Så var altså banesesongen ordentlig skutt igang for min del. Og den ble akkurat like magevrengde spennende som jeg på forhånd hadde trodd.
Planen for dagen var egentlig å benytte med av NSB sine tjenester. Men siden det var satt opp buss i tillegg til tog på avgangene, gikk jeg for bil. Praktisk på grunn av alt ustyret, men ikke spesielt avslappende..
Jeg var mildt sagt nervøs før jeg skulle inn på Fredrikstad-banen. Men jeg møtte på noen trivelige folk som jeg snakket litt med og fikk roet blodpumpa litt.
Hullkornet sjekket jeg før skyting og gikk ned til 3.6 - men dette føltes fortsatt litt stort, så 3.4 er nok et must (heldigvis hadde Dagfinrud stand hos Fredrikstad og jeg fikk kjøpt riktig størrelse før jeg dro videre). Jeg hadde ladet opp med kjøpaskudd, Sierra Black King (9,4 grams kule) og tok alle prøveskudda på liggende for å skyte meg inn korrekt.
Første serie følte jeg gikk bra, og det ble 50 poeng - dog i en samling nede til høyre. Liker ikke helt at ting flytter på seg fra prøveskudda til tellende - men det går vel på rutinen..
Og så var det stående.. Dette var det jeg var mest spent på av all skytingen. Jeg hadde tydligvis en grunn til å være bekymret også for detta var litt av en huskestue av en serie.. Ingenting fungerte overhodet! Nullstillingen var feil, så jeg så at i hvert fall tre av skudda gikk rett ut til venstre. Blinken hoppa febrilsk inni siktet og jeg var ikke akkurat avspent og glemte alt som het arbeidsoppgaver. Det var ikke annet å gjøre enn å riste på hodet og bare ta det som ble anvist med fatning. 8.9 - flott start gitt.. tier - nier - nier - nier.. Måååårn´a! Snakk om total knekk - 230-tallet here I come, tenkte jeg..
Men på tross av en rævva ståendeserie kunne jeg ikke akkurat pakke sammen å forlate standplass. Her er det tydelig at det trengs trening og fokus på nullstillingen og arbeisdoppgavene - så det var bare å trene på videre.
På kne var jeg flik til å finne nullpunktet og gjennomføre arbeidsoppgavene mine. Spesielt avspenningen og et godt timet avtrekk stod høyt på lista. Avisningen viste 49 med en nier på det første skuddet som jeg kjente. Samlingen på de fire andre skudda var bra, så dette var positivt.
Jeg tok alle prøveskudda før grunnlaget på stående for å virkelig finne nullstillingen og roen. Nå var følelsen definitivt helt annerledes og jeg var klar for å gjøre en god gjennomføring.
Første skuddet smalt kort tid etter ild - man har jo så god tid til å sikte og gjøre seg klar før ild, så her er det tid å spare! Videre fulgte de to neste skudda ganske så effektivt og kontrollert. På kne hadde jeg bestemt meg for å bruke god tid på å finne stillingen. Og det gjorde jeg - tok til og med et klikkskudd. Det hoppa og spratt godt men var tro mot arbeidsoppgavene når det gjaldt avspenning og bra avtrekk. Jeg hadde grei tid på liggendeskudda, men her var det veldig mye puls i børsa og det første skuddet så virkelig ikke bra ut. De resterende kom seg ut av løpet på en litt rusten og lurvete måte, men jeg hadde noen sekunder igjen på stans..
Alt jeg håpte på nå var at jeg ikke skulle ende opp med å måtte se 230-tallet. Man vet jo aldri uansett hvordan man føler det går! Fasiten ble innertier - nier - innertier på stående - noe jeg er veldig fornøyd med. På kne ble det innertier - 9.9 - tier hvor de lå i en samling nede til venstre, ergo den sure 9.9en. På liggende fikk jeg anvist en lav 9.1 som selvfølgelig var det skuddet jeg merket så godt og så fulgte tre innertiere. Tilsammen 97 poeng på grunnlaget og 241 på 25-skudden. Puh - da holdt jeg meg over streken.
Men omgangen gjenstod. Omgang var den ene tingen jeg ikke har trent på utendørs i år ennå.. litt skummelt, men tenkte at jeg måtte prøve å "gjøre som i fjor". Prøveskudda satt igrunn litt hulter til bulter, men de to siste skudda satt i midten. Stillingen føltes dog litt ustabil og "vaklende".. I år som i fjor sjekket jeg først nullstillingen før jeg begynte å skyte. Men for hvert skudd jeg skjøt ville ikke stillingen låse seg ordentlig slik at det kunne se ut som om nullstillingen ble "nulla ut" hver gang jeg skjøt. En veldig dårlig deal når man har dårlig tid som på omgangen, men prøvde å kjempe inn skudda.
Summa summarum ble det ingen god omgang for min del. Etter endt anvisning viste monitoren 97 poeng med 9.6, 9.9 og 9.6 - tendensen var nå nede til høyre - nullstillingen var tydeligvis ikke så god. Så da måtte jeg bite i det sure 30-tall-eplet med tilsammen 338 poeng. (Men liggende skal jeg klare å fikse med litt trening! :)
 |
| 241 - 338 poeng på årets første banestevne. |
Turen gikk videre fra Fredrikstad til Torsnes - var fremme akkurat 20 minutter før skytetiden - så det var litt småhektisk, men det gikk greit. Jeg fant jo raskt ut at det kun var meg som skulle skyte klokken 15. Det å stå alene på banen på stevner er ikke akkurat min favoritt, men da var det desto mer viktig å fokusere på arbeidsoppgavene.
På dette stevnet ville jeg prøve de hjemmelada skudda med 8,4 grams Diamond Line-kule, 38 gr. NC-96-krutt. De går litt saktere og gir dermed mindre rekyl enn "kjøpaskudda" jeg brukte på Fredrikstad. I tillegg fikk jeg kjøpt og satt inn nytt hullkorn i størrelse 3.4 - og det var mye bedre!
På grunn av de nye justeringene skjøt jeg nok en gang alle prøveskudda liggende, og de to siste skudda satt i innertieren. Gjennomføringen av den første liggendeserien føltes ganske grei, men tendensen hadde nok en gang flyttet seg litt og jeg lå litt høyt og til venstre - da snek det seg ut en 9.9.. Ikke det beste starten for på liggende skal man jo liksom fylle..
Så var det stående da. Jeg skrudde mine faste knepp (i år som ifjor) 3 halve knepp ned og to halve til høyre.. Heldigvis kjente jeg at jeg på langt nær var like nervøs som på det forrige stevnet. I tillegg jobbet jeg bra med å finne nullstillingen. Det fløt veldig bra - jeg gikk gjennom arbeidsoppgavene mine steg for steg - lukke øya, spenne av i hofta, kjenne tyngen under beina, se inn i siktet og ta et godt avtrekk.. Pulsen var absolutt tilstede, så jeg synes ikke blinken var like "ren" som jeg hadde ønsket - men var flink til å fokusere på det jeg skulle gjøre og ikke på bevegelsen i børsa.
Anvisningen var jeg uhyre spent på, og knep øya litt igjen.. Tendensen var høy, men heldigvis i blinken. Skudd nr. fire snek seg akkurat ut av blinken over, men det ble 49 poeng - og jeg var tross alt strålende fornøyd! Note to self: nullstilling og avspenning er alfa-omega!
Neste utfordring var kne. Denne stillingen har jeg jo slitt med en stund, men har følt at jeg (bank i bordet) har begynt å få til noe bra.. Derfor roet jeg med helt ned og tenke arbeidsoppgaver - punktum finale. Nå var det kjempeviktig å finne nullstillingen og ikke trekke av med spenninger i kroppen. Og det føltes bra - veldig bra. Jeg klarte å styre tankene riktig og beholde roen. Det var litt bevegelse i børsa, men det er det alltid så det gjaldt å ta gode avtrekk.. Og jeg fikk betalt - 50 poeng! Det var digg!
