Landsskytterstevnet, Voss 2012

Det har tatt sin tid å skrive ned alle tanker, opplevelser og følelser fra LS. Spesielt når timeplanen har vært ganske så tettpakket siden jeg kom hjem med jobb, oppussing, trening både fysisk og skyting og andre ting. Men det er godt å få samlet tankene og sette det hele litt i perspektiv. Nå gleder jeg meg allerede til Oppdal i 2013.. ;)

Jeg og HJ ankom skyttercampen litt før klokken 24 på torsdag. Det var ikke verdens beste sikt akkurat - i tillegg til at arrangøren etter en tabbe måtte plassere oss inni skogen. Men med mye god hjelp fra andre i skytterlaget var vognen vel plassert og vi kunne endelig legge oss når klokken nærmet seg 2 på natta. Dagen derpå ble det til slutt kun ett NC-stevne som jeg nevente i mitt forrige blogginnlegg.

Lørdagen startet med et besøk i teltet til Jan Brekke for å sjekke synet nok en gang. Før jeg dro synes jeg at jeg så innmari dårlig med det nye glasset jeg hadde fått. Imellomtiden har jeg skutt uten briller, noe som heller ikke fungerte så bra. Derfor var det godt å få sjekket synet grundig. Jan kom dog frem til samme konklusjon som den forrige "vanlige" optikeren jeg var hos, så glasset skulle stemme. Men vi ble enige om at jeg skulle ta på meg mine vanlige briller etpar timer før jeg skulle skyte slik at øynene vente seg til det. I tillegg sjekket han innstillingen på glasset på skytebrillene mine, og da kom han frem til at jeg burde bytte til det største glasset på grunn av de store forskjellene fra stilling til stilling. Som han sa det sjøl så er det meg og John Olav Ågotnes som har samme type glass - og det gjør jo ingenting. Men klart - det var jo enda flere penger ut (selv om jeg fikk synstesten gratis til slutt ;)

Med det samme jeg var oppe på banen prøvde jeg å finne ut av klokkeslett og oppmøte for både "skogsløp med skyting" og "NM i skogsløp". Men det var det nesten ingen som visste noe om dette.. Kanskje ikke så rart at det ikke er så stor deltakerpågang når ikke en gang arrangørene som satt i infoen/klagemuren vet noe..? SÅ min anbefaling til neste år er å trykke opp noen store plakater og skape litt ekstra "blest" rundt dette!! Jeg husker feks at det første året jeg deltok så var det en konkurranse om å få med flest mulig deltakere fra et lag - vinnerene tror jeg fikk 500-1000 skudd. En veldig god ide - for det viktigste er defnintivt ikke å vinne når det gjelder "skogsløp med skyting", men det er å delta - enten du spurter, jogger, hopper, hinker, kryper eller går!

Etter å ha brukt mesteparten av morgenen og formiddagen oppe på LS-arenaen, fikk vi endelig pakket sammen og satt kursen mot Bergen. Min veldi gode venninne siden videregående bor der sammen med sin mann (som også heter Hans-Jørgen) og sønnen, Simen. De har nettopp flyttet inn i sitt nye hus og når man først var i nærheten av Bergen, så var det veldig naturlig å ta turen! Det var rett og slett kjempekoslig, og vi ble vartet opp med masse god mat og drikke. Vi gikk også en liten tur i nærområdet/skogen og på søndag avsluttet vi besøket på toppen Fløyen. Rett og slett en knall tur. LS var litt fjernt akkurat der og da for å si det sånn :)

Meg, Reidun og lille Simen

Meg og HJ med Bergen by i bakgrunnen

Mandag 13. august - Felt
Jeg rett og slett hater å stå opp tidlig. Sånn er det bare. Og da jeg så oppropstiden min var satt til klokken 08:30 var jeg ikke særlig blid.. OG IKKE NOK MED DET.. tror du ikke at vi måtte skyte stang og felthurtig FØRST!! DA var det like før jeg skulle sprekke!!!! 

Jeg skjønner jo tegningen - i år var det 100-års jubileum for Stangskytingen i DFS og medalje til alle som ble med og skjøt stang. Derfor la de den skytingen først slik at flest mulig skulle delta. MEN å skulle starte feltrunden med sånn stresskyting er ingen god opplading for min del. Tidlig på morran - trøtt som pokker - øya er igjenklistra - kroppen og hodet har ikke kommet igang og alt føles stakkato og unaturlig. Og ikke nok med det - jeg lå i den første puljen som skulle skyte på stangen. Hadde jo ikke fått testet noenting før jeg ble kastet ut i detta greiene og det gikk som det måtte gå - i hytt og pine.. 7 treff på kortholdet var virkelig ingenting å juble for..! 

På langholdet hadde jeg fått testet ut stillingen bedre og det fløt skikkelig bra! Ble nesten imponert over hurtigheten og hvordan jeg så ut til å treffe i siktet. MEN da jeg så det stod kun 5 treff på tavla ble jeg skikkelig dritskuffa og irritert. Nei, dette var INGEN god start på dagen.. 

Nå skal jeg vel også kanskje legge til at jeg ikke akkurat er overtrent på denne grenen.. var nøyaktig et år siden sist.. Men hurtigskyting skal ikke utøves på morran - det er nå min mening..

Fikk i hvertfall med meg Stang-minnemedaljen..

Slengte meg som alltid også med på felthurigskytingen. "Skru inn børsa på 100 meter og sikt i midten", var det jeg hadde fått beskjed om på forhånd. Måtte bare kjapt skaffe meg oversikten der jeg stod og ladet børsa. Hadde ikke akkurat lyst til å drite meg helt ut på rekkefølgen eller lande utenfor standplass.. Var jo også et år siden sist jeg hadde gjort dette, så jeg bad standplasskontrolløren om å bekrefte at jeg stod riktig. Startskuddet gikk, og jeg var greit nede på bakken. Første skuddet traff og det andre skuddet traff - jøss, dette gikk jo riktig så raskt tenkte jeg.. Det skulle jeg vel ikke ha tenkt for jeg endte opp med å bruke tre skudd på det siste holdet. Ekstremt unødvendig, men allikevel kan man vel ikke forvente stort bedre enn 15.20 sekunder når man er så urutinert..

Irritasjonen etter den voldsomme og middelmådige starten på felten hadde satt seg i kroppen. Jeg hadde med meg iMaxFocus-sporene i bussen og lyttet til dette på veien opp for å roe meg ned. Det hjalp mye. Gjennomføringen av minneskytingen var veldig bra. Dette hadde jeg jo trent på på forhånd så jeg hadde selvtilliten i orden. Jeg var rolig og stresset aldri. Men som alltid når det gjelder minneskytingen på LS satt ikke skuddsamlingen i nærheten av midten. "Morroa" var igang..

Jeg tror ikke jeg skal skrive så veldig inngående om selve feltrunden. I korte trekk bestod den av veldig veldig veldig gode og trygge gjennomføringer som jeg ikke fikk noe som helst igjen for!! Felthatet vokste inni meg for hvert hold jeg fikk anvist. Etter det andre holdet var jeg nær ved å bryte hele runden. Så dårlig uttelling har jeg vel aldri fått før på en feltrunde. Jeg fullførte til slutt, men jeg var så sinnsykt sint og irritert inni meg. Stakkars HJ og søskenbarnet mitt Eileen som var med og hørte på alle kraftsalvene som kom ut jevnt og trutt gjennom hele runden.. Sånn som det var i dag, men den hatfølelsen som vokste inni meg for hvert hold som gikk, så må jeg ta et viktig valg før neste års LS - delta på felt eller ikke delta på felt. Jeg klarer nemlig ikke å bare skyte felt for "morro skyld" samme hva jeg måtte få.. Når jeg skyter så gjør jeg det for å prestere best mulig. Det å gå en feltrunde og ende opp med 18/4 treff er ikke noe jeg synes er det grann gøy. Jeg vil heller ikke "sverte" feltskytingen med den dårlige følelsen jeg har for den grenen akkurat nå. Så skal jeg fortsette å gå løypene på LS må jeg gjøre et mye bedre forarbeid og satse litt. Ikke bare skyte meg inn en kveld og så tro at jeg skal skyte minst 26 treff..!

Det tok sin tid, men etter en dag hadde jeg klart å roe ned min "anti-felt-følelse".. Jeg gikk til og med innom Dagfinrud-teltet og kjøpte meg to nye felthullkorn i størrelse 2.8. Fra før har jeg brukt 3.2, som har fått figuren til å se ut som et knappenålshode i siktet. Og med de korte skytetidene er det da ikke spesielt enkelt å se om man holder figuren i midten eller ei! Så tanken er å prøve dette og se om det kan utgjøre en stor forskjell. Hvis det er slik, kan det gi med ny giv til å prøve meg enda en gang på felt. For det er også en ting til som jeg gjerne vil gjøre på LS og det er å delta på NM i skogsløp. Jeg hadde jo meldt meg på i år, men med kun 18 treff som utgangspunkt og startid satt til klokken 8 på morran så det ble det til at jeg droppet det i år. Skulle gjerne deltatt, men motivasjonen forsvant sammen med bommene.. Men til neste år som sagt, er det nye muligheter og forhåpentligvis stiller jeg mye bedre forberedt!

 


Til slutt vil jeg bare understreke nok en gang - feltskyting er en bra ting! Skyt felt alle og enhver! Til Eileen (mitt søskenbarn og kanskje en litt skremt grovfeltskytter til neste år): Selv om felt ikke er min favorittgren kan det fort bli din favorittgren - stå på - og takk for topp bærehjelp under feltrunden (du var skikkelig på alerten)!! :D


Tirsdag 16. august - fridag
Det er godt med en fridag mellom skytingene på LS. Klart, jeg hadde jo ikke sagt nei takk til lagskyting, men Østfold har mange veldig gode klasseskyttere å velge mellom så jeg fikk nøye meg med å være 2dre reserve ;) Allikevel var det en ting jeg skulle delta på og det var "skogsløp med skyting". Oppmøtet var mellom klokken 17 og 19 på minneskytingen i finfeltløypa på LS-arenaen. Dette er kun for gøy og alle kan delta uansett om man løper eller går. Faktisk var det en i min pulje som kom rett fra grovfelten med alt utstyret på seg. Han gadd ikke å skifte, så han småjogget/gikk med skinnjakke, feltbukser og marsjsko - veldig bra gjort!

Gjennomføringen er slik: man løper, skyter 6 skudd, løper, skyter 6 skudd og løper inn til mål. Planen min var å kjøre på det jeg hadde og roe ned litt før standplass. Overtrent var jeg definitivt ikke, da mye av den fysiske treningen måtte vike for skytetrening den siste drøye uka - og det merket jeg. Løypa vi løpte var en veldig slak oppoverbakke. Jeg er ikke så god i oppoverbakker, så der gikk det litt tregere enn jeg hadde ønsket. Heldigvis var det samme vei tilbake og dermed nedover. Skytingen gikk forsåvidt greit nok. Jeg hadde på en måte glemt å ta med meg remma denne gangen (tenkte at det ikke var så nøye). Egentlig må man faktisk bruke rem, men dette var jo veldig uhøytidlig så jeg fikk selvfølgelig skyte. Men jeg merket at det hadde vært en stor fordel å hatt remma på seg. I tillegg til pulsen måtte jeg nå holde børsa i blinken, så det var en ny utfordring - men det var og ille gøy!

Jeg kom i mål på tiden 10:15. Ikke superfornøyd med at jeg kjente at jeg ikke var i like god form som for etpar uker siden, men det er jo en liten "lærepenge" det og. Skytingen var ikke akkurat strålende, men uten rem og med puls var det greit nok med 8 av 12 treff. Jeg fikk da 2 minutter "straffetid" og tilsammen 12:15. Uansett vet jeg at jeg er i mye bedre form nå en det jeg var for ett år siden. Og neste år skal jeg være i enda bedre form og bruke rem. Å så gøy det var med en uhøytidlig konkurranse midt oppi LS! Fin treningstrøye fikk jeg også :D



Onsdag 15. august - Bane
Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg har vært overlykkelig for oppropstiden jeg fikk tildelt både på felt og bane. Det å skulle gå en hel dag og vente på å skyte var noe jeg mildt sagt ikke så frem til.. Vanligvis bruker jeg å sove dårlig dagen før skyting på LS - egentlig sover jeg som regel alltid dårlig før konkurranser fordi jeg er spent. Men utrolig nok var dette en av mine beste netter i campingvogna. Og det sier jo litt - er ikke akkurat topp komfort og plass med to stk ved siden av hverandre (men selvfølgelig bedre enn ikkeno). Jeg våknet som sagt uthvilt og avslappa. Jeg hadde bestemt meg for å ikke bruke så mye energi på å tenke på skytingen - evnt. hvis jeg kom på tanken skulle jeg med en gang styre det mot noe positivt (feks. at dette kan jeg - dette blir gøy osv). Jeg ville ikke la tankene styre meg ut av kurs. Jeg og HJ tok en tur ned i byen og gjorde noen "ærender". Vi tok også en titt på Bordalsgjelet (elvejuv og jettegryter) før vi avsluttet med lunsj i sola på strandpromenaden ved Vangsvatnet. En skikkelig idyllisk dag med andre ord - no worrys!

Jeg hadde jo ikke sånn kjempelyst til å dra tilbake til campingen for å forberede meg til skytingen. Men samtidig var jeg glad for at jeg hadde hatt en så fin og avslappende opplading. Skudda kjørte jeg gjennom børsa for å luke bort eventuelle trege skudd, så det skulle jeg ikke trenge å tenke på. Jeg tok meg også en liten høneblund, men den ble noget lenger enn det jeg haddet planlagt. Likevel skulle jeg ha nok tid til å komme meg opp på banen med bussen - den hadde tross alt gått ofte under hele LS.. Men så var det den lille detaljen da.. 

Ifjor var det kaos uten like før jeg skulle inn på standplass og jeg fikk en heller dårlig oppladning. Året før glemte jeg remma.. og så var det sikkert noe som skjedde året før det igjen. Med andre ord - det skal liksom skje noe. Jeg hadde prøvd å være nøye med alle forberedelsene - jeg skulle ikke mangle noe som helst - ha god tid til å bl.a. lytte til "iMaxFocus"-spor før jeg gikk inn på standplass. Men nå stod vi her da, med alt utstyret og ventet på den FOR$@&?#A bussen!! Jeg måtte selvfølgelig på do.. det kom to busser i motsatt retning.. men ingen mot banen.. Etter å ha ventet i 20 minutter kom pappa syklende forbi, og han foreslo å hente bilen og kjøre bussveien inn til stadioen for å få meg på plass fortest mulig! Som sagt, så gjort. Vi tok også med oss en annen skytter som skulle skyte i det samme laget som meg. Det var full fres gjennom skogen, over brua og inn på stadioen. Puh! Nå hadde jeg 15-10 minutter på meg å skifte og komme meg bort til oppropsteltet. Jeg prøvde å ikke la stresset ta overhånden, og visste at jeg kunne høre på "iMaxFocus" inne i teltet mens vi satt og venta.. det kom til å ordne seg (var bare litt mye å bære på..)!

Som sagt så gjort.. jeg satte meg ned, hørte på sporet og kjente at kroppen slappet mer og mer av og nervene var under kontroll. I tillegg hadde de i år satt inn en tv som viste direktesendingen på NRK. Og akkurat da skjøt Hans Kristian Wear 248 poeng! Jeg var så utrolig glad på hans vegne og tok også med meg den gleden inn på standplass!

Standplassen var bare kjempefin. Rett og slett! God plass, en strålende utsikt til grønt gress med et gedigent stort presisjonssprengt fjell i bakgrunnen. Hvis det var noe å sette fingeren på, så var det at skivene var i det lyseste laget. De glødet i sola og selv med med mørkeste filteret var de fortsatt litt for lyse. Ellers var det gøy å se hvordan siktet bare havnet rett på skiva i det jeg prøvde ut ståendestillingen før skytingen. Det skjer ikke ofte.

På forhånd hadde jeg tenkt på skivenummeret jeg skulle ha. Skive 19. Brukt det litt under trening, og generelt hatt det med meg innimellom i hverdagen. Derfor var det ekstra naturlig for meg å finne det når siktet pekte mot skivene. Det er jo tross alt maaaange skiver, og ikke unaturlig at mange ender opp med å skyte på feil skive. Men dette var et av mine hovedmål for skytingen - å skyte alle skudda på skive 19..

Prøveskudda var igang og pulsen var veldig håndterbar og fin. Jeg jobbet med arbeidsoppgavene/triggerne hele veien. Stillingen måtte jeg også kontrollere en del ganger siden dette var noe som ikke gikk så bra på Norgescupen. Gjennomføringen av de fem liggendeskudda var veldig bra. Jeg var rolig, fokusert og tøff på avtrekket. Jeg spurte meg selv: "gjorde jeg mitt beste"? Og svaret var ja. Skiva viste en veldig fin samlig, dog litt høy og til venstre, slik at det snek seg ut en 9.9. Ikke drømmestarten med 49 poeng, en samtidig var slaget definitivt IKKE tapt!

Jeg skrudde et halvt knepp ned og til høyre, samt de kneppa jeg vanligvis tar før ståendeserien. Stående hadde jeg på forhånd vært litt bekymret for siden jeg ikke har hatt den godfølelsen den siste tiden. Pulsen steg naturlig nok litt, men samtidig var jeg veldig rolig. Jeg lot meg ikke stresse av tid eller sted, og hadde fult fokus på det jeg skulle gjøre. Ikke være redd for å skyte et skudd, være passe "PÅ" og bare la det skje. Det var en skikkelig digg følelse å ha! Igjen spurte jeg megselv om jeg hadde gjort mitt beste, og igjen kunne jeg nikke og smile for meg selv og kjenne på godfølelsen. Anvisningen starta med tre tiere på rad - litt lave.. så fulgte en 9.9 under og en 9.8 under til høyre.. Tjoheisann - dette var jo sørenimeg en 50-samling - og det på LS! Jeg kan kontrollere det mentale også - kjempegøy!!

Naturlig nok steg pulsen enda litt mer på kne, men samtidig var jeg fortsatt rolig og behersket. Jeg brydde meg liksom ikke om den eventuelle forstyrrelsen, men jobbet meg heller riktig gjennom triggerne og tok gode avtrekk. Kne har jo vært en utfordring for meg de siste to åra, så dette med puls i børsa var ikke noe nytt. Men det at jeg ikke var anspent var noe nytt. Slik jeg husker det, så var det kun ett skudd jeg ikke var helt fornøyd med gjennomføringen av - men resten var jeg veldig fornøyd med. Skiva viste til slutt tre tiere og to tydlige niere.  Det var helt greit med tanke på puls og at gjennomføringen var bra - jeg hadde tross alt gjort det jeg kunne.

Med 145 poeng som utgangspunkt før 10-skudden jobbet selvfølgelig blodpumpa godt. Og det er alltid forskjell på prøveskudda og de tellende.. I kanskje fem sekunder tenkte jeg at jeg var redd for at jeg skulle få den store skjelven under grunnlaget, men dette avfeide jeg raskt med andre positive tanker - som feks, Anne Grethes "men det jo dette som er gøy, sant?" og dette kan jeg, null problem - fokus på skive 19..

Ild ble ropt og de siste 10 skudda skulle avfyres. Det første ståendeskuddet gikk greit, så ble det litt mer spenning i kroppen, men skudd nummer to satt også bra. Det tredje skuddet måtte jeg jobbe mye med, og det tror jeg ble litt rufsete. På kne var pulsen høyere enn noen gang og det hoppet godt i siktet for å si det sånn. Men nok en gang var jeg såpass "kald" i toppen og avspent i kroppen at jeg aldri nappet/rykket ut et skudd. Det tok en del tid å få ut skudda, for jeg ville være litt tålmodig, ikke stresse men bare la det skje slik som jeg har erfart tidligere at det skal gjøres. Og det føler jeg defintivt at jeg fikk til!

På liggende var jeg tidsmessig ganske i rute og roet meg godt ned før jeg begynte å skyte raske, men kontrollerte skudd mot skive nummer 19. Og som vanlig kontrollerte jeg det aller siste skuddet inn på stans. Og der var det hele over. Resultatet etter måneder med tanker, planlegging, trening og småspenthet skulle nå straks åpenbare seg på skjermen. Men selvfølgelig måtte jeg nok en gang spørre meg selv om jeg hadde gjort mitt beste.. og JA, det hadde jeg! Uten tvil, så gjorde jeg det beste ut av situasjonen og taklet pulsen slik det skal gjøres. Jeg fikk definitivt ikke skjelven, og hadde ingen ufrivillige rykninger. Eventuelle negative tanker bare avfeide jeg og erstattet med positive tanker og fokus på pusten/avspenningen. Nullstillingen sjekket jeg og triggerne brukte/gjennomførte jeg bra på 23 av 25 skudd. Det som nå eventuelt kom opp på skjermen skulle uansett ikke forandre på den gode følelsen jeg kjente etter denne skytingen. For hva mer kunne jeg egentlig gjort - dette er jo LS - DFS-skytternes store mål hvert år! :)

Alle våpen var visitert og anvisningen starta. Stående: 9.6, X.4, 9.6 - ikke så dum start igrunn, virkelig ingen store utdragere. Kne: 9.8, 9.4, 9.7...huff, dette var virkelig "stang ut". Jeg hadde håpet at nullstillingen + de gode avtrekka skulle gi bedre avkastning enn dette... Liggende: 9.7, 9.9, X.1, X.1... Det var det. Selvfølgelig var det skuffende å se det stå 238 poeng etter å ha skutt noe jeg følte var et godt gjennomført grunnlag. Men det var vel rett og slett ikke min tur til å "ha dagen"... 

Litt flaks er kjekt å ha innimellom - og med 3 x 9.9 og ingen 10.0 kan man vel si at marginene ikke helt lå på min side.. Men jeg må vel nesten si det litt som han godeste Stenvaag sa det når andre påpekte at han hadde så mye flaks fordi han ofte slo konkurrentene med små marginer: "Det er rart det der med flaks.. jo mer jeg trener, jo mer flaks har jeg..." 

Sammenliget med i fjor var gjennomføringen i år preget av tro, ro, kontroll og positivitet. Jeg klarte faktisk å ha det litt gøy der jeg stod. Det var rett og slett så godt å kjenne at jeg ikke var overnervøs og stressa. Og det vistes også på skiva. De to første seriene hadde jo samlinger til 50 begge to! Kjempedigg å se! Og grunnlaget var det kun niere hvor det dårligste var en 9.4 - faktisk var det det dårligste skuddet av alle skudda! Det vitner ikke akkurat om en person som fikk den store skjelven. Så selv om jeg var litt skuffa over poengsummen, så kunne jeg ikke bli kvitt mestringsfølelsen! Alt er mulig tenker jeg - til neste år kommer jeg til å være enda bedre i alle stillingene, og med hjelp fra "iMaxFocus"-sporene og evnt. andre mental trenings-cder vil jeg være enda bedre forberedt. Ja, dette har jeg faktisk trua på - og det må man ha! En dag er det min tur til å skinne igjen :D

 
Mange fine samlinger, god kontroll, men litt uflaks.
Uansett en kjempebra gjennomføring!


Skytemessig var LS over i år for min del. Det er rart hvor fort det går når man plutselig er inne i konkurranseuken - jeg synes jo ikke det var lenge siden vi kom! Jeg brukte den siste tiden før vi skulle dra på å gjøre noen "ærender". Blant annet var jeg innom Våpensmia slik at de kunne se på dressen min som nå har blitt så altfor stor. Banesesongen er jo ikke helt ferdig ennå, og kroppen min er ikke helt der den skal være heller, så jeg kunne ikke levere dressen inn til omsying. Ut i fra hva jeg hadde forklart tidligere på mail trodde han ikke at den skulle være så mye for stor som det den faktisk var. Men planen er at jeg skal sende den inn med nye mål når tiden er riktig og så skal Våpensmia føre en videre dialog med de i Finland slik at dressen til slutt passer igjen.

I tillegg fikk jeg kjøpt og fikset på følgende ting:
- nye fjører i magasinene
- ny Sauer høyrehåndshanske
- to nye remmer, en fra Våpensmia og en Ågotnes (med diverse tilhørende remklemmer)
- 240 gr. kolbeforlenger
- skytterskjerm (Dagfinrud)
- bag med stooore hjul, Anschutz
- fikk ny skytehanske fra Engbo (favoritthansken!)
...og det tror jeg var det... nok var det i hvert fall!

En annen ting var det at jeg også rakk å hilse på John Olav Ågotnes! Jeg har vært så heldig å få mange nyttige tips og gode ord med han gjennom FB, men dette er første gangen vi møttes ordentlig. Jeg er kjempetakknemlig for støtten han har gitt meg og det er så utrolig gøy å lære av en så erfaren og klok skytter som han. Og nok en gang tok jeg med meg noen nye tips som jeg skrev ned i den lille notatboken min og som jeg kommer til å prøve ut på treningene fremover. Tusen takk John Olav! :D

Torsdags formiddag forlot jeg LS-stadioen og det føltes litt trist.. Mest fordi jeg synes området var så fint, men også fordi banen var kjempegod, været var knall og godfølelsen etter gjennomføringen av baneskytingen, hang igjen. Jeg ville ikke at det skulle være over, men jeg sa til meg selv at vi sees nok igjen om ti år.. ;)


Tilbake på skyttercampen var HJ i full gang med pakking av både vognen og bilen. Men jeg hadde en liten ting til jeg måtte bestemme meg for.. tidligere denne uken hadde jeg tilfeldigvis kommet over en butikk i sentrum som solgte selskalpskjoler.. og den ene kjolen var bare flott. Men også dyr.. Behovet for en ny kjole er der på grunn av brullup i september og til neste år.. men det var mye penger.. Etter mye om og men skulle vi dra bort å se på den enda en gang. Klokka var allerede seint og vi hadde en lang vei hjem foran oss.. En time senere i butikken stod jeg der med en helt annen kjole på meg og sa "rull ut den røde løperen for her kommer jeg". Jeg følte meg som en skikkelig Hollywood-stjerne, og da var det ikke vanskelig å bestemme seg! Takk til mamma for at hun var så snill og sponset meg!! :D

Superforsinket dro vi hjemover til Oslo.. det var en lang tur, men noen hick-ups men det gikk bra til slutt. Kan ikke si vi var så høye i hatten da vi klokken 2350 satte oss inn i bilen igjen etter å ha lesset av all bagasjen i Oslo og startet turen mot Degernes for å sette fra oss campingvognen vi hadde lånt (tusen takk til fam. Nylænde!!). Gleden var desto større da vi endelig kunne hvile hodet på puta da klokken nærmet seg 0330..!

Dagen etter sov vi lenge og godt i den brede senga vår. Så stod vi opp og jeg ringte til Oppdal og bestilte hotellrom til neste års LS-uke. Midt i gryta og meget komfortabelt til omtrent den samme prisen som den samlede summen i år! På Oppdal i 2013 er det 20 år siden jeg deltok på mitt første LS - og jeg skal være klar nok en gang!!! :D

10. august 2012 - NC i Nordheimsund

I utgangspunktet hadde jeg meldt meg på til NC i både Norheimsund og Jondal. Men på torsdagsnatta, etter å ha ankommet LS-campen, da jeg skulle sjekke skytetidene fant jeg plutselig ut at jeg hadde klart å bytte om på skytetidene. Problemet var at da jeg skulle melde på til NC, skulle jeg óg melde meg på tre stevner på Dokka. I skulle "alle andre" gjøre det samme, og det kokte over. I alt dette styret klarte jeg dermed å forbytte skytetidene, noe som gjorde at ferjetiden ikke passet med skytetidene lenger. Derfor endte jeg opp med kun å skyte Norheimsund.. Litt dumt, siden jeg liker å skyte to på en dag for å virkelig "komme igang"..

Veien var veldig smal til Norheimsund, men naturen var idyllisk og flott å se på. Artig å se litt ekstra når man først er på tur i Norge. Følelsen før skytingen var litt halvveis. Kroppen var føltes liksom ikke i skyteform, men jeg ville definitivt prøve å gjøre mitt beste for å få en bra oppladning.


Banen er 300 meter, i oppoverbakke og man ligger litt mot venstre. Ganske uvant, men jeg følte det ikke som et stort problem. Fokuset var på nullstillingen, triggerne og være tøff for at timingen skulle bli bra.

Liggende: Det så litt rufsete ut, så jeg var ikke helt fornøyd. Men avtrekka var bra. Anvisningen: Startet med en sentrum, så fulgte fire niere i en samling rett ut til høyre! Dette var ikke gøy å se.. I ettertid tror jeg at jeg justerte på stillingen slik at jeg lå altfor mye over på høyresiden (som jeg gjorde før)..

Stående:  Lufta gikk naturlig nok litt ut av kroppen etter den starten på liggende. Men jag sa til meg selv at jeg nå bare måtte omstille meg! Gjennomføringen var ganske bra på de fire første skudda. Jeg slet litt med nullstillingen, og var kanskje litt spent/urolig men det så ok ut.. Det siste skuddet så jeg at jeg dro ut, så det var fair enough! Anvisningen: tre niere, en innertier og en åtter. Åttern stemte med det jeg hadde sett, men IKKE det andre.. Hva i svarte er det som skjer tenkte jeg, og klumpen i magen bevegde seg oppover i halsen.. Dette var INGEN god oppladning foran LS!

Kne: Nok en gang måtte jeg prøve å nullstille meg.. Nå var jeg i hvert fall ikke nervøs, så det skulle ikke stå på det! Nok en gang var gjennomføringen veldig bra, inkl. triggerne.. Det så veldig pent ut i siktet også, men jeg tenkte at jeg fikk se hva skiva viste før jeg antok noe som helst.. Anvisningen: to niere under og tre tiere.. Årets dårligste 15-skudd var et faktum!

Nå hadde jeg mest lyst til å bare løpe ut av standplassen - men så rettet jeg fokuset over på å heller ta dette som en trening.. Grunnlaget har ikke fungert helt optimalt den siste tiden, så dette måtte jeg få med meg. Jeg var ikke så veldig mye mer rolig på tross av den dårlige 15-skudden. Gjennomføringen var helt ok. Jeg brukte triggerne aktivt slik som på de forgående seriene, tok meg god tid på stående og kne og skjøt raskt de siste liggendeskudda. Jeg følte ikke jeg gjorde det hverken bedre eller dårligere enn i de andre seriene, så jeg hadde igrunn gitt opp å gjette på hva det kom til bli.. Anvisningen: Jeg startet med en nier på stående, og så to tiere - fortsatte med en nier på kne, og så to tiere - avsluttet med fire tiere på liggende - alt i en fin samling.. Hmm, dette var definitivt en opptur! :)

Jeg fikk ekstra energi og giv etter det gode grunnlaget, og bestemte meg for å skyte omgangen også. Skader jo ikke med litt ekstra trening når man først har tatt turen og ligger på standplass. Jeg husker ikke helt hvordan prøveskudda var, men målet for skytingen var å finne nullstillingen og få flyten og rytmen inn i kroppen. Jeg startet med å skyte litt seint - det var vanskelig å finne tilbake til nustillingen etter hvert skudd på grunn av oppoverbakkeskytingen.. Det hele ble derfor litt anspent og stakkato. Men toppen av den flotte "crap-skytekaka" kronet jeg med å kun få skutt 9 skudd på omgangen. Det aller siste skuddet satt på skeiva inni magasinet slik at sluttstykket ikke fikk tak på det hvorenn mye jeg prøvde - og ikke hadde jeg nok tid til å erstatte magasinet, så jeg måtte bare høre på stanplasskommandøren rope staaaans! "Er det mulig??!" tenkte jeg.. Så mye skit som skjedde på dette ene stevnet har jeg vel nesten ikke opplevd. Og dette er det siste jeg sitter igjen med før jeg skal skyte LS på onsdag? Anvisningen var ikke av den spennende sorten, og serien var heller ikke spesielt imponerende; skjev med tre niere og ikke så veldig til samling..

139 - 237 - 324!

Jeg var rett og slett skikkelig skitskuffa. Det er fryktelig vondt å ikke få noe igjen for det arbeidet man legger ned på stansplass, i tillegg til at man så inderlig vet at dette var siste sjangsen man hadde til å finpusse formen før baneskytingen på LS. Jeg hadde også lyst på NC-poeng - om det så bare hadde vært ett eneste poeng. Selvfølgelig vet jeg at jeg der og da hadde helt feil fokus. Poengsummen og NC-poeng skulle jeg ikke ha tenkt på. Istedet skulle jeg spurt meg selv: "hvordan var gjennomføringen"? Men akkurat der og da, dreit jeg i hele gjennomføringen og analyser!

Det tok litt tid, men jeg klarte å "lande" til slutt. Skuffelsen var jo der, men jeg klarte nå å se det som var bra - for ja, noe var bra også, det er det alltid. Feks. var jeg jo fornøyd med det at jeg fikk til et så bra grunnlag. Flesteparten av skudda mine var dessuten rolig og behersket avfyrt uten "behov" for rykninger i kroppen. I tillegg var det også bra at det var nå magasinet "klikket" - tenk om det hadde skjedd på LS eller i andre mer viktige sammenhenger?!  Ellers tenker jeg at det kanskje det var den lille mangelen på motivasjon før skytingen som også gjorde litt uslag.. Jeg så også på resultatlistene og fikk høre fra andre skyttere at det hadde vært en meget vanskelig bane å skyte på.. Summasummarum - skutt er skutt (godt å bli kvitt alle de dårlige skudda), og neste gang er det en ny dag med nye muligheter - dette skal selvsagt ikke knekke meg! :)

Må jo også understreke at det var flott å se all den majestetiske naturen i topp vær. I tillegg stoppet vi og kjøpte noen kurver med store nyplukkede bringebær som var helt fantastisk gode!!

8. august 2012 - Siste trening før LS

Det er sinnsykt mye som jeg må få gjort før jeg drar oppover til Voss. Planen var derfor å ikke være kjempelenge ute på Blytjernbanen, men heller kjøre på med etpar 25-skudder og så avslutte med noen grunnlag.. Jeg vet ikke helt hva det er med denne banen, men hver gang jeg legger en plan sånn tidsmessig, så sprekker den totalt! Hele seks timer ble det på meg i dag, og det er kanskje ikke så vanskelig å skjønne at jeg mildt sagt var både fysisk og psykisk utslitt etter den økten.. Sånn ere å være perfeksjonist når LS står for tur.

Jeg skjøt ikke sammenhengende i seks timer, men jeg gjorde en "overall" finpuss av alt. Bl.a flyttet jeg nok en gang noen knapper på jakka, og så måtte jeg smøre sluttstykket som hadde blitt tregt.. Ellers noterte jeg meg noen få viktige punkter:

Ligg: spenn av også i høyrehånden på triggeren "RO" - deretter gå inn på "TØFF".
Stå: ekstra nøye med nullpunktet!
Gr.lag: passe på å være "PÅ/TØFF" på kne under grunnlaget - ikke bli passiv og anspent!

Nå føler jeg i hvert fall at jeg har gitt det jeg kan før LS. Det er ikke lett å få tiden til å strekke til i kombinasjon med jobb, fysisk trening og hjemmet. Og det er alltid med man kan jobbe med. Men jeg har troen på disse øktene vil ha en positiv effekt på skytingen min fremover! Som en avslutning legger jeg ved noen av kveldens beste serier - og den godfølelsen skal jeg ta med meg videre!

Liggende, 5 skudd, lukket anvisning

Grunnlag, 10 skudd, tommhylsen på det første liggendeskuddet
traff knappen på monitoren slik at det ble "neste serie" på de
tre siste skudda.. Men jeg skjøt innenfor tiden og uansett ble
det 99 poeng..

Kne, 5 skudd med åpen anvisning

Stående, 5 skudd med lukket anvisning - fiiiin samling! :)


NESTE STOPP: Landsskytterstevnet på Voss!!!

7. august 2012 - Feltinnskyting på Blytjern

I dag tok jeg turen ut til Degernes for å gjøre den siste finpussen før LS. Jeg valgte å skyte felt slik at jeg kan fokusere på baneskyting imorra og ha det riktige fokuset og roen før jeg drar oppover til Voss.

Vanligvis er det pappa som pleier å være anviser på 200- og 300-meteren når jeg skyter meg inn til felt. Men på grunn av Markens Grøde som er førstkommende helg i Rakkestad har det vært ekstremt mye å gjøre for han og Flexidekor. Men heldigvis kunne broren min, Ole-Håkon stille opp i stedet. Han er ikke ukjent med skytesporten, for det var han som begynte med det i familien :)

Jeg prøvde å finne skivene som vi skal skyte på på LS, men måtte til slutt bare ta det jeg hadde. Begge skivene var forøvring supersmå i siktet, og jeg skulle definitivt hatt mye mindre hullkorn. Men sånn ere når man bare tar frem feltbørsa en gang i året..

Etter litt om og men, bytting av skudd osv, så det riktig så pent ut innskytingsmessig. Litt synd var det at jeg ikke kunne ligge på 300-meterstandplassen for den var overfylt med feltstativ til 100-meteren. Så jeg håper det ikke har så mye å si.

C20 på 200 meter. 3x6 skudd, hvorav den lave serien var et
sikteeksperiment fra min side. Men de to andre seriene var veldig pene.

6 skudd på 300-meter.


Jeg avsluttet kvelden på 100-meteren og skjøt tre serier på "minneskiva". Jeg merket at jeg skjøt litt for fort på de første seriene siden jeg hadde "felthurtigheten" i kroppen, så jeg måtte jobbe med å bruke tiden bedre. Siste serien gjennomførte jeg slik jeg ville tidsmessig, og jeg lå ganske så midt i. Meeen når det gjelder minneskiva så er det ekstremt lenge siden sist jeg også har liggi midt i på LS.. så vi får se hvor vi havner hen i år.. Er i hvert fall ikke overtrent i år heller!

Minneskiva, 100 meter, 3 skudd kne + 3 skudd liggende på 2 min.

Retter til slutt en stor takk til min bror som var så snill å stille opp som anviser (via mobilen). Selv var han også veldig fornøyd siden han tilfeldigvis kom over en skikkelig skokk med kantarell som han fikk plukket med seg hjem. En vinn-vinn-situasjon med andre ord :)

6. august 2012 - Hjemmetrening med Scatten

I kveld tok jeg frem Scatten for å jobbe mer med avspenning og ro i spesielt når det gjelde avtrekket. Som vanlig begynte jeg på kne, og etter noen "innskytingsskudd" begynte det å flyte veldig bra :) Var nøye på å drille triggerne og spesielt avtrekk, avtrekk, avtrekk!! Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen - du kan ikke "lure" deg til gode skudd på Scatten, og godt er det! Derfor var det ekstra bra å se at også skjermen viste gode skudd!

Kne :)

På stå var de mer tricky i begynnelsen på grunn av høyrebeinet som jeg hadde slitt med på Dokka.. Det virker som om det pluselig har blitt litt overarbeidet og ikke vil slappe av naturlig.. Prøvde å jobbe en del med beinplasseringen og det hjalp etterhvert litt.. Jobbet også videre med å spenne av godt i kroppen siden jeg også hadde merket på stevnene at jeg nå hadde begynt å "reagere" litt på spesielt avtrekket.. litt rykninger i kroppen osv. Så nå skulle dette bort!

Og etterhvert begynte det virkelig å løsne også her. Jeg begynte å tro på skytingen og var tøff på avtrekket samtidig som jeg var avspent. Det var ålreit! :)

Stående, uten justering inn til blinken - veldig nais!!
Imorgen drar jeg videre til Degernes for å ta finpussen før LS. Det blir lett innskyting av feltbørsa, og trening på spesielt grunnlag og generelt 25-skudden :)

4. august 2012 - Skyting på "Dokka"

Du vet Landsskytterstevnet nærmer seg med stormskritt når du skal opp til Dokka for å skyte.. Det er nå to år siden sist jeg var der - skulle dratt i fjor, men så skjedde det noe ganske annet som naturlig nok satte en stopper for det.. 22. juli..

Jeg er veldig takknemlig for at mine foreldre stilte opp og kjørte hele veien fra Degernes slik at jeg kunne få med meg noen stevner. Vanligvis har vi pleid å ligge over fra lørdag til søndag, men jeg tenkte jeg skulle være litt mer effektiv i år. Men sånn egentlig hadde det vært gøy å skutt noen stevner også i Gol-området.. kanskje neste år??

Jeg startet runden Søndre Land, på Kongestevnet. Skyteforholdene var kjempefine, så der kunne man ikke klage. Jeg var litt spent før start siden det var en stund siden sist jeg hadde skutt stevner. Men etter en gjennomlytting av spor nr. 8 "Konkurranseforberedelser" (iMaxFocus) på iPhonen, så var skuldrene senket og jeg var klar!

Liggende - veldig rolig og bra gjennomføring, hvor triggerne (selvfølgelig) ble brukt. (Pen, men høy samling, 50 poeng)

Stående - brukte triggerne aktivt, bra avtrekk men hadde problemer med nullstillingen - så at skudd naturlig gikk til venstre. (Grei samling, men til venstre, 47 poeng)

Kne - var ganske nøye med nullpunktet, men så at det første skuddet hadde en høyretendens - justerte så etter det.. fortsatte litt småjusteringer mellom skudda, men klarte å bruke triggerne veldig bra, slappet godt av og pulsen i børsa var overkommelig. (Grei samling, 49 poeng)

Grunnlag - føltes ganske bra, men litt rusten var jeg jo. Slet nok en gang med nullpunktet på stående.. (Ståendeskudda satt oppe til venstre igjen, selv om jeg skrur tre til høyre og to ned til vanlig, 95 poeng)

Omgangen - ganske bra, men litt rufsete og kjente at kolben ville forlate skuldra etter magasinbyttet (5 skudd). (99 poeng)


146 - 241 - 340 poeng

241-340 var vel ikke den drømmestarten jeg hadde håpet på, men samtidig lærte jeg mye og ville definitivt jobbe med å forbedre meg på bl.a. grunnlaget på neste stevnet hos Nordre Land.

Regnet bøtta ned, men vinden var fortsatt nesten ikke tilstede så forholdene var nok en gang veldig bra.

Liggende - nok en gang føltes det veldig kontrollert og bra. Rolige ladegrep og triggere. (50 poeng med 4 sentrum).

Stående - siden jeg ikke fant nullstillingen på det forrige stevnet var det veldig viktig for meg å ha fokus på det nå. Jeg brukte god tid før skytingen og gjennomføringen var nesten 100%. Triggerne var viktige, samtidig som jeg støttet meg til pusten for å roe meg ned mellom skudda. Jeg trodde på fem tiere, men det ble en 9.8 og 9.9. Men jeg hadde også tre sentrum! :)

Kne - fortsatte med godt fokus på kne. Passet på nullstillingen, at hodet var tung og at jeg var aspent og fin i kroppen. (49 poeng).

Prøveskudd før grunnlaget - brukte lang tid på å finne nullstillingen, men det føltes veldig bra på stående og jeg var klar!

Grunnlaget - målet var å skyte raskere på både stående og kne, og det gjorde jeg. Men det så ikke helt ut som det beste grunnlaget jeg har skutt i mitt liv. I tillegg hadde jeg nervene under kontroll og brukte triggerne aktivt. Etter endt skyting trodde jeg på en 96-97-serie.. ble derfor veldig overrasket da jeg fikk anvisningen. Det så ikke pent ut for å si det sånn. Generelt var serien lav, og to av ståendeskuda satt til venstre igjen. Veldig skuffende å se 92 poeng på skjermen. Men jeg måtte bare riste det av meg og skyte omgangen for å få trening på den også!

Omgangen - ble litt treg og nok en gang holdt ikke børsa seg i skuldra. Ble nok litt stressa av dette og det føltes ikke som verdens beste serie. (98 poeng, med to 9.9).

147 - 239 - 337 poeng

Nei, dette var virkelig ikke kult. 15-skudden sitter som bare fy, men hvorfor var jeg plutselig lav på grunnlaget nå?? Ok, så var det tydeligvis ikke en god ide å skyte raske serier i stående og på kne.. Og i tillegg må jeg være såpass ærlig med meg selv og si at jeg faktisk ikke har trent aktivt på grunnlag før disse strevnene. Fokuset har ligget på femskuddene, for jeg mener at hvis man ikke får til det så får man heller ikke til grunnlaget over tid.. Men her var det altså bare å stikke fingeren i jorda og kalle en spade for en spade. Skuffa var jeg selvfølgelig, men samtidig var det veldig mye bra i det jeg gjorde at jeg innerst inne vet at grunnlaget kommer til å ordne seg. Bare litt systematisk trening til nå, så sitter den og! Null problem.

Planen for det siste stevnet i Etnedal var nå å bruke god tid på stående og på kne, og heller kjøre "Stang-skyting" på de fire siste liggendeskudda!

Nok en gang var det fine forhold på standplass, men man skyter litt i oppoverbakke noe som kan være en utfordring. Jeg strammet derfor remma litt for å kompensere for skråningen.

Prøveskudda - var litt "vimsete" og ville liksom ikke i midten på tross av at jeg skrudde.

Liggende - gjennomføringen her var veldig rolig og fin. Slappet godt av og hadde fine avtrekk på "rund blink". (50 poeng med 5 sentrum!!).

Stående - nok en gang skulle jeg være nøye med nullpunktet, og det var jeg. Men gjennomføringen var ikke noe å skryte av.. Jo, jeg brukte triggerne, men timingen på skudda var enlendig. Var litt for urolig i kroppen fordi jeg fikk vondt av skjøten i buksa - ikke digg. Ble derimot positivt overrasket når jeg fikk anvisningen, 48 poeng med to niere på de siste to skudda.. ;)

Prøveskudda før grunnlaget - prøvde å finne en løsningen på vondten i hofta pga buksa. Fant en stilling jeg kunne leve med og skjøt bl.a. to 10.9 på prøveskudda, hehe..

Grunnlaget - spenningen i kroppen var høyere nå enn på det forrige grunnlaget. Hadde ikke lyst til å feile igjen, men planen var som sagt å ta det med ro på stående og kne. Jeg jobbet mye med det mentale og med å roe ned kroppen mellom hvert skudd ved hjelp av fokus på pusten. Det synes jeg at jeg fikk til - det så i hvert fall bedre ut i siktet enn ved de to forrige grunnlaga. På liggende hadde jeg som planlagt litt dårlig tid, men ikke verre enn at det så greit ut. Naturlig nok var jeg ganske så spent på anvisningen.. Stå: 10.o, 10.3 og en 9.8 - Kne: 9.6, 10.1 og 9.8 - Ligg: 10.2, 9.9, 10.0 og *10.7. Litt stang ut, men mye bedre samling enn på de to forrige stevnene! Så puh, nå var jeg lettet over at planen min hadde funka! :)

Men nå gjaldt det å holde fokuset gjennom omgangen også. Prøveskudda var snallbra, så det skulle ikke stå på det.. Nå var målet å passe på at kolben holdt seg i skuldra også etter magasinbyttet, og det gikk bedre denne gangen. Det fløt også bedre, men man kan jo aldri være sikker før man har fått anvist. Tendensen var litt til venstre, og etter fem skudd hadde jeg fire sentrum og en 10.4.. etter magasinbyttet startet jeg meg en *10.5.. så 10.1 og 10.1.. så kom jeg meg inn i innertieren og avsluttet der! 100 poeng med 7 sentrum - absolutt veldig veldig veldig godkjent og gøy å se på skjermen!! :) Godt å avslutte på denne måten!

147 - 243 - 343 poeng



Det ble en lang, men lærerik dag. Det var veldig nyttig for meg å få med meg disse stevnene slik at jeg får konkurransefølelsen i kroppen. Jeg gjorde veldig mye bra på i dag, spesielt på 15-skuddene! Grunnalget har jeg ikke trent på den siste tiden, og jeg er glad for at jeg til slutt igjen fant "oppskriften" for gjennomføringen av den. Nå må jeg bare trene videre slik at taktskiftet blir mer naturlig :)

På veien hjem var det mye variert vær,
inkludert regn, torden og en nydelig regnbue!




3. august 2012 - Jogging

Det er ikke bare trening på standplass som er viktig for å utvikle seg som skytter - også fysisk trening bør man ta med seg på veien. Men det er ikke bare på grunn av skytingen at jeg trener, men for å få mer overskudd i hverdagen og føle meg generelt bedre. Det er ikke så innmari kult å puste som en hval bare fordi man har gått opp noen trapper..

Jeg begynte å trene på treningsstudio for ca 7-8 år siden da jeg begynte å studere på Westerdals. Men ifjor begynte virkelig formen å stige i forbindelse med at jeg var med på Aktive Boot Camp i regi av jobben. I år har jeg vært med på to Boot Camps i tillegg til å ha forandret kostholdet for å få i meg det kroppen trenger - og jeg har ikke vært sulten for å si det sånn! :) Kan vel legge til at jeg trener fysisk ca 2-3 ganger i uka (avhenger av hvor mye skyting det er i uka). Så jeg er vel ikke akkurat noen treningsnarkoman enda!

I kveld, etter å ha overvunnet dørstokkmila med en power nap først, dro jeg bort til Østensjøvannet for å løpe. Jeg hadde ikke helt bestemt meg for hvor langt, men hadde en tanke om en mil.

Etter en runde på ca 4,5 km var formen fortsatt fin og da ble det en runde til. De to siste kilometerne var litt tunge, men jeg kjønte tidlig ut i fra farten at det kom til å bli ny pers på runden så da var det bare å kjøre på!

Tiden ble 1t:06m:32s, noe som er en forbedring med 2 minutter og 43 sekunder! Hurra for det!
Her er ruta http://www.endomondo.com/workouts/gd82K2YXSKs

Kanskje det var den nye gilde trøya mi som gav
meg ny pers..? Uansett, fornøyd! :)


Må også legge til et bilde av Østensjøvannet. Her er det et fuglereservat, samtidig som man også ser kyr og kalver på veien rundt. Huff, så synd det er på oss som bor i Oslo som må jogge rundt et sånt sted.. ;) For flere "forferdelige" Oslo-bilder, ta en titt her: http://www.stakkarsoss.no/

2. august 2012 - Trening hos Oslo Østre

I kveld fikk jeg tatt noen skudd på 200-meteren til Oslo Østre. Målet var å jobbe skikkelig på kne og fortsette å slappe like godt av som jeg gjorde på gårsdagens Scatt-trening.

Alt i alt var det en veldig bra økt! Det meste stemte veldig bra og selvtilliten bygde seg mer og mer opp utover i treningen. Spesielt avslutningen var bra. Jeg fant nemlig ut enda en ting som kne og stående har til felles: jeg må passe på å ha et skikkelig "tungt" hode på kinnstøtta! Slappe godt av, slippe opp og la hodet skakke naturlig på kinnstøtta. Da forsvant pulsen i børsa nesten fullstendig! De siste tre seriene jeg skjøt var først 5 skudd stående: 50 poeng, 10 skudd kne: 100 poeng og til slutt 10 skudd omgang: 100 med 8 sentrum! Virkelig en selvtillitsboost :)

5 skudd stående (den ene kjente jeg ;)
Skudd 44-45 er de siste fem skudda på kne - 50 med 3 sentrum.

100 med 8 sentrum på omgangen :)
Husker ikke sist jeg var i nærheten av noe slikt!

Dette var som sagt en veldig god trening - ikke bare fordi det gikk så bra, men aller mest fordi jeg gjorde arbeidsoppgavene mine og beholdt fokuset gjennom nesten hele treningen. Jeg må noen ganger passe på at jeg ikke blir for avslappa - jeg må ha PÅ-følelsen for å time skuddet, spesielt på stående. 

Nå ser jeg frem mot tre stevner i Dokka på lørdag. Det skal bli en verdifull trening å få med seg. Målet er å jobbe med hvert eneste skudd - triggerne, pusten og fokus gjennom hele skytingen. Så får poengsummene heller bli det de blir. Jeg er i hvert fall klar!

1. august 2012 - Hjemmetrening

Alle snakker om denne dørstokkmila når det gjelder trening.. men hva kaller man det når man ikke må bevege seg over dørstokken for å trene..? Etter en lang dag på jobb er nok sofaen og OL-sendingene litt for fristende - fremfor å sette opp Scatten og ta på seg skyteutstyret.. Er ikke det at jeg ikke vil, er bare det at det er digg å slappe av litt.. Spesielt etter gårsdagens intervalløkt :D

Gjett hvilket skivenummer jeg skal ha på LS.. ;)
Skiltet jeg lagde var nok litt i største laget, men det skal jeg få fikset.

Omsider fikk jeg rotet meg til å sette igang med treningen, og jeg startet økten med å høre på spor nr. 6 "Tankekontroll og selvtillitstrening" på iMaxFocus-cden. Det er ganske så fascinerende hvor godt slikt fungerer på kroppen. Jeg blir med en gang veldig avspent, rolig og mer positivt fokusert. Det var innmari godt å starte treningsøkten med helt lave skuldre :)

Ikveld ble det hovedsakelig kneskyting, siden det er der jeg blir mest anspent. Jeg jobbet mye med det å kjenne på kroppen og slippe opp. På mandag fant jeg også ut at jeg må passe på plasseringen av pølla under ankelen slik at jeg låser leddet godt og kan slappe av i begge beina. Avtrekket er også superviktig. Det er hovedgrunnen til at jeg spenner meg på kne, så jeg må virkelig trene på det å slippe meg løs og bare la skuddet gå.

Det blir en del klikkskudd på kne og høyrebeinet er alltid et tegn på at nå må jeg ta en pause. Mot slutten tok jeg også noen klikkskudd på stående, og det var da jeg stilte megselv spørsmålet: hvorfor slapper jeg så godt av på stående? Jeg kjente spensielt på høyreskulderen, armen og hånden.. mye mer avpent enn på kne! Men hvorfor? Avtrekket veier jo like mye i begge stillingene.. Så jeg begynte å kjenne på dette gjennom de tre fasene. Og det er noe spesielt med dette grepet - det er ikke like forknytt - fingrene/tommelen spiller på lag, og skuldra "stoler" på dette og lar hånden gjøre avtrekket uten å "blande seg inn".. Kanskje en litt merkelig forklaring dette, men heldigvis skjønner jeg hva jeg mener selv.. ;)

Så da jeg igjen satte meg ned på kne for å skyte, var fokuset nå på hvordan jeg plasserte fingre/tommel, klemte rundt pistolgrepet og trakk av.. Dette i kombinasjon med tydlige og separate triggere gjorde at det hele føltes mye lettere - mer naturlig. Jeg kunne skyte raskere fordi jeg også slappet bedre av.. Det hele endte med en 99-serie - og så bra tror jeg nesten ikke at jeg har "skutt" på simulert 200-meter med Scatten! Så da kunne jeg rett og slett avslutte økten med et smil om munnen og en god følelse i kroppen :)


Imorgen er det høyst sannsynlig nok en økt på Oslo Østre som står for tur :)