Heldigvis hadde jeg lært fra forrige ukes køstress ut av Oslo, og i dag dro jeg klokken fire istedetfor halv fem. Litt kø var det jo selvfølgelig, men nå var jeg fremme 16.25 og kunne roe ned og ta meg litt mat. Riktig så digg!
Kurset startet denne gangen med en økt på 200-meteren med skarpe skudd. Siden vi er flere folk enn det er skiver, så gikk vi sammen to og to for å gjennomføre kveldens oppgave. I dag skulle vi ha 100% fokus på den indre dialogen/triggerne som i mitt tilfelle er: grep - avtrekk - tøff!
Vi skulle også gi beskjed til partneren hva som var målet for hver gjennomføring vi gjorde - dvs to grunnlag, annenhver gang.
Jeg merket at jeg ble litt spent i kroppen da vi skulle skyte mens vi ble "overvåket" og vi i tillegg skulle gjennomføre grunnlag! Jeg er ikke så veldig glad i trene på tidsstyrt grunnlag når jeg trener. Da vil jeg heller roe ned og virkelig fokusere. Men må man så må man - og satt på spissen, så det det jo litt stress og press man trenger for å virkelig få trent litt ordenlig innimellom ;)
Første gjennomføring husker jeg som noe lurvete og litt ukomfortabel. Det dunket godt i børsa på kne. Jeg valgte å gå gjennom hele serien med makkern min før jeg trykket på anvis - dette for å evaluere ut i fra det jeg så og hvordan det føltes og om jeg hadde jobbet med triggerne. Det jeg merket meg var at jeg snublet litt når jeg skulle tenke avspenning.. Skiva viste at ståendeskudda var lave og til høyre.. og vanligvis skal jeg skru tre ned og to til høyre på stående - men kanskje ikke nå lenger på grunn av de nye justeringene i de andre stillingene..? Resten holdt tieren og det ble 97 poeng. En god start. Men så var det jo sånn da at poeng var ikke fokuset - kun om jeg hadde jobbet med det jeg bestemte meg for, nemlig triggerne!
Etter at partneren min hadde skutt var det min tur igjen. Nå skulle jeg være enda mer PÅ med triggerne - ingen unnskyldning. Nå var jeg mer avspent på stående og triggerne ble messet inni hodet. På det første kneskuddet derimot, var jeg litt for rask med gjennomføringen og det gikk høyt. SÅ var jeg tilbake igjen - og denne gangen hoppet børsa mindre. Liggende skjøt jeg som vanlig raskt, med et klikkskudd først. Deretter fulgte jeg opp med fire skudd på 20 sekunder, kun med triggeren "tøff".
Nå kunne jeg med hånden på hjertet si at jeg brukte triggerne som de skulle på 9 av 10 skudd. Anvisningen viste 6 tiere på rad - fullt hus på stående og kne. Så kom det to niere på venstre side, før jeg igjen var inne i tieren. Antakelig ble det litt for dårlig tid fordi jeg tok det klikkskuddet først. Men allikevel var gjennomføringen kjempegod og triggerne viste sin styrke. Et tips jeg fikk av min makker var å jobbe mer med etterholding, spesielt på stående. Anne Grethe nevnte også dette generelt, at man skal følge børsa med rekylen - det minsker stress og man får bedre rytme og gjennomføring.
Det er også en liten justering jeg vil gjøre.. Ordet avspenning funker ikke like godt som jeg ønsker. Anne Grethe hadde selv triggerne: grep - ro - tøff. Og det der tror jeg nøkkelen ligger - å velge et kortere ord som flyter bedre sammen med de to andre orda. "Avspenning" har tre stavelser i ordet, versus ro som kun har ett. Det har mye å si når man står der - da skal det flyte, sammen med pusten. Grep passer så godt når jeg tar i grepet, og tøff forbinder jeg med "pang" - de henger sammen. Ro kan man si på utpust - "roohhh". Det er ganske logisk igrunn. Så nå blir det enda en liten justering på innsiden av patronkassa ;)
Stikkord for evalueringen vi gjorde etter endt skyting:
Hva var målet med treningen i dag?
Ha fullt fokus på den indre dialogen - triggere: grep - avtrekk - tøff
Hvordan trente jeg for å få det til (beskriv konkret):
Bestemte meg for hva jeg skulle trene på før jeg skjøt - deretter 10-skudds grunnlag - gikk gjennom hvert skudd før anvisning.
Lærte du noe ift det du hadde planlagt?
Jepp! At det er kjempeviktig å bestemme seg for hva man skal trene på før man trener slik at man vet hva man skal fokusere på/jobbe med slik at man unngår å flyte over i andre tanker som feks hva man skal ha til middag..
Spesielle endringer som ble gjort:
Skrudde ikke på stående og det gikk veldig bra.
Fokus neste økt:
Nullpunkt på stående. Fokus fokus fokus på TRIGGERE (grep - ro - tøff) uansett!! Tren også videre med etterholding. "Ligge på" under hele skuddet - hodet og børsa skal være ett.
* Visualisering av det perfekte skuddet - gir ro.