Men det var nå det virkelige utfordringen kom. Med 148 som utgangspunkt kjente jeg at det begynte å bygge seg opp en nervøsitet i kroppen.. Men det var da jeg nok en gang tok frem et "gammelt knep" som jeg har brukt før.. Jeg tenkte på det Anne Grethe har sagt rundt det å prestere i skyting at "det er jo det som er gøy - å skyte bra"! Så der stod jeg og hadde fokus på at dette var gøy og nå skulle jeg bare fortsette å gjøre jobben min og kun det.
Prøveskudda tok jeg som vanlig på stående og her var målet kun å finne nullstillingen og beholde roen. Ild ble ropt og grunnlaget var i gang. Det første ståendeskuddet skjøt jeg raskt, og de to andre fulgte på. Selv følte jeg at jeg klarte å beholde roen. På kne var det nesten mer puls, men også her var jeg fast bestemt på å ikke trekke av hvis kroppen var anspent. Og det følte jeg at jeg fikk til - selv om jeg ikke var sikker på om det var "rund blink".. Fire liggendeskudd gjenstod og tidsmessig så det ok ut. Mye puls også her, men prøvde å slappe av..
Selv om jeg følte at jeg hadde gjort det jeg skulle på grunnlaget, var jeg veeeeldig usikker på hvordan det hadde gått.. som sagt så var det ikke akkurat helt stille inni siktet. Og da det første skuddet viste en høy 9.6 ble jeg litt bekymret siden jeg synes dette skuddet hadde sett bra ut.. Men heldigvis fulgte tre tiere før jeg igjen måtte ut i nieren på det andre kneskuddet, mens det tredje ble en tier.. Spenningen var stor på de fire gjenværende - innertier - tier - tier og en tier! Jess!!! 98 poeng på grunnlaget og tilsammen 246 poeng! Kjempefornøyd!!
Så happy var jeg at jeg nesten hadde lyst til å pakke sammen og gå av banen med en eneste gang. Men så var det den derre omgangen som også måtte skytes da.. hmm.. Så dette skulle da bli årets andre omgang. Litt skeptisk, men samtidig var jeg så glad for å ha fått til 25-skudden at jeg tenkte pyttsann - den omgangen får gå som den går. Jeg gjør nå mitt beste, så kan jeg uansett være fornøyd med 246.
Jeg jobbet iherdig med å finne en god stilling - men merket godt at jeg ikke akkurat har bygget træler på albuene og var innmari sår der jeg lå.. Jeg prøvde å låse stillingen som best jeg klarte, og de siste prøveskudda satt midt i blinken. Omgangen ble ropt i gang og jeg sjekket nullstillingen - ikke helt optimal - justerte - fortsatt ikke helt supert - børsa føltes litt rar den den lå i hånda, men nå måtte jeg komme igang.. Flyten som jeg hadde ifjor var fortsatt totalt fraværende, og med mirage og puls i børsa føltes det hele litt vel vanskelig.. Men alle skudda var i hvert fall skutt på riktig skive i det minste!
Jeg hadde ikke akkurat helt trua da jeg var ferdig og anvisningen startet absolutt ikke bra med to dårlige niere! Fyttikatta - og hvert nye skudd dukket opp både her og der, men heldigvis innenfor blinken helt til skudd nr. 10. Så da ble det 98 poeng og et poeng stigning fra forrige omgang - og tilsammen 344. Ikke helt det jeg hadde håpet på, men det tok ikke lange tiden før fokuset mitt lå på min gode 25-skudd - 246 poeng! Alt i alt mistet jeg hele tre poeng på liggende, to på stående og kun et poeng på kne. Her er det definitivt håp :)
 |
| 246!! - 344 poeng på årets 2. banestevne - veeeldig fornøyd! :D |
Årets start på banesesongen ble absolutt mye bedre enn først fryktet. Så nå blir målet å kunne opprettholde roen i kroppen og bygge opp selvtilliten med 6.5-kaliberet. Vi må bli bestevenner, rett og slett. Og det kan vi bli hvis jeg får en fin kombinasjon av trening med både grov- og finkaliber, samt tørrtrening/skytesimulatoren. Jeg får ikke vært med på neste helgs stevner fordi jeg skal på tur, men målet er å komme ordentlig i gang når kurset med Anne Grethe starter i mai.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar