skip to main |
skip to sidebar
Jeg har ikke hatt tid til å skrive et innlegg etter samlagsmesterskapet på Torsnes, og jeg har vel strengt talt ikke tid til å skrive nå heller. Men noe har jeg lyst til å få ned..Jeg skal gjøre det kort - jeg gifter meg nemlig med min kjære Hans Jørgen i Degernes Kirke lørdag 3. september. Skyting har ikke vært i fokus siden LS, men samlagsmesterskapet skulle jeg liksom få med meg...Kjørte fra Oslo på fredagskvelden, med utstyr og andre ting. På lørdag skulle jeg først innom Ringsby gartneri for å bestille brudebuketten og andre blomster til bryllupet. Etter det skulle jeg skyte samlagsmesterskapet, før jeg avsluttet kvelden med et møte med hun som skal lage bryllupskaken..Første hinder kom idet vi skulle dra fra Degernes. Jeg skulle bare sjekke at jeg hadde tatt med meg sluttstykket til børsa - var jo ikke 100% sikker siden sist gang jeg hadde sett den var på LS.. Joa, sluttstykket var med.. men.. det var jo ikke banebørsa som lå i futtrealet - det var jo KALIBER 22!!! Damn!!Da var det kun en ting og gjøre og det var å hente feltbørsa og skrape sammen noen feltskudd. Innstillingene er annerledes, bakstykket er tykkere, løpet er tyngre og ikke minst så er skudda ladd så hardt at de tåler en orkan. Ikke bra!Jeg hopper raskt frem til skytinga: jeg fikk tid til å kjøre gjennom skudda på forhånd slik at jeg i hvert fall visste at det ville gli bra. Men på standplass måtte jeg bytte hullkorn, og lite visste jeg at jeg faktisk trengte 3.6.. heldigvis hadde jeg behjelpelige skyttere i laget mitt så jeg fikk lånt et! Prøveskudda gikk i hytt og gevær, og fikk med nød og neppe skrudd meg inn. Synes det var utrolig vanskelig å skyte med sååå skarpe skudd på liggende. Skrapte sammen en 49-serie.På stående synes jeg det gikk overraskende bra. Det tunge løpet gjorde at hele siktebildet beveget seg saktere, så jeg bestemte meg for å dra nytte av det og tenke positivt. Det ble stang inn og 48 poeng.På kne flyttet jeg remma litt mot venstre slik at jeg skulle unngå puls fra underarmen. Det funka bra, og selv om jeg ikke hadde så mye selvtillit så var i hvert fall det humoristiske målet å unngå en femmer denne gangen. Det klarte jeg heldigvis, men det ble et par niere.Prøveskudda før grunnlaget tok jeg på stående... 10 - 10 - 10 - 10 og en åtter, hehe.. Da jeg skulle lade opp til grunnlaget forsvant det ene magasinet mitt ut av henda og over standplasskanten.. ca 1,6 meter ned.. Da kom det et ufint ord, så sidemannen min tilbød ekstra magasin ;o) Jeg hadde jo flere selv, men det er aldri noe kult å måtte ut av stillingen for å lade opp på nytt..Anyways - grunnlaget ble skutt - og jeg kjørte litt tøft på stående for å få litt bedre tid på kne og liggende. Liggende ble rufsete, så jeg var ikke spesielt fornøyd. Fasiten ble en nier på stående, en på kne og to suuuure 9.9 på liggende.. Men uansett, det ble 241 og mitt første mesterskapsstevne på 40-tallet for året! Da må man jo tross alt være litt fornøyd!
