29. mai 2012 - "Trent for å prestere - under press"

Heldigvis hadde jeg lært fra forrige ukes køstress ut av Oslo, og i dag dro jeg klokken fire istedetfor halv fem. Litt kø var det jo selvfølgelig, men nå var jeg fremme 16.25 og kunne roe ned og ta meg litt mat. Riktig så digg!

Kurset startet denne gangen med en økt på 200-meteren med skarpe skudd. Siden vi er flere folk enn det er skiver, så gikk vi sammen to og to for å gjennomføre kveldens oppgave. I dag skulle vi ha 100% fokus på den indre dialogen/triggerne som i mitt tilfelle er: grep - avtrekk - tøff!

Vi skulle også gi beskjed til partneren hva som var målet for hver gjennomføring vi gjorde - dvs to grunnlag, annenhver gang.

Jeg merket at jeg ble litt spent i kroppen da vi skulle skyte mens vi ble "overvåket" og vi i tillegg skulle gjennomføre grunnlag! Jeg er ikke så veldig glad i trene på tidsstyrt grunnlag når jeg trener. Da vil jeg heller roe ned og virkelig fokusere. Men må man så må man - og satt på spissen, så det det jo litt stress og press man trenger for å virkelig få trent litt ordenlig innimellom ;)

Første gjennomføring husker jeg som noe lurvete og litt ukomfortabel. Det dunket godt i børsa på kne. Jeg valgte å gå gjennom hele serien med makkern min før jeg trykket på anvis - dette for å evaluere ut i fra det jeg så og hvordan det føltes og om jeg hadde jobbet med triggerne. Det jeg merket meg var at jeg snublet litt når jeg skulle tenke avspenning..  Skiva viste at ståendeskudda var lave og til høyre.. og vanligvis skal jeg skru tre ned og to til høyre på stående - men kanskje ikke nå lenger på grunn av de nye justeringene i de andre stillingene..? Resten holdt tieren og det ble 97 poeng. En god start. Men så var det jo sånn da at poeng var ikke fokuset - kun om jeg hadde jobbet med det jeg bestemte meg for, nemlig triggerne!

Etter at partneren min hadde skutt var det min tur igjen. Nå skulle jeg være enda mer PÅ med triggerne - ingen unnskyldning. Nå var jeg mer avspent på stående og triggerne ble messet inni hodet. På det første kneskuddet derimot, var jeg litt for rask med gjennomføringen og det gikk høyt. SÅ var jeg tilbake igjen - og denne gangen hoppet børsa mindre. Liggende skjøt jeg som vanlig raskt, med et klikkskudd først. Deretter fulgte jeg opp med fire skudd på 20 sekunder, kun med triggeren "tøff".

Nå kunne jeg med hånden på hjertet si at jeg brukte triggerne som de skulle på 9 av 10 skudd. Anvisningen viste 6 tiere på rad - fullt hus på stående og kne. Så kom det to niere på venstre side, før jeg igjen var inne i tieren. Antakelig ble det litt for dårlig tid fordi jeg tok det klikkskuddet først. Men allikevel var gjennomføringen kjempegod og triggerne viste sin styrke. Et tips jeg fikk av min makker var å jobbe mer med etterholding, spesielt på stående. Anne Grethe nevnte også dette generelt, at man skal følge børsa med rekylen - det minsker stress og man får bedre rytme og gjennomføring.

Det er også en liten justering jeg vil gjøre.. Ordet avspenning funker ikke like godt som jeg ønsker. Anne Grethe hadde selv triggerne: grep - ro - tøff. Og det der tror jeg nøkkelen ligger - å velge et kortere ord som flyter bedre sammen med de to andre orda. "Avspenning" har tre stavelser i ordet, versus ro som kun har ett. Det har mye å si når man står der - da skal det flyte, sammen med pusten. Grep passer så godt når jeg tar i grepet, og tøff forbinder jeg med "pang" - de henger sammen. Ro kan man si på utpust - "roohhh". Det er ganske logisk igrunn. Så nå blir det enda en liten justering på innsiden av patronkassa ;)



Stikkord for evalueringen vi gjorde etter endt skyting:

Hva var målet med treningen i dag?
Ha fullt fokus på den indre dialogen - triggere: grep - avtrekk - tøff

Hvordan trente jeg for å få det til (beskriv konkret):
Bestemte meg for hva jeg skulle trene på før jeg skjøt - deretter 10-skudds grunnlag - gikk gjennom hvert skudd før anvisning.

Lærte du noe ift det du hadde planlagt?
Jepp! At det er kjempeviktig å bestemme seg for hva man skal trene på før man trener slik at man vet hva man skal fokusere på/jobbe med slik at man unngår å flyte over i andre tanker som feks hva man skal ha til middag..

Spesielle endringer som ble gjort:
Skrudde ikke på stående og det gikk veldig bra.

Fokus neste økt:
Nullpunkt på stående. Fokus fokus fokus på TRIGGERE (grep - ro - tøff) uansett!! Tren også videre med etterholding. "Ligge på" under hele skuddet - hodet og børsa skal være ett.

* Visualisering av det perfekte skuddet - gir ro.
* Enklere å trekke av hvis fase 1 og 2 er i orden
* Ha strategier for å samle fokus (refokusering)
* Bruke støttesetninger/affirmasjoner (betyr: bekrefte/styrke):
  - jeg gjør mitt beste
  - jeg kan skyte godt og er god
  - jeg er trygg og sterk
Dette kan man begynne med dagen før det aktuelle stevnet.

Med dette kurset er det mye fokus på positiv mental trening/instilling for tiden. Og jeg lot meg inspirere ytterligere av det Rikke Rise Hallset (3. klasse skyting, NTG) skrev på DFS sine FB-sider i forbindelse med et spørsmål rundt det med å tankle stress/press på store stevner:
 
Dette er mi meining om nervøsitet og slik som eg ser på det: skyting er krevande, og spesielt mentalt. Etter ein dag på skytebana, merkar vel dei fleste at dei er heilt blåst i hodet. Dette er på grunn av den store mengda med energi og konsentrasjon ein brukar på å få dette til som ein vil! Når ein går inn på standplass, skyt og kjem ut at uten å ha hugsa så mykje av dei ein gjorde, er noko som kanskje ein del har erfart. Då har ein vore mentalt riktig fokusert på dei tinga ein skal gjere, og har vore så fokusert at ein har ikkje lagt merke til noko anna enn deg sjølv, børsa og blinken.

Nervøsitet er akkurat den tingen ein ikkje treng på bana fordi skyting fra før av er så mentalt krevande at dersom ein skal putte på nervøsiteten og usikkre/negative tankar, går dette utover løpet vidare. Dersom ein har skåte ein knall god 15 skudd serie, blir ein ståande og kalibrere kva ein kan gjere for å oppnå den poengsummen ein ønskjer. Så tenker ein på, okei eg skal ikkje miste i den stillinga, og det eg mistar der, kan eg ta igjen i dei andre stillingane på grunnlaget. Dette er så feil!!

Står ein på trening og terper, konsentrerer og perfeksjonerer til fingerspissane, så står ein ikkje der og er nervøs da. Dette skal ein overføre vidare til stevne og tenke, DITTA var eg god på, på trening, dette skal eg klare å overføre til grunnlaget med timing, avtrekk, stillingsskifte osv. Ein må rett og slett bestemme seg for skal du skyte og gjere som på trening, eller skal ein vere nervøs og surre det til og ikkje klare det ein er god for. Nervøsitet ødlegger for den perfeksjoneringa, all den gode treningskvaliteten ein har på trening og talentet til kvar enkelte! Poengsumm burde ikkje eksistere i hovudet før ein går ut av standplass. Poengsummen er premien din, gravlappen er vegledninga di, og din indre følelse på kva ein kan, og det ein er god på er fasitten.

Ein kan alltid bli betre. Er ein nervøs, ødlegg ein berre for seg sjølv. Unnskyldningar øydelegg for seg sjølv. Skyting handlar ikkje berre om å treffe blink, det handlar om den indre følelsen ein har når ein treff blink. Det er kjekt å skyte godt, og det er kjekt å skyte godt fleire gongar! Å skyte 347 på eine stevnet betyr ikkje automatisk at ein gjere det same på neste. Ein må ta med seg følelsen av skudda, alt ein gjorde riktig vidare og rette opp på feila sine. Det er menneskelig å feile!

Skal ein vere nervøs, eller skal ein skyte? Landskytterstevner er eit helt vanleg stevne som alle andre, ein skal gjere det same som på lokalstemna heime og skyte like mange skudd, dei same rutinene. Det har berre ein litt anna tittel. Det at det er mange som følger med på deg, ja er ikkje det kjekt da? At det er mange som har lagt merke til at WOW du har gjort mykje riktig! Ein blir egoist på slike stevner og går heilt inn i seg sjølv, visualiserer, og det er berre deg, børsa og blinken. Så er det heilt opp til DEG, om du skal gjere det same som på lokalstemnet heime. Blir ein nervøs for at det er LS, LDKS, Samlagsstemne osv, så øydelegg ein. Skal ein skyte eller skal ein vere nervøs? Det er premien etterpå som er det morsomme!

Det er rett og slett så sant som det er skrevet! 


_________________

I tillegg tror jeg mange kan ha nytte av å lese artikkelen «Eg skal byrje å leve no, Alexander, for ein må verdsette tida ein får». Alle reagerte nok med vantro og en vond følelse i magen da det ble kjent at svømmeren Alexander Dale Oen hadde gått bort så altfor tidlig. Mange gode ord ble skrevet, men denne artikkelen sier det meste om det mennesket Alex var. Jeg visste ikke så mye om han fra før - bortsett fra at han var en av verdens beste svømmere. Så leste jeg dette og kunne ikke annet enn å føle en stor sorg blandet med inspirasjon for å gjøre noe med det jeg synes er vanskelig eller litt kjipt! Og gi litt mer f... ;) Les og la deg inspirere både innenfor skyting eller annen idrett, men også når det gjelder livet generelt.

Hvil i fred Alex. Du blir aldri glemt. Aldri.

28. mai 2012 - Pinsestevne i Spydeberg og Askim

Etter en riktig så fornøyelig helg med masse sol og avslapping var det tid for å avslutte pinsehelgen 2012 med litt skyting. I går tørrtrente jeg litt og oppdaterte innsiden av patronkassen med riktige triggerord og smilefjes - og i dag skulle jeg teste de ut.

Været var ok i Spydeberg - litt vind, men banen ligger litt skjermet til. Liggendestillingen er fortsatt ny, så jeg var spent på om jeg kom til å finne den. Det føltes ok, men kanskje ikke så “stram” i skuldra som jeg ønsker. Det ble en litt skjev 49-serie.

På stående var jeg nøye med å finne nullstilling - det samme gjaldt triggerne. Jeg jobbet veldig aktivt med de og var kjempekonsentrert. Jeg kjente jo at jeg var litt spent, men det var ikke viktig - det var triggerne som var viktige! Jeg hadde en skikkelig god følelse da jeg var ferdig. Og måtte bare smile litt ekstra da jeg så smilefjeset inni patronkassa mi. Jeg starta med å få anvist en nier ut til høyre og resten av skudda lå også ut til høye - men i en samling! Det var jeg kjempefornøyd med - på tross av at det ble to niere på en serie som hadde samling til 50 poeng. For dette betyr at det virkelig lønner seg å fokusere fullt og helt på triggerne man har og ikke bry seg om at man kjenner at man er nervøs. Det føltes som en god serie - og det var det jagguimeg også! Nå var jeg veldig happy!

Jeg fortsatte på kne med de samme triggerne. Når jeg begynte å skyte så jeg derimot at jeg kanskje ikke var helt sentrert med tanke på nullstillingen. Jeg justerte inni serien, men var usikker på hvor jeg kom til å havne til slutt. Nok en gang ble det en skjev serie til høyre, 49 poeng. Men allikevel var jeg godt fornøyd med 146 på 15-skudden :)

Prøveskudda tok jeg på stående som vanlig. Grunnlaget starta og mitt mål var nok en gang å fokusere på ett og ett skudd, og nullstille meg for hver gang - triggene skulle følges. Jeg bytter nå magasin mellom hvert stillingsbytte siden jeg ikke vil at det aller første skuddet skal bli varmt der det ligger i kammeret og derfor vil gå høyt. Nå så jeg imidlertid at det første skuddet ble litt lavt, men jeg fortsatt bra på de to neste. Kne så rundt ut, med litt puls selvfølgelig og liggende gikk raskt - som vanlig.

Man vet jo aldri før man har skutt, og det er alltid spennende når det gjelder grunnlaget siden dette går så raskt unna. Men bank i bordet, så har jeg ikke skutt dårligere grunnlag enn 96 poeng så langt i denne sesongen :D Fasiten denne gang ble en lav nier på det første ståendeskuddet og en 9.9 på det nest siste liggendeskuddet. Bittelitt surt, men det børstet jeg raskt av meg igjen. 244 poeng var jeg strålende fornøyd med - og ekstra fornøyd siden jeg faktisk hadde jobbet så bra med triggerne. Dette smakte rett og slett godt!

Omgangen gjenstod. Jeg refokuserte og tok maaange klikkskudd både før etter de prøveskudda jeg skjøt. For min del er de tre minuttene vi har før omgangen utrolig mye verdt! Her har man en gyllen mulighet til å kjøle ned løpet bittelitt, roe seg selv ned og komme inn i omgangsflyten ved å ta mange klikkskudd. Jeg tror nok mange hadde vært tjent med å gjøre akkurat det samme istedetfor å ligge og irritere seg over de “lange” tre minuttene de må vente for å få lov til å komme igang med omgangen.. bare et tips ;)

Flyten var tilstede og nullstillingen var bra på plass. Ild ble ropt og jeg har nå begynt å klikke det første skuddet for å få følelsen på nullstillingen og for at ikke det første skuddet skal bli varmt og gå høyt. Jeg rekker kun å tenke en trigger - tøff - men den er viktig for at avtrekket skal bli så bra som mulig i en slik stressa situasjon. Det fløt veldig godt og det så rundt ut i siktet.. Anvisningen begynte nok en gang på høyre side, og det var mildt sagt spennende å følge med.. Tendensen var hele tiden høyre.. Helt på slutten - skudd nummer ni snek seg ut i nieren til høyre, men ellers holdt jeg tieren akkurat. 99 poeng med en kjempefin samling og det var igrunn det aller viktigste for meg å se - at samlingen nå endelig var der. Og det gjør også at jeg virkelig har troen på at de vanene og den stillingen jeg nå bygger meg på liggende er det beste jeg kan gjøre - den kommer til å bli mer stabil og vil funke som bare f!

Jeg var bare så utrolig fornøyd og glad etter skytingen - jeg hadde holdt meg til triggerne på minst 90% av skudda, og det funka som bare det. Jeg hadde gjort en kjempebra innsats og jeg fikk betalt for det!

244 - 343 poeng, med veldig veldig veldig fine samlingen :D

Askim var neste og siste stopp. Jeg hadde en del ekstra tid før jeg skulle skyte og roet ned med litt mat og prat i skytterhuset.

Askimbanen er mye mer vindutsatt enn Spydeberg, og det blåste veldig kraftig. Men jeg skulle ikke fokusere på dette, men fortsette og konsentrere meg om triggerne mine - meg og mitt.

Jeg startet med en ganske fin 50-serie på liggende hvor jeg og var fornøyd med gjennomføringen - på tross av at jeg nesten lå helt inntil veggen. På stående jobbet jeg med å finne nullstillingen. Jeg trodde jeg hadde den, men da jeg skjøt var det ikke helt bra. Jeg vet ikke helt hva det kan ha vært, men det var akkurat som om jeg ikke helt "følte" triggerne og innimellom hoppet jeg over et trinn.. Det var lurvete - milevis fra følelsen i Spydeberg hvor alt var så "logisk".. Skudda satt spredd over et stort område - ikke kult å se 46 poeng på skjermen - men samtidig fortjente jeg egentlig ikke bedre etter den jobben jeg hadde gjort. Dessuten var det jo kne nå, og det skulle jeg takle!

Nok en gang trodde jeg at jeg hadde funnet nullstillingen, men det kunne virke som om jeg hadde en liten høyretendens på det første skuddet og justerte ut i fra det. Etter det så det nesten ut som om skudda gikk til venstre.. Jeg la også merke til at vinden plutselig var litt varierende.. På monitoren dukket det første skuddet opp i nieren rett ut til høyre - som jeg hadde sett. Nå var jeg spent på hvor de andre satt.. jeg hadde ikke tenkt ferdig tanken engang før skudd nummer to dukket opp i åtteren rett ut til høyre! Den var uventet! Så fulgte en innertier og en tier - det siste skuddet derimot gikk rett ut til høyre i åtteren! Kunne ikke annet gjøre enn å riste litt på hodet og lure på "hva skjedde der.." Utrolig merkelig.. selv tenker jeg at vinden muligens kan ha spilt meg og mine litt milde skudd et lite puss. For åttere pleier jeg å se klart og tydelig!

Med 141 på 15-skudden var jeg selvfølgelig skuffa. Men nok en gang så jeg smilefjeset i partonkassa og da kom jeg på bedre tanker. Nå skulle jeg skyte bra prøveskudd på stående og "naile" grunnlaget om ikke annet. Kos deg litt :)

Prøveskudda på stående gikk som bare det igjen! Nå var stillingen bedre og triggerne kom til sin rett. 49 poeng med en litt overivrig nier på det siste skuddet. Men det gjorde ingenting - for jeg stod godt!

Jeg husker ikke så mye fra gjennomføringen på grunnlaget - bortsett fra at jeg misset litt på magasinbyttet på kne. Det vil si - jeg byttet ikke magasin mellom stå og kne og derfor manglet jeg ett skudd på kne, og jeg satte inn et nytt magasin. Dette gav meg litt ekstra puls - litt surt fordi det fløt så bra på de to første kneskudda. 

Anvisningen viste to niere på samme sted til venstre på de to første ståendeskudda og deretter en innertier til venstre (tror faktisk jeg husker nå at jeg så det siste ståendeskuddet gikk til høyre..). Kne viste to finfine innertier, og en 9.9 til venstre (det var da jeg måtte bytte magasin..). Liggende starta med en dårlig nier til venstre og avslutta med tiere. 96 poeng, men det fikk være brukanes etter den litt "skremmende" 15-skudden. Men det jeg la merke til nå var at vinden hadde holdt seg mer stabil under prøveskudda og grunnlaget - så dette var en liten bekreftelse på at jeg kan ha blitt lurt på kne. 

Omgangen tok jeg med meg - er jo supert å få trent på den uansett! Oppskriften var som på det forrige stevnet og nå var jeg enda mer nøye med triggeren tøff. Ordet gav en fin takt til skytinga. Litt smålurv kan det ha sett ut som - men med mirage er det aldri helt lett å vite. Nok en gang ble anvisningen litt vel spennende. Det begynte bra med tre innertiere, men så sank samlingen ned og jeg støtte borti 10.0 to ganger. Heldigvis var det nok en bra samling og endelig holdt det til 100 poeng - sesongen første forøvrig - og det etter store stillingsjusteringer. Jeg skrev det før og jeg skriver det igjen - dette lover virkelig godt!

237 - 337 poeng

Så ble det kanskje ikke helt den avslutningen jeg ønsket i dag og vanligvis ville jeg vært lei meg etter noe slikt, men jeg føler at sitter jeg igjen med så mye bra! Da klarer jeg ikke å bry meg om den lille uflaksen - for det var det det var. Jeg har vist at jeg kan skyte veldig godt både på stående, kne og liggende hvis jeg fortsetter å jobbe med triggerne mine og virkelig "kjenner" på de når jeg bruker de. 

I morgen tar jeg igjen turen til Eidsberg for å delta på kuset "Trent for å prestere - under press". Det skal bli stas!

Patronkofferten..

..nå også med innsiden oppdatert!!

Jeg har ikke helt følt at det som har stått på innsiden av patronkofferten har vært riktig i forhold til hva jeg nå har fokus på av triggere/arbeidsoppgaver. Men samtidig har jeg ikke helt spikret hva det er jeg vil ha som faste triggere videre - until now ;) Det slo meg etter tørrtreningen at jeg nå kan stå for triggerne grep - avspenning - tøff. Jeg jobbet litt med disse orda ikveld fordi jeg fant stillingene veldig raskt og bra - både på liggende og kne med de nye justeringene. Så nå gleder jeg meg til å teste det ut imorra!

Grep - Avspenning - Tøff - Smilefjæææs!

Aporpos å glede seg.. jeg lagt til to heeelt nye elementer inni kofferten.. smilefjæææs! Dette for å minne meg på at skyting skal være gøy. Og om det ikke skulle gå så bra, så går det bra lell :D

27. mai 2012 - Sånn går no dagan i sola..

Det har vært - og fortsatt er - en strålende fin pinsehelg! Sydenfølelsen planta seg godt i kroppen allerede på onsdag og da fredagen kom var varmen på topp. Samtidig blir kroppen veldig slapp og hodet tar ferie. Tanken om å ta på seg skytterundertøy og tykk canvas/skinn-dress fra topp til tå fristet ikke. Derfor gikk det som det måtte gå - jeg byttet børsa mot sol og strand ;) For hvor ofte er det egentlig sydenstemning i Norge? Færre dager enn det er stevner i året! Jeg kjenner i hvert fall at dette var noe jeg virkelig trengte - at det har gjort godt for kropp og sjel..

Årets første bad i Bogstadvannet :)

"Strandliv" på deilig grønt gress..

I morgen er det "heldigvis" meldt litt lavere temperaturer, og da skal jeg skyte i Askim og Spydeberg. Jeg er vel ikke akkurat overtrent, og spesielt med tanke på den nye liggendestillingen. Men jeg må bare ta det som en trening og så skal jeg ha det gøy - ferdig med den saken! ;)

I kveld er det også litt kjøligere i lufta, så jeg skal spenne på meg utstyr og børse og ta en liten tørrtreningsøkt for å få litt feelingen. Det er fortsatt varmt nok i leiligheten, men med vifta på og sola "nede" skal det gå greit.

24. mai 2012 - Trening hos Oslo Østre

I kveld ble det en litt kort økt på 15-meterbanen til Oslo Østre. Tiden bare fløy avgårde - mest fordi jeg var så sliten etter jobb og BootCamp. Men det er bedre med en liten økt enn ikkeno!

Jeg jobbet mye med liggende i dag og det var en stor utfordring. Mye prøving og justeringer - spesielt med remma som nå er MYE lavere enn før. I tillegg flyttet jeg kolbekappa litt i opp - vanligvis har jeg hatt den i "null". Jeg måtte begynne på nytt mange ganger, men innimellom lå jeg ganske bra. Mot slutten derimot føltes det som om skuldra skulle ut av ledd. Men fikk tips om å ikke sette den venstre albuen så mye over mot høyre og heller få en mer naturlig vinkel på våpenet i forhold til børsa og skuldra. Det funka nærmest perfekt, så nå håper jeg og krysser fingrene for at jeg får trent den inn relativt raskt..

Ellers ble den noen skudd på kne og stående. På kne justerte jeg også remma slik at den var likt som på liggende, og det synes jeg fungerte veldig bra. Nå får jeg børsa og vekten mer over venstrearm/bein, og det er en stor fordel. På stående jobbet jeg mest med triggere og nullstillingen. Det føltes bra, men jeg merket godt at jeg begynte å bli generelt sliten og at det var på tide å ta kvelden. 

I morgen og lørdag har jeg meldt meg på stevnet i Rælingen og i Nittedal. Men med kombinasjonen strålende vær + ny liggendestilling vurderer jeg nå og droppe dette. En god tørrtreningsøkt på søndag er muligens et smartere valg nå som alt er litt "under construction". Men litt synd for jeg det hadde vært ålreit å tatt seg en tur.. vi får se, vi får se.. 

Mandag er det i hvertfall nye muligheter Askim og Spydeberg!

22. mai 2012 - "Trent for å prestere - under press"

I kveld var jeg på kurset "Trent for å prestere - under press" av Anne Grethe Jeppesen. Jeg starta med å bruke hele 1 time og 45 minutter på å komme meg til Eidsberg skytebane - vanligvis tar det max 50 minutter! Køen fra Helsfyr stod innimellom helt stille i opptil 10 minutter - helt sinnsykt - så neste tirsdag reiser jeg to timer før kurset begynner!

Men men, nok om kø.
Kvelden gikk kjempefort og jeg må si at jeg satt igjen med en følelse av at jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på arbeidsoppgavene videre. Jeg har jo litt erfaring med triggere og arbeidsoppgaver fra før av, men nå fikk jeg en veldig nyttig oppfrisking, i tillegg til en ny forståelse for hvordan man skal "behandle" triggerne. Det er ikke bare ord. Feks. spurte jeg om det var nødvendig å ha GREP som en trigger hvis dette er noe man uansett husker.. Jo, det er det for ordet er ikke bare ordet - det er også følelsen i orden. Du skal virkelig kjenne på pistolgrepet - teksturen - formen - kjenne på følelsen du har når du tar i grepet. Du er så konsentrert på dette grepet og du kjenner hver minste litt krik og krok at du glemmer alt annet. For min del gikk det opp et lite lys.. det er akkurat samme teknikk som jeg bruker når jeg skal bli kvitt hikking (av alle ting). Da tar jeg nærmeste tingen jeg ser - feks en flaske, og stirrer intenst på den - studerer hver minste detalj i formen/overflaten og gjentar ordet bestemt og med trykk inni holdet - flaske - flaske - flaske. Ser på etiketten, studerer typografien - leser: "imsdal" - "imsdal" - "imsdal", øya jobber intest og det samme gjør hodet/tankene.. Sånn holder jeg på i kanskje ett minutt, og så er hikkingen definitivt borte! Og følelsen etter en sånn "øvelse" er litt som å våkne opp.. jeg har gått inn i min egen sone og blokkert ut det som jeg ikke ville fortsette med, altså hikkingen. Og det er denne teknikken jeg nå så sammenhengen med effekten av triggerord! At du overfokuserer deg inn i din egen verden - fascinerende :)

Vi hadde en "skyteøkt" hvor vi fikk fem oppgaver vi skulle gjennomføre. Målsettingen: "få fokus på hensiktmessige øvelser og arbeid i en treningsøkt - inkl. mental trening som indre dialog/triggere, avspenning og visualisering."

Dette synes jeg var veldig nyttig, da jeg fikk mer fokus på hva jeg faktisk skulle trene på - fremfor å ta det litt på sparket. Spesielt det å mentalt visualisere gjennomføringen av et godt skudd, for så å lukke opp øya og så gjøre det man visualiserte. Utrolig nyttig - og det gjorde at jeg klarte å holde fokuset på de oppgavene jeg skulle gjøre (og ikke forsvant inn i "hva skal jeg ha til middag-tankene" som fort kommer når jeg trener).

Visualisering tror jeg også kan være et godt verktøy for meg i forbindelse med forberedelsene til LS. Det at jeg aktivt jobber med å se for meg det grønne teltet, men med en god følelse - nå forbinder jeg kun det grønne teltet med vondt i magen og høy spenning i kroppen. Men det å se for seg det teltet og jobbe med godfølelsen - også når vi går inn på LS-standplassen. At man gleder seg til å skyte uansett vær og vind. At jeg står der med kontroll og skyter blink etter blink etter blink etter blink. Jeg og greiene mine - kamera og folk påvirker ikke meg - jeg holder på med mine ting.

En annen superviktig ting som egentlig er avgjørende for at jeg skal klare å få et bedre forhold til skytingen min er positivitet. Jeg har nevnt det hundre ganger før - og det er tydelig at dette er en stor utfordring for meg. Det har vel nesten aldri skjedd at jeg har gledet meg masse til å delta på et skytestevne - og i hvert fall ikke et mesterskap! Jeg er uvel i magen og anspent i kroppen. Det er tungt. Men jeg kan liksom ikke la være å delta - går det bra, så er det en skikkelig deilig følelse - ingenting er bedre enn å mestre når pulsen er høy! Og trening er ofte ganske så gøy og spennende. 

Men det som ikke er så bra for meg er å hele tiden bli minnet på hva jeg har tabbet meg ut på. Som feks. denne femmeren jeg fikk på kne på LS i fjor.. "Det begynte jo så bra - 50 på liggende - 48 på stående.. og så vettu, så kom kne. Og der satt vi og fulgte med og var gira - og så - pjoing rett ut i femmeren! En femmer liksom!!" Den har jeg hørt en del ganger, så mange ganger at jeg kan alt utenat.. Det er ikke det at jeg ikke kan le av det nå, men fortsatt husker jeg det så altfor godt, og det var så leit.. Jeg vet så innmari godt hva jeg gjorde - lukka øya og trakk av mens jeg møtte børsa med skuldra. En forferdelig følelse av totalt havari..

Samtidig vet jeg jo at jeg slet masse med kne i fjor. Jeg fikk til liggende og stående, så hvis det var et sted det skulle gå skjeis, så måtte det være kne. I tillegg hadde jeg en skikkelig dårlig oppladning i det grønne teltet med masse styr og justering av våpenet rett før jeg skulle skyte..

Så det er kanskje ikke så rart jeg sliter med nervene før store stevner? Og det som jeg gjorde bra - det har jeg glemt.. Eller - jeg skjøt faktisk 50 på liggende og 48 på stående på LS - så noe riktig må jeg ha gjort! Og i år har jeg en mye bedre knestilling, men jeg skal ikke bygge opp noen forhåpninger - bare arbeidsoppgaver og riktig fokus! Positivitet avler positivitet. Fra NÅ skal jeg kun se etter det som er positivt, og heller "skrive ut" og legge evntuelle negative opplevelser bak meg. Som jeg skrev lenger oppe her, så er visualisering en av teknikkene jeg skal jobbe videre med for å få en bedre følelse på standplass. OG så må jeg ikke glemme at skyting ikke er alt - jeg dør faktisk ikke hvis jeg skyter dårlig. Jeg må faktisk tørre å skyte litt dårlig i ny og ne - for nå er jeg redd for å skyte dårlig og det har ingen positiv innvirkning! Som smykket mitt sier: "think good thoughts" - "tenk gode tanker" :)

Å, det er bare så fantastisk digg å få så mye inspirasjon, få svar på spørsmål man har, forenkle og rette fokuset der det skal være. Det mentale er uhyre viktig, og som en skytekollega av meg sa "Man jobber jo egentlig mentalt med skyting hver eneste dag.. For man tenker jo på det i mer eller mindre grad hver eneste dag.." og det er så sant som det er sagt. Så da gjelder det også å fokusere på det som er gøy og positivt, enn det som er slitsomt og negativt - igjen, man blir det man tenker.

Det var noen som skrev dette på facebook-sidene til DFS:
"Fakta er at hjernen din kun klarer å ha en tanke i hodet på en gang og om du hele tiden tenker på noe positivt så klarer du ikke samtidig å tenke på noe negativt. Derfor så kan det være lurt å tenke på noe positivt. Høres enkelt ut og det er vel nettopp det det er. Utnytt dette faktum så vil du se at du ikke blir nervøs under konkurransen."
Veldig godt satt på spissen synes nå jeg :)

Etter at kurset egentlig var ferdig fikk jeg litt hjelp til å bygge opp ny liggendestilling - sånn som den faktisk skal være. Nå ligger jeg på den måten at begge armene mine fungerer som støtte for børsa som ligger i "midten" av armene. Det er ikke heldig, da det skal ingenting til for at nullstillingen går åt skogen. Riktig måte å gjøre det på er å ha hele vekten til børsa over venstrearmen som er avspent - og da skal børsa ligge i blinken uten at høyrearmen holder rundt pistolgrepet. Høyrearmen skal tross alt ta ladegrep og i rask fart vil plasseringen av albuen variere og dermed påvirke treffpunktet. Så jeg er ganske så fornøyd med at jeg faktisk har skutt så bra som jeg har gjort i den stillingen jeg har hatt. Har nok godt en del på viljen og terping på egen teknikk! 

Så nå skal jeg ta med meg det jeg lærte i dag - både om visualisering, triggere, treningsmetoder og ikke minst den nye liggendestillingen. Sistnevnte blir nok en utfordring siden jeg er innarbeidet på høyresiden - og nå må jeg over på venstre. Men jeg tror dette vil påvirke kneskytingen på en positiv måte siden jeg også der lener meg for mye over på høyre. Godt jeg skal skyte på 15-meteren på torsdag, så jeg får litt ro på meg. Skal i hvert fall bli spennende!

Og til slutt må jeg huske: "tenk gode tanker.." :)

21. mai 2012 - Trening hos Oslo Østre

I kveld var jeg og trente på 200-meteren til Oslo Østre. Jeg prøvde ut et treningsprogram som jeg hadde blitt tipset om.  Denne bestod av mye tørrtrening/klikking og tilsammen fire grunnlag - dette for å få en effektiv og litt billigere trening mtp at man ikke skyter så mange skarpe skudd. På stevnene jeg har skutt har grunnlaga gått veldig bra, men jeg er ikke spesielt glad i å trene på det. Mye fordi det er litt ekstra styr med å sette igang klokka, samt litt dårlig tid. Jeg er egentlig veldig glad i å roe ned på trening, og jobbe med stillingene. Men tenkte jeg skulle "give it a shot" likevel.

Kveldens trening var definitivt annerledes og interessant. Jeg likte spesielt det å ta klikkskudd i en stilling og så bytte til en annen og så skyte skarpt i den. Det ble mer realistisk ift stevner, for da har man ikke muligheten til å bruke masse tid på klikking og å finne stillingen. Så nå fikk jeg dynamisk trening med både klikking og vanlig skyting i en og samme økt. Grunnlaga følte jeg kanskje ble litt too much for min smak. Det ble litt mye stress og stillingene led litt under det. Ingen dårlige grunnlag, men helt ok. Tenker at jeg nok får mer igjen på å heller jobbe med femskuddsseriene med klikking imellom slik at jeg blir enda mer trygg i stillingene. Også det å bruke et-par minutter på å reflektere over hvor jeg synes hvert skudd gikk før jeg trykket på "anvis" var også veldig nyttig. Innimellom var det også litt vanskelig å huske - selv på fem skudd. Så jeg må jobbe litt mer med å holde fokuset gjennom hele serien.

5 skudd stående
Jeg avsluttet treningsøkten med fem skudd stående. Her fløt det veldig bra, og jeg var tøff på avtrekkeren. Det siste skuddet så jeg gikk til venstre, så 49 poeng var jeg veldig godt fornøyd med! :)

Imorgen blir det en lang dag med tur til Eidsberg og kuset med Anne Grethe! Gleder meg :D

19. mai 2012 - Dobbeltstevne: Blaker & Høland/Bjørkelangen

Startet dagen med å peile TomTomen mot Blaker skytterlags bane. Har vært så heldig å fått installert alle norges skytterbaner inn på GPSen i bilen, så nå er det bare å søke opp skytterlaget og vips så har jeg veibeskrivelsen på monitoren - fantastisk!

Blaker skytebane

Det blåste litt på standplass, men denne gangen skulle jeg ikke la det ødelegge for meg. Tenkte heller at det var fint å få litt luft og kjøle seg ned med :) Jeg var ganske nervøs før jeg skulle skyte og det lå en nerve der gjennom hele skytingen. 15-skudden gikk ikke som jeg hadde håpet på tross av at jeg jobbet iherdig med triggerne mine. Spesielt på stående var det lurvete og da var det forsåvidt greit at jeg fikk 47 poeng. Jeg stod ikke stødig nok og timingen var nok preget av litt "blinkstress". Kne synes jeg var ganske bra, dog for meg virket det som om skudda gikk til høyre. Anvisningen viste en liten venstretendens som gjorde at det snek seg ut to niere - den siste så jeg. Men med 47 på kne og tilsammen 143 på 15-skudden var jeg ikke akkurat superhappy. Det var det samme som forrige helg..

På grunnlaget smalt det bra på stående, men så jeg dro ut en på kne. Liggende var som det pleier med litt "omgangsskyting". Fasiten ble en nier på kne og en litt sur 9.9 på liggende. Men jeg var veldig godt fornøyd med 98 på grunnlaget. 

Omgangen måtte jeg jo og få med meg. Taktikken var ta noen prøveskudd, og heller kjøre mye klikking på den resterende tiden for å komme inn i siget. Miragen hadde begynt å komme, så det er alltid bra å ha 3 minutter til rådighet for å få roet ned seg selv og børsa. Omgangen i seg selv gikk bedre enn de forrige jeg har skutt. Jeg lada opp med et "klikk" og fem i hvert magasin. Så i teorien skyter jeg 11 skudd på 1 min og 15 sek. Det fløt mye bedre enn før - men det var ett skudd jeg tydelig så smalt ut til høyre.. Og joa, det var sånn det ble og - en nier på det syvende skuddet ut til høyre. Men jeg så det tydelig, så det er kun min feil. Sånn sett var jeg ganske godt fornøyd med omgangen fordi det ble det jeg så. Det har jeg ikke opplevd hittils i år.

241 - 340 poeng

Nå var jeg mer roligere i kroppen enn på dagens første stevne, og jeg gledet meg faktisk litt til å skyte i Høland/Bjørkelangen. Da jeg kom dit var det dessuten heeelt vindstille og lettere overskytet. Perfekte skyteforhold med andre ord. Jeg slang på meg klærne fordi jeg kunne rekke et tidligere lag. La meg ned på standplass og jobbet inn liggendestillingen.. plutselig begynte noen svarte "prikker" å surre rundt meg i lufta.. hmm, hva er dette for noe.. iiiiiik, det er mygg - masse mygg!

Heldigvis så det ikke ut til å myggen var så aggressiv - jeg kjente ikke at det stakk noe sted. Måtte nesten flire litt der jeg lå - er det ikke vind, så ere mygg ;)

15-skudden ble nok en gang ingen stor suksess. Litt uheldig på liggende med en litt høy serie og det snek seg ut en 9.9. På stående jobbet jeg virkelig med avspenningen og avtrekket, men merkelig nok føltes det som om jeg var veldig "vinglete" i anklene. Kan ikke si jeg har kjent det så mye før. Det ble derfor en veldig urolig serie og jeg var glad for at det ikke ble verre en 47 poeng. Men jeg var skuffa over at jeg ikke klarte å finne roen siden det var så fine forhold. Må bare jobbe mer med gjennomføringen.

På kne jobbet jeg også bra - dog - jeg så et skudd fare avsted. Heldigvis ble det kun en nier også, så 145 på 15-skudden var godkjent.

Jeg starta grunnlaget med et tulleskudd på stående. Skikkelig irriterende og bare se det gå avgårde på den måten! Og så ble jeg plutselig nærvøs i kroppen, og jeg måtte virkelig jobbe på for å ikke gjøre noen flere bommerter. Men det så ut som rund blink på de to siste skudda og jeg var veldig fornøyd med at jeg hadde tanklet stresset så godt. På kne roet jeg meg ned med et klikkskudd, men det hoppa bra i siktet. Liggende var litt stress, men var nøye med avspenningen og avtrekket. Det var uansett vanskelig å se hvor det smalt for nå hadde jeg mye mirage.

Det første skuddet ble en 8.7 oppe til høyre. Kjiiipt å se det i dag, men det var min egen skyld. Deretter kom det en nier på det siste kneskuddet, og jeg holdt heldigvis tieren på liggende. Tilsammen 242. Det var godkjent - det var det jeg fortjente når jeg ser tilbake på gjennomføringen.

Omgangen gjenstod og jeg ville bruke oppskriften fra det forrige stevnet - men denne gangen skulle jeg ikke få en utdrager. Jeg skjøt meg kjapt inn og klikket masse resten av prøveskudda. Miragen hadde ikke blitt mye bedre, og derfor var det desto mer viktig å finne nullstilllingen ta gode avtrekk. Gjennomføringen følte jeg var veldig bra. Som sagt så hadde jeg mirage, og det var vanskelig å vite om det var helt rund blink når det smalt, men jeg passet på avspenningen og avtrekket. Anvisningen var veldig spennende - skudd nr. 1: *10.9 - skudd nr. 2 : *10.5 - skudd nr. 3: *10,9... Men så kom en litt høy tendens, og til slutt måtte to av skudda ut i 9.8. Veeeldig synd for det skulle vise seg å være en skikkelig fin samling! Den fineste jeg har hatt hittils i år - inkl. trening. Men samtidig viser dette at jeg faktisk har potensiale til å skyte veldig gode og kontrollerte omganger, med litt bevisst trening. Så tusen takk for tipset JOA! :D

242 - 340 poeng

Til uka blir det mye skyting, men nå ser jeg litt lysere på den enn forrige helg. Jeg må rett og slett jobbe enda mer bevisst med mine utfordringer, og ha god og riktig variasjon i treningen min. Til tirsdag skal jeg på kurs/workshop: "Trent for å prestere i skyting" av Anne Grethe Jeppesen i Eidsberg. Det tror jeg blir veldig inspirerende og gøy - gleder meg! :D

15. mai 2012 - Trening hos Oslo Østre

Jeg hadde en veldig artig treningsøkt hos Oslo Østre i kveld!

Siden det ikke var noen på 200-meteren, og veldig hyggelige og behjelplige elgskyttere på 100-meteren så ble det noen skudd på sistnevnte standplass. Jeg fikk hjelp til å flytte øverste knappen på skytterjakka for å få mindre "folder" i skuldra på liggende. Det ble vel ca 25 skudd, og en del klikking. Hadde fått noen oppgaver jeg ville prøve ut - bl.a skulle jeg skrive ned hvor skudda gikk før jeg fikk anvisning. På stående følte jeg at jeg hadde levert en meeeget bra serie, så følelsen var god før anvisning. 47 poeng ble det, med to innertiere og tre niere, litt her og der.. Det var veldig merkelig.. Ikke var jeg nervøs og jeg følte jeg var avslappa og tok gode avtrekk.. hmm..

Min treningsbuddy for kvelden hadde tatt turen inn på 15-meteren, og jeg pakket sammen 6,5en og fulgte etter. Nå skulle det skytes bra, for nå skulle jeg jo bruke 22en. Null rekyl, godt lys og ingen vind!

Jeg begynte på liggende for å jobbe litt med stillingen. Fortsatte med fem skudd på kne - så fem skudd stående. Og ståendeskudda synes jeg gikk ganske så bra. Detta kunne fort bli 50 poeng altså! Nja - realiteten var 47 poeng, og ingen samling heller. Ha - det så kjent ut. Samme som serien utdendørs istad. Og så jeg som liksom skal være bedre inne enn ute!

Men det var nå det slo meg - hadde jeg virkelig gjort disse berømte arbeidsoppgavene og kjørt triggere i forbindelse med avleveringen av hvert eneste skudd..? Helt ærlig kunne jeg ikke si det.. jeg hadde gjort litt sånn og sånn, og hoppet over et trinn her og der for det føltes jo greit. Og det er nettopp det som IKKE er greit. Du kan ikke forvente å treffe på det samme stedet så lenge du ikke gjør det samme hver eneste gang - det sier seg selv.

Så nå var det tilbake til supertreng "gjør alle arbeidsoppgavene dine"-opplegg. Først på kne, med fokus på triggerne og nullpunktsjekk. Puste godt, nullstillingsjusteringer, det indre loddet som går gjennom kroppen, spenne av, AVTREKK.

Deretter stående, puste godt, spenne av, nullstillingen, trykket under beina, hofta mot albuen, spenne av, AVTREKK.. og der satt de alle sammen samlet i tieren.. 50 poeng. Kne 50 poeng. Stående 50 poeng.. Aureka!

Ække jo ikke så rart jeg skyter som en kråke utendørs hvis jeg skyter som en kråke innendørs også!

Jeg bestemt meg jo før utendørssesongen begynte at jeg skulle skyte mye 15-meter som trening mens baneskytingen pågår. Det har jeg nesten ikke fått gjort.  Men det jo ingenting i veien for at jeg kan ta noen skudd på 100-meteren hvis jeg ikke har tilgang til 15-meteren. Det viser i hvert fall at det er viktig for meg å få til både 22 og 6.5 for å opprettholde fokuset og nøyaktigheten gjennom utendørssesongen.

Til lørdag er det to stevner - Blaker og Høland/Bjørkelangen. Så får vi se da, hvordan det går. Nå blir det fokus fokus fokus på arbeidsoppgaver og triggere!!

12. mai 2012 - Stevne i Fet og Urskog

Jeg måtte ta meg en løpetur etter dagens to stevner. Jeg var så skuffa, lei og full av frustrasjon. Nå har jeg hatt tre stevner på rad hvor værforholdene har vært så dårlige at jeg ikke har kunnet gjøre noe for å forhindre sluttsummen. Ja, sånn er det med en utendørsidrett, men jeg kan ikke si det hjelper på selvtilliten..

I utgangspunktet følte jeg meg veldig klar for to nye stevner. Det skulle bli ålreit å ta igjen for stevnet på torsdag. På Fet blåste det godt for å si det mildt - og skivene står påp 300 meter - og det er ingen lettskutt bane. Jeg valgte derfor å skyte med Black King kjøpeskudda med 9,3 grams kule - de er bedre på vind enn de hjemmelada med mindre rekyl/hastighet.

I det jeg åpnet døra inn til standplass slo vinden kraftig imot meg, og samtidig slo det meg - det nok ikke skudda og skruingen på vinden som kan bli utfordrende - heller vinden i kroppen, spesielt på stående. Jeg rakk og stå litt og klikke før vi begynte og det var ingen god følelse..

Allerede på de tellende liggendeskudda merket jeg vinden godt. På skudd nummer fire kom det noen tydlige kast og jeg ventet litt.. Anvisningen viste fire innertiere og en 10.0 som var skudd nummer fire. 

På stående fikk jeg med en gang merke vinden i kroppen. Jeg prøvde å fokusere på å finne nullpunktet og spenne av, men det var ikke så lett fordi jeg var redd for når neste vindkast ville komme og at jeg ville bruke opp skytetiden min på å vente istedetfor å skyte.. Skudd nummer tre så jeg gikk langt ut til høyre. Dette skulle vise seg å være en sjuer.. hurra.. og så klarte jeg å få to niere. Da var "morroa" i gang.

Knestillingen fant jeg fort frem til og var nøye med nullstillingen. Jeg klarte å spenne av og leverte gode skudd. Her ble det stang ut med to niere - fryktelig frustrerende og jeg ble oppriktig lei meg. 

Prøveskudda før grunnlaget bestod av mye vind i kroppen. Jeg jobbet hardt med nullstillingen og ventet mellom vindkasta. Men til slutt endte jeg opp med å kun skyte fire skudd - rakk ikke mer pga vinden..

Jeg var mildt sagt bekymret for om denne vinden kom til å vedvare gjennom grunnlaget, men i det ild ble sagt var det noenlunde opphold. Jeg følte jeg klarte å levere tre greie ståendeskudd, og det samme gjaldt resten. Men siden det hadde gått så dårlig på 15-skudden hadde jeg ikke trua på anvisningen. og det begynte med hele tre niere på rad på stående - alle til høyre.. Utrolig nok holdt resten av skudda seg i tieren og jeg pustet lettet ut da jeg så 240 poeng på skjermen!

Jeg hadde egentlig tenkt å ikke skyte omgangen før jeg fikk anvist grunnlaget, men ombestemte meg raskt og tenkte det var god trening. 

Jeg ville nå være ekstra nøye med nullpunktet, stødigheten i stillingen og ikke minst avtrekket. Det første skuddet pleier alltid å bli en høy nier, så det skulle jeg unngå. Serien føltes igrunn bedre enn de foregående omgangene jeg har skutt utendørs i år. Fasiten ble en høy 9.8 på det første skuddet, og så brukte jeg tydeligvis hele blinken etter det - med tre 10.0!

240 - 339 poeng


Det som startet veldig dårlig og frustrerende, endte ikke helt i katastrofe og hadde en letta og fornøyd følelse når jeg kom ut av standplass. Med såpass utfordrende forhold kunne det gått mye verre!

Men jeg var jo bare halvveis. Urskog gjenstod, og der var det ikke mindre vind. Dessuten hadde jeg ikke flere skudd igjen av den raske typen, så da ble det istedet Diamond Line-kule, ladet med 38 grain NC-96-krutt som gir betydlig lavere hastighet/rekyl. Men Urskog-banen er i hvert fall 200-meter og inne på selve banen vare ikke vinden like intens som på Fet. Men innimellom kom det noen vindkast som tok tak i kroppen og jeg ble minnet på urolighetene og frustrasjonen på Fet-banen. 

Liggende begynte greit med 50 poeng og en bittelitt skjev serie. Skrudde, og var klar for stående. Nå roet jeg meg enda mer ned og skulle bruke tiden godt. Puste, spenne av og ta gode avtrekk. Det første skuddet dro jeg ut, og det var ingen god start. Jeg bestemte meg for å da bruke det som en ekstra avspenning og beholdt flyten. Det aller siste skuddet var kanskje litt lurvete, men det føltes mye bedre enn på Fet. Men neida TO åttere og en nier ble det nå og samme sum nok en gang. NÅ var det som om jeg hadde blitt slengt ned i søla og blitt tråkka på. Skal det virkelig ikke gå an å få til noe?

Kne skulle derfor ikke kastes bort, men gjennomføres til punkt og prikke. Og jeg var veldig fornøyd da jeg var ferdig! Derfor var det virkelig et slag under beltestedet å nok en gang se to niere, akkurat på utsiden fordi serien lå oppe til høyre. Samligen var lett til 50 med fire sentrum, men neida - den skal selvfølgelig være skjeiv! Arrrg!

Nok en gang hadde jeg 143 som utgangspunkt, og frustrasjonen var på topp. Men den måtte bort hvis jeg skulle klare å levere et bra grunnlag. Derfor brukte jeg god tid på å finne nullstillingen på stående og spenne av. Det ble en del niere rett på utsiden av tierringen, og tre tap på stående var ikke et alternativ nå.

Grunnlaget var i gang og spenningsnivået var håndterbart. Det første skuddet gikk av litt oppe til venstre, mens de to andre så mer sentrerte ut. Jeg brukte mer tid enn vanlig på stående, men hadde fortsatt god tid til å finne knestillingen. Det hoppa litt i siktet og til slutt "måtte" jeg trekke av. Liggende var nå det det var - prøvde mitt beste med fokus på avtrekk. Til syvende og sist var det anvisningen som gav det endelige svaret. Det første skuddet jeg fikk anvist var en åtter.. sett de før i dag ja! Så fulgte to tiere, heldigvis. Første kneskuddet ble en nier, og så to tiere. Håpet var nå å fylle resten, men det måtte snike seg inn en nier også på liggende og 239 var et faktum. Ikke noe å få gjort med det, for skutt er skutt. 

Nå hadde jeg lyst til å gå av standplass, men tenkte som så at det var viktig å trene omgang også. Stillingsmessig prøvde jeg å finne noe som kunne låse meg og børsa på plass, sånn som før. Og det føltes ganske så bra til slutt. Men de siste to kjappe prøveskudda viste plutselig en tydelig venstretendens og det virket som om vinden hadde forandret seg. Så jeg tok etpar halve knepp.

I tillegg bestemte jeg meg for å skyte et klikkskudd før selve serien - dette for å unngå det klassiske høye første skuddet.. Og det gjorde jeg. Serien forløp seg bedre enn forrige omgang og avtrekka var bra. Anvisningen viste at jeg starta med en innertier - endelig ble det første skuddet bra! Hurra! Så var det ingenting å juble for lenger - tilsammen fem niere ble det. Og jeg var forbanna. Skikkelig sinna, skuffa, lei meg og lei hele utendørsskytingen - og J$%*#!G lei vind!

239 - 334 poeng


Jeg skiftet, pakket sammen, hentet lappen og satte meg i bilen. Nå hadde jeg mest lyst til å legge meg i fosterstilling og få ut alle følelsene av kroppen. Er det verdt det, spurte jeg meg selv.. å bruke så mye tid og penger og tanker på noe som er så vanskelig å få til - som også baserer seg på flaks og det å ha "dagen"? Dessuten er det ikke til å stikke under en stol at kaliber .22 er min venn, mens 6,5en er noe jeg må jobbe veldig hardt og målrettet for å takle.

Det har gått noen timer nå siden jeg skjøt, og joggeturen var nok ikke løsningen men heller digg generelt for kropp og sjel - å føle at jeg pusher meg selv og ikke forfaller. Men det som gjorde at jeg kom inn på bedre tanker var min samtale med søskenbarnet mitt Eileen, som også var litt skuffa over dagens prestasjoner. Analysen var at med det treningsgrunnlaget hun hadde og mangelen på innarbeidede rutiner/arbeidsoppgaver så kunne hun egentlig ikke forvente så mye som hun gjorde. Hmmm.. dette hørtes igrunn kjent ut for meg og. Lite trening og ikke så målrettet trening - dvs arbeidsoppgavene er ikke automatisert ei heller ordentlig "bestemt", samt at det er bare starten av sesongen. Dette kombinert med de vanskelige forholdene på stevnene gjør at jeg realistisk sett egentlig ikke kan være så skuffa som det jeg var. Dette må jeg bare trene på for å tankle! Så nå føles det bedre. Rett og slett. 

Det verste med poengsummene bunner i det at jeg har lyst til å være med på lagskytingen på Viken II, og da må man ha prestere for det er mange om beinet i Østfold - selv med åtte plasser ledige. Men dette må vekk fra hodet og fokuset må ligge på riktig trening fremover. Selvtilliten skal bygges opp på stående og liggendestillingen skal bli bedre, samtidig som den gode følelsen på kne skal opprettholdes. Og min holdning til utendørsskyting skal bli bedre - jeg skal fokusere på at det er en utfordrende og artig hobby. I tillegg skal jeg på kurs med Anne Grethe Jeppesen i regi av Østfold skyttersamlag, og det gleder jeg meg masse til!

Sånn da var disse stevnene ute av verden og jeg ser fremover. Og i morgen har min kjære bursdag: hipp hurra for min ektemann Hans Jørgen - elsker deg! :D

11. mai 2012 - Hjemmetrening

Jeg tok fram Scatten og trente i ca en time i kveld. Avtrekket er kjempeviktig - det merket jeg jo i går da det var så dårlig lys. Usikkerheten gjorde meg til tider for passiv på avtrekket og da hjelper det ikke så mye med "bare" en bra nullstilling - avtrekket er tross alt kronen på verket.

Heldigvis fant jeg raskt frem til gode avtrekk og klarte å opprettholde det ganske så bra samtidig som jeg hadde fokus på avspenning. Jeg synes det alltid er vanskelig å skyte godt med Scatten, men det er jo nettopp det som gjør treningen så genial. Her må man bare jobbe på ellers får man ikke betalt. 

Jeg må nesten si at dette er en av mine aller beste treninger med Scatten på simulert 200-meterskive. Jeg hadde faktisk samlinger og mot slutten var også holdingen min mye bedre med mye mindre bevegelse når jeg tok avtrekket.

Stående (jeg bruker ikke masse tid på "innskyting" da dette fort kan forandre seg hvis jeg må ut av stilling - kort avstand til skiva). Jeg hadde tre skudd av 15 som jeg merket var i bevegelse - resten var veeeldig bra. Overraskende rolig var det, mest fordi jeg hadde tyngden av børsa gjennom hånden, "ut" albuen og gjennom hofta og ned i beinet. Da ble børsa mindre tung og datt ikke fremover eller mot høyresiden. Jeg kjente også "glimt" av godfølelsen, så det var veldig stas :)

Det beste ståendeskuddet, avtrekksmessig - helt nede på 2,9 :D

I morgen er det klart for to stevner: Fet og Urskog. Jeg kommer nok til å være nervøs for det er jeg alltid. Men ut i fra treningsmengden jeg har så kan jeg ikke ha for store forhåpninger til resultatet. Men det skal jeg heller ikke tenke på - det er kun arbeidsoppgavene som gjelder og gjøre det beste jeg kan ut av hvert eneste skudd! Det er målet mitt!

10. mai 2012 - Trening og Skedsmo-stevnet

"Når du står der på standplass og du har aller mest lyst til å gå av banen, eller i hvert fall dekke til monitoren sånn at ingen andre ser hva du skyter...DEN følelsen.." ;)

Det var vel kanskje ikke noe sjakktrekk i seg selv å skyte klokken 20:20 på kvelden i grått regnvær med litt usikker vind på 300 meter. Burde skjønt det. I tillegg var jeg først på jobb, så var det en time med beinhard Boot Camp-trening ute i regnværet (gjennomvåt og kald så det holdt). Var en kjapp tur hjemom og dusja før jeg dro opp til Oslo Østre for å trene bitte litt siden jeg ikke hadde skutt på en stund. Synes det gikk ganske så bra med 50-serier på kne, tiere på stående og generelt en god følelse i kroppen. Så da pakket jeg sammen og satte bilsnuta mot Skedsmo skytterlag og skytetiden 20:20.. 

Det hører vel med til historien at jeg synes det begynte å bli bittelitt mørkt når jeg trente på Oslo Østre også.. Men jeg hadde så lyst til å prøve å finne frem helt selv (med hjelp fra GPSen selvfølgelig) til et nytt skytterlag via stoooorveiene (som er skummelt nok for meg) og teste ut en ny skytebane. Bare det skulle bli stas!

Og joa, det var veldig stas å finne frem! Må vel kanskje innrømme at jeg har sett litt mer up-to-date-baner. Den minnet meg veldig om Degernes skytterlags baneanlegg før det ble rustet opp.. Og det var litt pussig at de hadde en bilvei som gikk foran selve standplassen (var selvfølgelig stengt av når de skjøt). Men men, sjarmerende var det jo og de hadde trivelige folk som hjalp til!

Skedsmo Sk. lag - skytterhuset med 15-meterbane. 100- og
300-meteren deler standplass og ligger foran skytterhuset.

Regnet pøste ned og det var mildt sagt grått. Sånn røffly sett sleit jeg fra skudd nummer to på prøveskudda. Jeg følte jeg aldri fikk skrudd meg inn og at jeg traff både her og der. Selv følte jeg at jeg lå godt og jobbet bra med avspenningen og avleveringen. Å starte "kalaset" med 47 poeng på liggende gjør liksom at lufta går litt ut av kroppen. Samlingen var til 50, men alt lå over. Skrudde litt ned..

På stående følte jeg at jeg dro ut det første skuddet, men at resten var bra. Det eneste som jeg synes var litt rart var at det føltes som om banegulvet var litt på snei der jeg stod. Det var akkurat som om jeg datt litt mot sidemannen min. I tillegg måtte jeg vri meg ganske mye for å komme rett på skiva. Men dette synes jeg at jeg hadde taklet veldig bra.. Så feil kan man ta! Det gikk fra vondt til verre - helt kaos igrunn. Serien stod ikke i stil med det jeg hadde prestert, og tanken slo meg om jeg bare kaste inn hånkledet nå.. Ikke kult å se to åttere og en 9.0 på monitoren.

Men jeg tenkte at dette var god trening og satset videre på kne. Nok en gang føltes det igrunn veldig bra. Jeg satt godt og avspent og hadde skikkelig bra rekylopptak - dette måtte bli en bra samling i hvert fall. Nei og atter nei - åtter, nier og nier.. Hu og hei - jeg måtte nesten le der jeg stod. Var jo ikke annet å gjøre. Jeg har jo har jo ganske stor erfaring med å skyte i dårlig lys, og når sant skal sies har det aldri gått bra da heller. Og nå var det faktisk litt ekstremt med "grått" regn, sent på kvelden og kruttrøyken fra nabopipene.. stas ja..

Prøveskudda tok jeg på stående og gikk for å skru meg inn sideveis. Nå så jeg også hvor hvert eneste skudd traff i forhold til den insatsen jeg følte jeg gjorde på hvert eneste skudd. Og det ble mye stang ut uten at jeg kunne gjøre rede for hvorfor - for det føltes fortsatt veldig bra.

Planen var nå å spenne av og skyte effektivt. Jeg skulle også være hardere på avtrekket. Det gikk igrunn veldig kjapt, samtidig som jeg tok meg god tid til å finne stillingene. Nok en gang føltes det bra. Men av erfaring hadde jeg sluttet å håpe på noe som helst. To niere og en tier på stående, etterfulgt av en nier på kne og en på liggende. To av de var 9.9 - så det var som på prøveskudda - stang ut. Men heldigvis var det ingen åttere å se, og derfor var jeg godt fornøyd med 96 poeng på grunnlaget.


Summa summarum ble en rævva poengsum, etter gjennomføringer som jeg følte var veldig gode. Jeg tror rett og slett at kombinasjonen dårlig lys og usikre avtrekk kan være grunnen til at det gikk åt peking ikveld. Pluss at jeg muligens var bittelitt sliten etter en lang dag. MEN man lærer mens man lever. Og i bunn og grunn måtte jeg bare flire av denne kvelden. Og feire litt at jeg utfordret meg selv på bilkjøring :D

Imorgen har jeg planer om å dra frem Scatten igjen for å bli bedre på avtrekk. Det skader nok ikke foran lørdagens to stevner i Fet og Urskog.

Barcelona!

Jeg byttet bort en stevnehelg mot en laaangweekend i Barcelona! Deilig vær, masse flott å se på og et trivelig reisefølge gjorde turen uforglemmelig. Aller mest hadde jeg lyst til å bare dra videre til en "sydenstrand" og ligge der en uke å slappe av og fordøye opplevelsene. Men det får vi spare til høsten.. ;)



1. mai 2012 - Seiltur i sola


Istedetfor stevnet i Ski, så ble det heller seilbåt, reker og god drikke i strålende vær sammen med trivelige folk! Kan ikke si jeg angret så mye på det valget nei ;) Er jo godt med litt variasjon og spesielt når man har mulighet til å ta en tur på bøljan blå. Men om en drøy uke smeller det igjen!

30. april 2012 - Trening hos Oslo Østre

Det var ikke akkurat kø for å få plass til å skyte på 200-meterbanen til Oslo Østre i kveld. Jeg hadde hele standplassen for meg selv.. kan muligens ha noe med "natt til 1. mai å gjøre". Jeje, er det trening så er det trening.

Kaldt er det fortsatt, og måtte ha en pause i midten for å tine meg litt opp litt.. Ellers var målet med økta å fortsette å jobbe med avspenning/avleveringen av skudd i alle stillinger. Avspenning er alfa omega for meg hvis jeg skal ha sjangs til å skyte gode skudd med grovt kaliber. I tillegg trente jeg med 9,4-grams kulene i kveld for å spare de skudda som er "mildest" lada til stevner.. Da må jeg med en gang jobbe enda mer for å slappe godt av og ikke komme med rykninger i kroppen. 

Jeg synes treningen i kveld var en god forsettelse på stevnene i helgen. Forsatt sliter jeg litt med nullstillingen da seriene har en tendens til å flytte litt på seg. Liggende fikk også litt mer fokus i kveld - og jeg skjøt også en omgang.. Kjente litt på plasseringen av armer og bein og børsa i hånda. Prøvde å få tilbake fjorårets feeling. Omgangen starta som de to foregående - lurvete og usikkert, men plutselig løsnet det på skudd nr. fem og det hele fløt kjempefint resten av serien. Og anvisningen viste det sammen - lurvings på førsten, hvorav skudd nr. fire ble en hårfin nier oppe til venstre og deretter ble det kun innertiere. Det var veldig godt å se en så bra samling med tilsammen syv innertiere :) Så satser jeg på at neste omgang blir en 100-serie - i hvert fall blir det det hvis man skal følge utviklingen så langt ;)

99 poeng med en hårfin nier, men veldig fin samling og ikke minst 
- bra flyt på de seks siste skudda!

På stående var det egentlig kun en avgjørende faktor for min del: nullstillingen! Hvis den er på plass kan jeg spenne av og ta gode avtrekk - da ble det en 50-serie på stående. Hvis jeg derimot ikke er helt der, så kommer nierne. Ergo: VÆR NØYE MED NULLSTILLINGEN!

50 poeng på stående :)

Det ble flest skudd på kne og målet var kun nullstilling og avspenning - sånn satt på spissen. Jobbe jobbe jobbe på hvert eneste skudd og ikke la noe gå uten at arbeidsoppgavene er gjort. Og da blir det bra serier også. Litt trefforflytning, men igjen så går det seg nok til med mer rutine i kroppen.

Grunnlaget kjørte jeg gjennom en gang. Foreløpig liker jeg å jobbe mest med enkeltstillingene slik at jeg er trygg i alle høydene før jeg begynner å terpe voldsomt på grunnlaget. Men jeg holdt planen som før med et relativt raskt førsteskudd (dog jeg ikke var helt klar da klokka begynte å telle ned fra 3 minutter..) og var rolig og fin i kroppen. Jeg kunne nok med fordel vært litt mer PÅ, men passa på å i hvert fall være avspent. Det så greit ut på kne, mens på liggende var det litt mye puls og uroligheter. Fikk også bittelitt dårligere tid enn ønsket. Ut i fra det jeg hadde sett gjennom siktet var det ikke overraskende å se en nier på det første ståendeskuddet og en nier på det første liggendeskuddet, men ellers holdt jeg tieren og var fornøyd med gjennomføringen.

98 poeng på grunnlaget med en nier på stående og en på liggende som jeg kjente.

Da klokka begynte å tikke over 19.30 merket jeg at det begynte å bli mørkt i siktet. Jeg holdt ut litt til i kulden og jobbet mye på kne. Jeg gikk også over fra de hjemmelada 9,4grams kulene til kjøpaskudda med 9,4 grams kuler som jeg merket stor forskjell på rekylen. Derfor ble det hakket mer utfordrende å slappe godt av. Og da skudda talte 80 stk på skjermen hadde den bestemt seg for at det var nok trening for i kveld for den ville ikke vise noe mer..

Selv kunne jeg definitivt tenkt med å tatt turen videre til 15-meteren for å avslutte kveldens treningsøkt. Men det siden det er litt spesiell kveld, så var det ingen å trene med denne gangen.

Imorgen har jeg egentlig meldt meg på til stevnet i Ski, men fordi vi har blitt bedt med på seiltur og videre kos på Aker Brygge har jeg heller valgt det. Yr har tross alt meldt stor sol imorra, og det er ikke hver dag man kan ta en tur på sjøen - stevner finnes det flere av :)

PS - jeg må rette en kjempestor takk til min tidligere klassekamerat fra Westerdals, Stian A. Giltvedt som har tatt bildet i min nye header og bildet litt lenger ned på høyre side. Dette "fotoprosjektet" gjorde vi i februar (tror jeg) og jeg kommer tilbake til det i et annet blogginnlegg, for det ble mange kule bilder! Ta gjerne en titt på hans FB-side - Stian jobber med: web-design/utvikling, Wordpress, fotografering, grafisk design, konseptutvikling, filming og litt til.. :D

28. april 2012 - Banestevne i Fredrikstad & Torsnes

Så var altså banesesongen ordentlig skutt igang for min del. Og den ble akkurat like magevrengde spennende som jeg på forhånd hadde trodd.

Planen for dagen var egentlig å benytte med av NSB sine tjenester. Men siden det var satt opp buss i tillegg til tog på avgangene, gikk jeg for bil. Praktisk på grunn av alt ustyret, men ikke spesielt avslappende..

Jeg var mildt sagt nervøs før jeg skulle inn på Fredrikstad-banen. Men jeg møtte på noen trivelige folk som jeg snakket litt med og fikk roet blodpumpa litt.

Hullkornet sjekket jeg før skyting og gikk ned til 3.6 - men dette føltes fortsatt litt stort, så 3.4 er nok et must (heldigvis hadde Dagfinrud stand hos Fredrikstad og jeg fikk kjøpt riktig størrelse før jeg dro videre). Jeg hadde ladet opp med kjøpaskudd, Sierra Black King (9,4 grams kule) og tok alle prøveskudda på liggende for å skyte meg inn korrekt.

Første serie følte jeg gikk bra, og det ble 50 poeng - dog i en samling nede til høyre. Liker ikke helt at ting flytter på seg fra prøveskudda til tellende - men det går vel på rutinen..

Og så var det stående.. Dette var det jeg var mest spent på av all skytingen. Jeg hadde tydligvis en grunn til å være bekymret også for detta var litt av en huskestue av en serie.. Ingenting fungerte overhodet! Nullstillingen var feil, så jeg så at i hvert fall tre av skudda gikk rett ut til venstre. Blinken hoppa febrilsk inni siktet og jeg var ikke akkurat avspent og glemte alt som het arbeidsoppgaver. Det var ikke annet å gjøre enn å riste på hodet og bare ta det som ble anvist med fatning. 8.9 - flott start gitt.. tier - nier - nier - nier.. Måååårn´a! Snakk om total knekk - 230-tallet here I come, tenkte jeg..

Men på tross av en rævva ståendeserie kunne jeg ikke akkurat pakke sammen å forlate standplass. Her er det tydelig at det trengs trening og fokus på nullstillingen og arbeisdoppgavene - så det var bare å trene på videre.

På kne var jeg flik til å finne nullpunktet og gjennomføre arbeidsoppgavene mine. Spesielt avspenningen og et godt timet avtrekk stod høyt på lista. Avisningen viste 49 med en nier på det første skuddet som jeg kjente. Samlingen på de fire andre skudda var bra, så dette var positivt.

Jeg tok alle prøveskudda før grunnlaget på stående for å virkelig finne nullstillingen og roen. Nå var følelsen definitivt helt annerledes og jeg var klar for å gjøre en god gjennomføring.

Første skuddet smalt kort tid etter ild - man har jo så god tid til å sikte og gjøre seg klar før ild, så her er det tid å spare! Videre fulgte de to neste skudda ganske så effektivt og kontrollert. På kne hadde jeg bestemt meg for å bruke god tid på å finne stillingen. Og det gjorde jeg - tok til og med et klikkskudd. Det hoppa og spratt godt men var tro mot arbeidsoppgavene når det gjaldt avspenning og bra avtrekk. Jeg hadde grei tid på liggendeskudda, men her var det veldig mye puls i børsa og det første skuddet så virkelig ikke bra ut. De resterende kom seg ut av løpet på en litt rusten og lurvete måte, men jeg hadde noen sekunder igjen på stans..

Alt jeg håpte på nå var at jeg ikke skulle ende opp med å måtte se 230-tallet. Man vet jo aldri uansett hvordan man føler det går! Fasiten ble innertier - nier - innertier på stående - noe jeg er veldig fornøyd med. På kne ble det innertier - 9.9 - tier hvor de lå i en samling nede til venstre, ergo den sure 9.9en. På liggende fikk jeg anvist en lav 9.1 som selvfølgelig var det skuddet jeg merket så godt og så fulgte tre innertiere. Tilsammen 97 poeng på grunnlaget og 241 på 25-skudden. Puh - da holdt jeg meg over streken.

Men omgangen gjenstod. Omgang var den ene tingen jeg ikke har trent på utendørs i år ennå.. litt skummelt, men tenkte at jeg måtte prøve å "gjøre som i fjor". Prøveskudda satt igrunn litt hulter til bulter, men de to siste skudda satt i midten. Stillingen føltes dog litt ustabil og "vaklende".. I år som i fjor sjekket jeg først nullstillingen før jeg begynte å skyte. Men for hvert skudd jeg skjøt ville ikke stillingen låse seg ordentlig slik at det kunne se ut som om nullstillingen ble "nulla ut" hver gang jeg skjøt. En veldig dårlig deal når man har dårlig tid som på omgangen, men prøvde å kjempe inn skudda.

Summa summarum ble det ingen god omgang for min del. Etter endt anvisning viste monitoren 97 poeng med 9.6, 9.9 og 9.6 - tendensen var nå nede til høyre - nullstillingen var tydeligvis ikke så god. Så da måtte jeg bite i det sure 30-tall-eplet med tilsammen 338 poeng. (Men liggende skal jeg klare å fikse med litt trening! :)

241 - 338 poeng på årets første banestevne.

Turen gikk videre fra Fredrikstad til Torsnes - var fremme akkurat 20 minutter før skytetiden - så det var litt småhektisk, men det gikk greit. Jeg fant jo raskt ut at det kun var meg som skulle skyte klokken 15. Det å stå alene på banen på stevner er ikke akkurat min favoritt, men da var det desto mer viktig å fokusere på arbeidsoppgavene.

På dette stevnet ville jeg prøve de hjemmelada skudda med 8,4 grams Diamond Line-kule, 38 gr. NC-96-krutt. De går litt saktere og gir dermed mindre rekyl enn "kjøpaskudda" jeg brukte på Fredrikstad. I tillegg fikk jeg kjøpt og satt inn nytt hullkorn i størrelse 3.4 - og det var mye bedre!

På grunn av de nye justeringene skjøt jeg nok en gang alle prøveskudda liggende, og de to siste skudda satt i innertieren. Gjennomføringen av den første liggendeserien føltes ganske grei, men tendensen hadde nok en gang flyttet seg litt og jeg lå litt høyt og til venstre - da snek det seg ut en 9.9.. Ikke det beste starten for på liggende skal man jo liksom fylle..

Så var det stående da. Jeg skrudde mine faste knepp (i år som ifjor) 3 halve knepp ned og to halve til høyre.. Heldigvis kjente jeg at jeg på langt nær var like nervøs som på det forrige stevnet. I tillegg jobbet jeg bra med å finne nullstillingen. Det fløt veldig bra - jeg gikk gjennom arbeidsoppgavene mine steg for steg - lukke øya, spenne av i hofta, kjenne tyngen under beina, se inn i siktet og ta et godt avtrekk.. Pulsen var absolutt tilstede, så jeg synes ikke blinken var like "ren" som jeg hadde ønsket - men var flink til å fokusere på det jeg skulle gjøre og ikke på bevegelsen i børsa.

Anvisningen var jeg uhyre spent på, og knep øya litt igjen.. Tendensen var høy, men heldigvis i blinken. Skudd nr. fire snek seg akkurat ut av blinken over, men det ble 49 poeng - og jeg var tross alt strålende fornøyd! Note to self: nullstilling og avspenning er alfa-omega!

Neste utfordring var kne. Denne stillingen har jeg jo slitt med en stund, men har følt at jeg (bank i bordet) har begynt å få til noe bra.. Derfor roet jeg med helt ned og tenke arbeidsoppgaver - punktum finale. Nå var det kjempeviktig å finne nullstillingen og ikke trekke av med spenninger i kroppen. Og det føltes bra - veldig bra. Jeg klarte å styre tankene riktig og beholde roen. Det var litt bevegelse i børsa, men det er det alltid så det gjaldt å ta gode avtrekk.. Og jeg fikk betalt - 50 poeng! Det var digg!

Men det var nå det virkelige utfordringen kom. Med 148 som utgangspunkt kjente jeg at det begynte å bygge seg opp en nervøsitet i kroppen.. Men det var da jeg nok en gang tok frem et "gammelt knep" som jeg har brukt før.. Jeg tenkte på det Anne Grethe har sagt rundt det å prestere i skyting at "det er jo det som er gøy - å skyte bra"! Så der stod jeg og hadde fokus på at dette var gøy og nå skulle jeg bare fortsette å gjøre jobben min og kun det.

Prøveskudda tok jeg som vanlig på stående og her var målet kun å finne nullstillingen og beholde roen. Ild ble ropt og grunnlaget var i gang. Det første ståendeskuddet skjøt jeg raskt, og de to andre fulgte på. Selv følte jeg at jeg klarte å beholde roen. På kne var det nesten mer puls, men også her var jeg fast bestemt på å ikke trekke av hvis kroppen var anspent. Og det følte jeg at jeg fikk til - selv om jeg ikke var sikker på om det var "rund blink".. Fire liggendeskudd gjenstod og tidsmessig så det ok ut. Mye puls også her, men prøvde å slappe av..

Selv om jeg følte at jeg hadde gjort det jeg skulle på grunnlaget, var jeg veeeeldig usikker på hvordan det hadde gått.. som sagt så var det ikke akkurat helt stille inni siktet. Og da det første skuddet viste en høy 9.6 ble jeg litt bekymret siden jeg synes dette skuddet hadde sett bra ut.. Men heldigvis fulgte tre tiere før jeg igjen måtte ut i nieren på det andre kneskuddet, mens det tredje ble en tier.. Spenningen var stor på de fire gjenværende - innertier - tier - tier og en tier! Jess!!! 98 poeng på grunnlaget og tilsammen 246 poeng! Kjempefornøyd!!

Så happy var jeg at jeg nesten hadde lyst til å pakke sammen og gå av banen med en eneste gang. Men så var det den derre omgangen som også måtte skytes da.. hmm.. Så dette skulle da bli årets andre omgang. Litt skeptisk, men samtidig var jeg så glad for å ha fått til 25-skudden at jeg tenkte pyttsann - den omgangen får gå som den går. Jeg gjør nå mitt beste, så kan jeg uansett være fornøyd med 246.

Jeg jobbet iherdig med å finne en god stilling - men merket godt at jeg ikke akkurat har bygget træler på albuene og var innmari sår der jeg lå.. Jeg prøvde å låse stillingen som best jeg klarte, og de siste prøveskudda satt midt i blinken. Omgangen ble ropt i gang og jeg sjekket nullstillingen - ikke helt optimal - justerte - fortsatt ikke helt supert - børsa føltes litt rar den den lå i hånda, men nå måtte jeg komme igang.. Flyten som jeg hadde ifjor var fortsatt totalt fraværende, og med mirage og puls i børsa føltes det hele litt vel vanskelig.. Men alle skudda var i hvert fall skutt på riktig skive i det minste!

Jeg hadde ikke akkurat helt trua da jeg var ferdig og anvisningen startet absolutt ikke bra med to dårlige niere! Fyttikatta - og hvert nye skudd dukket opp både her og der, men heldigvis innenfor blinken helt til skudd nr. 10. Så da ble det 98 poeng og et poeng stigning fra forrige omgang - og tilsammen 344. Ikke helt det jeg hadde håpet på, men det tok ikke lange tiden før fokuset mitt lå på min gode 25-skudd - 246 poeng! Alt i alt mistet jeg hele tre poeng på liggende, to på stående og kun et poeng på kne. Her er det definitivt håp :)

246!! - 344 poeng på årets 2. banestevne - veeeldig fornøyd! :D

Årets start på banesesongen ble absolutt mye bedre enn først fryktet. Så nå blir målet å kunne opprettholde roen i kroppen og bygge opp selvtilliten med 6.5-kaliberet. Vi må bli bestevenner, rett og slett. Og det kan vi bli hvis jeg får en fin kombinasjon av trening med både grov- og finkaliber, samt tørrtrening/skytesimulatoren. Jeg får ikke vært med på neste helgs stevner fordi jeg skal på tur, men målet er å komme ordentlig i gang når kurset med Anne Grethe starter i mai.