* Enklere å trekke av hvis fase 1 og 2 er i orden
* Ha strategier for å samle fokus (refokusering)
* Bruke støttesetninger/affirmasjoner (betyr: bekrefte/styrke):
- jeg gjør mitt beste
- jeg kan skyte godt og er god
- jeg er trygg og sterk
Dette kan man begynne med dagen før det aktuelle stevnet.
Med dette kurset er det mye fokus på positiv mental trening/instilling for tiden. Og jeg lot meg inspirere ytterligere av det Rikke Rise Hallset (3. klasse skyting, NTG) skrev på DFS sine FB-sider i forbindelse med et spørsmål rundt det med å tankle stress/press på store stevner:
Dette er mi meining om nervøsitet og slik som eg ser på det: skyting er krevande, og spesielt mentalt. Etter ein dag på skytebana, merkar vel dei fleste at dei er heilt blåst i hodet. Dette er på grunn av den store mengda med energi og konsentrasjon ein brukar på å få dette til som ein vil! Når ein går inn på standplass, skyt og kjem ut at uten å ha hugsa så mykje av dei ein gjorde, er noko som kanskje ein del har erfart. Då har ein vore mentalt riktig fokusert på dei tinga ein skal gjere, og har vore så fokusert at ein har ikkje lagt merke til noko anna enn deg sjølv, børsa og blinken.
Nervøsitet er akkurat den tingen ein ikkje treng på bana fordi skyting fra før av er så mentalt krevande at dersom ein skal putte på nervøsiteten og usikkre/negative tankar, går dette utover løpet vidare. Dersom ein har skåte ein knall god 15 skudd serie, blir ein ståande og kalibrere kva ein kan gjere for å oppnå den poengsummen ein ønskjer. Så tenker ein på, okei eg skal ikkje miste i den stillinga, og det eg mistar der, kan eg ta igjen i dei andre stillingane på grunnlaget. Dette er så feil!!
Står ein på trening og terper, konsentrerer og perfeksjonerer til fingerspissane, så står ein ikkje der og er nervøs da. Dette skal ein overføre vidare til stevne og tenke, DITTA var eg god på, på trening, dette skal eg klare å overføre til grunnlaget med timing, avtrekk, stillingsskifte osv. Ein må rett og slett bestemme seg for skal du skyte og gjere som på trening, eller skal ein vere nervøs og surre det til og ikkje klare det ein er god for. Nervøsitet ødlegger for den perfeksjoneringa, all den gode treningskvaliteten ein har på trening og talentet til kvar enkelte! Poengsumm burde ikkje eksistere i hovudet før ein går ut av standplass. Poengsummen er premien din, gravlappen er vegledninga di, og din indre følelse på kva ein kan, og det ein er god på er fasitten.
Ein kan alltid bli betre. Er ein nervøs, ødlegg ein berre for seg sjølv. Unnskyldningar øydelegg for seg sjølv. Skyting handlar ikkje berre om å treffe blink, det handlar om den indre følelsen ein har når ein treff blink. Det er kjekt å skyte godt, og det er kjekt å skyte godt fleire gongar! Å skyte 347 på eine stevnet betyr ikkje automatisk at ein gjere det same på neste. Ein må ta med seg følelsen av skudda, alt ein gjorde riktig vidare og rette opp på feila sine. Det er menneskelig å feile!
Skal ein vere nervøs, eller skal ein skyte? Landskytterstevner er eit helt vanleg stevne som alle andre, ein skal gjere det same som på lokalstemna heime og skyte like mange skudd, dei same rutinene. Det har berre ein litt anna tittel. Det at det er mange som følger med på deg, ja er ikkje det kjekt da? At det er mange som har lagt merke til at WOW du har gjort mykje riktig! Ein blir egoist på slike stevner og går heilt inn i seg sjølv, visualiserer, og det er berre deg, børsa og blinken. Så er det heilt opp til DEG, om du skal gjere det same som på lokalstemnet heime. Blir ein nervøs for at det er LS, LDKS, Samlagsstemne osv, så øydelegg ein. Skal ein skyte eller skal ein vere nervøs? Det er premien etterpå som er det morsomme!
Det er rett og slett så sant som det er skrevet!
_________________
I tillegg tror jeg mange kan ha nytte av å lese artikkelen «Eg skal byrje å leve no, Alexander, for ein må verdsette tida ein får». Alle reagerte nok med vantro og en vond følelse i magen da det ble kjent at svømmeren Alexander Dale Oen hadde gått bort så altfor tidlig. Mange gode ord ble skrevet, men denne artikkelen sier det meste om det mennesket Alex var. Jeg visste ikke så mye om han fra før - bortsett fra at han var en av verdens beste svømmere. Så leste jeg dette og kunne ikke annet enn å føle en stor sorg blandet med inspirasjon for å gjøre noe med det jeg synes er vanskelig eller litt kjipt! Og gi litt mer f... ;) Les og la deg inspirere både innenfor skyting eller annen idrett, men også når det gjelder livet generelt.
Hvil i fred Alex. Du blir aldri glemt. Aldri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar