jeg gjerne skulle hatt den i sort og rød, sånn at den hadde matchet bedre med hele munduren - forfengeligheten lenge leve! Nå skal jeg også legge til at jeg ikke har prøvd hansken til Engbo Match enda, og det kunne jeg virkelig tenkt meg.. Den ser "fluffy" og god ut, samtidig som den faktisk finnes i sort/rød.. Størrelse M mottas med takk, hehe ;)

3. februar 2012 - Pakke i posten!

2012-02-04T01:56:00.004+01:00

Må si jeg ble lang i maska da jeg fikk en sms fra Posten i dag hvor det stod at jeg kunne hente en pakke fra Dagfinrud! For en ekspresslevering! Så da måtte jeg rekke å hente den før posten stengte.

Jeg rev opp esken som en liten unge på julaften, men gleden ble fort snudd til frustrasjon da jeg så pølla - jeg hadde fått den med 12,5 i diameter, og jeg skulle jo ha den med 14,5! Kriiiise! Først lurte jeg på om de hadde pakket feil, men nei, dette her var helt og fullt MIN EGEN SKYLD. Skjønner fortsatt ikke hvordan jeg klarte å bestille feil, for hvis det var EN ting jeg skulle ha så var det det en ny pølle med den største omkretsen. Jeg husker jeg til og med sjekket det flere ganger.. Hvis jeg skal "forsvare" meg litt så var det en utfordring at bildet av pøllene var like på begge størrelsene (untatt farge) i nettbutikken. Den pølla jeg vil ha er mer feit enn den vanlige, så de ser ikke like ut. Men det la jeg merke til lenge før jeg begynte å legge noe som helst til i "handlekurven" min.

Huff, nei det var mildt sagt no skikkelig skit at jeg klarte å bestille feil. Nå må jeg rett og slett pakke den ned igjen, sende den tilbake på egen regning (bajsbajsbajs) og krysse alt jeg eier og har for at jeg kan hente den riktige størrelsen på posten senest tirsdag.

Men igjen må jeg understreke at Dagfinruds superhurtige forsendelse imponerte meg stort! Det er sørvis det! Så kanskje jeg nå klarer å få det til riktig på det andre forsøket..

I morgen krysser jeg også fingrene for at jeg finner en trivelig skomaker som har tid til å fikse skulderlappen min på jakka. For jeg har hverken tid eller spesielt lyst til å levere den fra meg. Får håpe det er noen som tar utfordringen på strak arm..

2. februar 2012 - Trening hos Oslo Østre

2012-02-02T23:11:00.006+01:00

I kveld hadde jeg fra før av meldt meg på 15-meterstevnet i Frogn og Drøbak, men valgte avmelde meg for å heller fortsette å jobbe med knestillingen. Litt synd, for jeg har fortsatt tilgode å prøve den nye, fine innendørsbanen med integrert rammebelysning. Men men, noe skal man vel glede seg til :)

Jeg tok turen opp til Oslo Østre, men da jeg kom var det mange flere der enn det pleier. Jeg trodde først at de skulle arrangere klubbmesterskap eller noe lignende, men nei - de skulle ha gjennomkjøring av et "liksomstevne". Og hvis jeg var rask, så kunne jeg henge meg på - og det ville jeg jo.

Jeg vet at jeg ikke er klart for et ordentlig stevne ennå - rett og slett fordi jeg bruker for lang tid på å finne en god stilling basert på likevekt og avspenning. Og det er et godt stykke igjen før jeg er der. Men jeg synes det var veldig lærerikt og nødvedig å få en gjennomkjøring med tidspress og kommando.

Sluttsummen ble ikke en høydare akkurat, men det som var fint å se var at jeg hadde gjennomgående bra samlinger. På stående var det veldig motiverende å få litt ekstra "press" slik at jeg skjerper meg og jobber litt mer enn på trening. Den første ståendeserien var litt høy, noe som gav to stang ut, men samlingen var bra! På den andre ståendeserien så jeg at jeg dro ut det første skuddet, ellers var det greit - 49 poeng. Kneseriene led litt under det at jeg ikke rakk å helt få på plass nullstillingen, men jeg var flink til å finne likevekt og slappe godt av. Men det er uvant, og det krever mye fokus. Seriene var det ikke så gæli samling på, men de lå litt høyt og etterhvert litt til høyre. Det ble fem tap, men som sagt var det en utrolig fin gjennomgang.

Etter "liksomstevnet" kom det heldigvis noen andre som og skulle trene, og jeg kunne holde på lenger. Kjørte sånn ca. to femskuddserier på kne og to femskuddserier på stående annenhver gang. Og det var så godt å jobbe! Jeg skjønner mer og mer av hva som er nødvendig for meg å ha fokus på for å kunne finne en god knestilling. Og pulsen i børsa - jo den kommer når jeg ikke har likevekt og ikke klarer å slappe av i stillingen - og forsvinner nesten helt når jeg har likevekt og en avspent kropp. Det er mer tydelig enn noen gang.

Jeg tror at nøkkelen for min del ligger mye i høyrebeinet. Endelig klarer jeg å flytte det mer mot venstre, noe som igjen gjør at jeg klarer å sitte rett over høyrefoten med kroppen. Dvs at jeg nå blir sentrert gjennom kroppen og rett ned i høyrehælen. Når jeg får det til føles det rett og slett riktig - sånn skal det være, liksom! Men det gjør også at jeg merker at jeg sitter fryktelig ustødig på pølla.. Det har jeg egentlig alltid gjort, og derfor var det virkelig på tide med en aldri så liten investering i dag. Jeg bestilte meg en ny, litt kortere pølle med større omkrets og plastikkulefyll - fra Dagfinrud. Dette håper jeg vil gi meg den sidestøtten på ankelen som jeg aldri har hatt. Jeg har heller aldri helt tenkt på hva egentlig en pølle skal gjøre for foten min - annet enn å "få den opp fra gulvet". Men i dag var det tydeligere enn noen gang, at dette er noe jeg bare må oppgradere for å kunne slappe av mer i beinet. Det som dog er litt kjipt, er at jeg fortsatt sliter med smerter i ankelen etter overtråkket høsten 2010. Mot slutten av treningen var det definitivt ikke så veldig godt å sitte på pølla med kroppsvekten rett gjennom hælen. Forhåpentligvis vil det nye pølla gjøre belastningen litt mindre fordi det støtter opp bedre på sidene.

Siden jeg var så godt i gang med netthandelen bestilte jeg også en ny skytterhanske - samme type som jeg har nå - en "Target" mod. 220, 1/2 finger. Tror egentlig jeg kjøpte meg en ny under LS i fjor, men sånn har jeg alltid hatt det - tror jeg kan begynne med årsabonnement på skytterhansker for jeg sliter de ut så fort (uten at jeg helt vet hvorfor). Jeg har prøvd en hel bråta forskjellige hansker, men akkurat den fra Target har bra passform, er ganske mykt og godt polstret, samt passe stiv. Så får det heller gå om jeg må bytte den ofte. I tillegg kjøpte jeg med en "Top-Grip" skulderlapp slik at jeg kan få fyllt igjen den biten i skuldra som mangler ift DFS-skyting. Kan ikke vente lenge med å få fiksa det, og jeg har heller ikke tid til å sende fra meg jakka. Derfor tenkte jeg at jeg likesågodt kunne få en skomaker til å sy den på - er jo bare å klippe den lille biten til og vise hvor den skal sitte :o) OG, jeg har trippelsjekka med skytterboka - jeg gjør ingenting ulovlig ved å fylle ut hullet i skuldra.

Mot slutten av økten var jeg definitivt litt sliten, men fant ut at det hjalp å komme litt høyere opp fra bakken - dvs litt mer fyll i min nåværende pølle. Da fikk jeg enda bedre vektfordelig og hang bedre i remma. Men forsvant også den lille gropa i pølla mi, og jeg hadde igjen null støtte. Så nå gleder jeg meg bare masse til pakken med det nye utstyret kommer i poster - krysser fingre og bein for at det skjer allerede på lørdag..

Å det er så digg at bitene endelig begynner å falle på plass - det er håp på kne for meg og!
jeg var veldig fornøyd med det jeg hadde lært i dag.

31. januar 2012 - Trening på Oslo Østre

2012-01-31T23:25:00.001+01:00

Så var det dagen derpå - og eeegentlig hadde jeg meldt meg på stevnet i Ås i kveld, men det føltes mye mer riktig å heller få til en god treningsøkt nå som de nye knejusteringene/tankene fortsatt var friskt i minne - og ikke minst var jeg ekstremt motivert og inspirert! Jeg var litt usikker på om det faktisk gikk an å trene på Oslo Østre i kveld, men fikk heldigvis tatt turen etter et positivt svar fra Kurt Eirik.

Det er ikke lett etter så mange år å skulle forandre på ting som er atomatisert. Jeg merker det med en gang jeg setter meg ned at det er visse ting jeg gjør som påvirker helheten i stor grad. Men jeg synes Anne Grethe forklarte det hele på en veldig enkel måte - at det viktigste er å finne balansen/likevekten i kroppen slik at man kan spenne av og ikke føler at man tipper den ene eller andre veien. Det er igrunn det samme som på stående. Og det er godt å vite. Kne er så idividuelt - at det å henge seg opp i grader og vinkler gjør det verre og mindre forståelig.

Det ble naturlig nok mye kneskyting i kveld, men jeg ville heller ikke glemme stående. Jeg har merket at jeg har mistet litt av den ekstra "piffen" jeg hadde på stående - ingen krise overhodet - det må jo nesten bare skje når jeg har brukt mesteparten av tiden på kne. Vil gjerne få til 50-serier, men det spretter ut et studd eller to. Et stykke ut i treningen utfordret Kurt Eirik meg til en liten match på stående - og jeg var litt skeptisk til hvordan jeg kom til å reagere på presskytingen. Det første skuddet dro jeg ut, men justerte nullpunktet og etter det ble det kun blinker og jeg "grusa" Kurt Eirik (hehe, det var veldig vennskapelig altså!). Men det var veldig godt å se at jeg klarte meg gjennom presskytinga. Jeg tror egentlig at det er det jeg trenger for å skjerpe meg optimalt på stående, for jeg merker at jeg fort blir litt passiv og ustødig når jeg trener.

Dette ble kveldens beste ståendeserie, noe jeg er veldig fornøyd med igrunn :o) Hjalp å få litt presskyting - det gjorde at jeg skjerpet meg mer etterpå.

Kveldens kneskyting bestod hovedsakelig av det å finne den indre og ytre balansen i kroppen. Kjenne, flytte litt, kjenne, spenne av, justere litt, kjenne.. Det tar tid. Hvis jeg finner stillingen raskt kan jeg skyte opptil 20 skudd på kne før jeg må opp og stå. Nå får jeg maks ut 10 skudd og så har beinet sovnet. Det er også en utfordring, men sånn er det bare. Jeg har igrunn blitt litt vant til det. Og de siste 10 skudda jeg skjøt på kne denne kvelden så slik ut:

Knallsamling. Her ser jeg virkelig potensialet i en knestilling basert på likevekt og avspenning - indre og ytre ro..

30. januar 2012 - Hjelp til "opprydding" og nytt fokus

2012-01-30T23:40:00.001+01:00

Det ble en lang kveld, men for en fantastisk kveld det var! Jeg føler meg veldig inspirert og klar for å jobbe med knestillingen min mer enn noen gang!

Forvirrelsen har vært komplett i lang tid nå, og forrige torsdag trodde jeg nesten at jeg skulle bikke over i total frustrasjon. Det er igrunn lenge siden jeg har vært så "sinna" på banen som da. Jeg vil jo bare få det til, og sitte sånn som "alle andre". Jeg var derfor veldig klar for hjelp fra Anne Grethe Jeppesen igjen - sist gang vi hadde en gjennomgang var 28. juni 2011 (det er en av fordelene med å ha en blogg;). Også da titta vi litt på kne, kombinert med stående, og siden den gang har jeg prøvd ut mye forskjellig og antakelig lært mer enn jeg tror selv. Men jeg trenger nå noen som kan rydde opp i stillingskaoset og gi meg tryggheten og fokuset tilbake.

Vi starta kvelden med å gå gjennom alle tanker, erfaringer og følelser rundt kneskytingen min for å kartlegge utfordringene. Som nevnt tidligere har pulsen i børsa vært mitt store irritasjonsmoment. Jeg påstod jo også at hvis det ikke hadde vært for den irriterende pulsen, så kunne jeg sikker skutt bra i hvilken somhelst knestilling. Noe jeg også påpekte i kveld.. Anne Grethe hadde med seg den siste boka fra ISSF med bl.a. mange bilder av skyttere i både på liggende, kne og stående. Og jeg så jo det hun så - at det er veldig mye forskjellig der ute. Noen vinkler og slikt var streket opp som et utgangspunkt, men som bildene viste så var det mange som ikke fulgte dette. Og her er det snakk om skyttere i verdenseliten.. Så hva er viktig da? Her kommer en av grunnene til at digger Anne Grethe: hun setter seg ned i skytestillingen – lukker øynene og tenker/snakker/grubler/føler på stillingen en stund før hun utbryter; "jo, det er sånn det skal være - likevekt/balanse og avspenning"!

Det ble en del "tørrtrening" inne i garderoben på NIH for å få ro og kunne snakke uten å forstyrre andre. Jeg satt meg i stilling og hun kom med innspill og spørsmål. Anne Grethe dytta litt på meg og gav meg ting som jeg skulle fokusere på. Og jeg kom selvfølgelig med mine tanker og spørsmål. Hun tok bilder slik at jeg fikk se hvordan det så ut og kunne også analysere selv hva som eventuelt måtte justeres. I tillegg påpekte hun at pølla mi var lettere sagt "uformelig", og hun lurte på hva jeg hadde oppi den.. "Ja, du kan jo gjette, men du kommer aldri til å klare å svare riktig", sa jeg. Opp gjennom åra har jeg nemlig tatt det jeg har hatt for hånden og justert fyllmegden med; dvs et olabuksebein og søppelposer - originalinnholdet som er kork er det også en del av. Men det negative er at jeg ikke får noen grop i pølla, og heller ingen støtte til ankelen. Det er egentlig veldig rart at jeg ikke har tenkt på dette før, men det har liksom alltid vært sånn.. Rart hvordan sånne små detaljer fort kan bli oversett hvis man bare blir vant til en ting. Så nå blir det å oppgradere pølla så fort jeg har mulighet. Den skal ha stor omkrets og fyll som gjør at man enkelt kan lage en god grop i pølla. Det skal bli spennende å prøve!

Så var tiden inne for å teste ut "teorien" på banen. Jeg satte meg ned, kjente på stillingen prøvde å finne balansen i stillingen og spenne av. Det var en del puls i børsa, men bestemte meg for å ikke bry meg om det. Satte magasinet inn i børsa, roet ned mens jeg siktet mot blinken.. trykket mer og mer på avtrekkeren.. pulsen ble sterkere - jeg avbrøt. Ville starte på nytt - det var noe som ikke stemte med stillingen.. Flyttet og justerte.. roet ned og siktet.. trodde kanskje det var bedre.. trykket på avtrekkeren.. fortsatt puls - pang. Ikke akkurat top noch, men fortsatte allikevel for det kunne jo hende pulsen gav seg etterhvert.. Men nei, det ble ikke bedre og frustrasjonen begynte å melde seg som på forrige trening. Og Anne Grethe så det. Både frustrasjonen og hvordan korrigeringsbevegelsene mine ble skarpere og stillingen tippet mer og mer mot høyre - slik som den har gjort hele veien.

Så hva skjedde egentlig? "Gammel vane er vond å vende" heter det, og i dette tilfellet er det vel nettopp det som hendte. I stedetfor å være skikkelig nøye på å kjenne på balansen og avspenningen i kroppen + nullstillingsjusteringen, så avfyrte jeg skuddet før alt dette var 100% på plass. Det var halvveis. Så ble jeg selvfølgelig frustrert da ikke børsa stod i ro og skudda satt der jeg ville. Og da beveget jeg meg bare mer og mer over i den gamle, skjeve stillingen min. Spesielt spente jeg høyrelåret enda mer ut til siden for å kompensere, og til slutt fungerte den på samme måte som en "sykkelstøtte" - dårlig ide! Anne Grethe tok et bilde hvor det kom tydelig frem at jeg fikk en "knekk" i jakka på høyre side idet jeg lada børsa og siktet mot blinken. Ikkje brrra!

Tålmodighet og indre ro er stikkord som er viktig for meg å fokusere på hvis knestillingen skal bli bra. Så nå var det ingenting annet å gjøre enn å roe seg ned og gå tilbake til der fokuset skulle ligge - likevekt/balanse. Lukke øya og se for seg en tråd med et lodd i enden som går fra hodet, gjennom overkroppen og ned i hælen og gjennom pølla. Slippe opp i venstrearmen, skuldrene og ikke minst - slippe opp i venstrebeinet. Det ble bedre med en gang..

Dette må terpes på for at det skal bli like naturlig som på stående. Jeg kjente allerede potensialet i kveld, så jeg vet det er mulig! Da vil det også bli lettere etterhvert å finne nullstillingen rask, når det andre blir en "vane". I tillegg er det viktig at jeg ikke er så hard mot meg selv. Det er lov å gjøre feil, og ikke ha helt dagen på banen, og jeg må være enda mer bevisst på min indre dialog og snakke positivt til meg selv. Jeg er absolutt mye flinkere til det nå, men innimellom kommer det negative på besøk.. ;)

Jeg fortsatte å trene en stund etter at Anne Grethe og jeg var ferdige med vår økt. Det var godt å kunne prøve videre på det vi nettopp hadde snakket om - da sitter det forhåpentligvis bedre. I morgen er jeg egentlig påmeldt på stevne i Ås, men jeg har mye heller lyst til å få til en god treningsøkt. Jeg har ikke lyst til å stresse meg ut i en konkurransesituasjon nå som jeg heller burde øve inn de nye justeringene. Ikke finner jeg nullstillingen raskt nok heller. Krysser derfor fingrene for at jeg kan ta turen opp til Oslo Østre i morgen istedetfor.

Klokka var over ti da jeg kom hjem, sliten men kjempeinspirert. I tillegg er jeg spent på om dette kan være løsningen på utfordringene mine. Jeg vil så gjerne få det til, og det både høres og føles mer logisk enn noen gang. I tillegg lurer jeg veldig på hvor lang tid det evnentuelt vil ta meg å finne frem til det som skal bli MIN knestilling. Men det er jo igrunn opp til meg selv og hvor mye og ofte jeg trener fremover. Inspirert er jeg i hvert fall, og fokuspunktene er der. Dette blir bra - det tror jeg på!

Dette blidet var det siste bildet Anne Grethe tok og representerer det viktigste punktet for meg: balanse.

Dette er sammendraget etter vår økt på NIH:
Ikke ha fokus på vinkler osv - knestillingen er veldig individuell - det viktigste er:
1. Balanse i stillingen. Ta ansvar for å være i likevekt. Avspenning nedover=)
2. Indre dialog. ta ansvar for din egen indre dialog. Positiv og zen-aktig=)
Egentlig er det to sider av samme sak. Indre og ytre balanse.

Det høres kanskje enkelt ut, men jeg lover dere, dette er en utfordring for meg. Men mestrer jeg det, så kommer blinkene.. ;)

Kveldens coachingtime med Anne Grethe var veldig givende og interessant - og ikke minst gøy! Hun har så utrolig mye erfaring og samtidig som hun er ekstremt god på å sette ting på spissen med humor og rydde opp i både den ytre og indre støyen man går å bærer på. For min del er det ikke det jeg har lært/ærer av henne bare nyttig i skytesammenheng, men også ellers i hverdagen. Det gjelder å være bevisst og sette seg små mål, engasjere seg, pushe seg litt, ha tålmodighet, humor og ikke henge seg opp i det negative, men heller løfte frem det som er bra. Da vil det etterhvert flyte godt både på standplass og i livet generelt. Ja, det ble kanskje litt "klissete" dette her, men jeg har ikke noe problem med å være ærlig med mine erfaringer - spesielt når det har gitt meg så mye energi og positivet tilbake. Skal si jeg er glad for at jeg valgte å fortsette med skytingen for tre år siden og heller starte "på nytt" med hjelp fra Anne Grethe.. Kan ikke gjøre annet enn å si tusen takk :)

26. januar 2012 - Trening på Oslo Østre

2012-01-26T22:45:00.003+01:00

I kvelde var jeg og trente hos Oslo Østre siden jeg ikke fikk gjort det mandag. Planen var å fortsette å jobbe med knestillingen og skyte litt stående innimellom.

Da det nærmet seg slutten av treningen hadde jeg igrunn mest lyst til å hive børsa fra meg i ren irritasjon. Ingenting fungerte overhodet. Til og med stående var surrete og dårlig. Det føltes greit, men skudda satt ikke der jeg trodde de ville. På kne hadde jeg puls i børsa uansett hvordan jeg satt og jeg klarte heller ikke å vri stillingen mer mot skiva.. Visste søren ikke hva jeg skulle gjøre igrunn, helt til jeg fikk noen tips på kne fra noen andre som trente samtidig. Jeg har slitt med plasseringen av kolbekappa i skuldra og han påpekte at jeg hadde den altfor langt ut. "Ja", sa jeg, "men jeg får ikke plassert den lenger inn!" Og så dro han litt i skuldra på jakka og plasserte børsa på innsiden av "bretten" og der satt den gitt. I tillegg flyttet jeg venstrefoten mer mot venstre og det hele føltes innmari stødig og bra! I utgangspunktet vet jeg at det antakelig ikke skal så mye til for at jeg får en god stilling, men det er så utrolig vanskelig å finne ut av slikt på egenhånd. Derfor er det så supert når folk ser dette, sier ifra og haler og drar litt i en. Det skader jo ikke å prøve!

På stående kom jeg frem til at jeg bare ikke var nok på hugget. Ingenting kommer gratis og man kan ikke hoppe over arbeidsoppgaver eller være litt mindre nøye med avtrekk og avspenning hvis man skal treffe tieren. Selv på trening.

I kveld var det samtidig kretsmesterskap i Buer/Kornsjø som jeg valgte bort. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde siden jeg ikke fant en god knestilling på egenhånd i kveld - og til slutt fikk kjempebra hjelp. Det var ikke lett å velge, for jeg er et konkurransemenneske, men så usikker jeg har vært i det siste så var det lurest å fokusere på riktig trening.
Jeg tar det igjen :)

Til mandag er det endelig klart for en økt på NIH sammen med Anne Grethe - det blir såååå bra! Gleder meg masse!

23. januar 2012 - Trening...

2012-01-23T23:02:00.003+01:00

Ahh, jeg misliker sterkt når uka ikke starter som den skal! Spesielt blir jeg litt grinete hvis jeg ikke får dratt på den planlagte skytetreningen hver mandag.. Og hva skjedde denne gangen? Jo, det skal jeg fortelle. Jeg dro litt tidligere fra jobb, og kom hjem slik at jeg rakk og slappe av litt. Tok med meg utstyret ut i bilen - starta bilen - rygga 20 cm bakover...og så ble den høyre billykten foran svart. Og snipp snapp snute så var den skytetreningen på Oslo Østre ute! Jeg tar ikke sjangsen på å bli stoppa av politiet og få bot... Det er heller ikke fort gjort å bytte lyspære - tenkte kanskje at de kunne gjøre det på bensinstasjonen, men så kom jeg jo på at de som jobber der kun kan selge pølser...Så da var det bare å snu.

Var ikke akkurat superhappy, så jeg trengte litt tid til å roe meg ned og tenke over hva jeg ville gjøre. Også jeg som hadde sett sånn frem til denne treningen hvor jeg skulle jobbe med å vri meg enda mer mot skivene og få balansen mer over på venstre side!

Jeg bestemte meg til slutt for å ta frem Scatten og prøve meg i stua. Det er litt trangt, men har jo gjort det før. Problemet er bare at jeg har blitt litt for vant med å trene på Oslo Østre hvor det er masse plass, bra lys og jeg klarer å holde fokuset oppe siden det tross alt er en skytebane jeg står på - og ikke hjemme i min egen stue. Jeg jobba som best jeg kunne og prøve ut stillingsjusteringer, men det var vanskelig å beholde konsentrasjonen. Men jeg fikk nok en gang bekreftelse på at avtrekka mine er veldig bra. Så når jeg finner en god knestilling som jeg kan stole på og slappe av 100%, så tror jeg det kommer til å bli riktig så bra.

Det ble en økt på ca 1,5 time, inkludert tørrtrening på stående. Jeg pleier ikke sette opp skiva på stående, og tar heller noen stillingsøkter når jeg skal få tilbake følelsen i beina etter knesittinga.

Det føles som om det er noen som ser på meg mens jeg skyter..hmm..

Det var godt å få til en liten økt idag, men absolutt ikke optimalt med tanke på hva jeg hadde planlagt og hva jeg trenger å trene på. Det ser nok litt svart ut for torsdagens Kretsmesterskap i Halden, for dette var ikke en optimal oppladning - og en god oppladning hadde jeg virkelig trengt når tre kneserier skal skytes og selvtilliten på stående skal opprettholdes. Nå føler jeg meg tvers igjennom usikker på kne, og jeg gleder meg bare til økten med Anne Grethe om en uke! Så får jeg se om det til torsdag blir KM i Halden med en togtur på 1 time og 45 minutter en vei, eller trening på Oslo Østre som ligger maks 15 minutter unna med bil (som nå har fått en ny lyspære)...

18. januar 2012 - Oslo Østres Onsdagsserie

2012-01-18T23:12:00.009+01:00

I kveld var det igjen klart for "Onsdagsserien" hos Oslo Østre, og jeg kan virkelig si at jeg er kjempefornøyd med kvelden!

Tidligere på dagen falt snøen, noe som betyr en ting i Oslo: kø. Jeg hadde satt meg opp for å skyte 20:20, men det tidspunktet kunne bli vanskelig å rekke etter jobben med buss fra Fornebu.. Heldigvis var det ledig klokken 21 og jeg fikk byttet.

Jeg pleier alltid å ta en liten power nap etter jobb hvis jeg skal skyte senere på kvelden - da får jeg roet meg ned litt, samtidig som jeg henter frem ekstra krefter. Det samme gjaldt i kveld.

Jeg var spent i det jeg kom inn på standplass - ikke minst fordi kveldens program var 35-skudds utendørsprogram (minus prøveskudd før grunnlag og omgang) - men også fordi jeg ikke har skutt stevne siden samlagsmesterskapet i begynnelsen av desember. Jeg hadde heller ikke trent liggende eller grunnlag før skytingen, så det skulle jo bli en utfordring i forhold til tiden. Men jeg prøvde å skyve bort alle de usikre tankene og heller fokusere på det jeg kan.

Prøveskudda på liggende var greie - endte med å justere et halvt knepp opp. De fem første tellende liggendeskudda, så også ok ut, men avtrekket var en utfordring fordi jeg følte at jeg ikke fikk plassert hånda helt riktig rundt pistolgrepet. Heldigvis holdt det til 50 poeng og en god start.

Så var det stående. Jeg merket at jeg var litt nervøs - egentlig mye fordi det har gått så bra på trening og det ville jeg gjerne bevise for meg selv at jeg også kunne få til på stevne. Jeg sa til meg selv at jeg skulle være hard på avtrekkeren - det var det viktigste - ellers blir det ikke blink! Jeg var også nøye med nullstillingen og avspenning/trykkfordeligen under beina på hvert skudd. Jeg så pulsen i børsa og kjente at leggene hadd lyst til å knyte seg - men gjorde mitt beste for å ikke slippe skuddet avgårde for tidlig. Og jeg fikk lønn for strevet: 50 poeng!

Kne.. det er ikke til å unngå. Jeg har fortsatt ikke funnet den "perfekte" knestillingen enda, men alt jeg egentlig håpet på nå var at jeg ikke skulle ha puls direkte inn i børsa.. Hadde jeg ikke det skulle jeg klare å holde fokuset oppe. Og heldigvis var det faktisk veldig rolig i siktet. Jeg jobba med å slippe opp i kroppen og være hard på avtrekkeren. Det så ikke så verst ut, men jeg vet aldri helt hvordan det går på kne før anvisningen er ferdig.. Og jeg trodde vel egentlig ikke helt det jeg så: nok en gang ble det 50 poeng!! Jeg hadde 150 poeng på 15-skudden - helt utrolig - endelig satt den.

Men jeg tillot meg ikke å blir kjempeekstatisk, for det gjenstod tross alt et grunnlag og en omgang - og ingen av delene hadde jeg trent på.. Jeg valgte derfor å psyke meg litt ned ved å si til meg selv at jeg ikke hadde så mye sjangs til å få til et godt grunnlag og at jeg uansett skulle være kjepefornøyd med det jeg hadde fått til på 15-skudden. Deretter hadde jeg fokuset på arbeidsoppgavene og ikke minst det å være hard på avtrekkeren. Nøler jeg, eller bruker for lang tid på å sikte/trekke av så blir det i hvert fall ikke tier!

Pulsen var selvfølgelig høy i det grunnlaget ble satt igang, men jeg gav meg ikke og valgte heller å avbryte skuddet hvis det ble for urolig. Da de tre skudda var avfyrt hadde jeg brukt 1 min og 10 sekunder - dvs ca 15-20 sekunder mer enn vanlig.. Men jeg så ingen store utdragere. Jeg kom med raskt ned på kne og pulsen herjet i siktet som bare det. Og jeg hadde dårlig tid. Nå måtte jeg prøve å slappe av som best jeg kunne og trekke raskt av. Det så rævva ut for å si det mildt, men skudda måtte ut. Jeg heiv meg ned på liggende og så jeg hadde 28 sekunder igjen idet jeg begynte å sikte. Ok tid tenkte jeg - skjøt et skudd - titta på klokka som viste 2:50 - shitttt, jeg kommer ikke til å klare å få ut alle skudda! Nå var det kun "stangskyting" som gjaldt hvis jeg skulle rekke det! Pang, pang, staaaaaa-pang-ns! Jeeeesøs, jeg rakk det - men hva kom til å bli vist på skjermen nå??

Jeg måtte le litt der jeg stod etter det kavete stress-grunnlaget som jeg nettopp hadde gjennomført. Så starta anvisningen og jeg hadde litt smale øyne for jeg ville vel egentlig ikke se det som kom til å komme opp på skjermen. Nei, jeg hadde vel ikke akkurat trua for å si det sånn.. Jeg begynte med en *,6 på stående, 10,4 og en *,9 - jøss det var jo bra, da har jeg ikke tapt noen på stående i kveld! Så ble øya veldig smale igjen, for nå skulle kneskudda vises: 10,0 - *,5 - 10,2 - hva?? Skjøt jeg fullt på kne også - i alle dager?? Men liggende da, med den hurtigskytinga jeg gjorde - det kunne vel ikke ha gått spesielt bra: 10,1 - 9.9, der kom det et tap ja - 10,3, bra - og så "staaaans-skuddet" da.. *,8!! Tohundreogførtini poeng!! 249 poeng!!! Det har jeg ikke sett siden jeg var sisteårs junior i 2000! Jeg trodde nesten ikke det jeg så, og jeg tror jeg ropte noe sånt som "shiiiittt" da resultatet var klart. Dette var virkelig stas. Men jeg kunne ikke springe av banen helt enda - omgangen måtte jo óg skytes..

Så der stod jeg på standplass og ristet av meg adrenalinet som best jeg kunne før jeg la meg ned. Pulsen var fortsatt høy (naturlig nok) og jeg brukte litt tid på å stille inn remma slik at skulderkontakten skulle bli bedre og for at nullstillingen skulle holde seg gjennom de ti kjappe skudda. Hard på avtrekkeren - ikke nøle! Første skuddet sleit jeg litt med avtrekket og så at det gikk litt lavt. Så fant jeg mer og mer rytmen i kroppen og det fløt bra. De fire siste skudda hadde jeg 20 sekunder på - det samme som på grunnlaget - derfor speedet jeg ekstra opp, men endte igjen med å skyte det siste skuddet på stans (litt mer kontrollert, men fortsatt dårlig tid..).

Nå var det i hvert fall ikke mer skyting for i kveld, men jeg var selvfølgelig spent på det endelige resultatet. Fasiten ble: en lav 9.8 på det første skuddet (slik som jeg hadde sett), deretter fulgte jeg spent med på hvert eneste skudd. Jeg hadde en gjennomgående venstretendens, og var spent på om jeg kom til å bli straffet for det... Det var derfor ekstra godt da siste skuddet satt i tieren og jeg endelig kunne konstatere at jeg var KJEMPEFORNØYD med kveldens poengsum og gjennomføring!! 348 poeng er i grunn litt "uvirkelig" og jeg må la det synke litt inn før jeg skjønner det... Til sammenligning har jeg 247/346 som pers utendørs, og 246 innendørs - så uansett er 348 poeng en ny pers! Dette gir meg i hvert fall masse motivasjon videre til å jobbe på og kose meg på banen! Dette var bare kjempegøy!!! HURRA!!! Og som om ikke det var bra, så vant jeg også kveldens stevne - dobbelthurra!!!

Jeg må også legge til at jeg er veldig tilfreds med gjennomføringen av arbeidsoppgavene mine i kveld. At jeg var klar på hvordan jeg skulle avlevere hvert eneste skudd, og at jeg ikke skulle gi meg uten kamp. Det viser også viktigheten med det å innarbeide gode rutiner som man stoler på - også når det begynner å koke i både kroppen og hodet. Litt "morro" er det jo også at de to poengtapa kom på liggende, så det er tydelig at alle stillinger er like viktige å trene på ;o)

150 - 249 - 348 = kjempefornøyd!

Det er ikke hver dag jeg står helt øverst på resultatlisten, så da måtte jeg jo ta et bilde som minne og motivasjon videre... ;o)

16. januar 2012 - Trening hos Oslo Østre

2012-01-16T21:51:00.003+01:00

Da var nok en mandagsøkt gjennomført. Det ble litt i underkant av to timer og ganske så nøyaktig avfyrt 106 skudd - antall klikkskudd er ikke like godt dokumentert, men det ble noen av de og :o)

Det var en veldig fin økt, nok en gang. Jeg tok med meg de erfaringene jeg fikk forrige gang, og testet de ut. Det med å ha remma ekstra godt under hånda litt på armen, hadde ingen god effekt denne gangen. Men derimot det å ha pølla under fremsiden av leggen hadde en veldig god og avgjørende effekt også i kveld. Rart det der, men tror det bunner i det at jeg tipper for mye over på høyre til vanlig. Så ved å ha pølla mer på leggen motvirker litt av det. Men jeg er forsatt høyrelent, noe som også gjør at det er litt vanskelig å slappe godt av til tider.

Det ble mye jobbing på kne også i kveld, som planlagt. Jeg ville virkelig prøve å tvinge meg selv til å jobbe skikkelig på kne - tenke enkle og riktige arbeidsoppgaver. Spesielt det å slappe av er nøkkelen. Og siden jeg unngikk den verste pulsen i børsa i dag, så klarte jeg det ganske bra. Men jeg gjør noen feil innimellom som jeg ser godt, og som blir tydlige utdragere. Jeg er rett og slett ikke komfortalbel og trygg nok i stillingen - og det er alfa/omega!

Ellers var jeg veldig nøye med avtrekket. Jeg blir fort sittende og stirre blinken i senk i håp om at den skal være trill rund lenge nok til at jeg endelig kan trekke av - og da kan det ofte komme små utdragere. Istedet var jeg veldig opptatt av å være avspent i kroppen, mens fingeren var hard på avtrekkeren. Derfor fløt det til tider mye bedre enn forrige gang.

På stående derimot er jeg selvsikker. Jeg vet hva jeg må gjøre for å få det til, og kan ikke fire på de arbeidsoppgavne. Nullstillingen - har jeg ikke den så kan fort samlingen havne feil og/eller jeg kan få utdragere fordi børsa egentlig heller vil naturlig gå en annen vei. Kjenne vekten under beina/avspenning: har jeg ulik vektfordeling under føttene for hvert skudd, treffer jeg også variert. Avtrekk: jeg er nødt til å være hard på avtrekkeren - nøler jeg, så blir det nesten alltid nier. Og sist men ikke minst, så må jeg stole på at hvis jeg gjør arbeidsoppgavene mine, så går det bra - selv når pulsen dundrer i 190!

Stående gikk som sagt bra i kveld - hadde kun en serie på 48, resten var 49- og 50-serier. Merket at jeg måtte stå litt lenger enn vanlig, siden leggene mine var litt ekstra stive på grunn av slalomen i går. Måtte slappe ekstra godt av for å ikke få rykninger i leggene. Men jeg holdt nesten på å tangere persen på forrige trening - 50 med fem sentrum - men måtte nøye meg med 50 med fire ;o)

Kveldens fineste ståendeserie, 50 med fire sentrum - godt å ta med seg videre.

Det er veldig godt å se at stående begynner å bli veldig "automatisert" - at arbeidsoppgavene og tryggheten sitter. Nå må jeg "bare" få stevnetrening slik at jeg ikke kommer helt ut av det og blir daunervøs bare for den minste lille ting. Men utfordringer skal man ha. Uansett kan jeg fokusere enda mer på kneskytingen når jeg trener. For første gang synes jeg også det begynner å bli litt gøy å trene kne. Ja, selvfølgelig er det gøy når man går fremgang, men jeg lærer jo mer etterhvert som jeg trener. Og i slutten av måneden skal jeg få enda mer kyndig hjelp, noe som jeg gleder meg masse til (mildt sagt).

Til slutt, et par kneserier:

15 skudd på kne. Her er det høydespredning, og jeg kjente at jeg til tider var veldig "vinglete" i ryggen og derfor gikk børsa litt opp og ned. Men mot slutten klarte jeg å finne nullstillingen, slippe mer opp i kroppen og ta ganske gode avtrekk.

Og absolutt helt til slutt - etter å ha reist meg opp, skutt en 49-serie på stående og satt meg ned igjen, så skjøt jeg denne fine serien på kne. Plutselig satt jeg ganske bra, samtidig som jeg klarte å repetere arbeidsoppgavene mine (sjekke nullstilling, slippe opp og avtrekk). Finfin serie!

Og så var jeg hjemme igjen, og da var det en som var glad for å få tilbake "senga" si.. ;o)

Til onsdag er det tid for "onsdagsserien" hos Oslo Østre. Lenge siden sist jeg skjøt stevne nå, men det er like greit å hoppe i det!

En veldig bra helg!

2012-01-15T23:51:00.002+01:00

Denne helgen har igrunn vært veldig fin! På lørdag sov jeg lenge og dertter tok jeg turen ned på fitness express for å gjennomføre en langkjøringsøkt. Det ble 8 km jogging, og 1,5 km oppvarming/nedtrapping, pluss litt styrke helt til slutt. Skikkelig digg å vite at kroppen nå faktisk tåler litt lengre langkjøring uten at jeg får vondt i knærne og ryggen - og uten at jeg får hold. Dette lover godt for gjennomføring av 10km løp ;o)

På søndag sov jeg også lenge - godt for kopp og sjel! Etter en god morgen det ble det en tur opp i Tryvann sammen med HJ for å teste ut slalomskia for første gang denne vinteren. I motsetning til i fjor har det jo ikke akkurat vært bra forhold i bakkene rundt om kring. Var litt redd for at det ville være ganske isete i bakken, men det gikk igrunn greit. Var skikkelig deilig å komme ut og "bruke" vinteren til noe igjen - og ikke minst var det skikkelig digg med frisk luft! Vi hadde aldri vært i bakkene på Tryvann før - litt "skammelig" siden vi bor i Oslo - så det var på tide. Det er jo ikke så stort der, men ikke dumt å ta et par timer hvis det kribler litt i slalombeina slik som det har gjort for meg en stund nå.

Fornøyd ja!

Imorgen er det igjen hverdag, og skytetrening - det skal bli gøy! :o)

12. januar 2012 - Trening hos Oslo Østre

2012-01-12T23:27:00.007+01:00

Jaggu ble det ikke trening hos Oslo Østre tordag! Jeg hadde egentlig andre planer denne kvelden, men da dette endret seg kom jeg til å huske at det er trening på OØ også på torsdager - perfekt - siden jeg gikk glipp av treningen på mandag.

Jeg kom igang litt over klokken seks - etter å ha slått meg til ro med at jeg ikke hadde med meg skytegenseren min... Jaja, fikk gå med den tynne genesren jeg hadde på meg - ville i værste fall bli litt sår på albuen.

Formen var i hvert fall fin, og jeg var ganske fokusert når jeg kom igang. Jeg hadde også med meg en del info om oppbygging av knestilling som jeg hadde samlet fra nett og andre steder. Fokuset skulle være på kne, og heller ha noen avbrekk med stående for å variere litt.

Jeg prøvde mye denne kvelden - også ting som jeg husker jeg gjorde da jeg var yngre og ved andre anledninger som det har gått ganske bra. Jeg tok også litt fyll ut av den overproppa pølla mi for å få tyngdepunktet litt lenger bak. Dette følte jeg hjalp en del, men fortsatt var pulsen i børsa. Hadde det ikke vært for den forb**** pulsen i børsa, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å slappe av og skyte bra. Men den ødelegger for alt.. Så da var det å prøve ut det meste - også det jeg har prøvd før - feks. å flytte remfestet lenger ned slik at ikke remma skal gå over hovedpulsåra i armen. Men det eneste jeg fikk ut av det var at remma og ble altfor lav - og fortsatt like mye puls. Så plasserte jeg, som i gamle dager, remma godt under hånda, litt forbi håndleddet igrunn. Da fikk jeg mer støtte under hånda, samtidig som remtrykket ble fordelt mer utover. Pulsen ble betydelig redusert i siktet. Litt må man regne med å ha, så kanskje dette er en løsning. Men det eneste "problemet" nå er at jeg forsatt ikke får sentrert våpenet i hånda - dvs tommelen og pekefingeren har ikke lik høyde på hver sin siden av børsa. Nå er tommelen mye lenger ned, og hvor avgjørende er det for lik avlevering av skudda?

En annen ting jeg også gjorde var å flytte pølla litt mer under leggen istedetfor rett under hælen. Jeg sitter forsatt på hælen, men nå gav det meg mer støtte slik at jeg unngitt å helle så mye mot høyre.. Denne stillingen utviklet jeg da jeg tråkket over høsten 2010 og ikke kunne ha all tyngde på hælen/ankelleddet. Og da skjøt jeg veldig bra.. Men har dette noen negativ innvirkning på noe annet i forbindelse med lik avlevering av skudda?

Og fortsatt skakker jeg på hodet for å nå ned til kinnstøtta - både på kne og stående. Jeg kan ikke bygge kinnstøtta noe mer opp for da ser jeg ikke gjennom siktet. Det optimale hadde vært om jeg kunne bygd opp siktet også slik at jeg kunne fått vannrett vinkel på hodet. Og hvorfor er det en fordel - jo fordi det er i øra at balansenerven sitter..

Sånn ser det altså ut per dags dato. Her ser man tydelig at hånda er feil fordelt under børsa, og at jeg skakker på hodet.. Men det føles bedre enn på lenge da ;)

Ja, jeg har fortsatt mange spørsmål, men det er vel kanskje derfor jeg fortsetter med dette - det er fortsatt mye å lære, og da har jeg også mulighet for å utvikle meg videre!

På stående jobbet jeg veldig bra, og var jeg nøye med nullstillingen og arbeidsoppgavene. Det gikk egentlig så bra at jeg til slutt skjøt 50 med fem sentrum, og det tror jeg er første gangen! Jeg skjøt en serie på 3x5 skudd på stående hvor jeg starta med 50 poeng, forsatte med 48 pga av litt lurv i stillingen, og avsluttet altså med 50 poeng med fem sentrum. Jeg skjøt med åpen skive, så jeg visste hva jeg fikk for hvert skudd jeg skjøt. Derfor var det litt ekstra krevende å skyte det siste skuddet for da var det kun innertier som gjaldt. Det var litt ekstra puls i børsa, men jeg stolte på at hvis jeg kontrollerte trykket under føttene og var hard på avtrekkeren så ville det siste skuddet sitte - og det gjorde det. Veldig gøy!

Ka-pow! Der satt den på stående; fem sentrum!

15-skudd på stående, 148 poeng.

Jeg synes kveldens trening var den beste på lenge - det var krevende, men skikkelig tilfredsstillende! Jeg følte jeg fikk prøvd mye på kne, samtidig som fokuset også var veldig bra på stående. Nå ser jeg veldig frem mot neste trening, og så blir det å skyte onsdagsserien 18. januar :o)

10. januar 2012 - Rydder tanker...

2012-01-10T22:39:00.008+01:00

Jeg er glad i å ha vaner - det gjør at jeg også har større sjanse for å gjennomføre trening og andre viktige ting hvis jeg har en ukeplan. Hver mandag det har vært mulig, har jeg pleid å trene oppe hos Oslo Østre. Men i går falt det noe hvitt i fra himmelen - noe som er så uvanlig her i Oslo at kaos oppstod på veiene. Jeg brukte 1 time og 45 minutter på bussturen fra Fornebu til St. Jørgens vei.. det er er dobbelt så lang tid som det pleier å ta! I tillegg var det ikke noe poeng i å ta bilen opp til Oslo Østre for køen stod godt fra Hasle Torg..

Jeg bestemte meg derfor å heller ta hjemmetrening i kveld siden jeg allikevel skulle jobbe mer med knestillingen min og andre justeringer her og der. Resten av mandagskvelden gikk med på Fitness Xpress og avslapping.

Og så kom tirsdagen. Jeg ble litt lenger på jobb, og var sliten da jeg kom hjem. Bestemte meg for å ta noen knekkebrød, slappe av litt på sofaen og så gjennomføre "skytetreningen". Jeg kom til sofaen og der ble jeg.. Var rett og slett sliten, samtidig som jeg begynte å tenke på knestillingen. Jeg har lenge sagt at jeg skal klekke ut en plan ang. skytingen min. Men nå har det bare ballet seg på - og jeg har bare så utrolig mange spørsmål og tanker i hodet at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne engang. Føler det er mange veier å velge mellom, men at jeg er helt ute av stand til å vite hvor jeg skal gå. Hva er viktig, hva er mindre viktig på kne?

Det verste for meg har hele tiden vært pulsen i børsa. Den er nesten helt utelukkende grunnen til at jeg ikke er fornøyd med stillingen. I tillegg tror jeg at rekylopptaket ikke er optimalt siden alle sier at kroppen min er veldig krådd mot skiva - og jeg skulle gjerne hatt en mer stabil og avspent stilling. Mitt mål er å kunne mestre stress og dårlig tid på kne - spesielt utendørs med kaliber 6.5..

Som designer er jeg veldig glad i å gjøre research - eller - dvs, jeg MÅ gjøre research, masse research for å være sikker på at det jeg ender opp med å designe er den beste løsningen. Og dette gjelder for alt annet jeg gjør også. Jeg må alltid vite at det jeg skal kjøpe/gjennomføre er det beste for meg - nesten, er ikke bra nok og kan i verste fall gjøre at jeg går å irriterer meg over det i lange tider fremover. Perfeksjonist, kan mange si - og det blir ofte forbundet med noe positivt. Akkurat for min del er det heller en besettelse som krever mye tid og tanker hos meg. I verste fall gjør det at jeg faller over i en likegyldighet i forhold til ting som jeg ser på som uoversiktlig og vanskelig å gjennomføre. Jeg ender da opp med å ikke gjøre noe, slik som i kveld.

Så det ble med tanken. Mange tanker. Jeg kjenner at jeg er lei av at alt skal være så omfattende og komplisert når det kommer til skytetreningen min. Det er hele tiden utfordringer i forhold til tid - at jeg skulle ønske jeg hadde mer fritid til å gjennomføre skytetrening flere ganger i uka, samt fysisk trening - uten å slite meg ut helt. Jeg tilhører heller ikke et skytterlag i nærheten, så jeg har heller ikke tilgang til treningslokaler når jeg vil, eller mye input fra andre erfarne skyttere. Ja, det er delvis min egen skyld for jeg kan jo "bare" skifte lag. Men cluet er nettopp det at jeg avventer dette fordi jeg vet jeg ikke kommer til å bo der jeg bor nå i mange år fremover. Dessuten er subsidieringen av skudd fantastisk bra i Degernes - og jeg er et vanedyr. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan ønske meg en enklere og mer normal "skytterhverdag" sånn som alle andre har... hmf, alle de andre... det er utrolig hvor flink man er til å sammenligne seg med "alle andre".

Etter kveldens lange tenkerunde og prat med min mann har jeg kommet frem til hva det er jeg skal gjøre i 2012. Det overordnede målet er å oppnå noe. Alle vil jo det! I fjor hadde jeg bryllupet som det store "målet", hvis man kan kalle det det. I tillegg hadde jeg Oslo Maraton, som jeg til slutt ikke fikk deltatt på pga bryllupsreisen. Det var jo litt synd, men det gav meg allikevel motivasjon til å trene bra! Og det er nettopp det jeg ønsker i år og - å ha noen mål som jeg skal nå. Sånt driver meg videre! Derfor skal jeg melde meg på et løp også i år. Jeg skal klare å gjennomføre 10km med jogging. Og for å oppnå det må jeg bli flinkere til å gjøre styrkeøvelser, og øke langkjøringen min fra 5 km. Skytemessig skal jeg selvfølgelig begynne på nytt med knestillingen min, og jeg skal igjen søke hjelp hos en jeg stoler på ;o)

Sånn - beslutning tatt! Puh, det føles godt å få luftet seg litt en gang i blant og organisere tankene litt. Så nå er jeg klar for å ta fatt på utfordringene!

Ha en flott dag/kveld :o)

2. januar 2012 - Første treningen i 2012!

2012-01-03T22:48:00.006+01:00

Jeg trodde faktisk ikke det var så veldig lenge siden jeg skjøt sist.. men etter å ha sjekket blogghistorikken kom jeg frem til 10. desember!! Det er jo nesten en måned siden! Etter det ble det en del jobbing, litt julgavehandling og jeg har prøvd å slappe av så mye jeg bare klarer i romjula. Det har vært innmari godt med fri fra jobb og jeg og HJ har kost oss masse. Det har vært en nullstilling for kroppen og hodet, og det har vært nødvendig. Men nå er 2012 her og da er jeg klar for nye treningsøkter både på banen og på treningssenteret.

Jeg var tidlig ute på Oslo Østre siden jeg ikke visste om mange kom til å finne veien til banen like etter nyttår. Derfor var jeg igang med skytingen litt over klokken seks. Det var nesten litt uvant å være tilbake på standplass egentlig, og litt spent på om jeg ville få det til som jeg gjorde sist..

Målet for økten var å få kroppen tilbake i skytemodus, samt jobbe med knestillingen. Jeg hadde bl.a med meg en lapp med tips til oppbygging av knestilling fra en av Norges aller beste skyttere.. nesten litt som et brevkurs egentlig - det setter jeg stor pris på!! ;o)

Det er ikke noe jeg vil mer enn å finne en skikkelig god knestilling som jeg kan stole på, for nå har jeg vært så usikker altfor lenge - egentlig i flere år!

Og ikveld var jeg gira på å få til noe. Jeg endte opp med å fjerne to mellomlegg bak på kolbekappa, så nå har jeg faktisk bare en igjen! Grunnen til det var for at jeg skulle klare å sette børsa så nærme kragebeinet for at jeg skal komme meg mest mulig bak våpenet. Jeg har nok litt for lite friksjongummi på høyreskulderen, så det må jeg fikse slik at det ikke sklir. Det jeg sliter med er egentlig å låse venstrebeinet uten å tippe for mye over på høyre side. For å motvirke det ender høyrelåret for mye ut til høyre og jeg får et stor "hull" mellom venstre- og høyrebeinet. Jeg får også mye puls i børsa selv om jeg drar remma så mye jeg klarer over mot venstre for å slippe spenning på pulsen i underarmen.. Folk som ser meg sitter på kne sier at jeg heller altfor mye mot høyre og det hele ser ustødig ut. Jeg prøvde også å plassere våpenet mer i midten av håndflaten som jeg har fått anbefalt, men remma blir fortsatt hengende litt på nedsiden av tommelen og håndflaten blir derfor "spent utover" pga remma på venstredelen og børsa på høyredelen - for å si det på en komplisert måte. Vet ikke hvordan jeg skal få til å "samle" remma og skjeftet i hånden på samme sted.

Stående derimot føler jeg at jeg har mer kontroll på. Jeg merker fort hvis noe ikke stemmer og er ute å korrigerer nesten med en gang. Dog, jeg merket at det var en stund siden sist, i tillegg til at jeg nå "manglet" to kolbemellomlegg. Men det føltes igrunn bra og flesteparten av seriene lå på 49. Det jeg må trene mer på er et tøffere avtrekk og timing. Jeg ble litt feig til tider, og det straffer seg. Men det føles som om det vil komme på plass om ikke så lenge. Stående er utfordrende, og veldig gøy når man finner flyten. Og man kan presse seg over lengre tid - imotsetning til kne hvor beinet sovner etter 17-20 skudd.. Men nå skal jeg ikke være så negativ ang. kne!

Men det er ikke så lett å holde motivasjonen oppe, selv på første økten fordi jeg vil jeg vil men jeg får det ikke til! Er så usikker. Jeg vet vel kanskje innerst inne at jeg trenger en instruktør som kan sette meg på plass og "rive" meg litt i øra - som har stålkontroll på knestående skytestilling. Det var det som fikk meg til å omsider finne ut av ståendeskytingen min..

What to do, what to do. Jeg har snakket om det å legge en slagplan tidligere, men jeg har ennå ikke klart å gjøre det. Altså ta en beslutning på hvordan jeg skal bli bedre på kne. Jeg vet veldig godt at ting tar tid. Det tok meg jo to-tre år å bli relativt stabil i stående, og det kommer nok til å ta nesten like lang tid på kne. Men da jeg jobbet med stående ble jeg minnet på at det jeg gjorde var og så riktig ut og at det med trening, arbeisoppgaver og tid ville vises på poengsummen. Det trenger jeg på kne også!

Det ble en del skudd og en passe lang økt på nesten tre timer. Det er jeg veldig fornøyd med - det er godt å komme igang igjen. Men jeg er sulten - veldig sulten på å få til kne før utesesongen starter. Jeg må litt i tenkeboksen denne uka og finne ut hva jeg kan/må gjøre for at jeg fort som bare den kan komme igang og få troen på kneskytingen min igjen.

I tillegg blir det mye fysisk trening denne uka - tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og litt på lørdag. Nå skal formen komme tilbake etter en rolig periode!

Det ordner seg til slutt - det tror jeg på :o)

Skytteråret 2011!

2011-12-13T13:22:00.005+01:00

Skytteråret 2011 er offisiellt over for min del. Det har vært et meget bra år - faktisk mitt beste som klasseskytter! Høydepunktene som jeg husker best er: NM-bronsen i kvinneklassen for standardgevær 15-meter NSF, 1. plassen i Akershusserien for Oslo Østre Miniatyrskytterlag sammen med Kim-Andre Lund, Stian Bogar og Ingrid Stubsjøen. Norgescupfinalen i Frogn/Drøbak hvor jeg perset med 247- 346 poeng og fikk mine første Norgescuppoeng, og at jeg skjøt en meget god finale og vant skytingen om Organisasjonsmedaljen og Jens Kjelsås Minnnemedalje. I tillegg var det veldig gøy å vinne laggull for Østfold sammen med Martine Minge, Giske Bach og Pål Øyvind Ørmen under Viken II 15-meter... Egentlig har hele 15-metersesongen vært et høydepunkt når jeg ser meg tilbake!

Utendørs har mesterskap vært meget utfordrende for min del, med kneskytingen som den største synderen. Formtoppen kom i slutten av mai/begynnelsen av juni, og dette tror jeg skjedde fordi effekten av innendørsstreningen avtok etter det. Planen er derfor å trene mye mer kal.22 utendørs i 2012 på 100-meteren og kjøre på med simulert 200-meterskive. Innendørs har nesten kun vært positivt med et gjennomsnitt på 244 poeng, men også her har jeg mye mer å hente på kneskytingen min. Hovedfokuset neste år er derfor kanskje ikke uventet å jobbe enda mer og bedre med knestillingen. Her må jeg antakelig "begynne på nytt" og bygge den opp fra bunnen av slik at jeg kan få samme selvtillit og rekylopptak som på stående. Og noen må hjelpe meg med det. Hvem det blir er litt uklart, men jeg tar mer enn gjerne imot tilbud! Jeg er ekstremt lærevillig og ivrig :o)

Imellomtiden vil jeg gjerne ønske alle sammen en riktig god jul og et fantastisk nytt skytterår! :oD

10. desember - Samlagsmesterskap 15m

2011-12-11T15:31:00.005+01:00

I dag var tiden kommet for årets siste skyting, nemlig Samlagsmesterskap. I år var det Fredrikstad som hadde tatt på seg "arrangørhatten".

Oppladningen før stevnet i dag var nok ikke den beste for å si det mildt. Jeg hadde lagt inn en 20 minutters "kjørebuffer", men klarte å surre tiden bort før jeg hadde dratt. Det hyggelige var allikevel det at Hans Jørgen hadde lyst til å være med :o)

Det ble en veldig stressende kjøretur på 1 time og 15 minutter, selv om jeg prøvde å ikke la det påvirke meg. Ut i fra GPSen skulle jeg komme frem et kvarter før jeg skulle skyte.. Heldigvis var det bra kjøreforhold, og da jeg endelig ankom visste det seg at de i tillegg var ti minutter forsinket - puh! Litt flaks må man jo ha :o)

Det var ikke bare bare å roe seg ned etter en slik oppladning, men i det jeg så at 247 var poengsummen jeg måtte slå slappet jeg med en gang mer av. Min pers er 246, så jeg så på sjansen som ganske så liten for min del. Nå skulle jeg bare gjøre jobben min på standplass - og jeg hadde faktisk skrevet ned noen punkter som jeg anså som viktige å huske på en post-it-lapp:
- remklemma til venstre
- ikke ta høyrebeinet for mye til høyre
- puste godt, og slipp opp
- sjekke trykket tunder beina på hvert skudd!

Jeg fikk tid til etpar klikkskudd på stående før prøveskudda på kne. Under gårsdagens lille Scatt-trening (ja, endelig fikk jeg børstet støvet av den!) hadde jeg fått til mye bra, og var derfor spent på om jeg ville klare å finne tilbake til det i dag. Heldigvig var dette tilfellet og jeg fant stillingen ganske raskt. Det var litt puls i børsa, men ikke mer enn at jeg klarte å styre det. For hvert skudd jeg skjøt merket jeg at jeg klarte å "slippe opp" mer og mer og det hele virket bedre enn på lenge. Jeg tok med meg den godfølelsen videre til de tellende skudda og jobbet på for å beholde roen. Det føltes ikke så værst og jeg lot meg heller ikke stresse av tiden. Men det er til syvende og sist anvisningen som er fasiten på om jeg fikk uttelling på serien eller ikke. Denne gangen kom det en 9.5 på aller siste skuddet. Litt surt ja - ikke den starten jeg er aller mest glad i, men jeg var selvfølgelig ikke klar for å gi opp helt enda.

Neste stopp: den første ståendeserien - og jeg visste akkurat hvor fokuset skulle ligge. Nullstillingen var litt vanskelig å komme frem til fordi jeg var litt lav. Måtte flytte høyrebeinet litt lenger bak enn vanlig for å komme meg nok opp i skiva. Jeg lukket øynene og kjente på trykket under beina - relativt jevnt fordelt, og med vekta ganske midt på foten. Pulsen var tydelig i siktet, jeg var jo tross alt litt spent. Men jeg stolte på at hvis jeg gjennomførte arbeidsoppgavene mine, timet og var hard på avtrekkeren så ville jeg få uttelling. Jeg så at skudd nr 2 forsvant litt opp til venstre, mens ellers så det ganske likt ut. Anvisningen viste også det jeg hadde sett - men siden serien var litt lav gikk "udrageren" inn og istedet kom det en lav 9.9. Men samlingen var jeg tross alt veldig fornøyd med!

Så var det kne igjen. Jeg tenkte denne gangen at jeg skulle være ekstra ekstra ekstra nøye med avspenning, timingen og avtrekket - nå skulle jeg få bare tiere. Pulsen var fortsatt tilstede i børsa, men jeg holdt fokuset på arbeidsoppgavene og lot meg igjen ikke stresse av tiden. Det så faktisk bra ut - ikke perfekt - men heller ikke gæli. Og endelig kunne monitoren bekrefte det samme, 50 poeng og en grei samling.

Ti skudd gjenstod, og med 148 poeng som utgangpunkt sa jeg til meg selv at det ikke var noen vits i å være nervøs for det var jo ikke sååå bra. Dette hjalp meg å unngå den store skjelven, men pulsen og spenningen i kroppen var i aller høyeste grad tilstede! Jeg måtte virkelig være på nå hvis jeg skulle klare å gjennomføre på en god måte. Nullstillingen justerte jeg også mye fordi det virket som om jeg var en tanke til venstre. På hvert eneste skudd fulgte jeg den samme rutinen og jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle sende avgårde et eneste skudd for lett. Dette klarte jeg bra helt til skudd nummer fire. Spenningen hadde steget i kroppen for hvert skudd jeg skjøt og nådde nå sitt høydepunkt - skuddet gikk rett ut til høyre.. "ånei", tenkte jeg - "nå ble det kanskje en åtter"! Ristet det av meg og refokuserte - det siste skuddet skulle sitte - og det gjorde det.

Den siste serien gjenstod, og for å roe ned pulsen tenkte jeg litt på det skuddet som hadde sett ut som en mulig åtter. Det er kanskje rart å fokusere på slikt, men det er litt sånn"omvendt" psykologi igrunn - og det funker! Jeg visste også at det jeg hadde gjort på kne hittils i dag føltes veldig bra, så det gjaldt å bygge videre på det og ikke gi meg før det siste skuddet var ute av løpet. Jeg fant den samme stillingen, kontrollerte nullpunktet for hvert skudd, pustet godt og var hard på avtrekkeren. Ja, jeg kunne si meg fornøyd med serien - den var i hvert fall ikke dårligere gjennomført enn den forrige kneserien..

Jeg gruet meg litt til anvisningen, og spesielt til ståendeserien og det ene skuddet som jeg så at jeg dro ut! Det hele begynte med tre tiere etter hverandre på stående hvor det siste var en 10.0 - og alle satt til høyre. "Ånei, og så jeg som dro ut det ene skuddet til høyre", tenkte jeg.. Jeg myste på monitoren for jeg hadde ikke så lyst til å se hva det neste skuddet ble..9.4 ut høyre.. "jøss - ikke verre?! Puh!" Jeg avsluttet serien med nok en 10.0 til høyre, og pustet veldig lettet ut. Det var gøy å se at jeg hadde såpass bra samling på ståendeskudda til tross for de tydelige nervene som var tilstede. Nok en gang viser det at det lønner seg å kjenne på trykket under føttene, puste godt og ta harde avtrekk.

Men det gjenstod enda fem skudd på kne, og før jeg visste ordet av det hadde jeg fått anvist tre blinker.. "jøss - kunne jeg kanskje endelig klare å slå persen min på 346"?? Og så kom det en 9.9.. jaja, men det siste skuddet vet jeg ble bra..9.9 igjen.. Bajs! Akkurat stang ut.. Ja, det var litt kjipt der og da, men jeg kom fort på tanken av mine to 10.0 på ståendeserien, så egentlig gikk det litt opp i opp. Og uansett hadde jeg egentlig ikke trodd jeg skulle fått til 245 poeng i dag, så mye som jeg stresset i forkant!

245 poeng og 3. plass :o)

Det ble ikke voldsomt mange innertiere på meg i dag, derfor ble det til slutt en tredjeplass på meg. Litt skuffende er det jo at det kun deles ut en medalje i hver klasse fordi det ikke er noen finaleskyting. Og hvis man setter det litt på spissen så er det jo heller ikke finaleskyting på de vanlige 15-meterstevene rundt omrkring, og der er det ofte tre medaljer.. Men det jeg ønsker meg for fremtiden er at DFS ser på muligheten for å innføre finaleskyting på samlagsmesterskap innendørs - slik som på Viken II. Det hadde gjort det mer spennende og utfordrende og man hadde da fått enda en mulighet til å trene på denne formen for skyting. Er jo ikke alle som kommer til finalen i Viken II innendørs - eller Oslo Open for den saks skyld.. ;o)

9. desember 2011 - Hjemmetrening

2011-12-09T23:30:00.002+01:00

I kveld fikk jeg til en liten kneøkt hjemme på Scatten. Jeg husker ikke sist jeg brukte den, men jeg har hatt lyst til å ta den frem en god stund nå. Men det er ikke alt man rekker når man har veldig travle dager. Planen var egentlig å fysisk i går, men da var jeg på jobb til 19.40 i tillegg til at jeg satt å nøs og snufsa så det holdt. Jeg snørrer og nyser fortsatt, men jeg overlever.

Det gikk ikke så bra på kne på treningen mandag, så da tenkte jeg at det ikke kunne skade med litt trening i dag. Fokus var å fjerne mye av den unødvendige pulsen i børsa, og klare å "slippe opp" mer i kroppen. Det skulle også bli spennende å se hvordan avtrekket mitt er for tiden.

Kort oppsummert kom jeg frem til denne "huskelista":
- husk å flytte remklemma mest mulig til venstre
- ikke ha høyrebeinet for langt mot høyre (lukke mer igjen)
- lukke igjen øya, puste GODT - slipp opp, slipp opp - se, justere..

I tillegg tok jeg noen klikkskudd på stående hvor jeg kjente på vekten under føttene og avspenningen i kroppen.

Det som også var gøy å se var avtrekket, som faktisk var veldig bra. Godt å se at jeg har vært flink til å jobbe med avtrekket med skudd i børsa!

Bank i bordet, så synes jeg at jeg nådde målene jeg satte meg for økten. Det føltes bedre. Så får vi bare se om jeg "kjenner" det samme i morgen under samlagsmesterskapet i Fredrikstad. Uansett er jeg fornøyd med det at jeg fikk til en liten fredagsøkt.

I morgen vil fokuset ligge på "slipp opp", vektfordeling og hard på avtrekket - og så skal jeg prøve å ha det gøy som forrige helg!

5. desember 2011 - Trening hos Oslo Østre

2011-12-06T00:15:00.004+01:00

I kveld fikk jeg endelig en lang treningsøkt igjen! Ble nesten tre timer på meg, og det er en stund siden sist. Jeg jobbet ganske intenst, så jeg tok meg ikke tid til å ta noen bilder.

Stående gikk egentlig veldig bra i dag - fikk også noen tips angående trykk under beina; man treffer ikke samme sted på skiva hvis man har trykket foran på foten/tærne på det ene skuddet og bakpå foten på det andre! Derfor er det veldig viktig å være obs på dette når man skyter. Har ikke tenkt så langt selv, men merket at det fungerte bra. Ble en del 49- og 50-serier, så jeg har nok en gang fått bekreftelse på at det å kjenne trykket under beina er en bra arbeidsoppgave å ha! :o)

På kne var det omvendt. Hurlumhei deluxe. Her trengs det mye mer bevisst trening hvis jeg skal finne tilbake til det jeg var inne på for to-tre uker siden. Jeg har for mye unødvendig puls i børsa, på tross av at jeg flytter remklemma mot venstre for å unngå underarmspulsåren. Jeg tror nok mye ligger i det at jeg må begynne å stole på stillingen igjen, og ta gode avtrekk. Avtrekka merket jeg var veldig varierte, og det var til tider nesten umulig å trekke av. Må bli HARD på avtrekkeren som på stående. Jeg fikk også tips på knestillingen - at jeg burde komme meg mer bakpå, få rettere skuldre i forhold til skiva, plassere venstre albue mer nedenfor kneet og generelt gjøre mye annerledes hvis jeg skal få riktig vektfordeling og bli mindre anspent på kne. Veldig interessant å få det forklart av noen som kan skytestillingene godt - det er klart det lønner seg å ha gått tre år på NTG. Og jeg elsker jo alt av korrekt teknisk informasjon jeg kan få!

Jeg prøvde meg litt på den typen skytestilling som han beskrev, men her trengs det mye mer trening om før jeg kan ta den i bruk på et stevne. Men det var mye som føltes bra og lovende - dog - pulsen fra overarmen var der fortsatt. Derfor gikk jeg tilbake til der jeg var, men prøvde å unngå å tippe altfor mye til høyre. Kjente det funka, men etter over 115 skudd var konsentrasjonen dalende, kroppen sliten og krampa høyst tilstede..

Jeg avsluttet treningen med fem skudd på kne uten å se på skjermen for å se om det kunne hjelpe meg å konsentrere meg litt bedre. Det følte jeg at jeg klarte, men summen på skjermen var ikke helt som jeg hadde håpet. Allikevel tar jeg med meg mye nyttig fra denne økten, for innendørstreningen har såvidt begynt selv om kanskje det ikke blir så mange stevner på nyåret.

Samlagsmesterskapet er til lørdag, og dette er ikke akkurat drømmeutgangspunktet for meg. Men da får jeg heller bare ta det som en trening, og gjøre det beste ut av det jeg kan for øyeblikket.

En ting er i hvert fall sikkert; jeg har mye mer å lære om den knestående skytestillingen - og jeg vil så gjerne lære mer!!

3. desember 2011 - Oslo Open og Kringsjåstevnet

2011-12-03T20:49:00.006+01:00

Spenningsnivået i kroppen var veldig bra før skytingen i dag. Har ikke gruet med nevneverdig - langt i fra sånn som jeg pleier å ha det før store stevner (les nervevrak!). Jeg var fullstendig klar over at jeg ikke har hatt den beste treningen foran disse stevnene, noe jeg har merket på knestillingen. Målet for dagen var å tenke på arbeidsoppgavene mine, og slå fjorårets poengsum på Oslo Open - 241 poeng..

På vei ned til skytebanen møtte jeg Ola Fosshaug som hadde tatt med min bestilling på en hurtiglader og fem magasin. Hurtigladeren har jeg, men de fem magasina var det jeg egentlig ville ha! Pakkeprisen på dette er 895 kr - grisebillig! Derfor fikk jeg i dag ladd opp tilsammen ni magasin før jeg gikk inn på standplass, og trengte ikke tenke på ladingen gjennom hele serien - genialt!

Prøveskudda var som vanlig litt rufsete, men jeg fokuserte på det å finne en god nullstilling på kne. Kan ikke påstå jeg klarte det helt, og måtte gjøre det beste ut av det jeg hadde. Jeg merker stor forskjell på kne for tiden, for jeg klarer ikke å kjenne at jeg "slipper opp" i høyrearmen og beinet - og jeg tipper fortsatt for mye til høyre. Dette tror jeg skyldes for lite fokusert trening den siste tiden... Uansett, jeg gjorde som sagt det beste ut av situasjonen, og skrapte sammen en 49-serie. Ikke en tipp topp start, men reelt sett kunne jeg ikke forventet så mye mer.

Spenningsnivået holdt seg rimelig bra gjennom hele skytingen min fra start til stopp i begge stillingene. På stående var det litt bevegelse i børsa og jeg kjente at gårsdagens joggetur satt i høyreleggen. Men jeg hadde fokuset på å kjenne tygden/balansen under føttene og være hard på avtrekkeren gjennom hele serien og da klarte jeg å ha kontrollen. Dog den første serien var litt rufsete, timingen satt ikke helt så jeg følte igrunn at jeg kunne få hva som helst anvist. Jeg måtte ut i nieren to ganger, men 48 poeng var jeg tross alt fornøyd med.

Nå skulle jeg i hvert fall skyte fullt på kne, sa jeg til meg selv. Jeg skulle finne en god nullstilling, spenne av og trekke av på riktig tidspunkt.. I siktet hoppet blinken litt for mye rundt omkring, og jeg er fortsatt litt usikker på hvorfor. Nok en gang måtte jeg gjøre det beste ut av situasjonen, men følte det gikk bedre denne gangen enn på den første serien. Men det måtte altså snike seg ut en 9.9 og nok en 49-serie var et faktum.

Med 146 poeng som utgangspunkt foran 10-skudden var pulsen ikke blitt noe høyere. Det var faktisk en større utfordring å takle varmen og støyen fra alle folka bak duken. Men jeg var veldig flink til å gjøre det samme på hvert skudd - kjenne på trykket under føttene og ha et godt trykk på avtrekkeren. Ikke være redd for å trekke av!

På kne var jeg nok en gang ekstra nøye på nullpunktet, og det virket bedre enn på de to foregående seriene. Fortsatt var det litt mye bevegelse i børsa, men jeg klarte å slippe opp litt i venstrearmen. Det så faktisk greit ut.

Anvisningen var spennende; *10.9 - *10,5 - 9.6 - *10,5 - *10,8 på stående. Det var en veldig bra start. Så fortsatte det med 10,2 - *10,5 - 10,4 - 10,2... siste skuddet gjenstod, og det synes jeg så bra ut... 9.9 under! Da måtte jeg nesten flire litt - det ble 244 poeng - nok en gang - er i hvert fall stabil!

244 poeng, og veldig fornøyd!

"Linselus" på Oslo Open.. (bildet er hentet fra Nordstrand/Oslo Open sine sider)

Jeg var veldig lettet, glad og fornøyd etterpå. Dette gikk jo bedre enn forventet, og det var atpåtil litt gøy! Sliten var jeg og - det tar på å jobbe så mye mentalt. Men jeg kunne jo ikke hvile helt enda - neste stopp var Kringsjåstevnet!

Det er ikke ofte jeg kjenner en gledesfølelse over å skulle delta på et stevne, men akkurat når jeg stod inne på NIH og så på skytterne på standplassen gjennom glasset fikk jeg en skikkelig god følelse. "Yes - dette skal bli gøy!", tenke jeg.. Jeg kjente også at jeg savnet den tiden hvor jeg var å trente der sammen med mange av Norges beste skyttere. Uansett, prøvde jeg å kjenne/spare på denne gode følelsen jeg hadde - jeg var tross alt på plass nesten en time i forveien av skytetiden min.

Da jeg endelig stod på standplass kjente jeg at jeg hadde litt mer spenning i kroppen, men ikke noe mer enn jeg kunne takle på en god måte. Jeg minte også på meg selv den lysten som jeg hadde til å skyte dette stevnet. Kult å gjøre noe annet; 50 meters avstand med simulert 200-meterskive og 25-skudds utendørsprogram = annerledes og artig! Jeg fikk tid til å stå å sikte litt på stående før vi skulle starte, og det så bra ut. Om det var noe å sette fingeren på så var det at jeg kunne gått og skiftet til et litt mindre hullkorn, men det gikk greit. Jeg la også merke til at jeg kunne se min egen skive inne hos publikum, og noterte i "bakhodet" at jeg ikke skulle se den veien gjennom hele skytingen min..

Prøveskuddene tok jeg på liggende. Jeg måtte skru litt opp og ett halvt knepp til venstre, ellers er det alltid litt rart å skyte liggende med kal.22 - man må være så ille nøye og tålmodig! Slet litt med å finne nullstillingen, men jeg unngikk heldigvis å måtte justere remma i forhold til kne.

Første serien ble satt igang, men da standplasskommandøren skulle sagt "klar" hadde tydeligvis kontakten mellom mikrofonen og anlegget forsvunnet, og kommandoen måtte kanselleres. Litt kjipt for meg siden jeg da hadde klikket og ladet et skudd i kammeret. Da var det å knote ut skudd og magasin og prøve å re-lade det. Kom derfor litt ut av stilling, og ble litt irritert av det. Heldigvis var ikke stillingen helt tapt og det drøyde det ikke lenge før vi kunne begynne. Jeg kjente at jeg slapp opp veldig bra i høyrearmen/skulderen og tok gode avtrekk. Anvisningen viste heldigvis 50 poeng - en litt lav serie.

Så var det stående. Nå gjaldt det å gjøre arbeidsoppgavene - jobbe seg gjennom de små nervene som lå der og skapte litt vibrering i børsa. Pusta godt, siktet, lukket øynene, kjente trykket under beina mens jeg fortsatte og puste godt. Trekker inn til trykkpunktet, åpner øynene, justerer, lukker dem igjen.. åpner.. nå er jeg klar.. "timer" det harde avtrekket.. pang! Det så ikke så gæli ut, men jeg var veldig spent på om jeg kom til å få noen tydelige treffpunktforflyttninger slik som utendørs.. Jeg var fortsatt lav, og på de to siste skudda ble det to niere som var min egen feil - 48 poeng.

Kne. Jobbet fortsatt med å finne den berømte nullstillingen, men det ville seg ikke. Mye unødvendig puls også, som kom fra ett eller annet sted. Når jeg kaller den "unødvendig" så er det fordi jeg ikke var noe mer nervøs enn ellers, og derfor ikke skulle hatt den.. Men men, stod på som best jeg kunne. Prøvde å slippe opp og time avtrekket. Tja, anvisningen er fasiten og jeg var naturlig nok spent. Nieren kom på det andre skuddet, og jeg trodde helt ærlig det skulle komme flere. Heldigvis var det stang-inn denne gangen. Men 147 var ikke akkurat drømmeåpningen hvis jeg skulle ha en sjangs på å tangere fjorårets 246 på dette stevnet.

Jeg følte litt på det at jeg ikke hadde et så godt utgangspunkt som jeg skulle ønsket. Og jeg valgte å "melke" den følelsen for det det var verdt. Ingen forhåpninger - roe helt ned. Det hjalp mye - jeg slappet mer av, og det var digg. Men uansett gjenstod grunnlaget på 10 skudd. Dette har jeg ikke skutt siden august, så her var slagplanen å skyte effektivt på stående, finne stillingen på kne og bruke tiden, og så bruke resterende sekunder på liggende.

Prøveskudda tok jeg på stående - 50 poeng. Rolig, systematisk, kontrollert, bra - morro - jeg var klar. Ild ble sagt og første skuddet smalt etter noen få sekunder. Jeg kjørte på videre og etter 35 sekunder var alle tre skudda ute. Nå hadde jeg god tid på kne, og det trengte jeg.. det hoppa bra i siktet for å si det sånn, og jeg prøvde som best jeg kunne å trekke av da det var rundt. Klokka talte tiden oppover mot 3 minutter.. Litt uvant for meg som er vant til genværende tid.. Dette gjorde at jeg valgte å ta ett klikkskudd før jeg begynte på de fire siste liggendeskudda.. Big mistake - jeg så på klokka - 20 sekunder igjen - 4 skudd igjen!! Iiik.. nå måtte jeg bare skyte! Skudd nr tre trakk jeg nesten bare av og hadde 7 sekunder igjen idet jeg lada om til det siste skuddet.. staaaaannnPANGnnnnssss!

Huff - detta var ikke akkurat drømmeavslutningen på 10-skudden! Nå hadde jeg helt sikkert surra bort en god poengsum pga det klikkskuddet! Hjertet pumpa hardt idet anvisningen begynte. Tre tiere på stående - yess - slik som jeg hadde sett det. Bare en nier på kne - puh, ikke helt ille. Så var det liggende da.. innertier..innertier..jøss..tier..jøss!!..og til slutt en tier! Hu og hei, 246 poeng også i år, så utrolig digg!! For en lettelse!

246 poeng - hæppi! :oD

Det er en stund siden jeg har vært så fornøyd etter en skytehelg som denne. Ikke det at det har gått dårlig denne sesongen - tvert imot - det har vært min beste så langt som klasseskytter! Men det som var annerledes denne helgen var at jeg kjente en positivitet i kroppen både før, under og etter stevenene. Jeg tror også at jeg nå endelig har funnet en god arbeidsrutine på stående som jeg kan fortsette videre med. Knestillingen vet jeg også vil bli bedre igjen, bare jeg får til en god treningsøkt til blant annet mandag. Så er det aller siste stevnet for i år til neste helg; samlagsmesterskap i Fredrikstad. Målet er å gjennomføre arbeidsoppgavene mine, og slå fjorårets sum på 241 poeng.. ;o)

Etter det skal det bli godt med litt julefri.

1. desember 2011 - Stevne hos Oslo Østre

2011-12-01T22:36:00.005+01:00

Det har vært fullt kjør på jobben denne uka, og skytemotivasjonen har derfor lidd litt under det. Også i dag hadde jeg ikke helt topp stemning i kroppen for å skyte stevne på Oslo Østre. I tillegg trodde jeg at jeg hadde dårligere tid enn jeg hadde og holdt på å komme en time for tidlig til skytingen min.. heldigvis dobbeltsjekket jeg klokka og fant ut at jeg faktisk kunne sove i 45 minutter før jeg måtte dra! Det var en veldig positiv overraskelse. Men da klokka ringte var jeg fortsatt ikke så veldig lysten på å dra oppover.. meeeen selvfølgelig dro jeg lell!

Kne føltes ok - ikke optimalt, men ok. Jeg må se litt mer på innsiden av remma mi og hvordan jeg kan få den til å bli litt mindre glatt slik at den ikke drar seg for mye på kne og gir meg puls.

Det er mange måter å bli overrasket på. I dag ble jeg veldig overrasket på stående - den vanlige pulsen som alltid er i børsa var ikke der. Det var stille... Ble faktisk så overrasket at jeg "glemte" timingen på avtrekket på de to første skudda. Må jo bare le litt igrunn! Småjusterte nullstillingen og følte jeg klarte å gjennomføre bra på de tre siste skudda. Og joda - det ble 48 poeng med to niere til høyre på de første skudda..

Så var det kne igjen. Nå var det hakket mer urolig, så jeg var veldig usikker før anvisningen. Heldigvis var det en bra serie, og 50 poeng - tror nok at avtrekka redder meg en del.

Imotsetning til forrige stevnet i Spydeberg hvor jeg hadde 149 poeng og fikk helt skjelven i beina, var jeg nå ganske rolig med mine 148 poeng. Forsatt hadde jeg god kontroll på stående, og det første skuddet satt bra. Så kom det to skudd hvor jeg rett og slett ble litt for passiv og ble straffet for det. De to siste skudda jobba jeg mye bedre på og håpte at de satt der de skulle. Så var det den siste kneserien. Nullstillingen var i fokus, samtidig som jeg ikke hadde lyst til å måtte sitte å sikte meg ihjel og bygge opp mye unødvendig spenning i kroppen. Gjennomføringen var ikke noe dårligere enn de foregående kneseriene, så jeg håpte på full uttelling...

Anvisningen begynte i en *10.8, så kom en 9.9 og en 9.5 ut til høyre - som jeg hadde sett det. Heldigvis kom jeg meg tilbake i tieren på de to siste skudda. 48 poeng er godkjent, for det var jo slik det så ut i siktet. P åkne begynte jeg med en *10.6 til høyre.. "kanskje det skulle gå veien ikveld.." Jeg hadde ikke tenkt ferdig tanken før det neste skuddet viste en 9.0 oppe til høyre og en 9.7 oppe til høyre - neeeiii.. "hva f... skjer a?" Deretter fulgte to 10.3, også de til høyre. Ish - det var skuff. Har ikke fylla på siste kneserien siden Halden-stevnet, så nå synes jeg det er på tide snart!

244 poeng på Oslo Østre i kveld.

Uansett var det mye bra å ta med seg videre i dag. For til tross for at jeg faktisk var nervøs - som jeg alltid er på stevner - så var det relativt rolig i børsa, og kanskje jeg ikke blir så overrasket neste gang det skulle skje? ;o) 244 poeng er en bra poengsum, og jeg tror at så lenge jeg jobber videre meg stillingene og blir vant til å skyte gode 15-skudder så faller også de siste poengene på plass!

Lørdag er det duket for to svært forskjellige stevner: Oslo Open og Kringsjåstevnet. Allerede har de gode poengsummene på Oslo Open begynt å tikke inn, og det er ikke så rart med tanke på at det er det største 15-meterstevnet innen DFS. Premiene er også kjempebra, så det er ikke rart dette er populært. Men det holder ikke å skyte bra innledende, man må også være ektremt god på presskyting for å takle de ti siste enkle finaleskudda på stående.. Mitt mål er å slå poengsummen fra i fjor, 241. Alt annet blir en bonus og en erfaring å ta med seg videre. Kringsjåstevnet derimot er noe annet. Her skyter vi på simulert 200-meterskive på 50 meteren på Norges Idrettshøgskole. Her ser også publikum rett inn på skytterne - alt som skiller oss er glass. Stevnet avholdes kun på lørdagen, så plassene ettertraktede og blir fort fyllt opp. Jeg synes dette er veldig gøy skyting - noe annerledes - så jeg skal prøve å kose meg som best jeg kan!

28. november 2011 - Trening hos Oslo Østre

2011-11-28T23:15:00.003+01:00

Jeg hadde en del å gjøre på jobb, så jeg hadde ikke mulighet til å være oppe på Oslo Østre før klokka 7. Vanligvis er det da klasseskytterne skal begynne sin trening, men det har vært lite folk denne høsten. Og i dag var det færre enn noen gang. Egentlig var de som var det nesten ferdige med sin trening. Jeg valgte allikevel å kle på meg og skyte - det kunne jo komme noen flere.. Det kom aldri noen flere. Jeg prøvde allikevel å tenke på arbeidsoppgaver, men det ble for stressende å ikke vite hvor mye lånt tid man hadde igjen. Hodet var ikke på riktig plass. Kne var merkelig for jeg fant ikke stillingen helt. Klarte å slippe opp innimellom, men det var ikke som på forrige trening. Det hjalp mye da jeg skjøt uten åpen skjerm, så det lover jo godt!

Stående var bra på førsten, men etterhvert som tidspresset meldte seg så forsvant fokuset. Jaja, sånn kan det gikk. Nå vet jeg i hvertfall sikkert og visst at det ikke er noe poeng å komme klokken 7 - det er kun klokken 6 som gjelder fra nå av!

Dette var dagens beste: fin samling på sju ståendeskudd!

Jeg fikk også vite at Oslo Østre miniatyrskytterlag må trekke sitt lag fra Akershusserien i år. Det siste halve året er det mange som har flyttet og de gjenværende skytterne må selvfølgelig prioritere skole og kvalifiseringsskytinger. Dette er selvfølgelig veldig trist for meg å høre, for det var knall å være med den forrige runden - som også ble toppet med laggull i både 1. og 2. divisjon. Jaja, jeg skal nok klare å holde meg ganske så travel lell..

22. november 2011 - Stevne i Spydeberg

2011-11-22T23:17:00.005+01:00

Det har vært en hektisk, men veldig bra dag i dag. Først var det jobb, så hentet jeg et Marius-sengesett hos Princess (elsker Marius-mønsteret!!), før jeg kom hjem og måtte rydde/støvsuge fordi jeg skulle få besøk av en som ville prøve brudekjolen min. Hun var litt forsinket, noe som gjorde at jeg fikk en power nap på 3 minutter og ikke 30 minutter, som var min opprinnelige plan. Men men, det gjør da ingenting for til torsdag er kjolen solgt!

Så etter min 4 minutters power nap, var det å dra avgårde til Spydeberg og skyte stevne der. Jeg var spent, som alltid, men hadde veldig lyst til å skyte - og det er en bra følelse!

For å være helt sikker på å ikke komme for seint hadde jeg lagt til god tid - så god tid at jeg faktisk ankom Spydeberg en time før jeg skulle skyte..hmm.. Men siden ikke alle hadde møtt opp til laget før, fikk jeg skvist meg inn der i stedet. Jeg har faktisk ikke skutt på 15-meterbanen til Spydeberg siden de hadde papirskiver.. muligens i 2008..? Det var i hvert fall gøy å se hvor fint de har fått det, med innebygget skjerm i veggen slik at publikum kan følge med. Lyst var det også på banen - nesten litt for lyst for mine slitne data/kjøreøyne - men jeg klager ikke ;o)

Det ble littegrann ekstra stress når jeg nå skulle kaste meg på et lag før det jeg var meldt på til. Men samtidig tenkte jeg at det var godt å komme igang, og heller ta det ekstra stesset som en trening. Spent var jeg også, for jeg hadde lyst til å prestere etter den gode treningsøkten igår.

Prøveskudda satt litt rundt omkring i skiva, men dette lot jeg ikke påvirke meg for mye. Det viktigste for meg var å finne en god stilling som jeg kunne spenne av maksimalt i, og det følte jeg at jeg klarte på tross av at skudda ikke satt midt i innertieren. Planen var å gjennomføre hvert enkelt skudd, på den måten det skulle gjennomføres - med nullstillingen i orden, avspent og med et "hardt" avtrekk. Jeg så for hver gang jeg trakk av at muligens skudda gikk litt til høyre. Det banket også godt i brystet, så jeg var litt usikker på utfallet. Anvisningen viste en tett og fin samling litt til høyre, men det ble altså 50 med fire sentrum. En god start - og en fortsettelse av gårsdagens trening.

Pulsen steg ytterligere da jeg kom meg opp i stående skytestilling. Jeg er fortsatt litt usikker, og klarer ikke helt å finne godfølelsen og "blåse i" poengsum. Jeg har fortsatt ikke funnet en god oppskrift på gjennomføring av hvert enkelt skudd. Men nøkkelord er definitivt nullstilling og hardt avtrekk. Nullstillingen har jeg tross alt brent meg på en del ganger, så dette vet jeg er avgjørende for å gjøre en god jobb. Det samme gjelder avtrekk - å bestemme seg for å tørre å trekke av!

Det var mye puls i børsa, men jeg var hard på avtrekkeren. Jeg hadde ingen stor formening om hvordan det hadde gått, men det var veldig godt å se det stå 49 poeng på skjermen - med en 9.9 :o)

Nå skulle jeg i hvert fall holde stilen på kne! Men her banka det enda mer enn på forrige serien. Det var igrunn veldig vanskelig, og jeg brukte mye tid på å "vente på" at pulsen skulle roe seg på hvert skudd og jeg kunne trekke av. Fasiten viste også en litt hulter-til-bulter-serie, men heldigvis 50 poeng.

Det var jo en stund siden jeg har sett 149-poeng på skjermen, men planen var å holde fokuset på at det var jo bra at jeg hadde litt å gå på.. men det skjønte jeg ikke kom til å gå i det jeg stelte meg opp på stående.. beina, og spesielt høyrebeinet bare sto og skalv i en slags krampelignende tilstand. Pulsen var sikkert på max, og i siktet så det egentlig helt umulig ut. "Hva gjør jeg nå", tenkte jeg.. Vel, min eneste mulighet var å tørre og trekke av - ha et hardt avtrekk - puste mye.. Det var fryktelig vanskelig og jeg jobbet hardt - og det tok tid - altfor lang tid. Og for hvert skudd jeg skjøt ble jeg mer og mer anspent.. På det aller siste skuddet hadde jeg ikke mye tid igjen, og derfor heller ikke mye tid til å puste ut ordentlig. Og skudde måtte ut - heller det enn bom! Skjelving i beinet og pulsen i 190 - like før stans smalt det - nede til høyre. Shit shit shit, tenkte jeg etter disse tre minuttene med intens jobbing - dette kan bare ikke ha gått noe bra overhodet!

Og nettopp den følelsen prøvde jeg faktisk å ta med meg videre for å kunne slappe av bedre på kne. Det fungerte også veldig bra, og pulsen ble lavere. Nå skulle jeg i hvert fall gjøre en god jobb på de siste fem kneskudda. Gjennomføringen var fin den igrunn, så det kunne jeg ikke klage på. Men etter den ståendeserien hadde jeg ikke veldig lyst til å få anvist..

9.9 var det første skuddet jeg fikk anvist, og tenkte at det ikke ble den siste.. jeg ble utrolig overrasket over de tre neste skudda som viste tre tirere! Helt utrolig! Hard jobbing, pusting og bestemte avtrekk funker! Ikke fullt så overraskende var det siste skuddet som viste en 8.2 nede til venstre - uppsi - godt den ikke føyk lengre ut ;o) Så var det kne, hvor jeg hadde gode forhåpninger. Men startet også her med en 9.9.. forsatte med tre lave tiere på samme sted, og igjen en 9.9! Æsj, det var faktisk skuffende. Hele serien hadde en skjempefin samling, men jeg hadde tydligvis litt for lav nullstilling og ble traffet for det. Det ble til slutt 244 poeng, noe som ikke er så gæli igrunn. Funfacts for kvelden er jo at jeg hadde hele fire 9.9, ingen 10.0 og en 8er!! Nok en gang ble det altså litt stang ut for meg. Men ser man på spenningsnivået i kroppen og hvordan jeg allikevel klarte å mestre dette, så er jeg skikkelig fornøyd. Samlingene på kne er også utrolig fine - bedre enn noen gang.

244 poeng med fire 9.9 og en 8´er - ikke værst! :o)

Jeg kjente jeg ble enda mer gira på å skyte nå, og spesielt Sarpsborg-stevnet til fredag. Men det har jeg meldt meg av for å ta en massasjetime istedet. Og det tror jeg uansett er det lureste - å bli litt mer sulten igjen. Kjenne på at dette er gøy. Denne helgen skal jeg ikke skyte, men heller ha fri og gjøre ting som jeg har hatt litt på venteliste. Mandag er det trening igjen, og da blir det en travel uke med mye skyting igjen.

21. november 2011 - Trening på Oslo Østre

2011-11-22T22:35:00.003+01:00

I kveld var det trening på Oslo Østre. Var litt trøtt, men rakk heldigvis en liten power nap før jeg dro opp. Da hadde jeg plutselig mer energi også, og hadde lyst til å skyte.

På kne gikk det egentlig veldig veldig veldig bra i kveld. Jeg var nøye med nullpunktet, nøye med plasseringen av remma og nøye med avspenning og avtrekk. Det ble mange og bra tiere - veldig gøy!

Kneserier - 150 og 100, med god kontroll :o)

På stående var målet å være skjerpet - hard på avtrekkeren og tørre å skyte godt. Jeg var flink på mange av skudda, men det var liksom alltid ett som ikke var like bra. Ble mange 49-serier og noen 48-serier.. nesten nesten..Målet er å holde til 50-serier - tåle presset - for da er det større sjangs for å skyte godt på stevner også. Ikke det at jeg er opptatt av poengsummer, men det henger jo ofte sammen med nervøsiteten min. Jeg er flink med arbeidsoppgavene mine på kne, og antakelig fordi de er tydelige og superviktige. Sluntrer jeg unna, så blir det ikke poeng!

På stående er arbeidsoppgavene litt forskjellige og ikke så klare som jeg kunne ønske. Jeg jobber fortsatt med å finne de beste. I tillegg har jeg en puls som kommer fra et eller annet sted.. tror kanskje det er venstrearmen. Da kan skudda fort "fyke avgårde".. Derfor flyttet jeg plasseringen av børsa på håndflaten, men mot høyre - dvs at tygden fra våpenet går mer rett gjennom hånden enn før. Dette hjalp litt, så jeg håper dette blir enda bedre med mer trening og tid.

Alt i alt, en veldig bra treningsøkt vil jeg si! :o)

20. november 2011 - Viken II finaledag

2011-11-20T21:23:00.008+01:00

I dag var finaledagen for Viken II 15-meter. Det ble en tidlig start for meg med første skytetid kl. 9. Da var jeg førstemann ut på samlagsskytingen for Østfold-laget. I motsetning til ifjor hadde vi i år en god sjanse for å hevde oss, så det var litt spenning i kroppen. Men når alt kommer til å alt er jeg faktisk roligere når jeg skyter lagskyting enn individuelt. Det ligger nok noe i det at siden vi er flere så står det ikke bare på meg når det gjelder å prestere, og blir derfor litt roligere av den tanken.. Rart, for jeg kan jo i utgangspunktet "ødelegge" for de andre, men den tanken er ikke så veldig sterk. Kanskje fordi jeg også synes det er gøy å være flere og samarbeide om ett mål mål? Jeg tror det :o)

Så var det selve skytingen da. Det var jo litt i tidligste laget på en søndag, så det ble å rulle ut av senga og ut i bilen.. Oppe på Oslo Østre ventet Giske og Pål Øyvind, og Martine som var et veldig hyggelig tillegg til laget fordi hun har skutt innmari bra den siste tiden.

Jeg tror at det kan være en fordel for meg å skyte litt tidlig for da er jeg fortsatt litt avslappa i kroppen, og jeg har ikke fått så mye tid til å tenke over situasjonen. Likevel var jeg selvfølgelig litt spent, men klar for å gjøre en jobb. Jeg begynte med fem prøveskudd på kne hvor det var litt rundt skiva, men tenkte at det var greit. Hadde planer om å skyte noen prøveskudd på stående og, men rakk bare ett skudd. Litt dumt, men fokuserte heller på avspenning og nullpunkt.

Skytingen består av 5 skudd stående og 5 skudd kne på 4 minutter. Og nei, det er ikke spesielt god tid. Du må rett og slett ha en annen ro i kroppen på innendørsskyting vs. utendørs. Planen var derfor å gå hardt ut på stående, og heller ha "god tid" på kne, for der kan poengene plutselig forsvinne hvis man er litt anspent og stressa. Gjennomføringen på stående føltes ganske bra. Klart, det var mye puls men jeg prøvde å være tøff og ha timingen i orden. Jeg hadde i litt over 2 minutter igjen av skytetiden min da jeg satt meg ned på kne. Her brukte jeg nesten ett minutt på å roe meg ned, og kunne derfor kjøre mer på når jeg først kom igang. Også her så det greit ut, men det kunne være at det siste skuddet gikk litt for høyt..

Var ok fornøyd før anvisningen, og det skulle bli spennende å se hva fasiten var.. To tiere kom først, etterfulgt av en 9.9.. Ai ai, stang ut og kjipt. Så kom en tier, før jeg avsluttet med en 9.1-flue! Jøss, den var litt uventet, men antakelig hadde jeg litt for mye fart i kroppen da jeg trakk av slik at jeg ikke fulgte skuddet hele veien ut av løpet og inn i tireren. To tap på stående var da ikke så ille - i hvert fall ikke sånn som det har vært litt den siste tiden. Men kne gjenstod - og der var jeg usikker på det siste skuddet.. Det kom tre tiere på rad, før jeg ble "overraket" av en 9.9.. huff - den niern kom ett skudd for tidlig - skulle jeg da ende opp med to niere på kne også?? Jeg pusta ekstra lettet ut da siste skuddet ble stang inn - 10.0 - god som gull!

97 poeng på samlagsskytingen - fin samling, med en liten flue ;o)

97 poeng må jeg si meg veldig fornøyd med - det var tross alt to 9.9 oppi detta her. Og jeg følte at jeg klarte å holde fokuset ganske bra. Det som også var ekstra hyggelig var at vi allerede ledet med to poeng foran det nest beste laget!

Videre skjøt Giske Bach en flott 98-serie, og Martine Minge fulgte opp med 97 poeng, noe som gav Pål Øyvind Ørmen den første skiva. Flaks, for ankermannen selv proklamerte tidlig med at han nektet å skyte hvis han ikke fikk skive en, hehe.. Østfold ledet med fire poeng før de siste 10 skudda. Det er klart at det var en komfortabel ledelse, men uansett er det fryktelig spennende når anvisningen er igang! Spesielt da Odd Martin Nythe på skive nr. 2 skjøt 50 poeng på stående, var pulsen høy hos meg. Strålende skyting, men han måtte ut i nieren to ganger på kne. Pål Øyvind sa de to første skudda ikke var bra, og de viste også to niere. Og det ble enda mer spennende da skudd nr tre også var en nier.. iiiik.. men heldigvis holdt han tieren resten av skudda, og vi på Østfold-laget kunne endelig puste lettet ut for gullet var vårt! Morro!

Lagmedalje under årets Viken II 15-meter!

Østfold-laget: Giske Bach, Martine Minge, Pål Øyvind Ørmen og meg :o)
(Det var litt kaldt inne på standplass..)

Som sagt så ble det en tidlig start på dagen - litt for tidlig egentlig. Jeg skulle ikke skyte før kl. 1430, så da gjorde jeg som i fjor og dro hjem for å sove litt. Helt genialt spør du meg. Fikk etpar timer på øyet og noen brødskiver i magen før jeg dro opp til Oslo Østre igjen.

Det var lagt i fra fullt lag, men jeg så på dette som en gyllen mulighet for å få trening på presskyting. Vi var tre jenter, og alle hadde 242 som utgangspunkt. Da kjente jeg at nervene kom mer, men fokuserte på at dette skulle være arti og jeg skulle gjøre arbeidsoppgavene mine.

Finaleskytingen består av fem skudd kne i serie, pluss fem enkle skudd stående med ett minutts skytetid per skudd. Jeg tok noen klikkskudd på stående, før jeg gjorde meg klar til prøveskudda på kne. Nå ville jeg finne en enda bedre knestilling enn på lagskytingen - jeg skulle mer over på venstresiden. Dette følte jeg at jeg fikk til - det var likevekt og ro i børsa. Skikkelig bra egentlig. Men fortsatt var jeg treffmessig litt til høy og venstre, slik som på lagskytinga.. Derfor bestemte jeg meg for å skru et halvt knepp til høyre og ett ned.. Selve gjennomføringen av serien var også veldig bra, meeen nok en gang så jeg at det siste skuddet forsvant utenfor tieren. Skal det ikke være mulig å lære snart..? hmmm.. Anvisningen var litt for spennende for min del. Alt satt nede til høyre nå, men heldigvis akkurat stang inn - kjekt meg gode samlinger! Hadde et lite håp om at det siste skudde jeg så gikk opp til høyre kanskje kunne heng i tierkanten fordi jeg var så skjev, men det ble en klar nier. Nok en gang 49 på kne, og ikke helt fornøyd altså - bare nesten.

Så gjenstod den mest utfordrende delen - fem enkle skudd stående. Med en konkurrent på hver side, banket det godt inni jakka. Men jeg skulle uansett finne nullstillingen, være hard på avtrekkeren og ha god timing.. Det spratt rundt i siktet, men det var ikke umulig. Men det jeg synes var vanskeligst var å ikke la meg påvirke av skytterne rundt meg som skjøt veldig raskt. Jeg så heller ikke skjermen med klokka, uten å måtte ta ned børsa og se. Derfor smalt det også litt for raskt fordi jeg ble litt stressa. Nierne på skudd nr 1 og 3 var nok resultatet av nettopp det. Men på de to siste skudda tenkte jeg mer på meg selv og brukte tiden bedre for å gjøre de arbeidsoppgavene jeg må gjøre for å skyte bra. Det funka! Nok en gang ble det 97 poeng, og det må jeg virkelig si meg fornøyd med.

97 poeng og tilsammen 339 poeng på min finaleskyting.

Da var Viken II-helgen over og summert opp. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å skyte innledende på torsdag, selv om jeg måtte gå langt ned for å hente motivasjonen. Det har blitt mye bra trening ut av dette her. Jeg leste også på Råde skytterlags sine sider om da de hadde skiskytteren Halvard Hanevold på besøk under jubileumsuken sin. Jeg likte spesielt godt denne tankegangen til Halvard: "I viktige konkurranser er det fort gjort at alvoret melder seg, men da er det viktigere enn noen gang å ha det moro. Tenk på hvor heldig du er som kan bedrive det du liker mest, og vise fram hva du har trent på og hvor god du er!" Pål Øyvind sa også dette i dag, om å vise fram hvor god du er. Det ligger mye sannhet i dette. Ha trua, ha det gøy. Jeg har så lyst til å kjenne den gleden, og faktisk hadde jeg et lite innslag av dette før jeg skulle inn på banen i dag. Kanskje det er håp for meg likevel. Kjenner i hvert fall at det hjelper stort å ha trivelige likesinnede rundt seg - det blir ikke så anspent og alvorlig da.. :o)

Jeg hadde også mye ekstra energi da jeg kom hjem fra skytingen. Da var det bare å slenge på seg tightsa og komme seg ned på treningssenteret. For en bra dag det var!
I morgen er det trening igjen på Oslo Østre, og det ser jeg faktisk frem til :o)

17. november 2011 - Viken II

2011-11-17T23:12:00.006+01:00

Nå er jeg bare sååå glad for at jeg er ferdig med å skyte Viken II innledende!! Jeg har slitt med motivasjonen den siste tiden, fordi jeg har vært så sliten. Det har rett og slett blitt for mye. Jeg var også veldig i tvil om jeg i det hele tatt skulle skyte Viken II fordi jeg ikke hadde lyst - og jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å lytte til meg selv. Dette er tross alt en hobby som jeg skal ha det gøy med - er det ikke det, så skal jeg ikke gjøre det. Livet er for kort til å gjøre ting man ikke har lyst til!

I hele dag gikk jeg rundt med skikkelig stive skuldre. Til tider svei det skikkelig, og jeg hadde en vond følelse i magen. Det skal da ikke være sånn? Det er "bare" et stevne, en hobby. Planen var uansett og sove litt da jeg kom hjem fra jobb. For å prøve og få litt ekstra energi og for å spenne av. Dette følte jeg hjalp mye, men den "gruer-seg-følelsen" var det fortsatt.. Jeg bestemte meg allikevel for å dra opp til Oslo Østre. En av grunnene til at jeg skyter er jo for å utfordre meg selv også, så nå skulle jeg ta utfordringen på strak arm. Jeg skulle gjøre mitt beste meg å gjennomføre arbeidsoppgavene mine.

Jeg hadde lagt inn en liten buffer i tid for å kunne "tørrtrene" litt i stillingene før jeg skulle skyte - noe jeg fikk mulighet til å gjøre. Da klokka ble 19.50 gikk alle inn på standplass, og jeg inntok skive 1.. det eneste problemet var at det gjorde også en annen skytter.. hmm - skulle jeg ikke skyte klokken 20? Nei, det skulle jeg visstnok ikke - jeg måtte vente ett lag til.. Meg og datoer og tidspunkt har vært helt kaos siden midten av august igrunn!

Men men, da ble det i hvert fall 25 minutter ekstra til å gjøre meg klar på - dvs - enda mer tørrtrening. Måtte også jobbe med å ikke begynne å tenke for mye, men fortsette å holde nervene nede. Og det følte jeg at jeg klarte.

Endelig var det min tur, og skive 1 hadde mitt navn på monitoren. Klikket litt på stående, før jeg satt meg ned på kne. Nullstillingen var fokuset og triggerordet var SLIPP OPP. Prøveskudda gikk greit, og det beste var at jeg ikke hadde noen utpreget puls i børsa - så JA, det hjelper å flytte remklemma mot venstre for å unngå hovedpulsåra i armen!

De fem første skudda på kne følte jeg gikk bra - jeg var i tillegg veldig flink til å ta gode avtrekk. Heldigvis viste skjermen 50 poeng i en litt høy, men fin samling.

Så var det stående. Her var planen å være avspent i høyreskulderen, hard på avtrekkeren og tørre å trekke av. Men i det jeg skulle opp og stelle meg til fikk jeg krampe i høyrefoten. Veldig dårlig timing! Det var ikke så vondt at det var umulig å stå der, men absolutt ikke optimalt. Heldigvis var jeg fortsatt ikke så nervøs at det ikke gikk an å takle det. Det så egentlig bra ut i siktet. Men da jeg hadde avfyrt skudd nr 3, la jeg merke til at jeg kanskje ikke hadde nullpunktet midt i skiva - mer oppe til venstre igrunn. Umiddelbart justerte jeg dette og håpte at det ville gå greit. Anvisningen var dog en reality check. Første skuddet satt i 9.0 oppe til venstre.. jøss tenkte jeg, den hadde jeg ikke sett. Kanskje det bare var en utdrager? Nei, det var det ikke - også de neste to skudda satt oppi der - en 8er og en 9er.. Så kom det to skudd nede til høyre - det var også da jeg hadde korrigert det jeg hadde sett i siktet. Sånn sett var det altså korrekt det jeg hadde lagt merke til, men at det skulle ha så mye å si var jeg ikke helt forberedt på. Men allikevel, jeg merket at noe ikke stemte helt, justerte, og nå så jeg altså hvor mye nullstillingen har å si og hvor vanskelig det kan være å finne den.

Dette er desidert sesongens dårligste ståendeserie - inkl trening. Men jeg er faktisk veldig "stolt" over at jeg nå så hva jeg gjorde galt! Dette er derfor definitivt en erfaring jeg skal ta med meg videre.

Men skytingen var jo ikke over. Nå skulle jeg jobbe på og ikke gjøre noen feil videre. Nok en gang var det kne, og planen var å gjøre det samme som på første serien. Det så bittelitt mer rufsete ut, for jeg var nok litt overtent på å gjøre resten veldig bra. Og heldigvis hadde jeg litt mer flaks denne gangen, for nok en gang klarte jeg 50 poeng. Hadde det ikke vært for de fine samlingene jeg har for tiden, så kunne jeg fort ha tapt noen poeng fordi jeg lå litt for høyt. Men denne gangen berget det meg fordi jeg hadde et lavt skudd.

145 poeng er ikke drømmestarten, men det er heller ikke helt ubrukelig. Nå var det i hvert fall full skjerpings på stående, og spesielt når det gjaldt nullstillingen. Jeg bestemte meg også for å roe ned tempoet littegrann, men samtidig være like tøff og tørre å trekke av. Denne gangen var så jeg også at nullstillingen stemte ganske bra med det jeg så i siktet. Det så igrunn veldig bra ut. Så da jeg satt meg ned på kne hadde jeg en god følelse på det hele. Og nå skulle jeg virkelig ikke slippe ut noen unødvendige "bommerter" på kne. Og på de fire første skudda så det bedre ut enn noen gang. Rytmen var god og triggern "SLIPP OPP" fungerte veldig godt. Så var det det berømte sisteskuddet da. I ett lite sekund ble jeg for ivrig og jeg så at jeg var litt for lav i det jeg trakk av.. fillern og..

Det skal jo anvises først, og det var da jeg kjente litt mer spenning i kroppen. Holdt dette til over 240 - eller skulle jeg bli lurt nok en gang? De første to skudda viste 9.9 - en på hver side av blinken. Ere mulig? Dette kommer aldri til å gå bra tenkte jeg, og så holdt jeg tieren helt til det var ett skudd igjen - kneskuddet. Joa, en lav nier.. OK da, jeg så det - det var min feil. Litt surt var det selvfølgelig fordi det var noe jeg følte jeg kunne ha unngått. I motsetning til den første ståendeserien hvor jeg avfyrte de tre første skudda i god tro om at jeg hadde nullstillingen. Så feil kan man altså ta..

For de som er raske i hoderegning klarte å komme frem til 242 poeng. Selvfølgelig hadde det vært gøy å gjenta fjorårssukessen, men da var oppladningen så totalt annerledes. Da hadde jeg en mental breakdown før jeg skulle inn å skyte. Ja, det hjalp jo på skytingen min, men det er ikke slik jeg vil gjøre det hver gang foran et stort stevne. Drømmen er å glede seg til å skyte, og ikke være så opptatt av poengsummer osv. Den dagen jeg blåser i hva jeg skyter men heller fokuserer på gjennomføringen, er den dagen jeg kan virkelig skyte bra.

Når det er sagt sitter jeg igjen med en ganske så lettet og god følelse etter dagens stevne. Her er det mye bra å hente, og jeg er så utrolig glad for at jeg ikke var helt nedkjørt før jeg skulle på banen - men heller klar for å gjøre mitt beste og jobbe på! Og kne fungerte jo nesten 100% i kveld. Helt utrolig at jeg endelig har begynt å finne min knestilling som jeg stoler på og som faktisk funker!! Happy happy happy!

242 poeng - mye bra å ta meg seg videre!

Jeg må også legge til at jeg var veldig fornøyd med standplasskommandøren i kveld. Ja, han kuttet tiden når alle hadde skutt sine skudd, men til gjengjeld virket det som om han hadde stoppeklokke han fulgte etter at han hadde gitt informasjonen ang neste serie osv.. At han feks ventet ca 30 sek etter det, før han spurte om skytterne var klare for serien. Dette gav meg en god trygghet hver gang jeg skulle finne stillingen min. Jeg slapp å stresse eller lure på når han kom til å sette igang det hele. Helt genialt spør du meg, og jeg anbefaler virkelig alle andre standplasskommandører om å gjøre det samme på helt vanlige stevner også. Sånt blir det god stemning av på banen! :o)

Nå er det endelig to dager fri før lagskyting på søndagen. Det føles allerede fantastisk, men jeg er fortsatt veldig stiv i skuldrene. Da er det godt at jeg har gavekort på Colosseum Spa på 50 minutter klassisk massasje.. Og så skal jeg få trent fysisk, og ryddet i klesskapet mitt!

16. november 2011 - status..

2011-11-16T21:43:00.003+01:00

Da ble det ingen Scatt-trening på meg i kveld allikevel. Rakk rett og slett ikke mer! Og i tillegg merker jeg at jeg nå faktisk er litt lei. Ikke fordi det ikke gikk så bra igår, men fordi jeg rett og slett er sliten og stiv i skuldrene etter mye jobbing den siste tiden.

Jeg må bare innrømme at jeg ikke er en mengdeskytter. Jeg koser meg mest med hobbyen min når det er en hobby og ikke en "hverdagsjobb". Nå savner jeg også veldig regelmessig fysisk trening - en gang i uka de siste to ukene er altfor altfor altfor lite! Hvis jeg skal fungere best mulig må jeg ha litt av alt. Utholdenhet er tross alt veldig viktig i skytesammenheng.

Innendørssesongen er min absolutte favoritt, men det er så synd at den er så kort i DFS-sammenheng. Det blir fort heseblesende hvis man skal få meg seg litt.. Og imorgen skal jeg altså skyte den innledende delen av Viken II. Ikke det beste tidspunktet for min del nå, og tanken slo meg at jeg heller burde droppe det hvis ikke motivasjonen er der. Eller så kan jeg ta det som en trening på ekstra spenning i kroppen, og det må bare gå som det går. Jeg har valgt det siste alternativet, så får vi se hvordan det går.

Er i hvert fall glad for at jeg har fri helgen 25-27, så blir jeg nok litt mer klar for Oslo Open og de resterende stevnene. Scatten skal frem! :o)

15. november 2011 - Stevne i Aas

2011-11-15T23:08:00.002+01:00

I kveld var det stevne i Aas. Det gikk ikke spesielt bra, men jeg lærte faktisk litt av det :o)

Oppladningen var nok ikke verdens beste: jobb, spinning, en kjapp matbit, hjem til leiligheten, dusje, fikse på remma, dra til Aas. Puh.. Jeg kjente jeg var sliten i kroppen og kunne absolutt trengt en powernap før skytinga. Det rakk jeg ikke så da ble det rett på sak.

Jeg starta med prøveskudd på kne som alltid. Måtte skru litt opp, men siden de nye skruene er så harde måtte jeg ta et ekstra tak - og det var da jeg klarte å skru på irisblenderen i tillegg. Jeg synes det var veldig mørkt i siktet, men kunne ikke se at blenderen hadde fargefilter ut i fra visningsringen.. hmm skjønte ikke mye, så jeg skrudde opp blenderåpningen for å få inn mer lys. Synes heller ikke det hjalp så mye, men tenkte at det sikkert var så mørkt i lokalet..

Første kneserien føltes helt ok - men anvisningen viste en 9.5 rett ut til venstre - mens resten satt litt høyt..
På stående sleit jeg litt med å finne en god stilling, og synes det var litt vel mye puls i børsa på tross av at nervene var sånn tåli under kontroll. Jobbet på med avtrekket - det så litt rufsete ut i siktet, men ingen store utdragere.. trodde jeg. Skudd nr to ble visstnok en 8.9 nede til høyre. Veldig ikke bra. Så kom enda en nier - en tier - før jeg avsluttet med en 9.9.. joa. Snakk om crappy begynnelse!!

I det jeg satt meg ned på kne dobbelsjekket jeg siktet en gang til fordi jeg nå hadde fått noe rusk der.. blåste, og så ble det helt svart - iiik! Først da så jeg at irisblenderen stod på det grå fargefilteret.. Switcha raskt om til åpent sikte, og voilà - der ble det straks mye lysere gitt!

Da var det straks mye lettere å se skiva og slappe av. Jeg følte at den tredje serien gikk mye bedre fordi jeg så bedre - men jeg så at det første skudde gikk noe opp til høyre.. Og ganske riktig viste anvisningen det samme. I tillegg hadde jeg nå en tydelig venstresamling. Skrudde et halvt knepp til høyre.

144 poeng på 15-skudden et skikkelig rævva utgangspunkt må jeg si. Men nok en gang var målet derfor å kjøre på å få 100 på 10-skudden. På stående var det fortsatt ikke optimalt, men jeg følte jeg jobbet godt med avtrekket og det å være bestemt - tørre å trekke av! Jeg var også bevisst på det å spenne av i høyreskulderen, noe jeg følte hjalp mye. Det hele så virkelig lovende ut. På kne fant jeg endelig roen og rytmen. Ville ikke nøle, og hadde fokus på triggeren min: Slipp Opp!

Fasiten ble tre tiere på de tre første ståendeskudda, så snek det seg inn to lave 9.9.. Ikkje bra! Og tror du ikke at det også snek seg inn en 9.9 på kne også.. Snakk om stang ut! Men jaja, hvis jeg først skulle drite litt på draget så er det tross alt bedre å få "alt" i samme 25-skudd, enn å spre det utover. MEN ser man bort i fra poengsummen, så var jeg faktisk veldig fornøyd med gjennomføringen min på de 10 siste skudda. Jeg jobbet godt, og gav ikke opp skudd. Begynte på nytt hvis det ikke var helt optimalt. Så den godfølelsen + en klapp på skulderen tar jeg med meg videre! Bra Maren!

241 - ingen topp dag på banen, men lærte jo litt da!

I dag ble det tilsammen fire 9.9, en 8.9 og ingen 10.0! Så det jeg satser på nå er at "uflaksen" min på det punktet er litt brukt opp ;o) En annen artig kuriositet er at jeg på den tredje serien la merke til en liten edderkopp som hang ved siden av børsepipa mi. Og det som var litt morsomt - eller creepy - var at den fulgte etter meg i stillingene mine.. Skjøt jeg stående, så klatret han oppover - skjøt jeg kne, så hang han plutselig der og.. hehe.

I morgen har jeg satt meg opp på stevnet i Frogn og Drøbak. Siden det ble mye stress i dag, velger jeg å ikke skyte imorra. Det er litt kjipt for det hadde vært gøy å prøvd den nye 15-meterbanen dems med led-belyste skiver, men jeg må lytte til kroppen. Jeg tror at den beste oppladningen for meg foran Viken II på torsdag er å slappe av i morgen og heller ta frem Scatten og jobbe med avtrekk. :o)

14. november 2011 - Trening på Oslo Østre

2011-11-14T22:49:00.004+01:00

Trente på Oslo Østre i dag. Skjøt 5 + 20 skudd stående. Fikk 49 + 199 poeng og da var det nok trening for kvelden. Må jo gi seg på topp..

Neida.. det er jo ikke sånn man blir god! (Hehe, Møllers-reklama?)
Jeg skjøt 20 skudd etter det på kne og fikk 199 poeng på de. Gjennomførelsen av arbeidsoppgavene og kontrollen var veldig bra i begge stillingene. Jeg hadde masse selvtillit, var på og avtrekket var bra!

Videre ville jeg "utfordre" meg selv og skyte annenhver gang kne og stående. Jeg skyter bra når jeg står/sitter lenge i en stilling og fokuserer. Derfor er det på høy tid å trene på stillingsskifte - og det så jeg jo da at jeg har behov for. Denne skytingen gikk ikke så veldig bra - kan ha var de allerede mange skudda jeg hadde skutt, i tillegg til en lang dag på jobb osv.. Jeje, skal ikke skylde på masse ting og tang. Tror det uansett var bra at jeg pusha meg selv litt ekstra i kveld - det må jeg for å takle alle salgs sammenhenger osv. Gleder meg i hvert fall til å jobbe mer med stillingsskifte videre - det blir bra for å få inn stevne-feelingen.

Imorgen er det nytt stevne, nye muligheter i Aas. Det skal bli spennende! Skyteuka er i hvert fall igang.

12. november 2012 - Stevne i Degernes

2011-11-12T15:43:00.005+01:00

Heldigvis var det et nett å finne her i Bøndernes Hus. Jeg sitter fortsatt i påmeldingen på Degernes-stevnet. Det har gått i ett i hele dag, og på tross av noen avmeldinger har det allikevel fyllt seg opp ganske så bra. Jeg har prøvd å multitaske litt ved å ha en litt halvoffisiell fortløpende oppdateringer av aktuelle resultater på hjemmesidene til Degernes. Vi har ikke mulighet til live-visning, men synes det er ålreit å kunne tilby litt oppdateringer til skyte-interesserte folk der ute.

Akkurat nå har jeg skutt selv, og jeg er vel ikke akkurat superfornøyd..

Følelsen var overraskende god i kroppen før jeg skulle skyte. Vanligvis er jeg veldig spent og nervøs - ja selv på "småstevner" som dette. Men i dag var jeg relativt rolig, men også veldig klar og PÅ.

Jeg merket det på første kneserien at jeg hadde en rar puls i børsa - slik som har irritert meg før. Jeg var jo definitivt ikke spesielt nervøs, så dette måtte være noe annet. Jeg trodde jeg hadde flyttet rem-klemma godt nok over på venstre side, men tydligvis ikke.. Anvisningen var allikevel det som overrasket mest.. det starta bra med en tett samling til venstre, før det siste skuddet viste en skikkelig god 8´er!! Ble vel egentlig stående og måpe litt, og småsmile.. Den så jeg ikke komme gitt! Jaja, tenkte jeg - shit happens. Når noe sånt skjer er det jo tross alt ikke så mye å gjøre med den saken. Vanskelig å vite om det var min feil, eller om det kanskje var skuddet. Men klart, lufta gikk jo litt ut av meg. Og jeg som følte meg i så fin skyteform!

Tok meg sammen og fokuserte på stående. Nå måtte jeg skjerpe meg og få til en god serie for å redde den dårlige starten. Fortsatt var formen fin, og jeg gjorde arbeidsoppgavene mine. Skiva viste dessverre to niere.

På kne økte pulsen i børsa ytteligere. Det var rett og slett fryktelig kjipt å skulle skyte den serien. Tror det er det tyngste jeg har gjort på lenge! Og jeg hadde virkelig ikke lyst til å miste noe mer poeng.. Fasiten ble en nier på det siste skudde, men egentlig var jeg fornøyd med at det ikke gikk verre enn som så.

Med 145 som utgangspunkt var jeg veldig tent på å ikke gjøre noen feil på de neste to seriene. Nå skulle arbeidsoppgavene gjennomføres til punkt og prikke! ..og det følte jeg at jeg fikk til også. På kne flytta jeg rem-klemma så mye jeg klarte til venstre, og endelig var pulsen borte. Jeg kjente at jeg var litt "småskremt" av det som hadde skjedd på de to foregående kneseriene. Derfor måtte jeg jobbe ekstra mye med å slappe godt av i venstrearm- og bein. I tillegg måtte jeg finne flyten og ikke nøle med det jeg gjorde..

Følelsen etter skytinga var god, og jeg var spent på anvisningen. Og det begynte bra med to tiere på stående.. men så måtte jeg ut i en 9.7 nede til høyre.. Heldigvis stoppet jeg på 49 poeng. Og så fortsatte det over på kne og en nier nede til venstre. Isj - da skulle det ikke bli noen 50-serie på stående i dag.. bajs! Resten holdt jeg i tieren, og fikk tilsammen 98 poeng på 10-skudden.

243 poeng - en overraskelses-åtter! - ellers veldig god gjennomføring, men ikke helt den store uttellingen idag.

Siden jeg i utgangspunktet hadde godfølelsen og roen i kroppen før og under skytingen i dag, så er det klart at jeg er noe skuffet over 243 poeng. Men jeg er uansett veldig fornøyd med mesteparten av skudda i dag og gjennomføringen jeg gjorde. Og forhåpentligvis er det ikke hver gang man blir overrasket av en 8´er på kne..

Jeg må fortsette å jobbe med knestillingen slik at jeg blir mer og mer vant med den og arbeidsoppgavene. På stående gjelder det å vedlikeholde mye, og bygge selvtilliten. Det er neste uke som hardkjøret begynner med stevner, og Viken II som høydepunktet. Målet er å gjennomføre på best mulig måte og så holder dataen styr på poengsummen!

Sonny var veldig glad for at jeg kom hjem igjen, sånn at han kunne slappe av på skytebagen min ;o)

11. november 2011 - Stevne i Halden

2011-11-12T14:02:00.006+01:00

Etter en dag med intens jobbing, og en nesten to timer lang togtur skulle jeg skyte 15-meterstevnet i Halden. Hodet var mildt sagt ikke med, og det samme gjaldt kroppen. En kan jo spørre seg selv hvor smart det er å skyte når man ikke har så veldig lyst. Men jeg tenker - all skyting hjelper..

På 15-skudden sleit jeg fælt med å få igang hodet/kroppen. Jeg hadde ingen rytme og jeg var lite tilstede i det jeg drev med. Det var nesten så jeg måtte klappe til meg selv for å våkne opp og få fokuset på det jeg skulle gjøre: skyte!

Jeg gav meg selv et mentalt spark bak, og kjente at fokuset var i fred med å komme til bake - det samme gjaldt rytmen. Utgangspunktet foran 10-skudden var 147 poeng. Jeg fikk en sur 9.9 på den første kneserien, samtidig som gjennomføringen av ståendeserien ikke var noe å juble over. Men det var jo ikke gæli altså.

Spenningen var derfor høyst tilstede, men siden jeg var mer PÅ så klarte jeg å holde det sånn tåli i sjakk. På kne var jeg derimot litt mer skeptisk til gjennomføringen min - det så rett og slett litt lurvete ut i siktet, så jeg var veldig usikker før anvisningen...

Første skuddet på ståendeserien ble en 9.9.. hmmm.. så fortsatte jeg med tre tiere, før jeg måtte ut i en tydelig nier under.. Den merket jeg faktisk ikke, så den kom litt overraskende. Den siste kneserien gjenstod - og den hadde jeg ikke store forhåpninger til.. Men jaggu ble det 50 poeng! Bra! Tror det rett og slett var nullstillingen min og avtrekka som reddet meg der..

245 poeng

245 poeng er jeg selvføgelig fornøyd med, men gjennomføringen var absolutt ikke noe å skryte av. Her må jeg bli flinkere på å komme inn i skytemodus, og holde fokuset på arbeidsoppgavene mine.

Imorgen skal jeg opp tidlig og sitte i påmeldingen til Degernes skytterlag hele dagen. Litt trøtt i trynet tenker jeg, men skal bli gøy å hilse på skyttere og lagfolk. Utover dagen får jeg også sæla på og skyte selv.

PS:
Nå er stevnet avsluttet og jeg fikk til slutt 3. plass, noe jeg er veldig fornøyd med. De to foran men hadde begge 246 poeng, mens jeg var best blant de tre som hadde 245. Det er tett i toppen og hårda bud!

7. november 2011 - Trening på Oslo Østre

2011-11-08T17:09:00.004+01:00

I kveld var det tilbake til treningen igjen. En kan jo ikke hvile på 246 poeng på ett stevne!
Planen var å skyte litt kne, men ha hovedfokus på stående - avtrekk og balanse.

Startet på kne, men det var liksom ikke så lett som jeg hadde håpet! Det ble niere og dårlige tiere - fant liksom ikke stillingen og det var litt som gamledager. Etter 20 skudd gikk jeg opp i stående, og det hadde jeg akkurat samme problemet - det ville seg liksom absolutt ikke! Jeg tror jeg brukte en time på å surre med dårlig skyting - jeg ble irritert og lei igrunn. Bajs!

Men så tok jeg meg kraftig sammen - tenkte som så at ingenting kommer gratis, selv på trening. Du må sørenimeg jobbe for poengene dine! Legg i en innsats nå, og gjør arbeidsoppgavene dine eller så trenger du ikke være her..

Som sagt så gjort. På kne var jeg mye mer nøye med å finne en god stilling. Venstrebeinet plasserte jeg mer over på høyre side for å få mer likevekt og balanse, samtidig som jeg slappet godt av i venstrearmen. Det å slappe av i venstrearm- og bein er faktisk veldig vanskelig og til tider litt "skummelt" - det må rett og slett jobbes mye med for at det skal kjennes naturlig.
"SLIPP OPP" er to ord som jeg gjentok hele veien på kne - jeg MÅ passe på å slippe opp evntuelle spenningen i venstrearm- og bein. "SLIPP OPP" viser seg og fungere veldig godt som et triggerord.
!NB! Pøllekroken skal peke bakover - best å sitte på pølla da..

KNE: først skjøt jeg 5 innertiere, og så skjøt jeg 5 yttertiere - var ikke planlagt - bare ble sånn ;o)

Skjerpings ble det også på stående. Jobbe jobbe jobbe - likevekt/balanse og NULLSTILLING! Merket også at jeg var litt høy i stillingen - flyttet venstrehånden litt lenger frem på børsa, og det funka bra. Ellers er det en fordel å få trøkka inn litt tørrtening og Scattrening fremover. Både på stående og i kne er det avtrekket som har mest å si for hvor jeg treffer. Jeg vet jeg holder veldig bra, men lurver det til med avtrekket. Skytesimulatoren er superbra til å trene på dette. Imellomtiden jobber jeg med å være hard på avtrekkeren og TØFF! Bestemme meg for å satse på tieren og trekke av!

10 skudd stående etter kneserien. 200 poeng det - mangler "bare" 50 da gitt ;o)

Neste skyting blir stevne i Halden til fredag. Så skal jeg sitte i påmeldingen til Degernes skytterlag hele lørdag + skyte selv. Absolutt ikke gøy å stå opp tidlig, men tar med Macen så jeg får jobba litt i hvert fall. Så avslutter jeg dagen med toget innover til Oslo igjen.

5. november 2011 - Stevne i Fredrikstad

2011-11-05T22:21:00.004+01:00

Da var årets første 15-meterstevne med DFS-program gjennomført i Fredrikstad. I dag tok jeg toget, og det er en stund siden sist jeg gjorde det. Hadde nesten glemt hvor mye jeg har å bære på, og hvor slitsomt det kan være når man har litt dårlig tid ;o) Men jeg overlever.

Jeg var definitivt spent foran dagens skyting - det rista jo som bare det på onsdag, og jeg håpte at det ikke ville forfølge meg i dag. Derfor tok jeg et par klikkavtrekk på stående før jeg satte meg ned i knestilingen og gjorde meg klar til prøveskudd. Jeg starta med en lav nier og skrudde et halvt knepp opp, og fokuserte videre på å slappe av og finne en balansert stilling.

Jeg var litt spent på de første kneskudda, og jobbet som best jeg kunne med å slippe opp i kroppen for å unngå treffpunktflytting. Selv om det var litt bevegels i børsa, fokuserte jeg på å ta gode avtrekk - noe jeg synes jeg fikk til. Anvisningen viste også det samme - 50 poeng med en god samling.

Så var det stående da. Jeg kjente nervøsiteten vokse, men tenkte med en gang på hvor mye det ristet på onsdag og hvordan jeg da på tross av det klarte å holde bra. Det gjaldt å være hard på arbeidsoppgaven min - puste mye, og så bestemme seg for å trekke av - ikke nøle! Det var fryktelig tungt på spesielt det første skuddet, og jeg jobbet på. Det så ikke ut som en stjerneserie akkurat, men jeg kunne ikke se noen store feil. Monitoren viste stang inn på et par skudd og en 9.9 - 49 poeng. Absolutt godkjent, og godt å se at man faktisk får til noe på tross av høy puls.

På den andre kneserien var jeg fortsatt spent, men ikke noe verre enn på den første serien - og den gikk jo bra. Jeg fant flyten og en god stilling, og jobbet med avtrekket. Og da var det også gøy å se at det ble 50. Serien var kanskje en tanke høy, men jeg turte ikke å skru.

Med 149 poeng som utgangspunkt før 10-skudden var ikke pulsen blitt noe mindre. Fokuset lå nok en gang på å gi litt F og trekke av. Det hjalp også veldig å puste mye, mens jeg holdt inne avtrekkeren og hadde øya lukket. Da fikk jeg mer fokus på avspenningen i kroppen, og når jeg åpnet øynene var ikke siktet langt fra blinken - og da var jeg også klar for å trekke av. Dette gjorde meg også mye mer effektiv tidsmessig - hadde vel 40 sekunder igjen av skytetiden. Det var igrunn digg å slippe og stå å trykke/jobbe så mye!.

Fem kneskudd gjenstod, og nok en gang var det fokus på en balansert stilling og avspenning i spesielt venstrebeinet. Nå banka det fælt i siktet, men jeg ville ikke at det skulle knekke meg. Det var jo værre på onsdag! Jeg kunne ikke se noen utdragere, men med en slik puls vet man aldri. Avtrekket var bra og flyten var bra - det var ikke så mye mer å gjøre for meg.

Anvisningen startet med en 9.6 på stående.. men fortsatte med tiere. Jøss - jeg fikk det til igjen på tross av all puls og uroligheter i kroppen. Så var det kne da. 10.4 oppe til venstre.. og så en 9.8 og 9.9 oppe til venstre - bajs. Men heldigvis holdt det inn på de to siste! Samlingen var fin, men alle skudda satt oppe til venstre - ja det er jo litt surt, for tendensen var litt høy på de andre seriene. Jeg hadde heller ikke tapt noen andre skudd på å skru et halvt ned, men men. Uansett er det veldig kult å se at jeg ikke flytta seriene rundt omkring denne gangen på tross av speninngsvariasjonene i kroppen. Og på kne sitter jeg tross alt stabilt og fint for tiden. Jeg er ikke så mye over på høyresiden som før - digg!

246 poeng og veldig fornøyd :)

246 poeng på årets første DFS 15-meterstevne er absolutt godkjent fra min side. Persen min innendørs er tross alt 246, noe jeg klarte helt på tampen av forrige sesong. Jeg håper at jeg kan ta med meg den gode følelsen av å mestre med høy puls videre, og jobbe mer med balanse og ro. Nøkkelordet her er definitivt tørrtrening.. ikke fryktelig gøy, men det er jo så gøy når det går bra. Da må man også være villig til å legge ned den treningen som kreves for å oppnå det. Eller så kan man nesten ikke klage ;o)

PS:
Stevnet er nå over og jeg endte på 2. plass med 246 poeng! Veldig uventet, men absolutt ille gøy. Dette viser at det nytter å jobbe mot sine mål, og det inspirerer meg veldig til videre trening! STAS - wuhuu!

Stevneoversikt

2011-11-04T16:25:00.012+01:00

Nå har jeg meldt meg på til det som egentlig føles som en haug med 15-meterstevner. Jeg liker igrunn innendørssesongen fordi det er mange som arrangerer stevner midt i uka på kveldene - og da går ofte helga fri - en vinnvinn-situasjon.

Her er min foreløpige liste:
Fredrikstad lørdag 5. november kl 13:40 skive 1 (ferdig skutt)
Degernes & Halden fredag 11. og lørdag 12. november (ferdig skutt)
Aas tirsdag 15. november kl 20:00 skive ? (ferdig skutt)
Frogn & Drøbak onsdag 16. november kl 21:00 skive 1 (ferdig - ikke skutt)

Viken II (Oslo Ø) torsdag 17. november kl 20:25 skive 1 (ferdig skutt)

Viken II (Oslo Ø) lagskyting søndag 20. november kl 09:00 (ferdig skutt)

Viken II (Oslo Ø) finale søndag 20. november kl 14:30 (ferdig skutt)

Spydeberg tirsdag 22. november kl 20:25 skive 1
Oslo Østre onsdag 23. november kl 20:00 skive 4 (skal på teater istedet)
Sarpsborg fredag 25. november kl 19:50 skive 1 (rekker ikke)
Oslo Østre torsdag 1. desember kl 19:55 skive 15
Oslo Open lørdag 3. desember kl 12:30 skive 11
Kringsjåstevnet lørdag 3. desember kl 15:00 skive 2
Samlagsmesterskap Fredrikstad lørdag 10. desember kl 13:30 skive ?

Helgen 26. og 27. november er det også etpar stevner til, men da er jeg opptatt med andre ting. Kan jo være lurt med en liten pause i slutten av den uka også ;o)

Et sted må jeg skrive opp kaoset! Jeg savner en funksjon hos pamelding.net hvor du kunne gått inn på din konto og fått oversikt over stevner du har meldt deg på til. Ofte melder man seg på veldig lenge i forveien til stevnene, og det kan da være veldig lett å glemme det når dagen omsider er der. Kanskje det også ville minske frafallet litt hvis folk fikk en påminnelsesmail dagen før de skal skyte? Jeg ser at skytestevne.no har den funksjonen. Bare et innspill..

By the way. Jeg er på et blogginnlegg til Get Inspired - les det her.
Jeg er stor fan av deres anti-shake-treningsbukser, og når de ba om egne brukererfaringer så tenkte jeg at jeg skulle spre det glade budskap ;o) Synes ikke det er feil å si ifra når man er fornøyd med noe - er mange nok som kun ytrer seg når de skal klage på noe..

Lørdag er det tid for årets første ordentlige 15-meterstevne - det skal bli spanande!

NB: i ettertid så jeg at jeg faktisk allerede er opptatt onsdag 23. november - da skal jeg på "Rockeulven" på Nationalteatheret. Så da må jeg desverre droppe onsdagsserien - veldig synd, for det er kjempebra trening, og jeg hadde lyst til å ta revansj.. Men "Rockeulven" har vært en av mine store barndomsfavoritter, så det kan jeg ikke gå glipp av! Blir jo stas det og! ;o)

2. november 2011 - Onsdagsserien

2011-11-03T21:23:00.005+01:00

Ikveld har jeg skutt Onsdagsserien hos Oslo Østre, og jeeesøs hvor jeg er sliten!! Det tar på å skyte 20 skudd liggende, 30 skudd stående og 20 skudd kne på 45 minutter med åpen anvisning! I tillegg var egentlig motivasjonen min på bunn - jeg hadde virkelig ikke lyst til å skyte. Mest pga at jeg følte jeg var for utrent for en slik type skyting, men også fordi det har vært så mye i det siste. Men allikevel valgte jeg å ta turen fordi det er et superbra tiltak og veldig effektiv spenningstrening.

Før jeg skulle inn var jeg faktisk veldig nervøs og spent i hele kroppen. Mest var jeg redd for den dårlige tiden. Planen var å gå "hardt ut" på liggende og få ut prøveskudd og 20 skudd på under 8 minutter. Noe jeg klarte. Jeg skjøt kun fire prøveskudd før jeg trykket på den "tellende" knappen på monitoren. Men allerede på det 4. skuddet snek det seg ut en 9.9 gitt.. Og det skulle gå 10 skudd før jeg klarte å få en innertier. Jeg merker at jeg er rusten i liggende, samtidig som avtrekket ikke er optimalisert, og det er nok der jeg taper for jeg holder stødig nok. Det skulle også snike seg ut en 9.9 på det 17. skuddet, så åpningen med to 99-serier var ikke akkurat drømmen for min del. I tillegg var jeg nå ganske så sliten etter 20 fokuserte skudd, og tok med derfor en liten pust i bakken på ca 1,5 minutt før jeg gikk opp i stående.

Jeg merket fortsatt at jeg slet med motivasjonen på banen. Gløden var ikke der, men jeg kjente godt tidspresset på kroppen og det gjør meg ekstra nervøs. Første skudd ble en *10.8 - men så fulgte det hele fire niere på rad. Dette er veldig typisk for meg når kroppen står i helspenn - da får jeg mye sidespredning, og spesielt til høyre. Det er en refleks. På de fem neste fortsatte jeg med to niere, og med 94 poeng på de ti første så kunne jeg strengt tatt slappe av. Det gjorde jeg forsåvidt også, samtidig som jeg prøvde å gi litt mer F.... Jeg jobbet hardt på de første skudda og brukte altfor mye tid og måtte til slutt ta noen grep for å bli mer effektiv, men også unngå å kaste bort skudd. Det resulterte i at denne F-følelsen over i en mer "bestemme-seg-for-å-levere-et-skudd-følelse". Jeg pustet godt mellom skudda til jeg plutselig bestemte meg for å trekke av og levere skuddet når jeg så tieren - ferdig med det. Og det funka - på tross av at jeg hadde puls i 180!
Derfor er jeg veldig fornøyd med de ti siste skudda hvor det ble en 9.8, en 9.7 og en 9.9 på det aller siste skuddet.

Men jeg var ikke ferdig ennå - 20 skudd kne gjenstod og jeg hadde litt under 10 minutter på meg til det. Ingen tid å miste med andre ord. Jeg satt meg ned, men idet rompa traff foten fikk jeg skikkelig krampe høyrefoten.. Og det var ikke annet å gjøre enn å bare fortsette å sitte der. Jeg prøvde å sikte, men pulsen i børsa var vannvittig høy fordi jeg var så sliten etter de 40 andre skudda.. Hvordan skulle dette gå? Prøvde og prøvde, men det dunket så det sang i siktet og etterhvert kom også intens "risting" i hodet fordi jeg var så anspent og stressa.. Til slutt kunne jeg ikke gjøre annet enn å trekke av. Jeg tenkte tilbake på Scatt-treningen, hvor holdeområdet mitt alltid har vært bra på tross av puls. Det var kun avtrekket som var det avgjørende!

Så da stolte jeg på holdeområdet mitt, og tok et godt avtrekk. Det ble en *10.5- hmm, kanskje dette er mulig allikevel..? Skudd nr. 2 ble en 9.6.. Deretter prøvde jeg som best jeg kunne å roe meg ned og ta gode avtrekk.. det ble 98 poeng på de 10 første. Så var det de 10 gjenstående - tror jeg hadde ca 3,5 minutt igjen. Pulsen steg ytterligere, og det så rett og slett umulig ut. Men jeg kunne ikke gi meg - alle skudda skulle ut! Da det var fem igjen hadde jeg ca 1,5 minutt igjen og det første skuddet ble en 9.1! Shit-pommfritt - stress - stress - stressreaksjon deluxe! Etter det skuddet bare skjøt jeg - og på mirakuløst vis ble det fire tiere.. helt rått! Tror det var 10 sekunder igjen av skytetiden da siste skuddet smalt.

Ja, der har man beviset på at avtrekket er avgjørende for å skyte tiere, spesielt i stressa situasjoner!

Da jeg endelig kunne reise meg opp etter skytinga klarte jeg nesten ikke å gå pga at jeg hadde sittet så lenge på høyrebeinet mens det hadde krampe. Jeg hadde visstnok blitt sånn.. Hinka rundt i ti minutter før det avtok - fy f, det vakke spesielt godt!

Ikke så værst igrunn med 586 poeng på så dårlig tid, og tidlig i sesongen. Da har jeg noe å jobbe med fremover.

Når jeg sitter her nå, så er jeg veldig glad for at jeg tok meg i nakkeskinnet og ble med på Onsdagsserien. Det var definitivt en fin erfaring å ta med seg videre. Spesielt fikk jeg trent på det å takle stressa situasjoner, og det trenger jeg masse av. Jeg anbefaler derfor, nok en gang alle som kan å bli med på Onsdagsserien! Morro med variasjon!

31. oktober 2011 - Trening hos Oslo Østre

2011-11-03T21:09:00.003+01:00

Da var det treningstid igjen, og idag troppet jeg for sikkerhetsskyld opp litt over kl 18. De forrige gangene jeg har trent der har det vært få folk, samtidig som de siste har sluttet å skyte ved åttetiden. Jeg har liksom ikke fått roa på meg til å trene, for jeg liker å ta noen pauser innimellom og holde på en stund når jeg først har kommet igang.

Denne økten følte jeg med en gang var mye bedre fordi jeg hadde mer tid. Da klarer jeg å fokusere på det jeg skal gjøre. Og det er bra, for nå er det "Onsdagsserien"denne uka (og ikke forrige som jeg først trodde:)

Jeg har ikke så mye tid til overs nå om dagen så no stor utgreiing om skytinga har jeg ikke. Men jeg "fører inn" notatene jeg skrev ned på banen:

Kne:
- AVSPENNING!
- Kjenn at venstrearmen virkelig slapper av!
- Husk å vri remma mot venstre for å motvirke puls i børsa
- Få venstrebeinet mer over på venstre side for å få bedre balanse i stillingen

Stå:
- Avspenning venstrearm
- Legg børsa rett over håndleddet for jevn fordeling av vekt ned gjennom kroppen
- Passe på å stå rett mot skiva, og puste rolig i siktet
- og: TØRRTRENING HJELPER FAKTISK MASSE!!

Bilder tok jeg og av noen av seriene, men nå husker jeg ikke hvilken stilling de tilhører - så da lar jeg heller være å poste.. ;o)

Onsdagsserien nærmer seg som sagt med stormskritt, og jeg føler meg ikke akkurat klar. Dessuten er og blir 45 minutter altfor liten tid på 60 skudd. Jeg bruker vanligvis 1 time og 10 minutter på 45 skudd stående.. Men planen er å gå hardt ut på liggende, bruke tiden på stående og ser hva som er igjen på kne. Jeg kommer nok til å være veldig nærvøs, men det er god trening!

25. oktober 2011 - Tørrtrening hjemme

2011-10-25T23:26:00.003+02:00

Det ble en kjapp tørrtreningsøkt hjemme idag. Kun stående for å se om jeg kunne ha fokus på stillingen fremfor blinken. Det var fryktelig varm inne på rommet, så jeg ble fort varm og sliten som igår. Jeg jobbet med å lokalisere og bli kvitt en liten puls jeg har sett i børsa en stund. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva som gjør det, men av erfaring kan dette rett og slett ha noe med litt for lite trening å gjøre. I tillegg har jeg fra før av hatt en rolig uke pga halsen - som nå heldivis er så godt som bra igjen. Det er 45 skudd stående som gjelder fremover hvis jeg skal bygge opp utholdenheten min både fysisk og mentalt. I tillegg må jeg virkelig sette styrketrening på dagsordenen - der er det MYE å hente.

Jaja, godt med en liten tørr økt før morgendagen som jeg vet blir en utfordring. Spesielt etter en hektisk dag på jobb. Men det skal bli veldig lærerikt.. og litt gøy også! ;o)

Rettelse:
Onsdagsserien er ikke 26. oktober, men 2. november - altså en hel uke til!! Heldigvis ble jeg gjort oppmerksom på dette av en leser og Oslo Østre-skytter, så tusen takk for det! Har vært litt vel mye å gjøre de to siste ukene, så det er ikke så rart at datoer går i spinn. Den riktige datoen passer meg perfekt, for jeg trenger definitivt mer trening!

24. oktober 2011 - Trening hos Oslo Østre

2011-10-25T00:09:00.003+02:00

Kveldens trening ble kort, men jeg fikk ut akkurat 62 skudd. Onsdagsserien som kommer om etpar dager og da er det duket for halvmatch-program - dvs - 20 liggende, 20 stående og 20 kne. Jeg tror jeg kommer til å bli sliten for å si det mildt!

Jeg hadde lyst til å ta en gjennomgang av programmet ikveld for å få en følelse av tid og utholdenhet. Jeg begynte på kne - noe som ikke er riktig rekkefølge, men det føltes naturlig å begynne med det. Det føltes igrunn veldig bra, jeg hadde god kontroll. Misset på det første skuddet, men det så jeg - resten fylte jeg! Absolutt det beste jeg har skutt på lang tid - eller kanskje på år.. Jeg har begynt å plassere venstrebeinet lengre frem, funnet en god teknikk for plassering av kolben i skuldra og kan derfor slappe godt av med holdet på kinnstøtta. Jeg skulle gjerne vært mer over på venstresiden fordi jeg ofte detter altfor mye over på høyre, og kan lettere ende opp med å flytte treffpunktet. Dette vil jeg se på videre i tillegg til å trene inn rutiner og på plass en løsning/gjennomføring i spenningssituasjoner. Trenger en plan for det..

20 skudd kne - 199 poeng.

Videre fortsatte jeg på liggende. Dette er noe jeg vanligvis ikke trener innendørs, men det kan være en stor fordel å gjøre det. Jeg merket godt at jeg også på liggende heller for mye over på høyresiden som igjen kan påvirke nullstillingen. I teorien bør man kun treffe tieren på liggende innedørs som erfaren klasseskytter, men var veldig interessant å se hvor lite som skal til før man er litt utpå tur med treffpunktet. Jeg merket feks stor forskjell på spenningsvariasjonene i kroppen. Det skal derfor bli spennende å se hvordan jeg kommer til å treffe på onsdag, da "det gjelder" ;o) Jeg skal jobbe med å få stillingen mer over på venstresiden slik at vekten til våpenet fordeles mer over venstrearmen slik at jeg ligger mer stabilt.

20 skudd liggende, 200 poeng.

Til slutt skulle jeg ta 20 skudd stående. Det begynte å bli få folk på banen, og etter å ha brukt en evighet på de fem første skudda (klarte å hale i land 49 poeng) så måtte jeg ta meg en pause. Jeg var altså så sliten at jeg tenkte at jeg kunne lagt meg ned og lett sovet en time. At det går an å tømme seg sånn for konsetrasjon! Jeg skjønte at jeg ikke hadde allverdens tid igjen og måtte til slutt få ut de siste skudda. Men snakk om surring på de fem neste skudda - bare tull!! Fikk tilbake utendørs-rykninger, og hadde ingen kontroll. Tapte tre poeng med en 8er. De neste fem begynte bra, men så ville de tre neste skudda ikke inn! Det så greit ut, men ble nok for rask. Da var det full skjerpings, på de siste fem. Men passet på at jeg ikke ble for deffensiv og treg på avtrekkeren. Det ble 50.

Nok en gang er det vanskelig å finne nullstillingen og roen i kroppen. Godfølelsen og tryggheten er ikke der enda, men selvfølgelig - mye av grunnen er for liten trening. Men jeg merker meg også her at jeg tipper over til høyresiden. Optimalt sett skulle jeg bygd opp både kinnstøtta og siktet slik man kan gjøre på matchvåpen, men på Saueren gjelder "one size fits all". Fokuset må derfor være å komme seg så mye man greier over på venstresiden, og heller passe på å ikke skakke på børsa for å "nå ned til den"..

20 skudd stående - de fem første og fem siste var bra - ellers - trene mer!

En ting er i hvert fall sikkert og visst etter kveldens trening og det er at det kommer til å bli utrolig tungt å skyte 60 konsentrerte skudd - og 45 minutter er innmari dårlig tid! Feks på 45 skudd stående har man 1 time og 15 minutter inkl. prøveskudd... iiiik! Planen er derfor å "kjøre på" på liggende, roe ned på stående, og bruke resten av tiden på kne. Det blir en spennende utfordring!!!

23. oktober 2011 - Intet Råde-stevne skutt..

2011-10-23T14:02:00.005+02:00

Ja, så sitter jeg her foran Macen, når jeg egentlig skulle vært og skutt 15-meterstevne i Råde. Grunnen: vond hals! Har vært lurvete siden tirsdag, mens den vonde halsen slo inn på fredag. Blir fort sliten, og jeg har derfor valgt å være hjemme for å prøve å bli fortere frisk! Det er såååå kjedelig å ha vondt i halsen for du klarer jo det meste, men det er så kjipt å svelge. Heldigvis har jeg blitt bedre i siden fredag, men ikke top noch.. Målet er derfor å få gjort en del arbeid istedet, og så heller dra på skytetrening mandag og delta på onsdagsserien på nettopp onsdagen.

Det som også gjør meg veldig rastløs er at jeg heller ikke kan trene fysisk, så jeg føler jeg eser ut her jeg sitter og blir slappere og slappere. Prøver å gå meg en liten tur hver dag i hvertfall sånn at jeg ikke skal røtne bort helt her. Og så har jeg bestilt meg en ny anti-shaketreningsbuske fra Rönisch, fordi det var tilbud denne helgen, og fordi jeg manglet en for at jeg skal ha nok til en vanlig treningsuke - elsker de tightsene, og jeg er ikke et tightsmenneske!

Nå gleder jeg meg til å trene fysisk igjen. Jeg kan nå trygt understreke at det er drrriiitkjedelig å ikke være i form!!

Jeg kommer sterkere tilbake både med skyting og fysisk!

Imellomtiden kan jeg jo legge til at jeg også har kjøpt antiskli-hansken "Contact" fra Sauer. Jeg har ikke lenger noe antiskliteip på selve børsa, så derfor kunne jeg investere i en tynnere hanske. Jeg har hatt den i etpar uker nå og er veldig fornøyd! Veldig bra passform, samtidig som den transporterer bort fukt og har en super antiskli-overflate. Sømmer og slikt virker også veldig slitesterkt, så dette produktet kan jeg lett anbefale videre! Jeg kjøpte min over nett hos Holstad Våpen for 274,- men det finnes sikkert andre leverandører som har dette produktet også.

19. oktober 2011 - Oslo Østres Onsdagsserie

2011-10-20T00:50:00.004+02:00

Da var sesongens første 15-meterstevne gjennomført på Oslo Østre - dvs "onsdagsserien". Kveldens program var "utvidet innendørsprogram", 25 skudd vanlig skyting + 10 skudd stående på 5 minutter med åpen anvisning. Gjennomføringen var så som så - noe var bra, mens andre ting må jeg jobbe mer med. Det var rett og slett en nytting test.

På den første kneserien ble starta jef med to tiere, men selv syne jeg at jeg brukte altfor lang tid og ville være mer tøff på avtrekkeren. Dette resulterte i to høye niere og en høy tier. Litt unødvendig, men tok det med meg videre. På stående føltes det veldig bra. Lite bevegelse i børsa, samtidig som jeg klarte å være tøff på avtrekkeren og hadde god timing. Her fikk jeg også meget godt betalt med fire skudd i nesten samme hull og en 9.4 ut høyre.

Neste kneserie var jeg mer nøye og avspent. Det var også ganske rolig i siktet, men kjente at jeg ikke klarte å slappe av 100% bl.a fordi jeg på førsten ikke klarte helt å få børsa til å sitte godt i skuldra. Men heldigvis er dette noe jeg har jobbet med siden sist jeg snakket med Anne Grethe, så den satt seg til slutt. Det ble en høy 9.9 på det første skuddet, og deretter tirere litt spredt rundt.

146 poeng er et bra utgangspunkt, men jeg var egentlig ikke supernervøs. Allikevel klarte jeg ikke å finne den gode stillingen fra forrige ståendeserie. Det var rett og slett litt kaos i siktet. Fokuset var ikke bra, og jeg kom på etterskudd fordi jeg ble litt nølende på avtrekket.

På de siste kneskudda var jeg enda mer bestemt på hvordan jeg skulle sitte, og hvordan det skulle føles. Blinken var også relativt rolig, og jeg var passe "på".

Anvisningen av 10-skudden var ikke så trivelig på stående - to sure 9.9 og så måtte jeg helt ut i 8eren (!) før jeg nulla det ut med to 10.0. En skikkelig dårlig serie med andre ord. Heldigvis reddet jeg meg inn på kne med en fin 50-serie med tre innertiere - bra!

Foreløpig kan det virke som det er et halvt knepp forskjell sideveis mellom stående og kne. Det må jeg bare være obs på, og se om holder seg videre..

Skytingen var ikke over etter 25 skudd - og det er jo nettopp det som gjør skytingen så utfordrende og gøy! Det gjenstod 10 skudd stående på 5 minutter med åpen skjerm. Vi hadde ingen prøveskudd mellom, så det var rett på. Nok en gang fant jeg ikke nullstillingen på stående. Ja, jeg var litt spent, men ikke noe mer enn hva som skal være greit å håndtere. Første skuddet ble en 9.9 til høyre, og da kom jeg på at jeg burde ha skrudd et halvt knepp til venstre siden jeg hadde skutt kne før der igjen.. Jaja.. Men så klarte jeg jaggu å skyte det neste skuddet ut til høyre igjen - 9.6.. bajs. Valgte å snu det rundt og spenne av. Det funka greit på de tre neste skudda. Så skulle jeg bytte magasin. Nok en gang ut til høyre - 9.5. Justerte stillingen og skjøt en innertier. Jeg trodde da at nullstillingen var grei, men da fulgte en 9.6 og 9.9 til høyre. Veldig irriterende! Jeg skulle i hvert fall avslutte med en tier, og det gikk såvidt med en 10.0 - til høyre... Dette minte meg veldig om finaleskytingen under Viken II ifjor, hvor jeg hadde en fin samling men ikke klarte å komme meg inn i midten uansett hva jeg forandra på i stillingen. Det er i utgangspunktet ikke noen vits i å skru når jeg ser at skudda går ut til siden - da er det nullstillingen det er noe feil på. Jeg tror jeg må bli flinkere til å passe på å spenne av i kroppen slik at jeg ikke mister nullpunktet så lett. Jeg vet også at jeg var på jakt etter "godfølelsen" ifjor, og når den var der så funka absolutt alt. Det samme gjaldt utendørs. Og eneste måten for å få tak i den følelsen igjen er å trene - både med skudd og på Scatten. Den kommer igjen - det vet jeg ;o)

242 - 337 poeng. Mye bra, og så er det noe som har forbedringspotensiale ;o)

Neste punkt på listen er Rådestevnet til søndag, så er det trening på Oslo Østre mandag og Onsdagsserien med 1/2-match - det blir spennende!

17. oktober 2011 - Trening på Oslo Østre

2011-10-17T22:17:00.005+02:00

Mandag = 15-metertrening på Oslo Østre. Var igang litt over sju ikveld og satt meg rett i knestående. Det ble ikke like mye stillingssurr denne gangen, for jeg satte meg slik jeg gjorde på slutten av forrige trening. Det funker ganske bra, så lenge jeg klarer å slappe av i alle ledd. Men det er lettere sagt enn gjort. Det som er positivt er at jeg nå får festet kolben mye bedre i skuldra, og kan derfor slappe godt av i hodet på kinnstøtta - det kunne jeg ikke før. Venstrebeinet er også mye lenger frem enn før, noe som gir meg trykkpunkt lenger frem og over venstrehånd og børsa. Remma drar jeg over mor vestre slik at jeg skal unngå puls i børsa - det er det viktig at jeg husker på stevner. Ellers må jeg trene mye på tempo og avtrekk. Jeg blir sittende for lenge å sikte - er nesten blå i ansiktet når jeg endelig trekker av. Men det kommer med bevisst trening. Jeg føler uansett at jeg er inne på noe på kne, og det er jo bra så tidlig i sesongen.

Poengmessig fikk jeg vel ny rekord i antall 49-serier på kne.. telte ikke eksakt antall, men tror det ble etpar 50-serier og 10-11 49-serier, hehe.. Samlingene var i motsetning til forrige gang, veldig bra!

10 enkle skudd stående - nieren kjente jeg. Hvis målet var å unngå innertieren så klarte jeg jo det ;o)

Det ble ikke voldsomt mange skudd på stående denne gangen heller, men noen måtte jeg jo ta. Merket at fokuset var litt dårlig til tider, og det straffer seg. Man får jo ingenting gratis - tross alt! Men når jeg skjerpet meg ble det 50 og 49-serier og det er jeg fornøyd med. Planen er å jobbe mer med utholdenheten på stående både fysisk og mentalt. Ifjor var utfordringen i bein og i hodet, og det trente jeg mye på og det må jeg jaggu gjøre denne sesongen også!

Allerede om etpar dager er det tid for stevne på Oslo Østre. Denne gang i "onsdagsserien" skal det skytes utvidet innendørsprogram - noe som er litt friskt i minne siden det er det samme som utendørsprogrammet. Nå skal det sies at jeg ikke trente på tid eller på grunnlagsskyting ikveld, men velger heller å ta det litt som det kommer til onsdag ;o)

10. oktober 2011 - Høstens første innendørstrening

2011-10-10T23:30:00.002+02:00

Da er det altså høstens første .22-skudd avfyrt, og jeg vil egentlig si at det var litt surrealistisk og rart, men bra! Jeg tok turen opp til Oslo Østre med skytterutstyret og en pølle som jeg har lånt av min bror. Min egen la jeg for sikkerhetsskyld igjen i Torsnes under samlagsmesterskapet mens jeg var i bryllupskoma..

Men det første som "slo" meg i det jeg åpnet skytterbagen var at jeg kanskje burde ha vasket skytterundetøyet før jeg tok en lang pause, hehe.. Men der kan jeg dele et meget godt vasketips til alle skyttere der ute: lukter det surt av skytterundertøyet, eller andre treningsklær selv etter at du har vasket de? Neste gang du putter tøyet i maskinen, hell oppi ca 1 dl eddik istedetfor vaskepulver og kjør et vanlig program. Det fjerner ALL lukt, og det lukter ikke eddik, men snarere ingen verdens ting. Helt genialt spør du meg!

Det var dagens husmortips.

Jeg hadde ingen kjøreplan for kveldens trening, men starta i liggende for å skru meg inn. På LS kjøpte jeg nemlig finknepp og irisblender, så det var definitivt behov for innskyting. Da jeg var på plass i tireren gikk jeg naturlig nok over på kne. Men det var ikke akkurat naturlig å sitte der. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke har sett snurten av kneformen på noen år, og jeg håper at jeg med en del 22-trening nå kanskje kan finne den riktige oppskriften. I kveld ble det i hvert fall mange kneskudd. Jeg prøvde mye forskjellig for å finne god balanse, nullstilling og ro. Jeg tittet til og med på "stillingsplakaten" med Matt Emmons som hang på veggen bak.. Nei, det skal ikke være så lett dette her. Så tenkte jeg gjennom hva som har gjort at jeg har en mye bedre og mer selvsikker følelse på stående, og det kan røft kokes ned til dette: Jeg søkte hjelp hos en profesjonell og bygget opp stillingen fra bunnen av. Jeg har lært det tekniske om hvordan alt henger sammen, noe som gir meg trygghet og tro på at det jeg gjør er riktig - som igjen styrker det mentale. Og ikke minst, jeg har trent målrettet og fokusert. Og det er igrunn oppskriften, og stemmer overens med det jeg føler på kne: ingen god kunnskap om hvordan man egentlig bør sitte på kne og hva som virkelig fungerer. Ikke overtrent heller, og mye pga usikkerheten rundt stillingen.

Mitt høyeste ønske hadde vært å hatt en treningspartner som er en av norges beste kneskyttere - men hvor finner jeg en slik som har lyst til å lære det bort til meg? Meld seg den som vil - det setter jeg pris på!! Evnt så hadde det vært innmari gøy å feks vært på et helgekurs i knestående skytestilling, men det har ikke vært flust av de akkurat. Uansett må jeg legge en plan for hva jeg gjør videre. Og jeg er ikke fremmed for å bruke tid og penger, slik som jeg gjorde på ståendestillingen, for jeg vet det gir mye glede, engasjement og håp for min del. Ingen andre kjenner meg bedre enn megselv, og jeg vet bedre enn noen gang hva som funker for meg!

Siden fokuset ble på knestillingen min denne kvelden så ble det ikke mange skudd på stående. Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå, for å si det mildt men "kjørte på" først med fem skudd med åpen anvisning. Starta med 10,4 - 10,2 - 10.0.. så merka jeg at spenningen økte litt i kroppen, men bestemte meg for å "overse" det.. fortsatte med en *,7.. hehe, det hadde jo da vært gøy å sette den siste også - noe jeg gjorde - *,5! Sesongens første fem skudd på stående ble 50, og det vokste selvtilliten og troen 50 hakk - veldig gøy!

Videre skjøt jeg endel skudd på kne med fokus på å sitte godt uten å følge "malen" men heller hvordan kroppen ville ha det. Det hjalp litt, men jeg er skeptisk til mine egne løsninger siden de ofte kan være litt midlertidige.. Men samtidig vet jeg at avtrekket har veldig mye å si, og må spisses ved hjelp av Scatt-trening.

Jeg synes at det var litt lite meg fem skudd stående, samtidig som jeg også ville sjekke om det var en tilfeldighet at jeg skjøt 50 poeng.. Denne gangen hadde jeg manuell anvisning, og bestemte meg for å skyte 8 skudd for å få riktig antall skudd i pakken. Jeg står genrelt veldig stødig og godt, og har bra timing og avtrekk. Det så bra ut gjennom siktet, men jeg hadde med vilje ikke skrudd tilbake etter kneskytingen for å se om det i det hele tatt var nødvendig. Det var derfor ekstra spennende å få anvist - og jeg begynte med *,8 - en god start! Tendensen var til høyre, og det stemte med skruingen på kne. Det kan derfor være en forskjell mellom disse to stillingene - ikke optimalt, men er det stabilt så går det bra. Siste skuddet ble 10.0 til høyre - dvs 8 av 8 tiere! Jeg kjenner at jeg gleder meg til å jobbe videre i den stillingen for å opprettholde den gode følelsen og få bedre utholdenhet. En god start!

Sesongens første 13 ståendeskudd..

Kveldens beste 10-skudd på kne..

Kveldens økt ble vel på en time og et kvarter, kanskje litt kort men det var det jeg rakk før lyset ble slukket. Neste uke er det pån igjen, men da blir det også to stevner; Oslo Østres Onsdagsserie og Råde-stevnet på søndag.

Jeg vil gjerne fremheve "Onsdagsserien" til Oslo Østre skytterlag. Det er rett og slett et faktastisk initiativ, som jeg anbefaler alle som har mulighet til å delta på! De forklarer det best selv: "Vi ønsker å opprettholde fokus på DFS skyting også i vintersesongen ved å arrangere en serie hvor man inkluderer liggende skyting for seniorer på 15m. Serien vil arrangeres over seks onsdager og vil inneholde tre skyteprogram som hver vil bli skutt to ganger."
Programmene og stevnedatoer vil være:

• Onsdag 19.10.2011 – Utvidet innendørsprogram
• Onsdag 02.11.2011 – Halvmatch
• Onsdag 23.11.2011 – Utvidet innendørsprogram
• Onsdag 18.01.2012 – Utendørsprogram
• Onsdag 15.02.2012 – Halvmatch
• Onsdag 14.03.2012 – Utendørsprogram

Det er så gøy å få lov til å skyte noe annet enn bare vanlig DFS 15-meterprogram innimellom!! Unde forrige innendørssesongen var jeg så heldig å få lov til å være med å skyte Akershusserien på laget til Oslo Østre Miniatyrskytterlag, hvor det ble skutt 45 skudd stående på 15-meter NSF-skive. Dette var virkelig en super trening fordi det er skikkelig utfordrende både fysisk og mentalt, samtidig som det var noe nytt fra den vanlige 15-meter DFS-skytingen. Jeg håper jeg får anledning til å gjøre det samme også denne sesongen. Og med onsdagsserien oppå der igjen, får jeg masse inspirasjon og positiv iput til skytingen min. Supert! Dett var dett for denne gang, men nå har i hvertfall 15-metersesongen offisielt åpnet!

Siden sist :o)

2011-10-09T23:25:00.000+02:00

Ja, jeg lever - og det i beste velgående. Siden sist har det gått nesten to måneder, og mye har skjedd. Blant annet har jeg jo giftet meg, og det med mannen i mitt liv. Jeg kunne aldri forestilt meg hvor mye planlegging og tid som må til for å få istand et bryllup. Selvfølgelig er det hva man gjør det til selv, men forhåpentligvis gifter man seg kun en gang i livet og da er det gøy å gjøre det skikkelig. Og en skikkelig feiring, det ble det! Når de siste gjestene går rett fra festen til frokost på overnattingsstedet, så kan en vel si at det var vellykket ;o) Både jeg og Hans Jørgen er enige om at vi egentlig ikke kunne hatt en bedre dag!

En liten smakebit.. noen flere ligger ute HER

Og etter bryllupet 3. september har vi organisert gaver, handlet, fått alle bryllupsbildene fra heldagsfotograferingen (ca 1200stk!), vært på en liten bryllupsreise til Kos +++. Skyting har igrunn vært ganske fjernt denne tiden - og jeg tror det kan være litt sunt igrunn. Fra LS og utover kjente jeg meg ganske overlesset med mye trening og forventningspress, og etter samlagsmesterskapshelgen var det igrunn nok. Men jeg hadde abstinenser i etpar uker da..

Nå står innendørssesongen for tur - og den har jeg sett frem til helt siden før LS! Kaliber 22 har blitt min aller beste venn, og det skal bli spennende å se hvordan det går på første trening.

20. august 2011 - Samlagsmesterskap

2011-08-28T22:01:00.004+02:00

Jeg har ikke hatt tid til å skrive et innlegg etter samlagsmesterskapet på Torsnes, og jeg har vel strengt talt ikke tid til å skrive nå heller. Men noe har jeg lyst til å få ned..

Jeg skal gjøre det kort - jeg gifter meg nemlig med min kjære Hans Jørgen i Degernes Kirke lørdag 3. september. Skyting har ikke vært i fokus siden LS, men samlagsmesterskapet skulle jeg liksom få med meg...

Kjørte fra Oslo på fredagskvelden, med utstyr og andre ting. På lørdag skulle jeg først innom Ringsby gartneri for å bestille brudebuketten og andre blomster til bryllupet. Etter det skulle jeg skyte samlagsmesterskapet, før jeg avsluttet kvelden med et møte med hun som skal lage bryllupskaken..

Første hinder kom idet vi skulle dra fra Degernes. Jeg skulle bare sjekke at jeg hadde tatt med meg sluttstykket til børsa - var jo ikke 100% sikker siden sist gang jeg hadde sett den var på LS.. Joa, sluttstykket var med.. men.. det var jo ikke banebørsa som lå i futtrealet - det var jo KALIBER 22!!! Damn!!

Da var det kun en ting og gjøre og det var å hente feltbørsa og skrape sammen noen feltskudd. Innstillingene er annerledes, bakstykket er tykkere, løpet er tyngre og ikke minst så er skudda ladd så hardt at de tåler en orkan. Ikke bra!

Jeg hopper raskt frem til skytinga: jeg fikk tid til å kjøre gjennom skudda på forhånd slik at jeg i hvert fall visste at det ville gli bra. Men på standplass måtte jeg bytte hullkorn, og lite visste jeg at jeg faktisk trengte 3.6.. heldigvis hadde jeg behjelpelige skyttere i laget mitt så jeg fikk lånt et!

Prøveskudda gikk i hytt og gevær, og fikk med nød og neppe skrudd meg inn. Synes det var utrolig vanskelig å skyte med sååå skarpe skudd på liggende. Skrapte sammen en 49-serie.

På stående synes jeg det gikk overraskende bra. Det tunge løpet gjorde at hele siktebildet beveget seg saktere, så jeg bestemte meg for å dra nytte av det og tenke positivt. Det ble stang inn og 48 poeng.

På kne flyttet jeg remma litt mot venstre slik at jeg skulle unngå puls fra underarmen. Det funka bra, og selv om jeg ikke hadde så mye selvtillit så var i hvert fall det humoristiske målet å unngå en femmer denne gangen. Det klarte jeg heldigvis, men det ble et par niere.

Prøveskudda før grunnlaget tok jeg på stående... 10 - 10 - 10 - 10 og en åtter, hehe.. Da jeg skulle lade opp til grunnlaget forsvant det ene magasinet mitt ut av henda og over standplasskanten.. ca 1,6 meter ned.. Da kom det et ufint ord, så sidemannen min tilbød ekstra magasin ;o) Jeg hadde jo flere selv, men det er aldri noe kult å måtte ut av stillingen for å lade opp på nytt..

Anyways - grunnlaget ble skutt - og jeg kjørte litt tøft på stående for å få litt bedre tid på kne og liggende. Liggende ble rufsete, så jeg var ikke spesielt fornøyd. Fasiten ble en nier på stående, en på kne og to suuuure 9.9 på liggende.. Men uansett, det ble 241 og mitt første mesterskapsstevne på 40-tallet for året! Da må man jo tross alt være litt fornøyd!

Videre fulgte lagskytingen. Jeg og Vanja skulle skyte førsteetappen - Espen var ankermann. Vi hadde utrolig nok 4 minutter på grunnlaget.. samlaget henger nok litt etter der.. MEN jeg skulle selvfølgelig bruke tiden ekstremt godt - og det følte jeg at jeg fikk til. Jeg jobba igrunn veldig godt hele veien, så jeg var litt spent på anvisningen.

Det ble faktisk fullt på stående, så snek det seg ut en 9.8 på kne.. og så kom det en ubersur 9.9 på det aller siste liggendeskuddet! Men det var allikevel en fin serie. Vanja dro også på med 98 poeng, og foran ankeretappen hadde vi delt 1. plass!

Nå gikk det imidlertid ikke helt veien for Degernes, men det var definitivt stas så lenge det varte, og det viser at vi faktisk er et lag å regne med i fremtiden som kommer ;o)

Til slutt skjøt jeg finalen. Dagen hadde vært laaaang og jeg følte vel ikke det store presset når jeg gikk på standplass. Planen var å være nøye på nullpunktet og ha gode avtrekk. Men allerede på prøveskudda slet jeg fælt med den voldsomme rekylen fra de hardt ladede skudda. Jeg prøvde mitt beste, men det hele ble for "voldsomt" og jeg fikk tre niere på omgangen.

Da var det nok skyting for min del den dagen - hodet mitt er ikke på standplass for tiden, men i bryllupsland!

Jeg skulle også skyte klubbmesterskap dagen derpå før jeg skulle videre til en venninne for å gjøre en del forarbeid til dekoren i bryllupet. Det hele endte med at jeg måtte avbryte etter ståendeserien. Jeg hadde visstnok glemt pølla på Torsnesbanen dagen før - rekylen var verre enn noen gang - det tunge løpet var nå veeeldig tungt - hodet og kroppen var ikke samarbeidsvillige - og alt var generelt feil. Jeg klarte ikke å fokusere eller ha det gøy. Alt var rett og slett kjipt. Det var heller ikke så ålreit å forlate banen, men jeg var rett og slett "sprekkeferdig"...

Etter klubbmesterskapet var ferdigskutt fikk jeg høre at Bjørn Vidar Gjerstad hadde blitt mester med 345 poeng - helt rått av en mann som nesten aldri trener, eller skyter stevner. Han er rett og slett best når det gjelder!! Da var jeg jo også litt glad for at jeg ikke hadde brukt mer krefter ute på banen, men heller brukte de på det som nå er viktigst - nemlig bryllupet!

Så derfor vil jeg nå erklære en tids skytestillhet på bloggen. Så kommer jeg sterkere tilbake som nygift litt senere. DA er jeg i hvert fall motivert og fokusert til å begynne ordentlig med trening igjen!

Landsskytterstevnet i Bodø 2011

2011-08-08T23:21:00.010+02:00

Så var LS over for denne gangen også. Det er rart hvor utrolig fort det går når det først kommer igang. Selv har jeg allerede så smått begynt å tenke fremover mot Voss 2012..

Årets LS gikk absolutt ikke bra for min del, på tross av at jeg i år har 10-årsjubileum som klasseskytter. Men jeg har en stund slitt med skyteformen, og det hjalp heller ikke da oppladningen som jeg hadde planlagt ble snudd på hodet med treningsutstyrsproblemer og ikke minst pga tragedien som slo til helgen rett før Dokka. Det var jo også en stund usikkert om det kom til å bli LS i år, men heldigvis ble svaret positivt. Og jeg må si at arrangørene gjorde en kjempejobb med å gjennomføre stevnet på en verdig måte, med de hensyn som måtte tas. Jeg trodde også at jeg kom til å savne NRK i år, men med speakerne fra Nordic Arena med Tor Idar Aune i spissen var det ikke et savn. Spesielt det at anvisningen av Kongelaget ble gjort på "gamlemåten", med en og en opp på scena og anvisning, var supert. Det er sånt som gjør kåringen ekstra spennende og publikumsvennlig!

Søndag 30. juli - Finfeltrunden med Eileen

På søndagen ble jeg med søskenbarnet mitt Eileen Dahl som skulle skyte sitt første(!) feltstevne som junior! Hun var litt uheldig med det første holdet pga av vind og kaliber 22, men etter det synes jeg det gikk riktig så bra!

Etter runden tok vi en tur rundt på arenaen og på salgsområdet. Det ble jeg litt "tatt på senga" der jeg i enden av salgsteltene ble møtt av to digre skilt som det stod "Engbo Match" på. Det har seg nemlig slik at jeg i april/mai i år fikk i oppdrag å lage en logo til firmaet deres, Engbo Match. Den skulle være tydelig, med særpreg, lett å trykke på forskjellige flater samtidig som symbolet skulle være anvennlig også i forbindelse med andre ting enn skyting. Og nå, drøye to måneder etter at jeg avsluttet oppdraget ble jeg nå møtt av logoen frontet i storformat! Veldig uventet, men også veldig gøy. Men det stoppet jo ikke der. Inni salgsteltet hadde de også klart å få på plass en mengde andre skyterelaterte produkter med logoen på. Da måtte jeg jo ta meg en runde med kameraet! Selv om jeg er grafisk designer er det ikke altfor ofte at man møter på et helt telt fyllt med produkter med logoen man har designet på ;o) Slo av en prat med de også - veldig trivelig folk!

På kvelden ble vi bedt ut på grilling hos en av familiene i Degernes Skytterlag. De bodde der vi selv hadde overnattet da LS var i Bodø for ti år siden - Geitvågen Camping. Der har de også utsikt til Landegode og hvis man er heldig får man se en nydelig solnedgang! Og ja, vi var heldige med været, så det ble en fin kveld..

Meg i Landegode-solnedgang.. savnet HJ her ja..

Mandag 1. august - Grovfelt

Felt har jeg vel aldri noen gang skutt så lite av. Jeg skjøt inn børsa før jeg dro, og tok noen runder på LS-skiva. Min største utfordring var hele veien den dårlige tiden på kne.

Minneskytingen har ikke vært lett å få til de siste åra. Det er alltid vanskelig å vite om man er ordentlig innskutt når man kommer ut i felten. I tillegg bør treffpunktet på kne og liggende være det samme.

Gjennomføringen i år var absolutt ikke bra på kne, så jeg ble ikke akkurat overrasket da jeg så skiva. Tre tydelige åttere plassert oppe til høyre. På liggende var jeg også bittelitt høy og fikk to niere og en tier. Ja, skiva er liten, men jeg burde absolutt klare å skrape sammen mer enn 52 poeng når jeg var såpass rolig i kroppen som jeg var. Men men, det var ikke noe vits i å dvele over dette, for det var nå feltrunden skulle starte.

Første hold var 13x40 vertikal stripe på 200m, liggende på 50 sekunder. Vinden var ganske sterk, og jeg hadde igrunn veldig liten peil på hva jeg skulle skru. Jeg rakk nesten ikke tenke før skytingen startet. Jeg synes og huske at jeg skrudde 2-3 knepp, mens gjennomføringen føltes bra. Anvisningen derimot gav meg kun 4/2. Middeltreffpunktet viste at jeg hadde skrudd for lite på vinden. Fillern! Herfra og ut var det nå bare å gønne på med knepp, tenkte jeg.

Hold 2 var også liggende, men nå skulle det skytes på 1/4 figur på 335 meter. Dette var løypas lengste hold - men sammenlignet med tidligere feltløyper, så var det jo ikke spesielt langt.. Denne gangen skrudde jeg fire knepp på vinden, og med en god gjennomføring kunne jeg endelig få bekreftet 6/3.

Hold 3 og 4 var et utfordrende dobbelthold. En kommando på 2,5 minutter, seks skudd kne på 1/8 figur på 250 meter, for så å legge seg ned og skru seg inn på 170 meter på 10x30 horisontal. Dette hadde jeg ikke trent på og jeg var derfor veldig spent på hvor god/dårlig tid jeg kom til å få. Planen var uansett å bruke tiden på kne og heller kjøre tempoet opp på liggende. Som sagt så gjort. Kne følte jeg gikk tidsmessig greit, men med en høy stilling og sidevind i kroppen så det aboslutt ikke pent ut gjennom siktet. Jeg kom meg raskt ned i liggende, skrudde og skjøt det første skuddet. Jeg så på klokka som viste 45 sekunder. Umiddelbart tenkte jeg på de 50 sekundene jeg vanligvis har på liggende og summerte meg frem til at jeg bare måtte kjøre på.. joa. Tydeligvis hadde jeg spent på meg jetmotoren, for da alle skudda var ute av løpet hadde jeg enda 20 sekunder igjen av tiden.. snakk om dårlig tidsbruk!

Jeg hadde ikke store forhåpningen til anvisningen av hold 3 og 4. Men ble dertil veldig positivt overrasket da jeg fikk bekreftet 6/0 på kneholdet! Kult! Trodde da også at det kom til å gå bra på liggende, men igjen skulle jeg få se kun 4/2. Sånn går det når man skyter i rakkertfart (og ikke har skutt felt siden LS ifjor).

Siste holdet gjenstod, men før det kunne skytes var det en times stopp. Grunnen var minnesendingen fra Stortinget, og siden det siste holdet lå rett ved arenaen fikk vi sett den på storskjerm. Det var ganske så surrealistisk å bli minnet på tragedien som skjedde for litt over en uke siden. Men det var fint å se at alle reiste seg opp på arenaen mens navnene til de omkomne ble lest opp, for så å avslutte med å synge "Ja, vi elsker dette landet.." Det er merkelig å tenke på hvor fort man kommer inn i LS-boblen, og glemmer andre og mer viktige ting..

Etter markeringen var det rart å skulle gå tilbake til det siste feltholdet og skyte igjen. Tankene var et annet sted. Men praten gikk fort over på vinden som nå plutselig hadde snudd 180 grader! I tillegg var dette et utfordrende hold - ikke minst fordi det var på kne, men også fordi det skulle skytes tre skudd på to C25 som stod oppå hverandre - hvorav den ene var snudd på hodet! Veldig tricky! Avstanden var 230 meter. Gjennomføringen så nok en gang veeeldig rufsete ut, og det var vanskelig å sikte godt på skivene. Men jeg prøvde å bruke hullkornskreken så best jeg kunne for å "sikre" at jeg ikke siktet feil på de. Frem til nå hadde jeg mistet fire treff og jeg hadde virkelig ikke lyst til å miste så mye mer. Fasiten ble 5/2, og jeg kunne puste lettet ut! Puh!

Tilsammen ble det 25/9, og det er jo selvfølgelig ikke bra, men med utfordrende vind og et år siden siste jeg skjøt felt, så kunne jeg ikke forvente så mye mer. Jeg kommer heller ikke til å øke treningsmengden på felt, for først må jeg bygge en god og trygg knestilling.

MEN feltskytingen var jo ikke helt over - stang og felthurtig gjenstod. Og tjohei hvor det gikk! På kortholdet på stangen fikk jeg ut 10 skudd og fikk 9 treff. Skulle "gønne" på litt mer på langholdet, noe som igrunn ikke er en så god ide. Etter to-tre skudd hvor jeg så at jeg rett og slett bomma - roa jeg meg litt ned. Men skaden var allerede gjort og etter endte 25 sekunder stod det 5 treff på tavla.. Jaja, safer bedre neste år!

På stupern er det i år innført nye regler, i tillegg til at man kan bli disket hvis man ikke står riktig. Derfor sa jeg til kontrolløren at han bare skulle vise meg hvordan jeg skulle stå, for jeg hadde jo ikke peiling ;o) Startskuddet gikk og jeg "heiv" meg ned. Første skiva datt, og jeg trodde også at jeg traff på skudd nr to - men neida. Skudd nr tre traff, og jeg meide også ned den siste skiva. Tiden ble 14.97 - ikke fantastisk, men jeg fikk i hvert fall stoppa klokka! I ettertid ser jeg at hvis jeg hadde truffet med en gang på det andre skuddet så hadde det nok blitt et felthurtigbeger på meg ;o) pyttsann!

Den skal tidlig krøkes... -- Oversiktsbilde over standplass 100 m og 200 m, og bortenfor der foregikk stang og felthurtigskytingen. -- Militæruniformen funker kamuflasjemessig, men skoa er litt vel avslørende synes jeg. Han la seg sikkert sånn for at ingen skulle se han tok seg en lur.. i et par timer..

Etter en dag i feltløypa var kanskje ikke jogging det første jeg tenkte på.. Men utpå kvelden fikk jeg veldig lyst til å røre litt på meg. Jeg hadde med meg joggesko osv, og med "endomondoen" slått på for første gang tok jeg meg en rolig tur i Bodø sentrum. Det er jo egentlig en fin måte å få sett litt av byen. Jeg merket at det var litt tungt å jogge etter en lang dag i felten, men allikevel ble det 5 km. Stas!

Tirsdag 2. august - "hviledag" og skogsløp med skyting

Mens mange andre skyttere var opptatt med samlagsskytingen på arenaen valgte jeg å delta på skogsløp med skyting. Jeg har gjort det to ganger tidligere, hvorav den siste var i fjor. Konkurransen pågikk ved minneskytingen til klasseskytterne. Det skulle løpes tre runder på ca 700 meter per runde, og skytes 2x6 skudd på feltfiguren "tønna" på 100 meter.

I år var det ingen innskyting, men det var ganske stille så jeg lot feltbørsa stå på null. Jeg er et konkurransemenneske så jeg er alltid spent enten jeg skal spille kort, bowle eller løpe. Men jeg liker å utfordre meg selv på ting jeg ikke er så god på. Jeg er ingen rask løper, men dette er jo en fin måte å få litt trim.

Taktikken var på jogge jevnt hele veien, sakne av litt før standplass og skyte 12 realtivt kontrollerte skudd. Ifjor fikk jeg fire bom, noe som gav meg fire tilleggsminutter og det har jeg ikke råd til.. Det var en tung løype med myrterreng, og det føltes litt som å løpe på en "tjukkas". Men jeg følte jeg klarte å roe ned bra på standplass. Var kanskje litt usikker på skudd nr 1 i begge seriene, men ellers så det veldig bra ut! Jeg klokket inn på tiden 11.56, noe jeg var godt fornøyd med. Ikke ble jeg sist i min pulje heller ;o)

Skivene ble hentet, dømt og notert og fasiten viste 12 treff av 12 mulige. Hihi, målet for kvelden var nådd - veldig gøy!

Skyting med skogsløp har jeg lyst til å gjøre til en tradisjon for min egen del på LS fremover. Man trenger noen konkurranser som ikke er så alvorlige også, dessuten er det bra for kroppen! Håper også at kanskje flere kjente slenger seg med til neste år - uansett om de hinker, går eller spurter!

Jeg vurderer også om jeg skal melde meg på NM i skogsløp til året. Løypa er ca 5 km og du starter etter hva du har skutt på feltrunden din - dvs har du fått 28 treff, må du vente 2 minutter før du kan begynne å løpe. Jeg har jo ikke sjangs til noe medalje, men det spiller ingen verdens rolle - bare morroslit. (Men først er det 10 km på Oslo Maraton som skal gjennomføres.. ;o)

Onsdag 3. august - Bane

Så var det tid for baneskytingen.. Jeg hadde opprop 14.20 - før den tid slappet jeg av mest mulig - snakket med min samboer på telefonen - fikk ut en del nerver slik som jeg hadde snakket med Anne Grethe om. Godfølelsen hadde jeg ikke kjent noe til på en stund, men hadde som mål å gjennomføre arbeidsoppgavene mine. Det har som sagt vært mange hindringer og utfordringer under årets LS-oppladning, men lite visste jeg at det ikke skulle stoppe der.

Våpenkontrollen før felten hadde gått fint - gikk rett gjennom - alt var i orden. Nå derimot var det bomstopp. Skinnlappen jeg har hatt på kinnstøtta var visstnok ikke lov å ha på, med mindre jeg hadde legeattest.. Så "flott" at dette overhodet ikke ble påpekt på mandag! Jeg prøvde å forklare at jeg faktisk hovner opp på haka av originalplastikken på kinnstøtta. Jeg er til og med blitt litt skjev i ansiktet pga alle åra med veldig sår hud. Men etter at jeg fikk skinnlappen har jeg nesten ikke reagert under haka i heletatt!

Jeg skjønte at dette var en kamp jeg aldri kunne vinne, men jeg ville uansett forsikre meg om at det faktisk var slik. Før i uka hadde vi allerede vært borti to tilfeller av feil og manglende kunnskap rundt de faktiske reglene, og nå følte jeg at dette ingen ende ville ta. Og dessverre gjelder ikke dette kun for LS i år. Jeg forstår veldig godt at ikke alle kan lære alle reglene inn og ut - skytterne selv sliter jo med å ha oversikt - men hva med å f.eks opprette et "nødnummer" som alle standplasskommandører og andre viktige ledere kan ringe hvis de trenger retningslinjer for hvordan de skal håndtere en spesiell situasjon som har oppstått? På denne måten ville det vært lettere å opprettholde en rettferdig og effektiv takling av diverse spørsmål og hendelser som måtte oppstå.. Kanskje noe å tenke på til neste år, Voss?

Men tilbake til oppropsteltet; Jeg fikk valget mellom å ta av skinnlappen på kinnstøtta og teipen rundt grepet, eller å ikke ta det av, skyte, for så å bli disket. Selvfølgelig fjernet jeg det.. Men det tok tid, og jeg fikk ikke roet meg noe som helst ned.. Jeg følte nå at min oppladning foran skytingen var fullstendig spolert. Et helt år hadde jeg ventet på å få skyte på LS igjen, og nok en gang skal det pokkerimeg være noe! Selvfølgelig tar jeg på meg skylden for at jeg selv ikke på forhånd hadde sjekket at jeg faktisk trengte en legeattest (eller noen annen form for godkjennelse) før jeg kom til LS. Men tanken hadde aldri slått meg at det kunne være et problem. Selv en av de som var kontrollører i teltet mente det ikke hadde noe å si om jeg hadde på skinnlappen eller ikke fordi den ikke var noe mindre glatt enn plastikken under.. Det som uansett irriterer meg mest i ettertid er den faktum at jeg gikk gjennom kontrollen på felten med samme skinnlappen, uten at noen sa noe som helst. Har man bestemt seg for å være ekstra streng under et LS, så skal det gjelde over hele linja uansett gren! Etter å ha revet av skinnet osv, bar det rett inn på standplass. Det ble ikke noe tradisjonelt "skytebilde" heller - hva er poenget når det kun hadde blitt med et falskt smil og røde øyne..

Jeg var helt tom inni meg, men jeg tvang megselv til å jobbe på. Jeg gjorde som jeg pleier på prøveskudda - tre skudd stående først for å få følelsen inn i kroppen, deretter resten av tiden på liggende. Sleit en del med innskytingen så jeg rakk ikke å sikre innertiere før tiden var ute. Men var nå bestemt på å levere fem gode, tellende skudd. Jeg var rolig og det så ganske bra ut i blinken. Anvisningen viste også heldigvis 50 poeng - i en samling ganske mye nede til høyre. Så fint at jeg på forhånd hadde bestemt meg for å skyte godt..

Så var det stående. Heldigvis var jeg ganske så rolig pga alt som hadde skjedd på forhånd, og dette ville jeg prøve å utnytte til det fulle. Spesielt på de to første skudda gjorde jeg en veldig god jobb med triggerne mine, men da kom også litt mer nervøsitet. Det kom derfor et par utdragere, før jeg avsluttet serien men et ok skudd. Resultatet ble overraskende bra for min del - 48 poeng! De to utdragerne var riktignok 9,1 - men hva gjør vel det. Endelig følte jeg et snev av positivitet og håp inni meg.

Men så var det kne da. Jeg var ikke supernervøs, men selvfølgelig var jeg spent. Før jeg dro på LS var jeg litt usikker på om jeg skulle sitte på den gamle måten, eller på den nye måten med en slakere rem. Jeg valgte det siste, for jeg tenke da at jeg ville unngå ekstra puls fra remma..

Tanken var god, men jeg mistet det lille snevet av selvtillit jeg hadde da jeg så inn i siktet. Alt gikk rundt og rundt og rundt blinken. Siktet ville ikke være rolig - ikke snakk om engang. Jeg prøvde å jobbe så best jeg kunne, men til slutt måtte jeg bare trekke av. Det var helt forferdelig igrunn - det ville ikke fungere. Da jeg kom til det fjerde skuddet skjedde også det som IKKE skal skje. Jeg møtte kolben med skuldra, samtidig som jeg lukket øynene og trakk av. Det hele skjedde så utrolig fort, og det eneste jeg husker at jeg tenkte var "en femmer.." Jeg må rett og slett ha blitt så anspent og ukonsentrert av det dårlige siktetbildet som ikke ville gi seg, at det til slutt bare kom en motreaksjon..

Den lille gleden jeg hadde hatt over 48 på stående var nå erstattet av tomheten igjen. Anvisningen viste en tier, nier, nier, femmer og nier.. Nesten en reprise av Fylkesmesterskapet - bortsett fra at der kom femmern på det siste ståendeskuddet..

Som sagt så var jeg nå helt totalt tom inni meg. 140 på 15-skudden var fire-fem poeng under det jeg hadde håpet. Det verste er at jeg ber ikke om mye heller føler jeg. Det eneste jeg ville i år var å kvalifisere meg til finaleskyting med 240 poeng.. Å endelig kunne skremme bort mesterskapsmonsteret. Men nok en gang skulle ikke det skje.

Jeg sa til meg selv som jeg pleier i slike situasjoner, at jeg nå skulle skyte 100 på grunnlaget.. kan ikke si at jeg helt klarte å overbevise meg selv.

Prøveskudda tok jeg på stående, og jeg synes å huske jeg hadde 48 da også. Selv om "alt var tapt" så hadde jeg fortsatt en urolig spenning i kroppen, og jeg klarte ikke å holde børsa like rolig som jeg hadde ønsket på stående. Jeg gav det uansett mitt beste, og synes jeg hadde et bra og to ok skudd. På kne satt jeg nå med den gamle instillingen og jeg dro av når det var rund blink. Nå følte jeg at jeg tok mer kontroll over situasjonen, og klarte å gjennomføre på en god måte. Dessuten var jeg ganske raskt ferdig på stående og kne, så jeg hadde litt mer tid på liggende enn vanlig. Derfor tok jeg et klikkskudd før jeg avsluttet med de fire siste skudda. Det så dessverre litt lurvete ut gjennom siktet, men jeg tok gode avtrekk.

Da jeg var ferdig med grunnlaget tenkte jeg at jeg muligens kom til å få rundt 97 poeng. Dette ble raskt avkreftet med en meget høy ståendeskyting - 8 - 9 - 9. Nok en gang skulle jeg bli skuffa. På kne fikk jeg to innertiere og en nier, noe som forøvrig bekreftet det jeg hadde sett i siktet. Fikk uheldigvis en nier på første liggende, men holdt inn resten. Unansett var grunnlaget spolert av de høye ståendeskudda. Tydeligvis må det ha skjedd en merkbar spenningsforskjell mellom prøveskudda og grunnlaget. Dette blir en utfordring å unngå til neste år, men hvis jeg da klarer å beholde godfølelsen som jeg hadde på førsten av sesongen så er det definitivt håp!

Summa summarum ble 234 poeng. Ifjor hadde jeg 226 poeng.. og også da hadde jeg en rævva kneserie på 41 poeng som ødela.. det går oppover i hvert fall.. Klart er jeg skuffa, men med en slik oppladning som jeg har hatt både før og under LS, så er det ikke så overraskende.

Jeg finner ikke skytelappen - men skulle den dukke opp blir den lagt til!

Torsdag 4. august - Saltstraumen, Kongelaget og generelt god stemning!

På torsdags formiddagen tok vi i Degernes skytterlag oss en tur til Saltstraumen. Det er 10 år siden sist jeg var der, og jeg hadde virkelig glemt hvilken enorm strøm det er uti der! Været var kjempebra - første dagen jeg egentlig kunne tenkt med å gått i t-skjorte og shorts. Noen bilder ble det også ;o)

Det ble ingen finaler på meg i år, men allikevel er det gøy å følge med på prinsesse- og kongekampen! Poengsummene ble ikke av de helt store i år, men det var allikevel tett i toppen og absolutt ikke sikkert hvem som kom til å stikke av med de gjeve trofeene!

Bildet nede til høyre viser årets skytterprinsesse Liv Sollesnes, skytterkonge Knut Erik Svarstad og skytterprins Gunnar Hallbjørhus.

Tanker har svirret rundt i hodet etter LS, men det jeg har hatt mest lyst til er faktisk å trene. Skulle tro at jeg ble litt nedslått og lei etter denne uken med konstant fokus på skytesporten. Men jeg tror bare at jeg er sulten på mengdetrening, type innendørs! Jeg ser også på det positive med denne sesongen - at det for det første har vært min beste sesong som klasseskytter. I tillegg har jeg lært utrolig mye rundt hvordan jeg må trene for å opprettholde godfølelsen - hva jeg må trene på i knestillingen - osv, osv.. Min plan for høsten og neste år er å skyte mye med .22 og få til en del klikktrening med Scatten. Det samme gjelder også når jeg kommer til neste års utendørssesong. Da skal jeg skyte minst mulig med 6.5 og heller trene med .22 på simulert 200-meterskive. Da vil jeg lettere kunne opprettholde de gode avtrekkene, roen og godfølelsen. Jeg gleder meg allerede!

Knestillingen skal som sagt jobbes mye med - komme meg mer over på venstresiden og være påpasselig med reminstillingen for å unngå puls i børsa. Heldigvis fant jeg ut på førsten av årets utendørssesong hva som skjer når jeg plutselig flytter kneseriene, og kan derfor gjøre mye for unngå det (for det ødela jo mye for sesongen ifjor). På stående skal jeg nok en gang finne den mye omtalte godfølelsen, og forhåpentligvis blir det på veien også noen 45 skudd stående på meg innendørs.. Som sagt - dett var dett. Nok et LS er over, men jeg depper ikke! Voss 2012 - here I come!

På tampen av dette altfor lange blogginnlegget vil jeg gratulere alle skytterne som oppfylte sine drømmer på LS i år! Det var utrolig spennende å følge med på de mange prestasjonene både på arenaen og på radioen - imponerende!

Ellers vil jeg rette en superstor takk til min pappa som sammen med min onkel kjørte over 260 mil tur/retur Degernes-Bodø med all bagasje. Mens jeg, mamma og Eileen tok den behagelige veien med fly.. Hurra for pappa, sier nå jeg!

26. - 28. juli 2011 - Forberedelser til LS

2011-07-30T02:08:00.007+02:00

Ja, så ble det heldigvis bestemt at LS skal arrangeres, dog i en mer avdempet form. NRK vil heller ikke være der - det blir rart, men jeg har full forståelse for at det ble slik. I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om mine egne opplevelser og tanker rundt det som skjedde 22. juli, og nå føler jeg derfor at det er på tide med en treningsoppdatering nå - bare noen timer før jeg drar med flyet til Bodø.

Første økt hadde jeg tirsdag 26. juli. Det var mine første skudd etter terrorangrepet. Og jeg syne det var litt ekkelt og kjenne rekylen og se hvor eksplosivt og voldsomt det er når et skudd går av. Det får en til å tenke..

Men jeg måtte bare omorganisere hodet, og prøve å tenke arbeidsoppgaver og triggere. Fra før av har jeg absolutt ikke hatt noen bra oppladning. I tillegg til at det ikke ble noen Dokka-stevner i helgen. Tok derfor å begynte med feltbørsa. Kjørte på med en del minneskiveskyting, i tillegg til å trene på tiden på kne for å vite at jeg rekker å få ut seks skudd på 1 minutt.. Helt ok. Så at jeg flytter treffpunktet litt rundt, så jeg må være flinkere med nullpunktet!

Til slutt kom pappa så vi skjøt banebørsa i benk på 100-meteren for den har jeg ikke vært fornøyd med. På 100-meteren har vi erfaring fra ungdomstiden min med hvor bra man kan få et løp til å gå, så derfor valgte jeg å skyte der. Og det var også som jeg fryktet - ingen av skudda ville være "venner"... De satt pent og pyntelig med mellomrom mellom hverandre. Ikke bra!

Vi prøvde momentet systematisk en god stund, uten noen voldsom forbedring. Til slutt måtte jeg dra hjem for å starte grillingen for det var allerede seint! En god halvtime senere kom pappa hjem med den hvite pappen - og der satt den en fin klase på midten. Wuhu - endelig samling og lys i tunnelen!

Et litt dårlig bilde av 5-skuddssamlingen med børsa i benk. Nok en gang takk til pappa for tålmodighet og utmerket arbeid!

Dagen etter var onsdag 27. juli. Da bestemte jeg meg for å skyte med kaliber 22. på 100-meteren. Dette for å motvirke all rekylen fra gårsdagens skyting. Det er utrolig hvor bra trening det er å skyte med 22. Roen og selvsikkerheten må være der eller så blir det ikke bra. Det optimale hadde vært om jeg kunne simulert en 200-meterskive - men med skivetrekk, så blir det litt vanskelig. Men elektronikken er på vei!

Det ble tilsammen 100 skudd med kal. 22. Avsluttet treningen på 200-meteren med et program og gjennomgang av det jeg følte jeg trengte å trene mer på. 25-skudden ble 244, og tok noen grunnlag som jeg etterhvert ikke fortod meg helt på. Kneseriene ville ikke sitte - det samme gjaldt liggende.. Og så jeg som skulle tilbake til Oslo denne dagen! Shitpommfritt!

Etter et litt seint besøk hos ei venninne i Degernes bestemte jeg meg for å sover over en natt til. Da kunne jeg lade noen flere baneskudd og trene enda litt mer. Som sagt så gjort. Men det var ikke enkelt. Grunnlaget ville fortsatt ikke funke på hverken kne eller liggende. Frustrasjonen vokste, men heldigvis tenkte jeg tilbake på hva som kan ha gjort at det har funka før.. Jo, før så trengte jeg ikke å flytte noe annet enn kolben bak mellom kne og liggende. Den nye knestillingen ble for "slapp" og fungere når jeg har god tid - men ikke ellers. Jeg måtte derfor litt tilbake igjen, dog jeg plasserte venstrebeinet litt mer frem slik at jeg ikke skulle bli altfor høy. I tillegg må jeg først kontrollere at jeg er sentrert fra første til siste sikte. DA gikk det bra! Puh!

50 med 4 sentrum på kne - tar med meg den godfølelsen videre!

Er det ikke alltid litt sånn det er foran LS - ingenting funker, og alt må fikses? Jeg tror at jeg må huske på to hovedting og det er at nullstillingen må være 100% og at jeg må kjempe for hvert eneste skudd - ingenting kommer gratis!

På stående hadde jeg en god driv på treningen, og med nullstillingen på plass er det mye "enklere" å avlevere ett skudd. Det samme gjelder også på liggende. Her må jeg være på og ta gode avtrekk. Og når jeg gjør det skjer det slik som på skiven under..

50 med fem sentrum på liggende - bojaaaaah!

Dette var det siste jeg skjøt før jeg pakket sammen. Sånn skal det se ut!

Jeg sendte med skytesimulatoren oppover til Bodø i bilen med pappa og Asbjørn. De tar den lange veien før jeg, mamma og Eileen tar fly på lørdag. Da har jeg i hvert fall muligheten til å ta litt klikktrening før jeg skyter mandag og ikke minst onsdag.

Jeg håper uansett at vi får en trivelig tur, med mye morro og spenning. Det hadde heller ikke gjort noe om været også hadde vist seg fra sin beste side. Men årets første bad fikk jeg endelig tatt i kveld, så da kan jeg huke den av på lista mi ;o)

Ønsker alle skyttere - kjente og ukjente - masse lykke til!
Vi sees snart!

22. juli 2011...

2011-07-29T23:29:00.000+02:00

Det har vært stille på bloggen, og det skjønner jo alle hva som er grunnen til det. I slike stunder er det vanskelig å sette ord på hva man opplever og det man ser på skjermen. I utgangspunktet var det meningen at jeg skulle skrive et innlegg fredag 22. juli om min to-timersøkt med Scatten som endelig hadde gått ganske bra.. Jeg skulle bare en kjapp tur ned til sentrum først for å hente brudesløret mitt før butikken stengte klokken 16..

I ettertid husker jeg at jeg stod på badet i leiligheten da jeg hørte noe som jeg trodde var et relativt kort tordenskrall. Jeg sjekka himmelen noen minutter senere, og kunne ikke se noe som antydet tordenvær. Tok derfor turen ut og ned til t-banen som gikk 15.37.. Alt var tilsynelatende normalt, også på Stortinget t-banestopp. Det eneste jeg bet meg merke i var at det luktet litt svidd. I det jeg nesten hadde kommet meg opp til gaten begynte brannalarmen å gå. Jaja, tenkte jeg - er vel noen som har svidd noen aviser eller et eller annet her nede..

Da jeg kom opp på bakkeplanet på Egertorget stusset jeg over hvorfor det stod så mange folk i gatene med mobiltelefonen i hånda og stirret. Trodde kanskje at det hadde begynt å brenne i et bygg siden det lukta litt svidd på t-banestoppet, men kunne ikke se noe.. Ringte derfor på dørklokka til andre etage der brudesalongen ligger for å komme meg inn. Ingen svarte. Til slutt kom en mann bort til meg og sa at de hadde stengt fordi det hadde gått av en bombe i VG-huset. "Shit, tuller du!? Nå får jeg frysninger her..", sa jeg.

Dessverre var det ikke tull, og jeg ringte så til min samboer som satt i bilen på vei hjem fra fjellet. Han fortalte meg at han hadde hørt på radioen at det hadde gått av en bombe i regjeringskvartalet. Og at det kanskje hadde gått av en annen et annet sted.. I tillegg begynte det å komme folk som holdt rundt hverandre og gråt.. Dette var virkelig ikke et sted jeg ville være akkurat nå! Målet var bare komme meg så fort som bare mulig hjem til leiligheten igjen. Men ikke via t-banen, og hvis jeg skulle ta buss måtte jeg gå forbi flere steder som ansees som "samlingsplasser".. Eneste mulighet var taxi. Tror jeg brukte en time før jeg fikk tak i en. Jeg har vel aldri følt meg så paranoid i Oslo by før. Og mens jeg gikk der og lette ringte jeg rundt til mine venner. Fire av de bor i samme område som bomben gikk av. De går gjennom regjeringskvartalet hver eneste dag. Men heldigvis var alle i orden!!

Jeg var hjemme igjen i leiligheten ved femtiden. Har vel aldri hvert så glad for å låse meg inn der. Satte meg selvfølgelig ned foran tven, og idet min samboer kom hjem begynte de første meldingene om skudd avfyrt på Utøya.. Deretter fulgte mange timer foran tven.. sjokkert og i vantro kom meldinger om flere og flere skudd.. og etterhvert også intervjuer fra folk som hadde reddet ungdommer fra øya som også hadde sett flere ligge livløse langs stranden og i vannet.. Politiet kom med et anslått tall på døde - 10, kanskje 9, før vi endelig la oss. Jeg og min samboer hadde pakket og var klare til å dra opp til Dokka dagen etter for å skyte de tradisjonelle stevnene der..

Jeg klarte nesten ikke å sove natt til lørdag. Jeg var anspent og småkvalm. Vrei meg hundre ganger rundt i senga. Tidlig på morgenen bestemte jeg meg for å sjekke litt nyheter på mobilen. Det første som slo meg rett ned på VG-nett var det nye og oppdaterte tallet om over 80 døde. Helt sinnsykt. Helt uvirkelig. En forferdelig stor tragedie var nå en realitet. All skyting innen DFS ble stoppet denne helgen. Selvfølgelig en helt riktig avgjørelse. Personlig så hadde jeg ingen lyst til å avfyre ett eneste skudd den helgen. Jeg følte heller et behov for å gå en tur, og være sammen med folk. I tillegg var det nå heller ikke sikker at LS skulle bli arrangert.

Mandagen gikk derfor med til å vente på den endelige avgjørelsen. Jeg satt faktisk å ventet et par timer, før jeg til slutt bare måtte komme meg ut. Jeg skulle prøve å enda en gang hente sløret mitt. Det som jeg egentlig skulle hente fredag.. Stemningen nede i sentrum var selvfølgelig annerledes. Det var mye folk, men mange gikk å bar på roser. Noen la de foran domkirken, mens mange var på vei til Rådhusplassen for å være med på rosetoget. Selv følte jeg også for å være med på denne makeringen, så jeg dro hjem og kom tilbake på en stappa t-bane når klokken begynte å nærme seg 18.. Så utrolig mange folk! Mange flere enn på 17. mai!

Jeg, min samboer og noen venninner gikk mot Rådhusplassen, men i en sidegate måtte vi gi opp. Da var det fullt. Vi ble stående der i en halvtime hvor vi ikke helt skjønte hvem eller hvordan man skulle dirigere dette blomstertoget. Det var jo stappa! Pluselig ser vi en bølge av blomster reise seg og komme mot oss. Alle som hadde blomster løftet de mot himmelen. Vi hadde ikke hørt noe, men dette skjedde altså helt plutselig. Alle var helt stille. Det var en helt merkelig og god opplevelse.

"Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen".
Dette sitatet fra en av ofrene på Utøya har vel aldri passet bedre! Og det var så flott å komme hjem den kvelden å se på tv det store rosehavet som vi i utgangspunktet ikke hadde mulighet til å se da vi stod der nede!

I dag når jeg skriver dette blogginnlegget har det gått en uke siden terrorangrepet skjedde. Mye har skjedd imellomtiden, og det kommer jeg til å skrive mer om i de neste innleggene. Men i dag hadde jeg et behov jeg måtte fylle før jeg tar turen videre til Bodø og LS imorra. Jeg ville gjerne ned til sentrum og se stedet der den første hendelsen inntraff, og jeg ville se rosehavene rundt om i byen.. Jeg valgte å ta bilder av det for å aldri glemme denne hendelsen som har rystet oss alle - men mest av alt for å ikke glemme hvor mye omtanke og kjærlighet som har blitt vist.

Når jeg nå har kommet til veis ende i dette blogginnlegget, føler jeg en liten lettelse. Det var godt å få skrevet ned inntrykkene som har satt seg den siste uken. Skyteporten er virkelig ikke alt i slike stunder, men det er samhold og positivitet. Det skal jeg ta med meg videre, for nå er det LS, så er det jobb og så er det bryllup! Hverdagen kommer sakte men sikkert tilbake igjen, og det er mye å glede seg over :o)

21. juli 2011 - Den som gir seg er en..

2011-07-21T18:04:00.004+02:00

..dritt, heter det så fint. Akkurat i dag så har jeg brukt over fire timer på å krangle med Scatten - nok en gang. Jeg var jo så heldig å få låne med meg en flunkende ny skytesimulator forrige uke, da min egen ikke ville vise noe som helst på skiva lenger. Jeg har også lenge slitt med at holdeområdet har spretti rundt som en kanin på skiva og jeg har da gjort alt fra å pusse linsene, flytta lyskilden og lagt tepper på gulvet for å unngå gjenskinn.. Ingenting har fungert, så jeg var mildt sagt spent på hvordan det kom til å gå i dag. Planen var å skyte mye stående for å få tilbake godfølelsen igjen før Dokka-stevnene denne helgen.

Jeg øynet håp i tunnelen da jeg koblet til Scatten og så at det var liv allerede ved kalibreringen. Kledde derfor på meg og tok meg god til til å justere noen småting. Da jeg endelig var klar til å kalibere ordentlig, så begynte kaoset. Den ville ikke registrere noen som helst kalibrering når jeg klikka - det var liv men punktet ville ikke "sette seg" når jeg klikka.. Det var akkurat som om avstanden var for kort frem til skiva - noe som ikke stemmer siden jeg alltid står slik. Jeg knota i en god halvtime, og plutselig ville den registrere klikk på kalibreringen - og også i skiva etterpå. Joa - skal det være sånn hver gang vil jeg ikke kalle dette for effektiv trening..

Begynte endelig med klikkingen, men nok en gang sleit jeg med å beholde holdeområdet på ett og samme sted. Det ble verre og verre og "skudda" hoppa hit og dit.. Prøvde å forandre på plassering av skiva og tørket av linsene..switchet mellom 200-meter og 15-meter.. innimellom funka det ok, men det tok ikke lang tid før det hoppa dit det selv ville. Etterhvert som halvtimene gikk ble jeg bare fryktelig sliten. Jeg prøvde å trene og jobbe med avspenning og avtrekk, men det er ikke bare bare nok simulatoren ikke vil være ærlig med meg.

Til slutt ville jeg bare å gi opp hele greiene fordi jeg var helt pumpa for energi og lyst. "Er det mulig å ha en så dårlig oppladning til LS", lurte jeg.. Men i det jeg vurderte å pakke sammen kom jeg på en siste mulighet - "tenk om det sterke lyset utenfra er det som påvirker Scatten hele tiden?". Ute skifter jo lyset litt etterhvert som sola går over himmelen, og skyer kommer og går.. Vinduene kan også reflektere forskjellig.. I vinter har jeg nesyen ikke hatt et problem med flytting av holdeområde, og det kan være fordi det alltid var mørkt ute når jeg trente.. hmm.. Derfor snudde jeg bakfrem på hele skiveoppsettet. Istedetfor å ha skiva ute på balkongen, satte jeg den i motsatt retning på veggen inne. Jeg stod nå i balkongdøra..

Kroppen verket og venstrehånda ble nummen fortere enn noen gang, men dette måtte jeg finne ut av. Og joa.. for hvert skudd jeg skjøt gikk det faktisk der jeg så det gikk. Og nå holdt holdeområdet seg på akkurat samme sted.. Er det mulig? Tenk hvis dette faktisk hadde stått i den tynne blekka av en manual jeg fikk med Scatten? Da hadde jeg spart meg selv for utrolig mange timer med frustrasjon!!

Nå håper jeg bare at kroppen klarer og restituere seg bra til imorgen, slik at jeg endelig kan få en god økt med Scatten uten alt tullet. Og kanskje jeg også finner tilbake til godfølelsen på stående igjen. Hvis ikke, så har jeg fem dager å gjøre det på etter Dokka!

Til venstre: hvordan man tydeligvis ikke skal sette opp Scatten.. Til høyre: riktig skiveplassering!

16. juli 2011 - Stevne i Skiptvet

2011-07-16T19:32:00.003+02:00

Føler egentlig at jeg har hatt nok styr denne sommeren og at jeg absolutt ikke trenger noe mere nå. Men joa - mer skulle det være. Jeg frykter nemlig at banebørsa ikke er helt som den skal være. Ja, jeg trente i går med den, men tok det rolig med en del pauser innimellom slik at jeg ikke skulle slite med mirage. I tillegg var det relativt kjølig på banen, i motsetning til i dag. Det som skjedde var at jeg spesielt fikk en forferdelig spredning på omgangen min. Jeg tror også at spredningen var i gang allerede på grunnlaget. Løpet begynte da å bli veldig varmt, og det kom en del mirage. Jeg fikk anvist tre niere på liggende litt her og der på grunnlaget, og skjønte ikke spesielt mye av det. Hvis det er noe jeg har fått til på bane i år så er det liggende. Så derfor er det kanskje ikke så rart at jeg reagerer når jeg plutselig får skudd i hytt og pine. Jeg har opplevd det før at når noen løp begynner å bli skikkelig varme, så kan de også plutselig begynne å spre.. jeg håper at dette var tilfellet i dag, og at det kan fikses fort for jeg har ingen tid å miste frem mot LS.

Men for å begynne på begynnelsen av gjennomføringen av stevnet i dag:
Jeg tok som planlagt først prøveskudd på stående. Jeg var visst ikke like innskutt som jeg hadde håpet, så jeg fikk det travelt på liggende og skrudde og skjøt helt til stans. Var litt spent på treffpunktet på den første serien, men heldigvis hadde jeg tatt riktig avgjørelse på skruingen selv om samlingen ikke var av de beste.

På stående hadde jeg fokus på avspenning og avtrekk. Stillingen var ikke like god som i går fordi man må skyte oppover på Skiptvet-banen. Det hele ble litt mer forknytt, og selv om jeg prøvde å jobbe på med triggerne så var det vanskelig å slappe helt av og få roen i kroppen. Dessuten er jo ikke godfølelsen der enda.. Summen ble da 47, og ikke noe å hoppe i taket for. Men slapp heldigvis unna 5ern i denne gangen.. ;o)

På kne var jeg veldig fokusert på triggerne, og der har jeg nå godfølelsen imotsetning til stående. Jeg tok meg god tid og stresset ikke. Det så ut som om timingen var bra, og jeg var veldig fornøyd da også reslutatet stemte - en litt lav 50-serie.

Med 147 som utgangspunkt var jeg litt spent, men ikke voldsomt. Planen var å finne en så god som mulig ståendestilling i løpet av prøveskudda. Også der trykket jeg inn 50 - men det er jo ikke så rart, når det ikke teller.. Men dette gav meg i hvert fall en selvtillitsboost.

Grunnlaget ble ropt i gang, og det første skuddet så jeg gikk litt høyt. Nr 2 var greit, mens jeg på det 3dje kjente at det begynte å spenne seg i høyreleggen og det ble ikke et optimalt skudd. Hadde god tid på kne så forhastet meg ikke, men pustet meg godt ned. Det var tungt å dra av skudda, for pulsen var høy, men jeg synes jeg jobba bra med triggerne og timet godt. Så var det liggende, hvor jeg hadde omtrent like mye tid som jeg pleier. Derfor pustet jeg meg ned også her, i tillegg til at jeg klikket et skudd først. Så kjørte jeg på med fire kontrollerte skudd. Var ferdig to sekunder før tiden. Bra tidsbruk.

Anvisningen viste en høy nier på det første skuddet som jeg hadde sett. Deretter en tier og en dårlig nier. Startet med en sur 9.9 på første kne, men holdt inn på de to andre. På liggende derimot mistet jeg hele tre poeng - her og der.. Skjønner fortsatt ikke hvorfor, og aner at det muligens kanskje ikke helt er bare min skyld..

Det var selvsagt veldig skuffende å bare få 94 poeng og tilsammen 241 etter den fine innledningen, så egentlig var jeg iferd med å forlate standplass og drite i omgangen. Men etter litt vurdering frem og tilbake, ombestemte jeg meg. Jeg måtte ta igjen for den rævva liggendeskytingen på grunnlaget! Nå skulle jeg schmelle tell med 100 poeng!

Børsa var god og varm, så etter to prøveskudd hvorav det siste var en 10.8, gav jeg meg - slik jeg pleier. Vil ikke lage mer mirage enn jeg må foran en omgang. Jeg hadde liten puls og var rolig og fin. Gjennomføringen var også som den pleier å være: tok meg god tid og fant nullstillingen før det første skuddet smalt. Derfra hadde jeg god kontroll og tok gode avtrekk. Roet bittelitt ned mot slutten for å bruke tiden godt, også slik som jeg gjør til vanlig..

Skudd nr en og to på anvisningen viste en dårlig nier over og under til venstre og derfra kom skudda i hytt og pine. Med en gang tenkte jeg at dette kan ikke stemme. Gjennomføringen var ikke annerledes enn ved alle de andre omgangene jeg har skutt i år, og de har alle hatt gode samlinger. Dette lignet jo ikke grisen.

Ikkje bra!! Litt antydning til samling på kne, men ellers rævva greier. Er spent på hva som skjer når børsa blir skikkelig varm i skytebenken..

Så da er det igang igjen. LS-syken kommer vært år med utstyr som ryker (ifjor røk glideløsen på skytterjakka), og børser som ikke går. Det skal alltid være noe! Neste år så kanskje jeg bare skal legge børsa og klærne på hylla hele sommeren og heller bare ta den frem på LS - kanskje det går bra da?

Nå er i hvert fall opplegget snudd litt på hodet. Istedetfor å ta med meg børsa inn til Oslo idag, måtte jeg sende den med hjem igjen. Jeg drar til Oppdal med toget grytidlig imorra, og derfor må pappa skyte den i benk før jeg kommer tilbake igjen på onsdagskvelden. Jeg håper virkelig at det er noe som kan fikses lett - med momentnøkkelen eller om det har kommet noe olje i løpet.. eller kanskje det er noe jeg gjorde feil selv i dag (det håper jeg jo ikke..). Uansett skal jeg jo opp til Dokka og to treninger med Scatten som nå forhåpentligvis funker, er et must før jeg drar.. Derfor håper jeg også at det er en godhjertet sjel der ute som skal fra Rakkestad-området til Oslo-området på torsdag, som da kan være så innmari snill og ta med børsa mi innover.. krysser fingre og tær for at ALT ordner seg nå!

15. juli 2011 - Trening på Blytjernbanen

2011-07-15T23:10:00.002+02:00

Jeg startet dagen med en lang biltur med pappa. Først til Drøbak og Megalink for å levere en skiveheis og Scatten min. Heldigvis var de veldig behjelpelige og forståelsesfulle når det gjalt skytesimulatoren. Så på tross av at han som har ansvaret for det var på ferie, så gav de meg en helt ny Scatt som jeg kan trene på frem mot LS - det er service!

Videre tok vi turen inn til Oslo for å lempe av feltbørsa og den gamle dressen min slik at jeg ikke må hale med meg to børser og to svære rullebager på toget imorra. Puh!

Etter litt mat og en powernap fikk jeg endelig tatt turen ut på Blytjernbanen for å endelig trene litt bane.. Men helt ærlig så var lysten nesten på bunn. Denne uka har bestått av en eller annen form for skyting hver dag, og mye annet. Må si at dette ikke føles ut som en ferie lenger, men som arbeid. Og det er ikke bra! I tillegg visste jeg jo at jeg måtte lade ca 300 skudd etter jeg hadde skutt. Så dette er kanskje den tyngste treningen jeg har hatt på en god stund. Jeg tenkte at bare jeg kom igang, så ville også treningslysten komme men denne gangen var det ikke helt tilfelle. Tror rett og slett det skal bli godt med en tur opp på hytta til min samboer fra søndag til onsdag - regn eller ikke regn!

Men på tross av at lysten kanskje ikke var den største ikveld, så klarte jeg allikevel å holde fokuset oppe og jobbe bra. Mot slutten ble det hele riktig så bra og ikke minst gøy! Og været skal man egentlig heller ikke klage på. Vindstille med et superlett slør/dis av regn, som gav en meget god treningstemperatur. Husker mang en sommer hvor bare tanken av å kle på seg alle de klærne fikk en til å svette! Så sånn sett var det optimale forhold.

Jeg skrev ned noen punkter på stående som jeg fikk veldig god nytte av:
* Ikke vri overkroppen på stående.
* Venstrearmen og hånda har jeg nå trukket så langt inn til kroppen som mulig. Dette gav meg en mer kompakt og roligere stilling.
* Venstre albue plasseres littegrann til høyre for hoftebeinet slik at trykket går gjennom hofta og videre ned i beinet. Ble med en gang mer stødig.

Ellers må jeg huske å skru kneppa og tenke avspenning og avtrekk - være på!

Absolutt mye bra og ta med videre på stående. Jobba bra med triggerne, men merker jeg har mye å gå på i forhold til avtrekk. Og det er her Scatten kommer inn!

På kne gikk det også i dag veldig bra! Det er noe helt annet nå med de nye justeringene på stillingen og treningen på Scatten. Jeg må bare passe på å huske å flytte remma og remfestet. Hvis ikke så blir det for stramt og forknytt. Også her er det avgjørende at jeg går inn for å bruke triggerne avspenning og avtrekk - og ikke være redd for å begynne på nytt hvis jeg ikke er klar til å trekke av.

Endelig begynner jeg å få fine samlinger på kne også. Jeg ser faktisk hvor jeg treffer - imotsetning til hva jeg gjorde før! Positivt! Scatt + triggere hjelper!

Dro fra Blytjernbanen med en mye bedre følelse enn da jeg kom! Jeg er veldig glad for at jeg pusha meg selv til å ta denne økten. Imorgen er det dessuten stevne i Skiptvet. Dette må jeg bare ta som en gyllen mulighet til å trene mer på triggerne mine, samt gjennomføring av remjusteringer og skruing. Dog, jeg gleder meg nok litt mer til Dokka-helgen om en uke. Det skal bli gøy og ikke minst, spennende!

Jeg avsluttet dagen/kvelden med lading av tilsammen 300 skudd. Det er nok ikke det morsomste noen gjør, så derfor er det greit å kunne ha litt underholdning sånn på si ;o) Og for å ikke bli for distrahert, så satt jeg på noen episoder med The Office som jeg har sett før. Da trenger jeg ikke følge så veldig med, men det er forsatt like festlig - anbefales!