Videre fulgte lagskytingen. Jeg og Vanja skulle skyte førsteetappen - Espen var ankermann. Vi hadde utrolig nok 4 minutter på grunnlaget.. samlaget henger nok litt etter der.. MEN jeg skulle selvfølgelig bruke tiden ekstremt godt - og det følte jeg at jeg fikk til. Jeg jobba igrunn veldig godt hele veien, så jeg var litt spent på anvisningen. Det ble faktisk fullt på stående, så snek det seg ut en 9.8 på kne.. og så kom det en ubersur 9.9 på det aller siste liggendeskuddet! Men det var allikevel en fin serie. Vanja dro også på med 98 poeng, og foran ankeretappen hadde vi delt 1. plass!Nå gikk det imidlertid ikke helt veien for Degernes, men det var definitivt stas så lenge det varte, og det viser at vi faktisk er et lag å regne med i fremtiden som kommer ;o)
Til slutt skjøt jeg finalen. Dagen hadde vært laaaang og jeg følte vel ikke det store presset når jeg gikk på standplass. Planen var å være nøye på nullpunktet og ha gode avtrekk. Men allerede på prøveskudda slet jeg fælt med den voldsomme rekylen fra de hardt ladede skudda. Jeg prøvde mitt beste, men det hele ble for "voldsomt" og jeg fikk tre niere på omgangen. Da var det nok skyting for min del den dagen - hodet mitt er ikke på standplass for tiden, men i bryllupsland!Jeg skulle også skyte klubbmesterskap dagen derpå før jeg skulle videre til en venninne for å gjøre en del forarbeid til dekoren i bryllupet. Det hele endte med at jeg måtte avbryte etter ståendeserien. Jeg hadde visstnok glemt pølla på Torsnesbanen dagen før - rekylen var verre enn noen gang - det tunge løpet var nå veeeldig tungt - hodet og kroppen var ikke samarbeidsvillige - og alt var generelt feil. Jeg klarte ikke å fokusere eller ha det gøy. Alt var rett og slett kjipt. Det var heller ikke så ålreit å forlate banen, men jeg var rett og slett "sprekkeferdig"...Etter klubbmesterskapet var ferdigskutt fikk jeg høre at Bjørn Vidar Gjerstad hadde blitt mester med 345 poeng - helt rått av en mann som nesten aldri trener, eller skyter stevner. Han er rett og slett best når det gjelder!! Da var jeg jo også litt glad for at jeg ikke hadde brukt mer krefter ute på banen, men heller brukte de på det som nå er viktigst - nemlig bryllupet!Så derfor vil jeg nå erklære en tids skytestillhet på bloggen. Så kommer jeg sterkere tilbake som nygift litt senere. DA er jeg i hvert fall motivert og fokusert til å begynne ordentlig med trening igjen!
Så var LS over for denne gangen også. Det er rart hvor utrolig fort det går når det først kommer igang. Selv har jeg allerede så smått begynt å tenke fremover mot Voss 2012..
Årets LS gikk absolutt ikke bra for min del, på tross av at jeg i år har 10-årsjubileum som klasseskytter. Men jeg har en stund slitt med skyteformen, og det hjalp heller ikke da oppladningen som jeg hadde planlagt ble snudd på hodet med treningsutstyrsproblemer og ikke minst pga tragedien som slo til helgen rett før Dokka. Det var jo også en stund usikkert om det kom til å bli LS i år, men heldigvis ble svaret positivt. Og jeg må si at arrangørene gjorde en kjempejobb med å gjennomføre stevnet på en verdig måte, med de hensyn som måtte tas. Jeg trodde også at jeg kom til å savne NRK i år, men med speakerne fra Nordic Arena med Tor Idar Aune i spissen var det ikke et savn. Spesielt det at anvisningen av Kongelaget ble gjort på "gamlemåten", med en og en opp på scena og anvisning, var supert. Det er sånt som gjør kåringen ekstra spennende og publikumsvennlig!
Søndag 30. juli - Finfeltrunden med Eileen
På søndagen ble jeg med søskenbarnet mitt Eileen Dahl som skulle skyte sitt første(!) feltstevne som junior! Hun var litt uheldig med det første holdet pga av vind og kaliber 22, men etter det synes jeg det gikk riktig så bra!
Etter runden tok vi en tur rundt på arenaen og på salgsområdet. Det ble jeg litt "tatt på senga" der jeg i enden av salgsteltene ble møtt av to digre skilt som det stod "Engbo Match" på. Det har seg nemlig slik at jeg i april/mai i år fikk i oppdrag å lage en logo til firmaet deres, Engbo Match. Den skulle være tydelig, med særpreg, lett å trykke på forskjellige flater samtidig som symbolet skulle være anvennlig også i forbindelse med andre ting enn skyting. Og nå, drøye to måneder etter at jeg avsluttet oppdraget ble jeg nå møtt av logoen frontet i storformat! Veldig uventet, men også veldig gøy. Men det stoppet jo ikke der. Inni salgsteltet hadde de også klart å få på plass en mengde andre skyterelaterte produkter med logoen på. Da måtte jeg jo ta meg en runde med kameraet! Selv om jeg er grafisk designer er det ikke altfor ofte at man møter på et helt telt fyllt med produkter med logoen man har designet på ;o) Slo av en prat med de også - veldig trivelig folk!
På kvelden ble vi bedt ut på grilling hos en av familiene i Degernes Skytterlag. De bodde der vi selv hadde overnattet da LS var i Bodø for ti år siden - Geitvågen Camping. Der har de også utsikt til Landegode og hvis man er heldig får man se en nydelig solnedgang! Og ja, vi var heldige med været, så det ble en fin kveld..
Meg i Landegode-solnedgang.. savnet HJ her ja..
Mandag 1. august - Grovfelt
Felt har jeg vel aldri noen gang skutt så lite av. Jeg skjøt inn børsa før jeg dro, og tok noen runder på LS-skiva. Min største utfordring var hele veien den dårlige tiden på kne.
Minneskytingen har ikke vært lett å få til de siste åra. Det er alltid vanskelig å vite om man er ordentlig innskutt når man kommer ut i felten. I tillegg bør treffpunktet på kne og liggende være det samme.
Gjennomføringen i år var absolutt ikke bra på kne, så jeg ble ikke akkurat overrasket da jeg så skiva. Tre tydelige åttere plassert oppe til høyre. På liggende var jeg også bittelitt høy og fikk to niere og en tier. Ja, skiva er liten, men jeg burde absolutt klare å skrape sammen mer enn 52 poeng når jeg var såpass rolig i kroppen som jeg var. Men men, det var ikke noe vits i å dvele over dette, for det var nå feltrunden skulle starte.
Første hold var 13x40 vertikal stripe på 200m, liggende på 50 sekunder. Vinden var ganske sterk, og jeg hadde igrunn veldig liten peil på hva jeg skulle skru. Jeg rakk nesten ikke tenke før skytingen startet. Jeg synes og huske at jeg skrudde 2-3 knepp, mens gjennomføringen føltes bra. Anvisningen derimot gav meg kun 4/2. Middeltreffpunktet viste at jeg hadde skrudd for lite på vinden. Fillern! Herfra og ut var det nå bare å gønne på med knepp, tenkte jeg.
Hold 2 var også liggende, men nå skulle det skytes på 1/4 figur på 335 meter. Dette var løypas lengste hold - men sammenlignet med tidligere feltløyper, så var det jo ikke spesielt langt.. Denne gangen skrudde jeg fire knepp på vinden, og med en god gjennomføring kunne jeg endelig få bekreftet 6/3.
Hold 3 og 4 var et utfordrende dobbelthold. En kommando på 2,5 minutter, seks skudd kne på 1/8 figur på 250 meter, for så å legge seg ned og skru seg inn på 170 meter på 10x30 horisontal. Dette hadde jeg ikke trent på og jeg var derfor veldig spent på hvor god/dårlig tid jeg kom til å få. Planen var uansett å bruke tiden på kne og heller kjøre tempoet opp på liggende. Som sagt så gjort. Kne følte jeg gikk tidsmessig greit, men med en høy stilling og sidevind i kroppen så det aboslutt ikke pent ut gjennom siktet. Jeg kom meg raskt ned i liggende, skrudde og skjøt det første skuddet. Jeg så på klokka som viste 45 sekunder. Umiddelbart tenkte jeg på de 50 sekundene jeg vanligvis har på liggende og summerte meg frem til at jeg bare måtte kjøre på.. joa. Tydeligvis hadde jeg spent på meg jetmotoren, for da alle skudda var ute av løpet hadde jeg enda 20 sekunder igjen av tiden.. snakk om dårlig tidsbruk!
Jeg hadde ikke store forhåpningen til anvisningen av hold 3 og 4. Men ble dertil veldig positivt overrasket da jeg fikk bekreftet 6/0 på kneholdet! Kult! Trodde da også at det kom til å gå bra på liggende, men igjen skulle jeg få se kun 4/2. Sånn går det når man skyter i rakkertfart (og ikke har skutt felt siden LS ifjor).
Siste holdet gjenstod, men før det kunne skytes var det en times stopp. Grunnen var minnesendingen fra Stortinget, og siden det siste holdet lå rett ved arenaen fikk vi sett den på storskjerm. Det var ganske så surrealistisk å bli minnet på tragedien som skjedde for litt over en uke siden. Men det var fint å se at alle reiste seg opp på arenaen mens navnene til de omkomne ble lest opp, for så å avslutte med å synge "Ja, vi elsker dette landet.." Det er merkelig å tenke på hvor fort man kommer inn i LS-boblen, og glemmer andre og mer viktige ting..
Etter markeringen var det rart å skulle gå tilbake til det siste feltholdet og skyte igjen. Tankene var et annet sted. Men praten gikk fort over på vinden som nå plutselig hadde snudd 180 grader! I tillegg var dette et utfordrende hold - ikke minst fordi det var på kne, men også fordi det skulle skytes tre skudd på to C25 som stod oppå hverandre - hvorav den ene var snudd på hodet! Veldig tricky! Avstanden var 230 meter. Gjennomføringen så nok en gang veeeldig rufsete ut, og det var vanskelig å sikte godt på skivene. Men jeg prøvde å bruke hullkornskreken så best jeg kunne for å "sikre" at jeg ikke siktet feil på de. Frem til nå hadde jeg mistet fire treff og jeg hadde virkelig ikke lyst til å miste så mye mer. Fasiten ble 5/2, og jeg kunne puste lettet ut! Puh!
Tilsammen ble det 25/9, og det er jo selvfølgelig ikke bra, men med utfordrende vind og et år siden siste jeg skjøt felt, så kunne jeg ikke forvente så mye mer. Jeg kommer heller ikke til å øke treningsmengden på felt, for først må jeg bygge en god og trygg knestilling.
MEN feltskytingen var jo ikke helt over - stang og felthurtig gjenstod. Og tjohei hvor det gikk! På kortholdet på stangen fikk jeg ut 10 skudd og fikk 9 treff. Skulle "gønne" på litt mer på langholdet, noe som igrunn ikke er en så god ide. Etter to-tre skudd hvor jeg så at jeg rett og slett bomma - roa jeg meg litt ned. Men skaden var allerede gjort og etter endte 25 sekunder stod det 5 treff på tavla.. Jaja, safer bedre neste år!
På stupern er det i år innført nye regler, i tillegg til at man kan bli disket hvis man ikke står riktig. Derfor sa jeg til kontrolløren at han bare skulle vise meg hvordan jeg skulle stå, for jeg hadde jo ikke peiling ;o) Startskuddet gikk og jeg "heiv" meg ned. Første skiva datt, og jeg trodde også at jeg traff på skudd nr to - men neida. Skudd nr tre traff, og jeg meide også ned den siste skiva. Tiden ble 14.97 - ikke fantastisk, men jeg fikk i hvert fall stoppa klokka! I ettertid ser jeg at hvis jeg hadde truffet med en gang på det andre skuddet så hadde det nok blitt et felthurtigbeger på meg ;o) pyttsann!
Den skal tidlig krøkes... -- Oversiktsbilde over standplass 100 m og 200 m, og bortenfor der foregikk stang og felthurtigskytingen. -- Militæruniformen funker kamuflasjemessig, men skoa er litt vel avslørende synes jeg. Han la seg sikkert sånn for at ingen skulle se han tok seg en lur.. i et par timer..
Etter en dag i feltløypa var kanskje ikke jogging det første jeg tenkte på.. Men utpå kvelden fikk jeg veldig lyst til å røre litt på meg. Jeg hadde med meg joggesko osv, og med "endomondoen" slått på for første gang tok jeg meg en rolig tur i Bodø sentrum. Det er jo egentlig en fin måte å få sett litt av byen. Jeg merket at det var litt tungt å jogge etter en lang dag i felten, men allikevel ble det 5 km. Stas!
Tirsdag 2. august - "hviledag" og skogsløp med skyting
Mens mange andre skyttere var opptatt med samlagsskytingen på arenaen valgte jeg å delta på skogsløp med skyting. Jeg har gjort det to ganger tidligere, hvorav den siste var i fjor. Konkurransen pågikk ved minneskytingen til klasseskytterne. Det skulle løpes tre runder på ca 700 meter per runde, og skytes 2x6 skudd på feltfiguren "tønna" på 100 meter.
I år var det ingen innskyting, men det var ganske stille så jeg lot feltbørsa stå på null. Jeg er et konkurransemenneske så jeg er alltid spent enten jeg skal spille kort, bowle eller løpe. Men jeg liker å utfordre meg selv på ting jeg ikke er så god på. Jeg er ingen rask løper, men dette er jo en fin måte å få litt trim.
Taktikken var på jogge jevnt hele veien, sakne av litt før standplass og skyte 12 realtivt kontrollerte skudd. Ifjor fikk jeg fire bom, noe som gav meg fire tilleggsminutter og det har jeg ikke råd til.. Det var en tung løype med myrterreng, og det føltes litt som å løpe på en "tjukkas". Men jeg følte jeg klarte å roe ned bra på standplass. Var kanskje litt usikker på skudd nr 1 i begge seriene, men ellers så det veldig bra ut! Jeg klokket inn på tiden 11.56, noe jeg var godt fornøyd med. Ikke ble jeg sist i min pulje heller ;o)
Skivene ble hentet, dømt og notert og fasiten viste 12 treff av 12 mulige. Hihi, målet for kvelden var nådd - veldig gøy!
Skyting med skogsløp har jeg lyst til å gjøre til en tradisjon for min egen del på LS fremover. Man trenger noen konkurranser som ikke er så alvorlige også, dessuten er det bra for kroppen! Håper også at kanskje flere kjente slenger seg med til neste år - uansett om de hinker, går eller spurter!
Jeg vurderer også om jeg skal melde meg på NM i skogsløp til året. Løypa er ca 5 km og du starter etter hva du har skutt på feltrunden din - dvs har du fått 28 treff, må du vente 2 minutter før du kan begynne å løpe. Jeg har jo ikke sjangs til noe medalje, men det spiller ingen verdens rolle - bare morroslit. (Men først er det 10 km på Oslo Maraton som skal gjennomføres.. ;o)
Onsdag 3. august - Bane
Så var det tid for baneskytingen.. Jeg hadde opprop 14.20 - før den tid slappet jeg av mest mulig - snakket med min samboer på telefonen - fikk ut en del nerver slik som jeg hadde snakket med Anne Grethe om. Godfølelsen hadde jeg ikke kjent noe til på en stund, men hadde som mål å gjennomføre arbeidsoppgavene mine. Det har som sagt vært mange hindringer og utfordringer under årets LS-oppladning, men lite visste jeg at det ikke skulle stoppe der.
Våpenkontrollen før felten hadde gått fint - gikk rett gjennom - alt var i orden. Nå derimot var det bomstopp. Skinnlappen jeg har hatt på kinnstøtta var visstnok ikke lov å ha på, med mindre jeg hadde legeattest.. Så "flott" at dette overhodet ikke ble påpekt på mandag! Jeg prøvde å forklare at jeg faktisk hovner opp på haka av originalplastikken på kinnstøtta. Jeg er til og med blitt litt skjev i ansiktet pga alle åra med veldig sår hud. Men etter at jeg fikk skinnlappen har jeg nesten ikke reagert under haka i heletatt!
Jeg skjønte at dette var en kamp jeg aldri kunne vinne, men jeg ville uansett forsikre meg om at det faktisk var slik. Før i uka hadde vi allerede vært borti to tilfeller av feil og manglende kunnskap rundt de faktiske reglene, og nå følte jeg at dette ingen ende ville ta. Og dessverre gjelder ikke dette kun for LS i år. Jeg forstår veldig godt at ikke alle kan lære alle reglene inn og ut - skytterne selv sliter jo med å ha oversikt - men hva med å f.eks opprette et "nødnummer" som alle standplasskommandører og andre viktige ledere kan ringe hvis de trenger retningslinjer for hvordan de skal håndtere en spesiell situasjon som har oppstått? På denne måten ville det vært lettere å opprettholde en rettferdig og effektiv takling av diverse spørsmål og hendelser som måtte oppstå.. Kanskje noe å tenke på til neste år, Voss?
Men tilbake til oppropsteltet; Jeg fikk valget mellom å ta av skinnlappen på kinnstøtta og teipen rundt grepet, eller å ikke ta det av, skyte, for så å bli disket. Selvfølgelig fjernet jeg det.. Men det tok tid, og jeg fikk ikke roet meg noe som helst ned.. Jeg følte nå at min oppladning foran skytingen var fullstendig spolert. Et helt år hadde jeg ventet på å få skyte på LS igjen, og nok en gang skal det pokkerimeg være noe! Selvfølgelig tar jeg på meg skylden for at jeg selv ikke på forhånd hadde sjekket at jeg faktisk trengte en legeattest (eller noen annen form for godkjennelse) før jeg kom til LS. Men tanken hadde aldri slått meg at det kunne være et problem. Selv en av de som var kontrollører i teltet mente det ikke hadde noe å si om jeg hadde på skinnlappen eller ikke fordi den ikke var noe mindre glatt enn plastikken under.. Det som uansett irriterer meg mest i ettertid er den faktum at jeg gikk gjennom kontrollen på felten med samme skinnlappen, uten at noen sa noe som helst. Har man bestemt seg for å være ekstra streng under et LS, så skal det gjelde over hele linja uansett gren! Etter å ha revet av skinnet osv, bar det rett inn på standplass. Det ble ikke noe tradisjonelt "skytebilde" heller - hva er poenget når det kun hadde blitt med et falskt smil og røde øyne..
Jeg var helt tom inni meg, men jeg tvang megselv til å jobbe på. Jeg gjorde som jeg pleier på prøveskudda - tre skudd stående først for å få følelsen inn i kroppen, deretter resten av tiden på liggende. Sleit en del med innskytingen så jeg rakk ikke å sikre innertiere før tiden var ute. Men var nå bestemt på å levere fem gode, tellende skudd. Jeg var rolig og det så ganske bra ut i blinken. Anvisningen viste også heldigvis 50 poeng - i en samling ganske mye nede til høyre. Så fint at jeg på forhånd hadde bestemt meg for å skyte godt..
Så var det stående. Heldigvis var jeg ganske så rolig pga alt som hadde skjedd på forhånd, og dette ville jeg prøve å utnytte til det fulle. Spesielt på de to første skudda gjorde jeg en veldig god jobb med triggerne mine, men da kom også litt mer nervøsitet. Det kom derfor et par utdragere, før jeg avsluttet serien men et ok skudd. Resultatet ble overraskende bra for min del - 48 poeng! De to utdragerne var riktignok 9,1 - men hva gjør vel det. Endelig følte jeg et snev av positivitet og håp inni meg.
Men så var det kne da. Jeg var ikke supernervøs, men selvfølgelig var jeg spent. Før jeg dro på LS var jeg litt usikker på om jeg skulle sitte på den gamle måten, eller på den nye måten med en slakere rem. Jeg valgte det siste, for jeg tenke da at jeg ville unngå ekstra puls fra remma..
Tanken var god, men jeg mistet det lille snevet av selvtillit jeg hadde da jeg så inn i siktet. Alt gikk rundt og rundt og rundt blinken. Siktet ville ikke være rolig - ikke snakk om engang. Jeg prøvde å jobbe så best jeg kunne, men til slutt måtte jeg bare trekke av. Det var helt forferdelig igrunn - det ville ikke fungere. Da jeg kom til det fjerde skuddet skjedde også det som IKKE skal skje. Jeg møtte kolben med skuldra, samtidig som jeg lukket øynene og trakk av. Det hele skjedde så utrolig fort, og det eneste jeg husker at jeg tenkte var "en femmer.." Jeg må rett og slett ha blitt så anspent og ukonsentrert av det dårlige siktetbildet som ikke ville gi seg, at det til slutt bare kom en motreaksjon..
Den lille gleden jeg hadde hatt over 48 på stående var nå erstattet av tomheten igjen. Anvisningen viste en tier, nier, nier, femmer og nier.. Nesten en reprise av Fylkesmesterskapet - bortsett fra at der kom femmern på det siste ståendeskuddet..
Som sagt så var jeg nå helt totalt tom inni meg. 140 på 15-skudden var fire-fem poeng under det jeg hadde håpet. Det verste er at jeg ber ikke om mye heller føler jeg. Det eneste jeg ville i år var å kvalifisere meg til finaleskyting med 240 poeng.. Å endelig kunne skremme bort mesterskapsmonsteret. Men nok en gang skulle ikke det skje.
Jeg sa til meg selv som jeg pleier i slike situasjoner, at jeg nå skulle skyte 100 på grunnlaget.. kan ikke si at jeg helt klarte å overbevise meg selv.
Prøveskudda tok jeg på stående, og jeg synes å huske jeg hadde 48 da også. Selv om "alt var tapt" så hadde jeg fortsatt en urolig spenning i kroppen, og jeg klarte ikke å holde børsa like rolig som jeg hadde ønsket på stående. Jeg gav det uansett mitt beste, og synes jeg hadde et bra og to ok skudd. På kne satt jeg nå med den gamle instillingen og jeg dro av når det var rund blink. Nå følte jeg at jeg tok mer kontroll over situasjonen, og klarte å gjennomføre på en god måte. Dessuten var jeg ganske raskt ferdig på stående og kne, så jeg hadde litt mer tid på liggende enn vanlig. Derfor tok jeg et klikkskudd før jeg avsluttet med de fire siste skudda. Det så dessverre litt lurvete ut gjennom siktet, men jeg tok gode avtrekk.
Da jeg var ferdig med grunnlaget tenkte jeg at jeg muligens kom til å få rundt 97 poeng. Dette ble raskt avkreftet med en meget høy ståendeskyting - 8 - 9 - 9. Nok en gang skulle jeg bli skuffa. På kne fikk jeg to innertiere og en nier, noe som forøvrig bekreftet det jeg hadde sett i siktet. Fikk uheldigvis en nier på første liggende, men holdt inn resten. Unansett var grunnlaget spolert av de høye ståendeskudda. Tydeligvis må det ha skjedd en merkbar spenningsforskjell mellom prøveskudda og grunnlaget. Dette blir en utfordring å unngå til neste år, men hvis jeg da klarer å beholde godfølelsen som jeg hadde på førsten av sesongen så er det definitivt håp!
Summa summarum ble 234 poeng. Ifjor hadde jeg 226 poeng.. og også da hadde jeg en rævva kneserie på 41 poeng som ødela.. det går oppover i hvert fall.. Klart er jeg skuffa, men med en slik oppladning som jeg har hatt både før og under LS, så er det ikke så overraskende.
Jeg finner ikke skytelappen - men skulle den dukke opp blir den lagt til!
Torsdag 4. august - Saltstraumen, Kongelaget og generelt god stemning!
På torsdags formiddagen tok vi i Degernes skytterlag oss en tur til Saltstraumen. Det er 10 år siden sist jeg var der, og jeg hadde virkelig glemt hvilken enorm strøm det er uti der! Været var kjempebra - første dagen jeg egentlig kunne tenkt med å gått i t-skjorte og shorts. Noen bilder ble det også ;o)
Det ble ingen finaler på meg i år, men allikevel er det gøy å følge med på prinsesse- og kongekampen! Poengsummene ble ikke av de helt store i år, men det var allikevel tett i toppen og absolutt ikke sikkert hvem som kom til å stikke av med de gjeve trofeene!
Bildet nede til høyre viser årets skytterprinsesse Liv Sollesnes, skytterkonge Knut Erik Svarstad og skytterprins Gunnar Hallbjørhus.
Tanker har svirret rundt i hodet etter LS, men det jeg har hatt mest lyst til er faktisk å trene. Skulle tro at jeg ble litt nedslått og lei etter denne uken med konstant fokus på skytesporten. Men jeg tror bare at jeg er sulten på mengdetrening, type innendørs! Jeg ser også på det positive med denne sesongen - at det for det første har vært min beste sesong som klasseskytter. I tillegg har jeg lært utrolig mye rundt hvordan jeg må trene for å opprettholde godfølelsen - hva jeg må trene på i knestillingen - osv, osv.. Min plan for høsten og neste år er å skyte mye med .22 og få til en del klikktrening med Scatten. Det samme gjelder også når jeg kommer til neste års utendørssesong. Da skal jeg skyte minst mulig med 6.5 og heller trene med .22 på simulert 200-meterskive. Da vil jeg lettere kunne opprettholde de gode avtrekkene, roen og godfølelsen. Jeg gleder meg allerede!
Knestillingen skal som sagt jobbes mye med - komme meg mer over på venstresiden og være påpasselig med reminstillingen for å unngå puls i børsa. Heldigvis fant jeg ut på førsten av årets utendørssesong hva som skjer når jeg plutselig flytter kneseriene, og kan derfor gjøre mye for unngå det (for det ødela jo mye for sesongen ifjor). På stående skal jeg nok en gang finne den mye omtalte godfølelsen, og forhåpentligvis blir det på veien også noen 45 skudd stående på meg innendørs.. Som sagt - dett var dett. Nok et LS er over, men jeg depper ikke! Voss 2012 - here I come!
På tampen av dette altfor lange blogginnlegget vil jeg gratulere alle skytterne som oppfylte sine drømmer på LS i år! Det var utrolig spennende å følge med på de mange prestasjonene både på arenaen og på radioen - imponerende!
Ellers vil jeg rette en superstor takk til min pappa som sammen med min onkel kjørte over 260 mil tur/retur Degernes-Bodø med all bagasje. Mens jeg, mamma og Eileen tok den behagelige veien med fly.. Hurra for pappa, sier nå jeg!