14. juli 2011 - Innskyting av feltbørsa

2011-07-14T23:07:00.000+02:00

I går var det mye som skulle gjøres før hjemturen til Degernes. Jeg skulle trene med Scatten, jogge, levere kattene til en venninne og så skulle jeg til frisøren. Det begynte ikke så altfor bra, for etter noen klikk med Scatten, så var den plutselig "død"!! Dvs datamaskinen skjønte at begge kablene var tilkoblet, men jeg fikk ikke opp noen registrering på skjermen - ikke en eneste grønn strek! Sjekket alle koblinger, ledninger og restarta på alle måter, men den ville ikke.. Ringte support, men han som er ansvarlig for Scatten hos Megalink var på ferie.. Iiik! Og så jeg som er avhenging av den nå før LS..

Etter litt ringing hjem osv, så var det en mulighet for å levere den direkte hos Megalink og at jeg kunne få en låne en av de imellomtiden. Blir spennende å se imorra om det ordner seg! Da ble det ikke noen ordentlig skytetrening lell, men resten fikk jeg gjort og rakk toget hjem klokken ti.

I dag var målet å ta en joggetur, for så å være ute på Blytjernbanen til ca klokken tre.. Jogging ble det, men tidskjemaet røk.. jeg var ikke ute på banen før over fem. Godværet og det at det er meldt regnvær stort sett i en uke fremover gjorde at jeg ikke stresset meg ut.

Planen var egentlig å trene på bane først, og så skyte inn feltbørsa som jeg har brukt siktet til innendørs. Banetreningen falt derfor bort, siden jeg skulle hjelpe Eileen litt med hennes skyting også. Feltpipa har igrunn vært helt rå, og den er "still going strong" etter opp mot 7000 skudd. Cluet er nok litt det at pipa er ganske så gammel, og det er ikke til å stikke under en stol at de gamle løpa holdt lenger enn de som er til salgs nå.. Uansett, dette løpet samler noe helt rått, og jeg har ganske så hardt lada skudd på felten med 43,6 grain. Det er nok litt derfor jeg ikke er så glad i å skyte felt, for jeg kjenner stooor forskjell på rekylen på disse og baneskudda. I tillegg til at det er så dårlig tid. Men men, er jo LS bare en gang i året så da får man greie å børste støvet av børsa!

Jeg har også meldt meg på felten på Nordre Land til neste helg for å få en gjennomkjøring. Har jo ikke skutt felt siden LS i fjor.. Det sier jo litt om mine prioriteringer når det er vinter: hurra for innendørsskytingen.

Jeg fikk skutt meg inn på 200 - 300 - og 100 meter ikveld. På 200-meter satt pappa opp en 100-meterskive for jeg vil gjerne ha rund blink når jeg skal skyte meg inn. Nå skal det sies at 100-meterblink på 200-meter er i det minste laget, men jeg stoler på liggendestillingen min. Spesielt de siste 6 skudda hadde en samling godt innenfor tierblinken - dog den var litt skjev. Men sånn er det når jeg ikke kan ha halve knepp på felt.

På 300-meteren var skiva litt større, så der dristet jeg meg til litt kneskyting også. Skjøt to serier hvor jeg på den første glemte å slakke remma, og derfor lå høyt. På serie nr 2 gjorde jeg det og skjøt 6/6. Veldig stas fordi jeg følte jeg hadde god kontroll på tross av den voldsomme reklyen. Det er da jeg merker den gode effekten av Scatt-treningen!

Forsatte på 100-meteren hvor jeg også hadde veldig bra samlinger på Lesjaskiva. Måtte flytte siktet litt frem fordi den treffer brilla når det smeller. Men også det gikk veldig greit.

Resten av kvelden gikk med til veiledning og skravling med søskenbarnet mitt Eileen. Det ble ikke mange skudda på ho, men hun avsluttet på kne med en kjempefin 50-serie!! :o)

Eileen med 50 poeng på kne og fin samling! :o)

Imorgen blir det en tur til Drøbak for å byttelåne Scatt, så det blir det banetrening og lading av mange skudd. Huhei hvor det går!

12. juli 2011 - Avtrekk er vanskelige greier..

2011-07-12T21:01:00.003+02:00

Avtrekk er vanskelige greier ja.. faktisk så vanskelig at jeg står her i skytterklærne og skriver ut min lille frustrasjon. Har drevet på siden klokken sju, og nå er det like før knærne detter av. Hadde tenkte å jobbe med både stående og kne i dag, men pga en trøblete Scatt som flytta holdeområdet slik det selv passet den så kom jeg bare til kne. Det virker som om det fortsatt er noe galt med den, for den flytter fortsatt holdeområdet gradvis i serien, men jeg må bare holde fokuset på avtrekket. Men absolutt ikke en optimal situasjon! Dessuten er kne en fryktelig tung stilling å jobbe med. På stående kan man holde ut ganske så lenge, men når du først mister følelsen i beinet på kne så er det stopp - da må man ta pause!

Nå svir det i begge knærne og i venstre albue og jeg er sulten etter 150 klikk på Scatten. Skakke være lett dette her. Men tror jeg har kommet enda et stykke på vei til å finne en god stilling. Jobbet mye med det i kveld, og spesielt hadde jeg fokus på høyreskulderen som er så stiv som en stokk. Avtrekket begynner å komme seg nå som jeg har løsnet litt opp på trykket i skulderen. Virker som om hele høyrearmen slapper mye bedre av. Dette tar jeg med meg videre til imorra. Da skal jeg begynne økten på stående slik at jeg er helt sikker på å få tid til det. Har jo tross alt lyst til å kjenne på godfølelsen som jeg var innom såvidt på den forrige økten. Imorra er siste mulighet for skytesimulatortrening før jeg reiser til Degernes for lading av maaange skudd og trening på Blytjernbanen. Håper jeg kjenner effekten av denne treningen med skarpt kaliber. Har i hvert fall hjulpet før!

PS - jeg må huske på å ta med Scatten på LS, så kanskje jeg få litt hjelp til å se om den må fikses..

11. juli 2011 - Skytesimulatoren overbeviser nok en gang!

2011-07-12T01:11:00.006+02:00

Hvordan har det seg at jeg gang på gang blir så positivt overrasket over skytesimulatoren? OK - så går det altfor lang tid mellom hver gang jeg bruker den, men for et verktøy det er! Selv har jeg slitt med at selvtilliten gradvis har forsvunnet på stående i det siste på grunn av null trening. Jeg fikk til to turer ut på Blytjern forrige uke, men godfølelsen var ikke å skimte. Skjønte ikke helt hvordan jeg klarte å skyte såpass som jeg gjorde igrunn.. Planen var videre å ta noen økter med skytesimulatoren i helga, men istedet ble det en miniferieutflykt til Gøteborg med min samboer - kjempekoslig!

Men i dag var det ingen nåde - Scatten skulle frem, og skytterklærne skulle på. Og det er ingen lett affære i en relativt liten leilighet i Oslo. Og med to ungkatter klartrende oppover ryggen, og som leker rundt beina og spiser på ledningene. De klarte til og med å rive ned stativet med "skiva" på, men heldigvis gikk det bra og de roa seg etter 30 minutter..

Og vips der lå skiva på gulvet.. jeg ser det blikket du gir meg - ikke prøv deg igjen, Sonny!

Jeg derimot holdt på et par timer - først på kne, hvor jeg sliter med å finne en god stilling som gjør at jeg kan slappe av og ta avtrekk uten å få panikk. Målet for økten var derfor å jobbe med balansen i kroppen og triggerne "avspenning" og "avtrekk". Fokuset gikk dog mer over i å prøve å få høyreskulderen til å slappe av.. I en periode trodde jeg faktisk at det var noe galt med skytesimulatoren fordi jeg ikke klarte å få til et godt avtrekk! Uansett hva jeg gjorde så ville ikke "skuddet" sitte i holdeområdet som faktisk var godt innenfor tieren.. Ikke bra! Etter en lang stund og knær som ikke hadde lyst til å samarbeide lenger prøvde jeg å ikke legge like mye trykk på skinnstøtta, noe som igjen gjorde at høyreskulderen løsnet opp litt. Og vips begynte jeg å treffe på samme sted som jeg siktet. Dette er absolutt ingen måte å gjøre det på i lengden, derfor prøvde jeg meg på det vanlige trykket etter en del klikk. Og da fortsatte jeg å trekke av bra. Det er i hvert fall ikke vanskelig å forstå at det er en sammenheng mellom høyreskulderen min og avtrekket. Sånn er det når man er litt skuddredd og ikke har trent finkaliber eller klikking på lenge.

Jeg fortsatte økten på stående i håp om at det kanskje skulle gå litt mer knirkefritt der, men det gjorde det ikke! Nok en gang begynte jeg å lure på om det var noe galt med skytesimulatoren for det gikk jo i hytt og gevær.. Jobbet og jobbet med avspenning og avtrekk. Prøvde litt forskjellige teknikker og trodde jeg til slutt måtte gi opp. Heldigvis holdt jeg ut, og begynte å tenke på hvordan det var i vinter. Hvordan jeg hadde godfølelsen og flyten i skytinga. Jeg var til tider fryktløs og var hard på avtrekkeren.. Gradvis begynte jeg å roe meg ned og kjenne at det var noe kjent og bra som begynte å komme tilbake.. godfølelsen! Om ikke helt, så i hvert fall et snev av den.. Kjørte derfor på og klarte fem strake tiere på rad med et god holdeområde - helt utrolig! Jeg ville bare skyte mer, men en sulten katt ved navn Diesel hadde funnet veien opp på middagsbordet som for øyeblikket var ubevoktet.. og da var fokuset borte for denne kvelden.

Men som sagt, jeg har nok en gang blitt overbevist over nytten som ligger i det å trene med en skytesimulator. I utgangspunktet fikk jeg den fordi jeg ikke hadde de største treningsmulighetene her i Oslo, siden jeg ikke har bil og ikke tilhører et lag her. Men ikke ante jeg at jeg har vært så dårlig på avtrekk. Ja, det har alltid blitt terpet på i de fleste skytterlag og på de fleste samlinger osv, men det er ikke før man får det visuelt servert på en skjerm at man ser effekten det har. I tillegg kan man jobbe seg raskere frem til et avtrekk som faktisk funker, for det kan være snakk om hårfine tekniske forskjeller.

Det så mørkt ut en stund, men jaggu ser jeg nå lyset i tunnelen. Fortsettelse følger imorgen, og onsdag. Torsdag og fredag tar jeg igjen turen ut på Blytjernbanen i Degernes, mens det på lørdag er stevne i Skiptvet. Det er nok å fylle dagene med for tiden!

Vil også legge til at jeg leste blogginnlegget til Kim Andre Lund ang grunnlagsskyting, og der kjente jeg meg godt igjen! Nei, jeg skyter ikke 100-grunnlag akkurat ofte, men en del 98-grunnlag har det blitt i år - en generell stor forbedring fra i fjor! Men det som er gøy er at jeg i år har begynt å bruke den teknikken han beskriver - spesielt det å ta seg god tid og puste seg ned før man begynner å skyte kneskudda og liggendeskudda er kjempeviktig! For man har som regel mye bedre tid enn man tror. Dette har jeg også gjort på omgangene i år - dvs dobbeltsjekker nullstillingen og puster godt før jeg begynner på omgangen. Da stoler jeg mer på at jeg treffer, og trenger kun å konsentrere meg om riktig skive og et skikkelig godt avtrekk! Også her har jeg sett en stor forbedring både når det gjelder samling og poenger. SÅ derfor vil jeg anbefale alle å lese blogginnlegget til Kim Andre og i hvert fall prøve det ut!

6. juli 2011 - Trening på Blytjernbanen

2011-07-08T01:00:00.006+02:00

Da var sommerens første ordentlige skytetrening gjennomført. Stikkord: varmt, stikkende innsekter og innlæring av triggere..

Det har vært meldt litt regn og varierende vær denne uka, men varmen har uansett bestått. Trodde kanskje det skulle bli litt kjøligere i dag enn i går, men det ble heller omvendt. Merker at jeg blir litt sløv og trøtt i dette været, og det er vanskelig å holde konsentrasjonen oppe. Til slutt fikk jeg karret meg utpå Blytjern, kobla til alt som skal kobles til og begynt å skyte.

Sammendraget etter kveldens trening var en haug med 49-serier på stående. Bra det, men hadde ikke godfølelsen det helt.. MEN jeg var hard på å bruke avspenning og avtrekk på hvert eneste skudd, og so far so good.. Den siste ståendeserien jeg skjøt, ble det til slutt 50 poeng ;o) Kne derimot er en litt annen sak. Må virkelig trene mye mer i den stillingen fremover for å bli sikker og mer avspent. Men fortsatt har jeg mye mindre puls etter at jeg flytta remma litt frem. Men innimellom rykker jeg til i kroppen, og jeg tror nok at avtrekket er nøkkelen til å forhindre at det skjer.. Trening, trening, trening - med Scatten vil hjelpe :o)

De siste fem skudda på stående, kombinert med grunnlagsskytingen (98 poeng) - glemte å skifte til ny skive gitt..

Ellers må jeg si at jeg savner selskap der ute på banen.. noen å sparre litt med når man allikevel må vente på at løpet kjøler seg ned mellom øktene. Det hadde vært trivelig! Men jeg får bare tenke på hvorfor jeg trener, hva jeg skal trene på og det positive det gir!

Nesten direkte fra banen, bar det videre til toget. Tok det fra Rakkestad, og det hele gikk ganske så glatt helt til vi passerte Nordstrand stasjon - da stoppet vi opp. Og etter en god stund med venting fikk vi vite at toget måtte snu og stoppe på Nordtrand og sette oss av der.. For nå var plutselig alle spor inn til Oslo S stengt.. Joa - greit å vite det på forhånd. Etter enda mer venting kom vi endelig frem til stasjonen, men der ventet også en god haug med andre passasjerer fra andre tog som heller ikke kom videre. Og alle skulle ha taxi på NSBs regning. Heldigvis kom HJ "to the rescue", og jeg kunne fornøyd dra før taxikaoset begynte.. NAIS! ;o)

Imorgen blir det en fysisk økt, før jeg på fredag børster støvet av Scatten og tar en god økt med den. Håper Sonny og Diesel ikke synes det er altfor gøy å leke med ledninger og slikt..

5. juli 2011 - Litt trening sånn på tampen av kvelden..

2011-07-06T01:40:00.004+02:00

Nå har jeg endelig ferie - juhuu! Men jeg ligger ikke på latsiden - heller tvertimot. Søndag og mandag ble to "sjokkdager" for kroppen med 3,3 km jogging + 3,3 km gange/litt jogging og styrkeøvelser - og 6.5 km jogging på mølle dagen etter ;o) Jeg trenger visstnok ikke Bootcamp for å bli støl, for jeg har igrunn følt meg som en gammel kjærring de siste to dagene.. Men det var virkelig godt å komme igang.

I dag var også tiden inne for litt trening ute på Blytjernbanen - og da legger jeg trykk på LITT for det ble kun 33 skudd. Målet for i dag var å hjelpe søskenbarnet mitt Eileen med skytingen sin - knestillingen spesielt, men også fokus på arbeidoppgaver og avtrekk. Det ble en bra økt, hvor både hun og jeg lærte en del - samtidig som jeg utførte en del karatemooves og vill viftig med armer og bein for å ta all kleggen og myggen som attakerte oss hele kvelden! Det er det som er no dritt med Blytjernbanen - alle de blodsugende småbeistene som klekkes ut ved ferskvannet. Vanskelig å konsentrere seg igrunn. Må huske å ta med myggspray imorra!

Klokka var over ni da jeg selv tok en liten treningsøkt i motlyset. Var litt artig igrunn, og se om jeg klarte å holde tieren på tross av at jeg virkelig ikke så noen ting - og det gikk på hengende håret, hehe. Fokuset for økten var å jobbe med triggerne - avspenning og avtrekk. Og på stående så klarte jeg å få det til bra. Jeg merket fort at hvis jeg slurvet litt så ble det fort en nier - men hvis jeg jobba på så ble det sørenimeg 10.9 - tror jeg hadde fire av de på stående i dag.. På kneserien klarte jeg ikke å trekke av bra - jeg ble passiv og feig og rykka til i kroppen. Dette resulterte i en 47-serie, som jeg satt litt nede til høyre.

I utgangspunktet hadde jeg nå 145 poeng før grunnlaget. OK, så skal jeg ikke tenke poeng, men jeg hadde lyst til å hevne med fra lørdagens tulletall. Dessuten hadde jeg ikke tid til så mye mer enn en 25-skudd. Jeg skulle derfor avslutte kveldens bittelille økt med et grunnlag. Jeg satte på klokka med litt ekstra tid slik at jeg kunne gjøre meg klar, og ikke måtte kjøre en "hode-skulder-kne-tå"-greie for å time skytingen. Monitoren hadde jeg stilt inn på fortløpende anvisning for å skape litt ekstra spenning. Startet med tre gode skudd på stående hvor triggerne avspenning og avtrekk ble flittig tatt i bruk. Det ble to innertiere og en tier. På kne tok jeg et klikkskudd først. Målet var nå å være enda mer "hard" på avtrekkeren, og det resulterte i tre knallgode skudd. Det ble tre tiere inn en klyse nede til høyre.. Så var det de fire liggendeskudda - nå skulle jeg fylle inn og kjørte på. Da jeg var ferdig så jeg at også disse lå på samme sted som på kne. Og på grunn av det hadde det sneket seg ut et skudd i nieren. Men pyttsann - for en samling det var på kne og liggende!! Stående var også bra.. men nok en gang viser det at jeg nå ligger tre halve knepp til venstre og et til to halve knepp høyt.. Blir det skruingen fremover mon tro?

Fem skudd liggende i totalt motlys - har aldri hatt så mye sol i siktet noen gang, så det var litt artig at jeg faktisk traff også..

Fem skudd stående hvor jeg kjente godt de to utdragerne, men er veldig fornøyd med de tre andre hvor jeg kjørte på med triggerne mine! Bilde to viser grunnlaget: tre skudd stående opp til venstre - kne og liggende nede til høyre i en flott samling! Nais ;o)

Det var veldig gøy å (prøve å) lære bort tips og triks til Eileen i dag - det gir meg en bedre forståelse for skyting generelt, samtidig som det er trivelig å treffe henne igjen! Men i morgen er det kun fokus på megselv, og det blir en lengre økt ute på Blytjernbanen på dagen. Da er det meldt regn - kanskje det kan gjøre at insektene forsvinner mens jeg trener? Håper det.. Fikk forresten også flytta knappene på jakka litt inn ikveld. Har tenkt på det en stund, siden det har strukket seg litt i løpet av det halve året jeg har hatt den. Ellers skal det bli digg med en god lang økt igjen, og etter kveldens lille smakebit så lover det godt! :o)

2. juli 2011 - Fylkesmesterskap

2011-07-02T18:24:00.004+02:00

Ja, så er Fylkesmesterskapet over for i år, og jeg satte ny rekord - av den dårlige sorten.. Fikk en 5er på stående! Skuffa - ja! Overrasket - ja og nei - det har skjedd mye rart de siste åra så jeg begynner å bli herdet..

Det vel kanskje ikke så vanskelig å skjønne at det ikke gikk bra i dag. Kan jo si at "mesterskapsmonsteret" tok meg igjen, men denne gangen var det mest uflaks som gjorde at det gikk som det gikk.

Jeg var jo spent før jeg skulle skyte, men ikke så mye mer enn ved vanlige stevner. Været var nok en gang grått, med vekselsvis regn og litt vind. Spesielt da vi begynte å skyte blåste all kruttrøyken min vei, så blinken var grå som de to forrige stevenene. Kom meg allikevel inn greit i midten til slutt på prøveskudda, og var klar for første serien. Jeg var nøye med avtrekk og rund blink, noe anvisningen bekreftet - bortsett fra at samlingen satt nede til høyre og akkurat nok til at det ble en sur 9.9.

Dette gjorde at jeg sank ned noen hakk i kroppen - ikke optimal start nei. Skrudde litt opp og venstre, og forsatte på stående. Beina stod nå mer samlet og stillingen føltes mye bedre. Under gjennomføringen hadde jeg fokus på å roe meg helt ned og puste godt mellom hvert skudd før jeg begynte å sikte og avslutte med et godt avtrekk. Det var egentlig greit rolig i siktet, men nok en gang sleit jeg med timingen. På det siste skuddet kjente jeg at kroppen knøt seg godt - i etterpåklokskapens navn skulle jeg begynt på nytt - men istedet skjøt jeg og dro ut skuddet til høyre. Æsj nå ble det en åtter tenkte jeg. Anvisningen startet med en lav tier - det var greit. Fortsatte med en lav åtter - hæ? Og så to lave niere - ikke bra!! Det siste skuddet tok det litt tid før jeg registrerte hva var for det sytes ikke på monitoren - en femmer ja. Hvorfor ikke kjøre på med rævva når man er så godt igang!! 41 poeng og tilsammen ti poeng tapt på de første 10 skudda - storartede greier gitt. Kjente at kroppen sank enda mer sammen, og at jeg fikk en følelse av likegyldighet.

Men kneskudda måtte skytes og jeg bestemte meg fort for at jeg skulle skyte bra på disse. Jeg satte meg opp og var helt rolig - ingen nerver overhodet. Men i siktet hoppet det skikkelig! Det skjønte jeg ingenting av siden det omvendte har vært tilfelle siden jeg hadde møtet med Anne Grethe.. Det tok laaang tid før jeg skjøt det første skuddet, for jeg håpte at det ville roe seg. Men det gjorde det ikke, og skudda måtte ut. Jeg var overrasket over at jeg fikk en så bra samling som jeg gjorde, men serien var lav og det ble to niere her også. (Men på grunnlaget fant jeg ut at jeg ikke hadde flyttet remma frem slik jeg skal gjøre nå, noe som gjorde at pulsen nesten forsvant igjen.. Sånn skjer når man ikke har trent inn stillingen..)

Med 138 poeng som et utgangspunkt foran grunnlaget, "bestemte" jeg meg for å skyte 100 ;o) Men først var det prøveskudd på stående, hvor jeg tok med meg mye av det jeg hadde lært fra den første serien. Beina var fortsatt mer samlet, og plasseringen av kolben i skuldra jobbet jeg med for å få til bra. Roen var i kroppen og kjente faktisk selvtillitsfølelsen komme tilbake! Det fløt godt og jeg var flink med avtrekket. Det ble faktisk 50 poeng i en fin, men litt høy samling. Kjempedigg igrunn, og litt surt selvfølgelig siden dette viser effekten av bittelitt fokusert trening..

Uansett - grunnlaget var igang og pulsen steg litt. Jobbet med pust og ro i kroppen slik som på prøveskudda. Det så bra ut, men så at skudd nr to gikk til venstre. Jeg skjøt ståendeskudda ganske raskt, så jeg hadde veldig god tid på kne. Det var da jeg fant ut at jeg måtte flytte remma frem, i tillegg rakk jeg også et klikkskudd før resten. Jeg jobba bra og det så greit ut. Jeg tok meg også tid til et klikkskudd på liggende for å kanskje unngå et høyt førsteskudd. Det var litt grått i siktet, så det så litt rufeste ut men greit.

Monitoren viste tier - nier til venstre (som jeg så det) - og en innertier på stående - veldig bra! Kne ble innertier - tier - innertier - supert! På liggende ble det innertier - tier - innertier - og en suuuur 9.9 til høyre (som i går på omgangen).. Skjerpings hele veien.

Men 98 på grunnlaget var jeg egentlig veldig fornøyd med, for det viste at jeg klarte å justere meg inn ut i fra hva jeg lærte på de andre seriene. Bare synd at jeg måtte "lære" under stevnet, og ikke gjennom trening. Men sånn er det bare når jeg ikke har klart å trykke inn noen gode økter - da må man bare ta det man får.

236 poeng er samme som ifjor - bare at det i år var en femmer som virkelig ødela. Men jeg dveler ikke over dette, for skutt er skutt. Jeg lærte mye nok en gang, og vil definitivt ta med meg dette videre når jeg nå endelig får tid til å trene. Og jeg GLEDER meg til å trene - det skal bli skikkelig digg! Nå skal jeg bare slappe av og nyte togturen hjemover til Oslo med Bon Iver på ørene. Imorgen blir den endelig jogging igjen, før jeg på mandag tar frem børsa og starter arbeidet :o)

1. juli 2011 - Stevne på Løvenskioldbanen

2011-07-02T01:17:00.003+02:00

Planen i dag var å få til en liten Scatt- eller klikkøkt før jeg skulle skyte stevne på Løvenskioldbanen. Det rakk jeg ikke pga av jobb som måtte gjøres før jeg kunne ta meg ordentlig ferie! Men istedet var jeg rask med å kle på meg og komme meg inn på standplass for å ta en del klikkskudd før vi skulle begynne skytingen. I tillegg var arrangøren påpasselige med at vi ikke begynte før klokken var 19.15! Jeg er veldig glad i å roe meg ned og klikke litt, men dessverre er det mange arrangører som er mer opptatt av å bli ferdig med laget og starter før tiden hvis alle er på plass.. Men denne gangen ble det altså klikking.

Startet med innskyting på liggende. Nok en gang var det dårlig lys pga tunge skyer på himmel i kveld. Da blir jeg litt usikker på om jeg har rund blink eller ikke, så jeg må jobbe ekstra godt med nullpunkt og avtrekk. De fem skudda på liggende var merkelige greier - det hele gikk veldig tregt igrunn fordi jeg så skiva dårlig. Det ble en 50-serie, men skudd nr 4 var en 10.0.

På stående skrudde jeg for sikkerhetsskyld tre halve knepp til høyre - jeg hadde virkelig ikke lyst til å se noen 8ere på venstre side! Jeg jobbet med å roe meg ned, men timingen var nok en gang dårlig, samtidig som det var veldig vanskelig å trekke av. Det så crappy ut, og det ble fire niere litt her og der.. Men en detalj som jeg merket meg var at høyrebeinet var veldig anspent, og hele tiden ville småriste litt. Jeg var ikke veldig nervøs, men jeg begynte nå å ane at beinstillingen kunne være noe av årsaken til min lurvete skyting den siste tiden. De siste ukene har jeg stått litt bredere med beina, og da kan det fort bli mye vekt på høyrebeinet. Noe som igjen gjør at det knyter seg i leggen..hmm

De fem kneskudda var roligere enn før, nå som jeg hadde slakkere rem. Jeg er anspent i kroppen pga at jeg ikke har trent den ordentlig inn enda, så jeg jobbet veldig for å ikke rykke til under avleveringen av vært skudd. Holdt unna bra, bortsett fra det siste skuddet som gikk nede til venstre. Anvisningen viste det samme - fire tiere og en nier til slutt. Så jeg er positivt innstilt på kneskytingen videre!

SÅ var det prøveskudd igjen. Nå ville jeg stå mindre bredt med beina for å se om det kunne ha noen effekt - jeg fulgte merkene på tommestokken min, og det føltes mye bedre. Jeg har jo ikke den tommestokken med meg for ingenting, så det er viktig at jeg tenker meg godt om før jeg flytter noe mer på beina. Jeg prøvde også å ha mer fokus på arbeidsoppgavene mine, og spesielt på avspenning og pusting. Men beinplasseringen hadde definitivt best effekt siden jeg nå ikke kjente noen spenning i høyreleggen. Det ble faktisk 49 poeng med en nier som jeg kjente, så dette lover godt videre.. (men hadde fortsatt to halve knepp til høyre..)

Så var grunnlaget igang - det var kjempedigg å ha klokka på skjermen slik at jeg kunne roe meg ned før jeg begynte. Jeg pustet godt og var hard på avtrekkeren. Jeg så at skudd nr to gikk veldig ut til høyre, mens det siste var bittelitt lurvete..

På kne jobbet jeg igjen med å puste meg ned og trekke av uten noen rykninger i kroppen. Det gikk bra på de to første, men skudd nr tre gikk ned til høyre. På liggende ville jeg prøve og unngå å få en høy nier på det første skuddet, men det var fortsatt litt vanskelig å se blinken klart så det var ikke like tight som det pleier å være.

Anvisningen startet med en tier på stående, og fortsatte med det dårlige høyreskuddet som satt godt ute til høyre men heldigvis i niern. Den siste hang i litt høyt til høyre i tierstreken - endelig havna skudda der jeg så de gikk. Positivt!
På kne fikk jeg to tiere, mens det siste skuddet ble en nier der jeg hadde sett det gikk - helt fortjent, og veldig greit. Så var det liggende - kom altså ikke utenom en nier på det første skuddet denne gangen heller - irriterende ja - men fyllte resten. Da ble det 97 poeng og 242 tilsammen. Helt greit, for det var det jeg forjente ut i fra hva jeg så i siktet.

Jeg lovte megselv i går at jeg skulle skyte omgang i dag, såfremt det ikke skjedde noe helt merkelig - og det gjorde det jo ikke. Så da var det bare å lade opp magasinene og kjøre på med prøveskudd. Og det ble med ett prøveskudd. Jeg gjennomførte det veldig godt, og når det i tillegg stod 10.9 på skjermen, så holdt det! Jeg var klar.

Planen var som alltid å bruke god tid først på å finne nullstillingen og ikke stresse med det første skuddet for å unngå en nier over. Denne gangen tok jeg meg rett og slett litt for god tid på de første fire skudda - så plutselig på skjermen at jeg kun hadde 35 sekunder igjen! det er da jeg pleier å skifte til det 2. magasinet. Fikk opp farten da ja, og følte det gikk litt her og der pga dårlig lys OG miragen.. hadde fire sekunder igjen da det siste skuddet satt i skiva.

Fasiten ble: 10.0 over på det første skuddet.. og så jeg som var så nøye med å ikke dra det opp..Videre fulgte mange innertiere, med innslag av ikke fullt så gode yttertiere. Trodde også at det siste skuddet skulle gå inn, men bastarden dro akkurat ut under i en 9.9.. Bajs. Men jeg var ikke bedre, og kanskje jeg har lært til neste gang at jeg må holde fokuset hele veien ut!

242 - 341.

Jeg ser tydelig også ikveld at triggerne ikke er på plass, og at dette blir et definitivt fokus på treningene fremover. Jeg vil ikke begynne å trene inn noen triggere på stevner, fordi jeg kun vil ha positive assosiasjoner til de og det er vanskelig i konkurransesammenheng. Men jeg gleder meg masse til å ta fatt på oppgaven.

Imorra er det tid for et mesterskap igjen, nærmere bestemt Fylkesmesterskap på Eidsbergbanen. Ifjor fikk jeg 236, så da er selvfølgelig målet og slå det - og mer til.. Men jeg skal ikke ha et poengfokus under skytingen - hodet skal kun tenke på arbeisoppgavene!

30. juni 2011 - Stevne hos Oslo Østre

2011-06-30T23:32:00.003+02:00

Hastverk er lastverk? Det ble nok i overkant knapt med tid på de fleste fronter i dag..

Det var en del ekstra ting som måtte på plass på jobben i dag, siden dette i terorien var siste arbeidsdag før ferien min begynner. Derfor kom jeg meg litt seint avgårde fra Fornebu, noe som gjorde at jeg kun fikk hivd i meg et tørt rundstykke før jeg måtte kaste meg inn bilen opp til Oslo Østre. Været som hadde vært så fint før på dagen, snudde til ganske så mye regn og det var klamt i lufta. Jeg hadde relativt god tid til å kle på meg, men det ble allikevel en ektra tur frem og tilbake fra garderoben for å hente sluttstykket som jeg hadde glemt. Ikke fikk jeg satt det inn heller, men heldigvis var Ole-Kristian Bryhn såpass våken at han så at jeg måtte "låse opp sluttstykket" - og heldigvis hadde han en smart dings slik at det gikk i en fei. Ække så greit å ikke kunne så mye om sitt eget våpen.. på tide å lære litt kanskje..?

Etter litt om og men var det klart for å starte skytingen. Det er heller ingen hemmelighet at jeg ikke er så stor fan av de gamle Sius-skivene til Østre - mest fordi jeg rett og slett ikke klarer å få en følelse av at jeg treffer en skive når jeg ser kryssa på den svarte monitoren. I tillegg klarte jeg nok en gang å glemme å sette igang min egen klokke under prøveskudda, så jeg måtte ta det på feelingen.. Det skakke være lett nei. Nevner også at det var ganske så grått, og jeg sleit en del med synet. Jeg hadde heller ikke skivenr. over skiva mi, så det resulterte i ett skudd i feil skive under prøveskudda.. Snakk om mye drama på bare ti minutter! Heldigvis klarte jeg å holde fokuset under den tellende liggendeskytingen min, og det ble 50 med fire sentrum.

På stående hadde jeg nok en gang glemt å sette igang klokka.. Så jeg vil vel tippe at jeg etter kanskje 30 sekunder fikk satt den på og lagt den fra meg på gulvet..og så måtte jeg jo opp igjen da og begynne på nytt. Ingen god start, og pulsen ville ikke bort. Godfølelsen merket jeg absolutt ingenting av. Og hvis jeg skal analysere skytingen min ut i fra gjennomføringen av arbeidsoppgavene mine så var de så godt som fraværende. Anvisningen viste egentlig det jeg fryktet - 46 poeng med en 8er - fire av skudda lå til venstre - igjen!

Ja, det var ikke annet å gjøre enn å riste det av seg, og ikke minst sette klokka klar! Jeg dristet meg til å prøve en litt lavere stilling med en slakkere rem. Pulsen var definitivt mindre synlig i siktet, men pga litt dårlig skulderkontakt ble det nok litt mer vanskelig å slappe av. Jeg merket at det rykket litt i kroppen og at jeg hadde "lyst" til å reagere på smellet. Derfor måtte jeg jobbe bra for å unngå de helt store utdragerne. Når det gjelder arbeidsoppgavene/triggerne var disse også ganske fraværende her.. Avtrekket husker jeg at jeg hadde litt fokus på, men det var flytende. Allikevel ble det 50 poeng på kne, så det var jo bra!

Prøveskudda foran grunnlaget tok jeg som vanlig på stående. Målet var å finne en god og stabil stilling, og bygge opp litt "selvtillit" foran grunnlaget. Men det gikk ikke helt som planlagt. Det ville liksom ikke funke..

Nuvel, grunnlaget ble ropt igang og jeg statet klokka og la den relativt pent ned på gulvet - og så var det å finne roen og stillingen igjen.. Ikke bra oppladning det der.. Prøvde å bruke ordene "ro" og "sekk", og følte at det første skuddet ble timet godt. Skudd nr to var veldig vanskelig, for det var litt mye puls og kom meg aldri helt "ned" i kroppen. Skudd nr tre hadde igrunn det samme problemet..

På kne gjorde jeg som jeg pleier og brukte god tid på å puste før jeg sendte avgårde det første skuddet. Det var puls i siktet, men allikevel mindre enn før pga av den litt mindre spente remma. Men på skudd nr to kjente jeg virkelig effekten av det at jeg fortsatt hadde litt dårlig skulderkontakt - det smalt ikke når jeg trodde det skulle smelle - og når det først smalt så hadde jeg allerede øya igjen.. ai ai ai - hvor gikk det skuddet? Så viktig for meg er det altså at jeg har supergod skulderkontakt! Skudd nr tre derimot gikk bedre siden jeg ikke hadde lyst til å reagere sånn igjen.

Da var det de fire liggendeskudda igjen. Vanligvis går dette uproblematisk, men akkurat i dag fant jeg ikke stillingen med en gang. Flytta mye frem og tilbake på armen, og på et punkte havnet den i på kanten av matta på standplassen. SÅ mye styr, og tiden gikk samtidig som jeg da ikke fikk tid til å roe ned pulsen slik jeg pleier. Måtte allikevel kjøre på og fokuset var på riktig skive og rundt blink - ferdig ca fire sekunder før stans.

Spent er jeg alltid før anvisning, og dette var intet unntak. Jeg datt raskt ned på landjorda da jeg fikk anvist to åttere på de to første ståendeskudda - oppe til venstre!! Ååå - var det med denne "venstreskytingen" min på stående for tiden. Kan ikke skjønne annet enn at det må være en spenningsfeil som jeg foreløpig ikke kjenner.. bajs! Siste skudd ble en tier - javel. På kne derimot kom det tre tiere - positivt! Kjenner jeg endelig øyner håp for i dag ble det da ingen tap på kne - kryss i taket!! Første skuddet på liggende ble en høy nier, noe som skjer hvis jeg ikke får roet meg ned nok og pulsen får overtaket. Resten ble tiere, og 95 poeng på grunnlaget ble fasiten.

Med 241 poeng og så mye surring på standplass bestemte jeg at nok var nok, og pakket sammen før omgangen. Ingen god vane dette her, men hvis det ikke skjer noe helt sært imorra så blir det omgang på meg da! Ferdig med den saken.

241 med hele tre åttere på stående! Forbedringspotensiale ja ;o)

Jeg trenger ikke bruke mye tankekraft for å analysere dagens skyting ut i fra gjennomføringen av arbeisoppgaver. Jeg kan telle på en hånd hvor mange av skudda jeg gjorde det på, så her er det masse forbedringspotensiale! Det gir meg også en giv til å virkelig jobbe med det, siden jeg er mye dårligere på det enn jeg trodde. Jo, arbeidsoppgavene er jo der - spesielt riktig skive. Men jeg må fokusere på alle trinna ALLTID! Bare på den måten kan jeg bli jevnere og bedre.

Imorgen tar jeg høyst sannsynlig turen ut til Skytterkollen for å få meg stevnet der. Håpet er også at jeg skal få til en liten ståendeøkt enten det er med eller uten Scatten - trenger å justere litt rem og slikt.

28. juni 2011 - Samtale med Anne Grethe Jeppesen

2011-06-29T16:14:00.009+02:00

NÅ er det lenge siden sist jeg hadde en time med Anne Grethe - var vel i høst tror jeg.. Hadde planer om å ta en økt i begynnelsen av banesesongen, men tiden har bare fløyet avgårde. Idag derimot, bøy det seg endelig en mulighet.

Selv om jeg er en såkalt "hobbyskytter" er jeg veldig bestemt på hva jeg vil med skytinga mi. Jeg er og blir et konkurransemenneske - på godt og vondt - og det var nettopp derfor jeg i min mørkeste stund skytemessig bestemte meg for å ta et valg: enten kan jeg bare slutte med denne sporten som nå gir meg så mye negativt - eller så kan jeg søke hjelp for å snu dette. Jeg valgte det siste, og det angrer jeg virkelig ikke på! For to år siden ringte jeg til Anne Grethe Jeppesen og spurte om hun kunne hjelpe meg med å få på plass en god ståendestilling. Da skjøt jeg rundt 230 poeng og var mentalt sett helt på bunnen. Nå, to år etter, har jeg skutt pers på 247 poeng - samtidig som jeg føler jeg fortsatt har mer å gå på!

Mange kom med "gode" tips til hvordan jeg burde stå, sitte og ligge når jeg skjøt - og stort sett alt var forskjellig. Nå har jeg lært at skal man skyte bra, så må man først og fremst lytte til sin egen kropp. Og Anne Grethe selvfølgelig ;) Kveldens samtale gikk nettopp ut på det for min del, og få en bekreftelse på at det jeg gjør forsatt er riktig og tydeliggjøre arbeidsoppgavene mine enda bedre. I tillegg så hun også litt på knestillingen min, og skakkingen av børsa på stående.

Det er alltid så utrolig koslig og uformelt å snakke med Anne Grethe, og hun er dessuten veldig flink til å sette ting på spissen. Jeg er fortsatt veldig poengfokusert (blitt litt bedre), så jeg må passe på at jeg analyserer skytingen min ut i fra gjennomføringen av hvert eneste skudd. "Gjorde jeg alle arbeidsoppgavene mine?" istedetfor "det skuddet så greit ut, så det burde blitt en tier".. Spesielt når jeg får en periode med kun stevner og ingen trening er det definitivt viktig å holde fokuset på riktig analyse. Målet er å trene inn triggere slik at jeg alltid gjør det samme når jeg skal levere et skudd - selv når det koker oppi hodet!

Som jeg har nevnt før, så blir det til tider ingen trening. Det gnager meg skikkelig siden jeg har så lyst til å virkelig gjøre det bra, og spesielt på mesterskap. Men det er noe med det å stikke fingern i jorda og skjønne at ingenting kommer gratis. Anne Grethe minte meg på mine 25 minutter med trening i uka - inkl. stevner i høst, og spurte om det antallet haddet gått opp.. Jeg måtte jo bare le av det hele, for svaret mitt var jo at det har gått ned! Hallo! Jorda kaller Maren - du kan ikke forvente å skyte jevt med det "opplegget" det.

Mer enn noen gang må man virkelig jobbe for å være i nærheten av toppen. Heldigvis har jeg vært veldig flink til å sette meg delmål underveis, både på og utenfor banen, eller så tror jeg at jeg kjapt hadde gått lei. For det er noe med det å mestre - det gir deg en positiv energi som driver deg fremover og som smitter av på dine omgivelser. Dette, kobinert med fascinasjonen av det tekniske ved skytingen har gitt meg enorm motivasjon. Nå skjønner jeg hvordan ting henger sammen - endelig - etter 20 år på standplass - eureka!

Når det gjaldt kveldens stillingsjusteringer så forløp det omtrent slik: På kne var jeg hovedsakelig ganske stiv og høy med børsa i armene, men idet hun tok fra meg børsa og bad meg finne en god sittestilling så sakk jeg sammen. Ergo - jeg må bli litt lavere og mer kompakt, og første punkt er å flytte remma litt frem. Når det gjaldt stående så var det kun en ting Anne Grethe gjorde, og det var å få kolben bedre inn i skuldra - og vips var jeg ikke skakk lenger. Det gjelder rett og slett å løfte høyrearmen inkl. albuen høyt med tommelen godt bakpå kolben mens man trykker den godt inn i skuldra.. Måtte øve litt, men til slutt satt den! Ellers synes hun at jeg hadde en veldig fin ståendestilling, og det er bra ros å ta med seg videre!

Men nå har jeg altså fem uker ferie foran meg, for første gang på mange mange år. Jeg har merket at jeg nå blir mer og mer usikker for etterhvert som tiden går og det ikke blir noe trening. Målet for denne perioden er derfor å trene 2-3 ganger ukentlig på å bruke triggere - ALLTID foran vært eneste skudd - ingen unntak!! Og jeg skal være bevisst på planen min og evaluere om jeg gjennomførte den (ikke evaluere etter poengsum!) etter hver trening og konkurranse. Ut i fra dette håper jeg å nok en gang finne godfølelsen på stående, og bli tryggere på kne. Og det tror jeg at jeg kan få til med et positivt blikk på skytingen!

To timer går fort, men det var kjempehyggelig og veldig nyttig for meg å treffe Anne Grethe igjen. Hadde toget gått direkte til Jernbanestasjonen så hadde kvelden vært perfekt - istedet ble det tog, buss og t-bane - men hva gjør man ikke for noen gode råd? :o)

Ut på tur til Hvalstad!

25. juni 2011 - Trippelstevne

2011-06-26T20:45:00.005+02:00

Så har det allerede gått en uke siden nedturen på Viken II. Jeg har desverre nok en gang ikke fått tid til å trene denne uka heller, og det er jeg deifinitivt ikke stolt av! Men på tross av dette gledet jeg meg faktisk til å skyte i dag, men spenningen var selvfølgelig der.

Første stopp var Eidsberg - en bane jeg alltid har synes vært god å skyte på. Jeg møtte Espen i fra skytterlaget mitt på vei inn på banen, og han synes vinden var litt lur. Været i seg selv var veldig pent, men jeg merket fort på prøveskudda at lyset skiftet veldig samtidig som det var litt tricky å skyte seg inn. Følte også at liggendestillingen min var litt vinglete hele veien, men hadde fokus på rund blink og bra avtrekk. Første serie ble 50 med fire sentrum - en god start.

På stående merket jeg at godfølelsen fortsatt ikke var helt tilstede. Dessuten var det urolig i siktet. Jeg prøvde derfor heller å jobbe med høyreskulderen for å unngå utdragere til venstre samtidig som jeg skulle være tøff på avtrekkeren. Jeg jobbet på, men timingen var ikke god.. ble ikke mindre skeptisk da jeg fikk anvist tre niere på rad - heldivis avsluttet jeg med to innertiere.

Kne har begynt å føles bittelitt bedre, men fortsatt hopper det godt inni siktet. Kroppen knyter seg også godt for å prøve å motvirke all pulsen, og det eneste jeg kan gjøre er å prøve å time et godt avtrekk. Derfor er jeg som alltid veldig spent på anvisningen, da jeg aldri vet om jeg har vært "heldig" eller ikke..Fasiten ble en nier på det første skuddet og resten tiere.. Dessuten satt samlingen litt nede til venstre, så jeg bestemte meg for å justere etter det og følge med på den varierende vinden.

På prøveskudda før grunnlaget ble det nok en gang fem ståendeskudd. Fokuset var å finne roen i kroppen og den gode følelsen - det ble fire tiere og en nier. Utgangspunktet foran grunnlaget var derfor bra.

Grunnlaget ble ropt igang, og jeg var som vanlig bestemt på å ikke stresse, men klart - jeg var veldig spent.. Det har egentlig blitt en rutine å bruke tiden godt, fremfor å føle tidspresset. Etter at jeg begynte å roe betraktelig ned på både grunnlaget og omgangen har jeg ironisk nok fått mye bedre tid! De tre ståendeskudda var skutt i løpet av ca 45 sekunder, og det er rundt der jeg ligger tidsmessig. Gjennomføringen var litt lurvete, men ingen store utdragere. Videre på kne brukte jeg lite tid på å sette meg ned i stilling, men tar meg heller ekstra 10-15 sekunder hvor jeg puster og sikter og roer ned kroppen så godt jeg klarer. For under et grunnlag så rister det no innmari! Fokuset var pusten, timing og avtrekk. På de avsluttende fire liggendeskudda, føltes fortsatt stillingen ikke helt bra og jeg hadde mye puls i børsa. Gjorde det jeg klarte for å sikre skudda i tieren, men med mirage oppå toppen av det hele så var det vanskelig å se helt sikkert.

Anvisningen startet med en nier på det første skuddet, men fortsatte heldigvis med to tiere. Deretter ble det nok en nier på kne, men også her fortsatte det med to tiere - en dårlig og en veldig bra.. Håpet var selvfølgelig at de fire siste skulle sitte i tieren, men dessverre måtte jeg få en nier også i den stillingen - tilsammen 97. Ikke så gæli grunnlag, men det er alltid litt surt å miste på liggende.

Med 243 som utgangspunkt måtte jeg også få med meg omgangen. Jeg er faktisk ingen stor fan av kun 1 minutt med prøveskudd - ikke fordi jeg trenger å skyte mye for å være innskutt. Men heller fordi det går veldig kjapt mellom grunnlag og omgang, og jeg har da utrolig mye mirage. Før brukte jeg to av de tre prøveskuddminuttene til å kjøle ned løpet, men nå er den tid forbi.

Omgangen var igang og jeg gjorde som jeg pleier: finne en god stilling, kontrollere nullpunkt og evnt justere, puste og SÅ er jeg igang. Det kan nok fort gå over 15 sekunder før jeg begynner å skyte, men når jeg da er i gang, så stoler jeg på stillingen min og kan derfor skyte relativt kjapt, rytmisk og kontrollert. I tillegg er det til stor hjelp med nullstillingen når miragen virkelig setter inn!

Følelsen etter omgangen var igrunn grei - gjorde som sagt som jeg alltid pleier. Jeg håpte bare at ikke vinden plutselig hadde spilt meg et puss.. Fasiten ble 100 med åtte sentrum, hvor dårligste skudd var en 10.3 - kult! Jeg har skutt jevnt 99 poeng på omgangen den siste tiden, og dette var klart årsbeste. Liggende generelt har jeg hatt god kontroll på hele sesongen - spesielt de første fem har kun vært 50 poeng, unntatt på ett stevne. Så det er digg at også omgangen sitter.

Samlet sum for skytingen min ble 343 - noe jeg er veldig godt fornøyd med!

243 - 343 poeng.

Men dagen hadde jo bare begynt, og jeg satte meg i bilen for å kjøre videre til Trøgstad. Det som er bra er jo at disse stevnene ligger så nærme hverandre, derfor blir det en veldig effektiv dag også!

Jeg merket at jeg allerede var sliten etter stevne nr 1, men tenkte at det var bra for da kanskje jeg klarte å slappe av litt mer av. Vinden var forsatt tilstede og litt lur, men innskytingen var grei. Første liggende ble 50 poeng i en litt høy, men fin samling. Så var det stående igjen. Denne gangen skrudde jeg to halve knepp til høyre for å kompensere litt for venstreskytingen min på Eidsberg. I tillegg skrur jeg alltid 3 halve knepp ned fordi jeg alltid ligger høyt. Jeg hadde som mål å virkelig spenne av i høyreskulderen nå - ingen skudd skulle til venstre! Trodde kanskje jeg skulle være litt mer avspent siden jeg allerede hadde ett stevne i kroppen, men neida.. fortsatt var det litt for mye bevegelse i siktet. Å, som jeg savna godfølelsen som jeg hadde skikkelig tilstede for drøye to uker siden! Nå var gjennomføringen nok en gang lurvete, så jeg var spent på anvisningen.. Ble litt overrasket da det ble vist fire tiere på rad og en 9.9.. jøss tenkte jeg - hjelper vel å tvinge seg selv til å spenne av da!

Da var det tid for kne med høy puls - høres jo ut som en treningstime hos Sats eller noe det derre der! Og det er til tider litt sånn det føles også. Men jeg prøvde å tenke på arbeidsoppgavene, samtidig som jeg også tenke på de andre gangene hvor jeg hadde mestret samme situasjon! Timingen følte jeg satt bra, og det samme gjaldt avtrekket. Monitoren viste til slutt fem tiere - ingen fantastisk serie, men samme kan det være for nå hadde jeg nettopp fått min fjerde 15-skudd med 149 poeng for sesongen!! Veldig gøy!!

Sist jeg hadde 149 som utgangspunkt var under Norgescupen i Frogn/Drøbak - da ble det 98 poeng på grunnlaget og tilsammen 247 - ny pers. Derfor visste jeg nå at jeg kan få det til! Jeg prøve også å tenkte at med et så bra utgangspunkt så kan det ikke bli en dårlig sluttsum (selvfølgelig kan det det, men det gjelder å finne det positive som kan roe nervene litt i en slik situasjon:)

Prøveskudda på stående føltes ganske bra, og jeg var ikke spesielt nervøs heller.. helt til standplasskommandøren sa ILD. Jeg både så og hørte at pulsen steg, men var bestemt på å ikke dra av skudda forhastet. Litt småtikking i høyrefoten kom også, men jobbet hardt for å overse det.. På kne hoppet det som bare det, men siden dette ikke var noe nytt så tenkte jeg kun timing og avtrekk.. Jeg så jeg hadde brukt noe mer tid enn vanlig på de seks første skudda.. ville allikevel ikke "hoppe over" å roe helt ned før jeg begynte å skyte. Merket at jeg ikke klarte å roe pulsen slik jeg pleier, og det hoppa godt. Avtrekket var det eneste som kunne redde meg nå, i tillegg til å utnytte all tiden jeg hadde..

En ting var i hvert fall sikkert etter at jeg var ferdig med grunnlaget og det var at jeg hadde skutt alle ti skudda på riktig skive.. Adrenalinet var på topp, og ikke akkurat ned under anvisningen rett etter.. Det hele begynte med en høy åtter!! Nei, nei, nei tenkte jeg.. fortsatte med en høy 10.0, og så en høy 9.2... her må det ha vært en skikkelig spenningsforskjell ja! Kne starta også med en høy 9.2.. bajs.. og fortsatte med to tiere.. Og så ble det jaggu en skikkelig høy 9.1 på det første liggendeskuddet også, før jeg avsluttet med tre innertiere, og tilsammen 95 poeng.. Hmmm, ikke akkurat drømmegrunnlaget det der nei! Også veldig irriterende at spenningsforskjellen i kroppen skal ha så mye å si for skytinga mi på stående, for i utgangspunktet satt alle skudda på relativt samme sted - bare feil sted!

Jaja, skuffelsen var ikke der så lenge - jeg hadde tross alt 244 poeng, noe som er den tredje beste poengsummen jeg har hatt på 25-skudden som klasseskytter. Men det er rart hvor fort "mye vil ha mer-mentaliteten" slår inn!

Uansett gjenstod det ti skudd, og målet var selfølgelig å kopiere omgangen fra Eidsberg! Med tre prøveskudd var jeg klar og planen var nok en gang finne nullstillingen og så kjøre på med rytme og avtrekk. Som sagt, så gjort, men det betyr absolutt ikke at det blir 100 poeng.. Anvisningen viste tier på tier, men ikke like bra samling som på forrige stevnet - derfor var det spenning til siste skuddet var på plass.. i tieren! Det bla 100 poeng og tilsammen 344 - noe som faktisk er det neste beste jeg har skutt på en 35-skudd :o) Hurra!

244 - 344 poeng = veldig forøyd!

Så var jeg på endestasjonen for i dag: Båstad skytterlags bane. Jeg tulla litt og sa at jeg nå skulle skyte 345 siden jeg frem til nå hadde økt med ett poeng per stevne ;o)

Til nå hadde jeg hatt skive 10, men på Båstad hadde jeg skive 1. En fin skive å finne frem til, men med veggen i umiddelbar nærhet var det ikke enkelt å finne en god liggendestilling. Det måtte til en god knekk i venstrebeinet for å få plass, og jeg vet ikke om det var dette som gjorde at prøveskudda ble noen av de verste jeg noen gang har opplevd! De ligna rett og slett ikke grisen - uansett hva jeg gjorde så gikk det i hytt og pine - niere og dårlige tiere over hele skiva! Jeg trodde rett og slett at noe var galt med våpenet, og lurte på om jeg måtte bryte..

Men jeg tenkte at jeg fikk skyte de fem liggendeskudda før jeg tok en avgjørelse. Jeg var supernøye med gjennomføringen på vært eneste skudd - nesten til det ekstreme.. Var mildt sagt spent på anvisningen, men det ble 50 poeng med fem sentrumer.. jøss.. Skjønner fortsatt ikke hva som gikk av disse prøveskudda mine..

Vel vel.. da var det bare å forsette på stående. Nå var også følelsen litt bedre siden jeg fikk det til så bra på forrige stevnet. Jeg ville prøve å bruke enda mer god tid denne gangen, og virkelig kjempe for vært skudd. Men nok en gang ville liksom ikke kroppen lystre helt selv om det var bedre. Men skudd nr tre gikk straka veien til høyre.. Og så jeg som nok en gang hadde skrudd til høyre for å unngå venstresiden - nå hadde jeg vel skrudd meg ut i åtteren, tenkte jeg.. Monitoren viste ingen åtter, men en tydelig nier nede til høyre på skudd nr tre. Resten satt nok en gang til venstre med to niere og to tiere - irriterende greier! Trodde at jeg hadde litt kontroll på venstreskulderen nå.. Eneste gjenstående grunnen til disse venstreskudda må være at jeg egentlig vil skakke børsa til høyre. Før så jeg det ikke, men nå som jeg har fått meg tversoverhullkorn ser jeg det i alle stillinger. Tror derfor jeg må vurdere å sette hullkonet litt på skakka slik at jeg kan ha den stillingen jeg vil ha og forsatt kontrollere at jeg holder børsa likt på hver serie..

Skutt er skutt, og det var bare å sette seg ned i kne. Jeg ristet meg inn på richters skala, mens jeg jobbet med timingen og avtrekket.. Anvisningen viste en nier oppe til venstre på det andre skuddet, mens resten satt lavt til høyre i blinken. Da var det bare å skru opp og venstre..

Med 146 som utgangspunkt før omgangen bestemte jeg meg for å skyte 99.. joa.. ;o) Prøveskudda tok jeg som alltid på stående, og det føltes greit. Jeg satte meg et mål om å ikke gi meg på stående og jakte på blinken!

Gjennomføringen av grunnlaget var egentlig veldig bra. Til og med på kne så det bra ut, så det var igrunn stående jeg var mest spent på å se. Første skuddet viste en nier til venstre.. så en litt lav tier, og en lav nier.. damn - da ble det ikke 99 denne gangen tenkte jeg.. Tendensen videre likte jeg virkelig ikke, for nå fortsatte også de andre skudda under på samme sted! Det hele endte faktisk med to niere på kne og to på liggende - laaavt! Aiaiai, ikke brrra! Jeg endte på 94 poeng på grunnlaget og tilsammen 240 poeng. Omgangen var igjen, men humøret var ikke akkurat på topp så de skudda ville jeg heller spare til en trening.. Så det var det!

240 med 94 poeng på grunnlaget med en laaav samling..

Humøret snudde egentlig ganske fort når jeg begynte å tenke på samligen jeg hadde på grunnlaget - det var jo faktisk samling til 99 poeng! Og jeg visste jo ikke at jeg lå lavt mens jeg skjøt, bare at det føltes bra. Så når alt kommer til alt, så klarte jeg faktisk å gjennomføre grunnlagsskytingen min slik jeg ønsket og hadde planlagt på forhånd. Det er bare sånn at noen ganger skjer det at man ikke sitter i midten..

Derfor var det allikevel en god følelse jeg satt igjen med etter dagens tre stevner. Nå er det også en goood stund siden jeg gjennomførte så mange stevner på en dag, og jeg merker at slikt tar på. Men en fin trening er definitivt - og jeg har nok en gang lært mye som jeg skal ta med meg videre.

Til uka blir det forhåpentligvis et møte med Anne Grethe Jeppesen for å få mer forståelse for knestillingen min. Samtidig skal vi prøve å legge en plan frem til LS for å se om ikke jeg kan bekjempe mesterskapsmonsteret som jeg sliter med. Ellers blir det to stevner i Oslo, og fylkesmesterskap på lørdag - nok å finne på med andre ord! :o)

24. juni 2011 - Team Heier gjør det igjen!

2011-06-24T23:30:00.000+02:00

Jeg tok turen hjem på fredagskvelden for å hjelpe til med å lade skudd. Pappa har sittet foran pressa siden tidenes morgen, men nå er det jaggu på tide at jeg begynner å lade selv. Siden jeg bor i Oslo er det ikke alltid like lett å få til en slik økt, men nå var jeg tom for skudd!

Med samarbeid ble det nesten 500 skudd på en kveld! I tillegg pussa pappa børsa mens jeg satt og lada slik at den holder noen stevner til. Heia Team Heier!

Det er ingenting som "lukten" av nylada skudd :oD

19. juni 2011 - Viken II lagskyting

2011-06-19T19:52:00.009+02:00

Etter gårsdagens nedtur var jeg veldig klar for å bevise at jeg kan få det til! Det ble en tidlig start og opp 7.30 for å sitte på med Pål Øyvind og Giske (tusen takk!!:) til banen. Første skyting var lagskytingen som Degernes i utgangspunktet hadde kvalifisert seg til, men denne gangen hadde desverre ikke hele laget anledning til å stille, så da ble det kun meg. Greit å få med seg litt grunnlagstrening før selve samlagsskytingen.

Tidspunktet for start av skytingen var satt til 9, men første kjeppen i hjulet kom i form av at en av skivegruppene ikke ville funke. Og derfra gikk det over stokk og stein - sånn er det vel å dele et skyteanlegg med andre? Etter en god del plundring fra arrangørens side, så endte alle opp med å skyte på en skiver med andre navn på.. hmm.. den var ny! Og siden det nå ikke var plass til alle i samme laget, ble det delt opp - og de ventende skytterne satt bak å så på mens vi skjøt. Den var også ny.. men litt gøy og!

Følelsen jeg hadde i kroppen var egentlig ganske fin. Mitt hovedmål for skytinga var å ha fokus på en avspent høyreskulder på stående for å se om det kunne motvirke venstreeffekten jeg fikk i går. Prøveskudda fordelte jeg med tre skudd på liggende hvor det ble tre halve knepp til høyre, og så avsluttet jeg på stående.

Som sagt så satt det ventende skyttere bak og så på - og dette tok jeg som en positiv og gøy greie. Da grunnlaget var igang kjente jeg at jeg var veldig rolig og at jeg var på! Jeg kjente rett og slett godfølelsen på stående igjen. Ikke var jeg nervøs heller, og skjøt tre gode skudd og relativt raske skudd. På kne hadde jeg god tid så jeg klikket et skudd først, før jeg igjen leverte tre gode skudd. Også på liggende hadde jeg god tid, og derfor roet jeg ned pulsen før jeg avsluttet med fire kontrollerte skudd.

Det er vel nesten første gangen jeg har hatt en følelse av at "dette var en 100-serie".. Anvisningen begynte også godt - innertier - innertier - før det kom en 9.8 under. Uansett var det bra. På kne startet jeg med en tier - og så kom en 9.9 - mens det siste skuddet var en innertier. Litt stang ut, men ikke værst. På liggende kom det tre innertiere og en tier. Det ble tilsammen 98 med seks sentrumstiere i en fiiin samling, og jeg var tross alt veldig fornøyd selv om det ikke ble 100, hehe! Godt å se at jeg mest sannsynlig hadde funnet løsningen på gårsdagens venstreproblem - nemlig høyre skulder.

Nå ble det ikke så spennende videre for min del når det gjalt lagskytingen siden det kun var meg. Men det var allikevel gøy å følge med på de andre laga, og det ble en velfortjent seier til Råde hvor alle tre skjøt 98.

Etter lagskytinga var det klart for samlagsskytingen - den egentlige grunnen til at jeg var på plass. Igjen tok det lang tid før det første laget kom igang med skytinga.. denne gangen litt pga en skytter som manglet og omrokkeringer. Heldivis fikk de plass til alle de tre første skytterne fra samme lag slik at det ikke måtte deles opp noe mer og ta enda lengre tid.

Resultatene for Østfolds 2. lag før siste etappe:
Jan André Runhovde: 97
Marianne Berger: 95
Giske Bach: 95

Østfolds 1. lag:
Jan Håkon Jørgensen: 100
Eline Skovli Utne: 97
Eileen Torp: 96

Det tok drøye 45 minutter fra det siste laget var anvist til vi på ankeretappen fikk skyte! Helt utrolig - jeg har aldri opplevd så mye problemer under et mesterskap noen gang. I tillegg til dette hadde det regnet store deler av morgenen og det var skikkelig iskladt. Heldigvis var jeg ikke alene på banen - så hele opplevelsen ble ganske så artig igrunn, med mange trivelige skyttere!

Da poengene endelig var regnet sammen og folk var plassert i riktig skyttersamlag, skulle jeg ha skive tre for Østfolds 2. lag, og Pål Øyvind Ørmen for Østfolds 1. lag skulle ha skive to. Det var litt uventet for meg at vi skulle ha skive tre, men også veldig gøy.

Spenningen var naturlig nok litt mer tilstede i kroppen nå enn under den første lagskytingen. Men målet var å kjøre det samme opplegget med hovedfokus på en avspent høyreskulder. Prøveskudda tok jeg også nå først på liggende, og så på stående. Men denne gangen var jeg ikke helt fornøyd med prøveskudda på stående..

Jeg lot prøveskudd være prøveskudd da grunnlaget var igang. De to første skudda satt bra - det siste gikk av litt lavt. På kne roet jeg meg ned, men slet en del med timingen - spesielt ett av skudda så ikke bra ut. Avslutningen på liggende tok jeg meg god tid til, men muligens på grunn av en ikke 100% nullstilling så de ut til å treffe litt til høyre..

Følelsen denne gangen var ikke like bra som forrige skyting, og med gårsdagen friskt i minne var jeg litt bekymret før anvisningen. Men det var veldig trivelig med all den positive oppmuntringen fra de på laget og andre rundt meg. Da var det liksom ikke så gæli uansett hvordan det gikk, for stemningen var så god! Før anvisningen fikk vi vite at jeg måtte skyte 98 eller bedre for å gå direkte i ledelsen..

Og fasiten viste: på stående kom det en tier - og en tier - og en lav nier (som jeg så), kne viste tier - en skikkelig dårlig nier - og en tier. Så kom det fire tiere på liggende som lå til høyre, akkurat som jeg hadde sett det. Heldigvis er jeg veldig stabil på liggende for tiden, så samlingen var god og derfor gikk det også inn istedetfor ut. Det ble altså 98 poeng på grunnlaget mitt, og vi tok over ledelsen! Dette var rett å slett veldig gøy og ikke minst en lettelse - jeg trengte å prestere litt igjen og kjenne på godfølelsen. Selvfølgelig visste vi at vi ikke hadde mye sjangs mot Østfolds 1. lag - de endte til slutt opp i omskyting om førsteplassen og fikk til slutt 2. plass, men det er veldig bra av Østfold å ha to lag i topp tre!

Da var mitt arbeid gjort for dagen og nok et Viken II er historie. Det har vært en helg med mange følelser i sving, men jeg har faktisk lært noe veldig nytting om hvordan jeg reagerer med ekstra anspenthet i kroppen. Nå vet jeg hva jeg skal fokusere på for å unngå slike ubehagelige overraskelser. Jeg sier ikke at noe slikt aldri vil skje igjen, men det er godt å vite at jeg trolig har enda et verktøy å bruke i kampen mot mesterskapsmonsteret.. ;o)

Jeg sitter uansett igjen med en god følelse her og nå, og gleder meg til å forsette å skyte stevner og utvikle meg videre, kjøre selv og møte skytevenner!

og ps - ække så halvdumt med en joggetur for å fjerne litt ekstra spenning i kroppen før skyting! ;o)

18. juni 2011 - Viken II

2011-06-18T18:47:00.009+02:00

Det er på dager som dette at man stiller spørsmål ved om det er verdt det? Er det verdt å gå med en spenning i kroppen nesten en uke i forveien, for så å få bekreftet at man ikke får til mesterskap?

Hvis jeg hadde visst svaret på hva jeg må gjøre for å ikke bry meg når det går dårlig så hadde jeg gjort noe med det med en eneste gang! For det føles virkelig som verdens undergang når det går som det gikk i dag. Jeg er så utrolig utrolig utrolig skuffet over resultatet at det tok noen timer før jeg hadde lyst til å gjøre noe som helst..

Det er jo ikke det at jeg hadde håpet på å gjenta NC-prestasjonen, men med alt fra 240 og oppover ville jeg vært veldig fornøyd! Mesterskapsmonsteret har hengt over meg i noen år nå, og i fjor var vel en all-time-low med 229 poeng. Derfor hadde jeg som et slags lite "tullemål" å slå dette i år. Og det klarte jeg jo..

Før skytingen hadde jeg satt meg som mål å ta en joggetur for å bli kvitt en del av spenningen i kroppen. Jeg tok turen ned på treningssenteret og rakk 20 minutter/3 km med jogging - noe som gikk overraskende veldig lett! Vanligvis ville jeg slitt veldig med å nå 3km på 20 minutter, men nå kunne jeg egentlig kjørt på enda mer enn det også! Nok en gang, BootCamp virker - stas!

Jeg følte joggeturen hjalp en del på spenningen i kroppen, og på standplass var pulsen også grei. Første tellende serie på liggende ble 50 med tre sentrum - en god start! På stående kjente jeg selvfølgelig pulsen, men den var veldig håndterlig. Jeg var nøye med at alt var rundt i siktebildet, og at børsa ikke var skakk. Avtrekket var også bra. Alt i alt så det ut til å ha gått greit - kanskje 47 eller noe.. Og idet anvisningen begynte smalt bomba - 8.8 - 9.9 - 8.8 - 10.2 - 8.9!! Der og da var det akkurat som om noen hadde gitt meg et skikkelig nakkeskudd. Det var rett og slett noe av det mest skuffende jeg har sett på en monitor! En ting er hvis man ser at man skyter rævva og får anvist rævva - da er det ok fordi man fortjente ikke bedre. Men det finnes igrunn ikke noe mer hjerteskjærende å få noe slikt rett i fleisen. Fremdeles skjønner jeg ikke helt hva som kan ha skjedd.. ikke var det samling heller. Alt jeg vil nå er å unngå dette i fremtiden. En teori jeg jobber med er om det kan ligge i høyreskuldra, at den må jeg jobbe mer aktivt med for å være avspent der. Men kun videre erfaring vil kunne fastslå om dette kan være tilfelle.

Med syv tapte poeng foran kneserien så ikke ting spesielt lyst ut. Men jeg ville ikke gi opp. Jeg syntes faktisk at knestillingen virket noe roligere nå enn tidligere og kjørte derfor på med gode avtrekk. Anvisningen viste 48 poeng, noe jeg nok en gang ikke følte stemte helt..

Før grunnlaget tok jeg alle prøveskuddene på stående. Nok en gang ville de fleste skudda til venstre, nesten uansett hva jeg gjorde. Jeg vurderte en stund å skru, men dette er ingen langvarig løsning. Jeg jobbet derfor heller med å ikke skakke på børsa, og håpte dette ville gi avkastning. De tre kneskudda følte jeg også nå var mer rolige enn på lenge, noe som gav meg litt mer tid på liggende. Derfor roet jeg helt ned før jeg leverte fire kontrollerte skudd.

Det var klart jeg var spent foran anvisningen selv om jeg ikke hadde noe å gå på. Jeg håpte bare at det ikke ble noen gjentakelse av fjorårets 89-grunnlag.. Det startet med tre niere på stående - alle til venstre - hva i svarte skjer på stående?? På kne ble det to tiere og en niere - forsåvidt også litt til venstre. På liggende ble det fire gode tiere. Det ble altså 96 på grunnlaget og tilsammen 237 poeng.

OK, så er det ikke på langt nær så ille som i fjor. Men skyteforholdene i dag var optimale og banen var det heller ingenting å si på. Skytemessig er jeg i utgangspunktet mye bedre i år enn i fjor - ikke minst på stående. Jeg må tilbake til årets første stevne i Halden for å finne 44 poeng på stående, men da i en samling oppe til venstre! Så idag presterte jeg rett og slett årsdårligste ståendeserie, og det stikker meg inn i hjerterota..

Det jeg er fornøyd med i dag er liggendeskudda - kun tiere, og det med god kontroll. Kne føltes, imotsetning til før, mye bedre i dag selv om jeg ikke fikk helt betalt for det.

Imorgen blir det to lagskytinger for min del. Degernes kvalifiserte seg til lagskyting med Vanja, Espen og meg på laget. Forståelig nok blir det litt for tidlig for en tobarnsfamilie fra Degernes å møte kl 9 ute på Løvenskioldbanen, så da det kun meg som skyter det. Etterpå er det selve samlagsskytingen hvor jeg skyter på Østfolds 2.lag. Ny dag, nye muligheter. Nå skal i hvertfall en avspent høyreskulder stå i fokus, så får vi se om det kan hjelpe litt på venstreskytingen min.. Jeg gir i hvert fall ikke opp!

17. juni 2011 - Hjemmetrening

2011-06-18T01:45:00.002+02:00

Så fikk jeg tatt en treningsøkt med Scatten sånn på tampen av dagen. Veldig lærerikt å prøve skytesimulatoren igjen, for avtrekk er noe finurlige greier..

Ikke overraskende så avslørte treningen at avtrekket definitivt kan forbedres. Og hvis jeg i tillegg kan få på plass en knestilling jeg faktisk stoler helt og fullt på i løpet av året så er det bra med potensiale. Uansett var det godt å få til denne økten før morgendagen, selv om ikke dette garanterer mirakler ;o) Forhåpentligvis kan det gi meg litt mer ro i sjelen og selvtillit.

Siden jeg må stille stativet opp og ned for å justere fra kne til stående, så valgte jeg heller å tørrtrene på stående. Da sparte jeg tid, samtidig som jeg heller kunne ha fokus på ro i kroppen og godt avtrekk - ikke poengsum.

På kne var det mye bra - spesielt avslutningen likte jeg godt. Så nå håper jeg på en relativt god natts søvn, og en joggetur før jeg skal skyte Viken II. Skudda er alle sammen prøvd i løpet, magasinene ladd opp, sluttstykket er renset og smurt, og utstyret er pakket og klart. Uansett hva som skjer så går jeg inn på den banen for å gjøre mitt aller beste! Jeg trenger definitivt erfaringen med nerver nå som LS nærmer seg med stormskritt..

De 10 siste klikka på kne..

16. juni 2011 - Trening hos Oslo Østre

2011-06-16T23:21:00.003+02:00

Aaah, det var digg med litt trening nå ja! Har mildt sagt ikke hatt den store treningslysten eller tiden i det siste, men i dag var det ingen kjære mor lenger. Men ikke nok med det - denne gangen kjørte jeg selv til trening - wohoo! Der var enda en kjøre-bil-i-Oslo-barriere brutt for min del. Tror også at dette kan gi meg mer treningslyst siden jeg nå ikke er avhengig av buss eller sjåfør for å komme meg opp på Oslo Østre for å trene :o) Hurra!

Ellers fikk jeg en god to-timersøkt på banen i dag. Riktignok på 100-meteren, for der skjønner jeg elektronikken. Dessuten tror jeg det kan være vel så bra for selvtilliten og fokuset å heller gå for innertierne fremfor tieren - da blir jeg litt mer offensiv. Tilsammen skjøt jeg 83 skudd for det var det jeg hadde og bruke - resten må jeg ha til Viken II i helgen. Men det som er greit med å skyte med 6.5 er at jeg må ta klikkepauser pga miragen som fort kommer, og da holder det med 83..

Fokuset for treningen var igrunn å få litt godfølelsen på stående, og jobbe med nullstillingen, få ro i kroppen, samtidig med god trykk på avtrekkeren og god timing. Dette følte jeg at jeg fikk til ganske bra igrunn, og skjermen viste det samme - det ble kun tiere på absolutt alle ståendeskudda i dag (ca 26 skudd:)

Kne var naturlig nok noe som fikk hovedpri i denne treningsøkta. Justerte litt her og der uten at det var så stor forskjell. Fortsatt er det akkurat som om pulsåra er koblet direkte inn i børsa, noe som gjør meg usikker og anspent. Og når jeg prøver å unngå dette ved å være avspent, sjekke nullstilling, puste godt, ta et bra avtrekk osv så hjelper det ikke stort da heller.. Jeg har en jobb å gjøre videre i hvert fall, men for nå så får jeg heller prøve å ha fokus på nullstilling, timing og godt avtrekk - og krysse fingra..

Noen av ståendeskudda. En del innertiere og ellers mye bra å ta med seg videre!

En av de bedre kneseriene.

Et av de tre grunnlaga jeg skjøt - 99-100-100. Må være enda mer flink til å passe på at alle ringene er sentrerte i alle stillinger slik at jeg ikke får noen skjeve serier (sånn som på liggende).

Imorgen SKAL jeg få til en tørrtreningsøkt før det shmeller igjen på lørdag og søndag. Siden jeg vanligvis er helt på randen nervøs før store stevner så må jeg legge en liten plan. Derfor er det mulig at det feks kan bli en liten joggetur før jeg skal i ilden ved to-tiden på lørdag. Kan ikke skade å prøve det i hvert fall.. :o)