Skytteråret 2011!

Skytteråret 2011 er offisiellt over for min del. Det har vært et meget bra år - faktisk mitt beste som klasseskytter! Høydepunktene som jeg husker best er: NM-bronsen i kvinneklassen for standardgevær 15-meter NSF, 1. plassen i Akershusserien for Oslo Østre Miniatyrskytterlag sammen med Kim-Andre Lund, Stian Bogar og Ingrid Stubsjøen. Norgescupfinalen i Frogn/Drøbak hvor jeg perset med 247- 346 poeng og fikk mine første Norgescuppoeng, og at jeg skjøt en meget god finale og vant skytingen om Organisasjonsmedaljen og Jens Kjelsås Minnnemedalje. I tillegg var det veldig gøy å vinne laggull for Østfold sammen med Martine Minge, Giske Bach og Pål Øyvind Ørmen under Viken II 15-meter... Egentlig har hele 15-metersesongen vært et høydepunkt når jeg ser meg tilbake!

Utendørs har mesterskap vært meget utfordrende for min del, med kneskytingen som den største synderen. Formtoppen kom i slutten av mai/begynnelsen av juni, og dette tror jeg skjedde fordi effekten av innendørsstreningen avtok etter det. Planen er derfor å trene mye mer kal.22 utendørs i 2012 på 100-meteren og kjøre på med simulert 200-meterskive. Innendørs har nesten kun vært positivt med et gjennomsnitt på 244 poeng, men også her har jeg mye mer å hente på kneskytingen min. Hovedfokuset neste år er derfor kanskje ikke uventet å jobbe enda mer og bedre med knestillingen. Her må jeg antakelig "begynne på nytt" og bygge den opp fra bunnen av slik at jeg kan få samme selvtillit og rekylopptak som på stående. Og noen må hjelpe meg med det. Hvem det blir er litt uklart, men jeg tar mer enn gjerne imot tilbud! Jeg er ekstremt lærevillig og ivrig :o)


Imellomtiden vil jeg gjerne ønske alle sammen en riktig god jul og et fantastisk nytt skytterår! :oD



10. desember - Samlagsmesterskap 15m

I dag var tiden kommet for årets siste skyting, nemlig Samlagsmesterskap. I år var det Fredrikstad som hadde tatt på seg "arrangørhatten".

Oppladningen før stevnet i dag var nok ikke den beste for å si det mildt. Jeg hadde lagt inn en 20 minutters "kjørebuffer", men klarte å surre tiden bort før jeg hadde dratt. Det hyggelige var allikevel det at Hans Jørgen hadde lyst til å være med :o)

Det ble en veldig stressende kjøretur på 1 time og 15 minutter, selv om jeg prøvde å ikke la det påvirke meg. Ut i fra GPSen skulle jeg komme frem et kvarter før jeg skulle skyte.. Heldigvis var det bra kjøreforhold, og da jeg endelig ankom visste det seg at de i tillegg var ti minutter forsinket - puh! Litt flaks må man jo ha :o)

Det var ikke bare bare å roe seg ned etter en slik oppladning, men i det jeg så at 247 var poengsummen jeg måtte slå slappet jeg med en gang mer av. Min pers er 246, så jeg så på sjansen som ganske så liten for min del. Nå skulle jeg bare gjøre jobben min på standplass - og jeg hadde faktisk skrevet ned noen punkter som jeg anså som viktige å huske på en post-it-lapp:
- remklemma til venstre
- ikke ta høyrebeinet for mye til høyre
- puste godt, og slipp opp
- sjekke trykket tunder beina på hvert skudd!

Jeg fikk tid til etpar klikkskudd på stående før prøveskudda på kne. Under gårsdagens lille Scatt-trening (ja, endelig fikk jeg børstet støvet av den!) hadde jeg fått til mye bra, og var derfor spent på om jeg ville klare å finne tilbake til det i dag. Heldigvig var dette tilfellet og jeg fant stillingen ganske raskt. Det var litt puls i børsa, men ikke mer enn at jeg klarte å styre det. For hvert skudd jeg skjøt merket jeg at jeg klarte å "slippe opp" mer og mer og det hele virket bedre enn på lenge. Jeg tok med meg den godfølelsen videre til de tellende skudda og jobbet på for å beholde roen. Det føltes ikke så værst og jeg lot meg heller ikke stresse av tiden. Men det er til syvende og sist anvisningen som er fasiten på om jeg fikk uttelling på serien eller ikke. Denne gangen kom det en 9.5 på aller siste skuddet. Litt surt ja - ikke den starten jeg er aller mest glad i, men jeg var selvfølgelig ikke klar for å gi opp helt enda.

Neste stopp: den første ståendeserien - og jeg visste akkurat hvor fokuset skulle ligge. Nullstillingen var litt vanskelig å komme frem til fordi jeg var litt lav. Måtte flytte høyrebeinet litt lenger bak enn vanlig for å komme meg nok opp i skiva. Jeg lukket øynene og kjente på trykket under beina - relativt jevnt fordelt, og med vekta ganske midt på foten. Pulsen var tydelig i siktet, jeg var jo tross alt litt spent. Men jeg stolte på at hvis jeg gjennomførte arbeidsoppgavene mine, timet og var hard på avtrekkeren så ville jeg få uttelling. Jeg så at skudd nr 2 forsvant litt opp til venstre, mens ellers så det ganske likt ut. Anvisningen viste også det jeg hadde sett - men siden serien var litt lav gikk "udrageren" inn og istedet kom det en lav 9.9. Men samlingen var jeg tross alt veldig fornøyd med!

Så var det kne igjen. Jeg tenkte denne gangen at jeg skulle være ekstra ekstra ekstra nøye med avspenning, timingen og avtrekket - nå skulle jeg få bare tiere. Pulsen var fortsatt tilstede i børsa, men jeg holdt fokuset på arbeidsoppgavene og lot meg igjen ikke stresse av tiden. Det så faktisk bra ut - ikke perfekt - men heller ikke gæli. Og endelig kunne monitoren bekrefte det samme, 50 poeng og en grei samling.

Ti skudd gjenstod, og med 148 poeng som utgangpunkt sa jeg til meg selv at det ikke var noen vits i å være nervøs for det var jo ikke sååå bra. Dette hjalp meg å unngå den store skjelven, men pulsen og spenningen i kroppen var i aller høyeste grad tilstede! Jeg måtte virkelig være på nå hvis jeg skulle klare å gjennomføre på en god måte. Nullstillingen justerte jeg også mye fordi det virket som om jeg var en tanke til venstre. På hvert eneste skudd fulgte jeg den samme rutinen og jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle sende avgårde et eneste skudd for lett. Dette klarte jeg bra helt til skudd nummer fire. Spenningen hadde steget i kroppen for hvert skudd jeg skjøt og nådde nå sitt høydepunkt - skuddet gikk rett ut til høyre.. "ånei", tenkte jeg - "nå ble det kanskje en åtter"! Ristet det av meg og refokuserte - det siste skuddet skulle sitte - og det gjorde det.

Den siste serien gjenstod, og for å roe ned pulsen tenkte jeg litt på det skuddet som hadde sett ut som en mulig åtter. Det er kanskje rart å fokusere på slikt, men det er litt sånn"omvendt" psykologi igrunn - og det funker! Jeg visste også at det jeg hadde gjort på kne hittils i dag føltes veldig bra, så det gjaldt å bygge videre på det og ikke gi meg før det siste skuddet var ute av løpet. Jeg fant den samme stillingen, kontrollerte nullpunktet for hvert skudd, pustet godt og var hard på avtrekkeren. Ja, jeg kunne si meg fornøyd med serien - den var i hvert fall ikke dårligere gjennomført enn den forrige kneserien..

Jeg gruet meg litt til anvisningen, og spesielt til ståendeserien og det ene skuddet som jeg så at jeg dro ut! Det hele begynte med tre tiere etter hverandre på stående hvor det siste var en 10.0 - og alle satt til høyre. "Ånei, og så jeg som dro ut det ene skuddet til høyre", tenkte jeg.. Jeg myste på monitoren for jeg hadde ikke så lyst til å se hva det neste skuddet ble..9.4 ut høyre.. "jøss - ikke verre?! Puh!" Jeg avsluttet serien med nok en 10.0 til høyre, og pustet veldig lettet ut. Det var gøy å se at jeg hadde såpass bra samling på ståendeskudda til tross for de tydelige nervene som var tilstede. Nok en gang viser det at det lønner seg å kjenne på trykket under føttene, puste godt og ta harde avtrekk.

Men det gjenstod enda fem skudd på kne, og før jeg visste ordet av det hadde jeg fått anvist tre blinker.. "jøss - kunne jeg kanskje endelig klare å slå persen min på 346"?? Og så kom det en 9.9.. jaja, men det siste skuddet vet jeg ble bra..9.9 igjen.. Bajs! Akkurat stang ut.. Ja, det var litt kjipt der og da, men jeg kom fort på tanken av mine to 10.0 på ståendeserien, så egentlig gikk det litt opp i opp. Og uansett hadde jeg egentlig ikke trodd jeg skulle fått til 245 poeng i dag, så mye som jeg stresset i forkant!


245 poeng og 3. plass :o)

Det ble ikke voldsomt mange innertiere på meg i dag, derfor ble det til slutt en tredjeplass på meg. Litt skuffende er det jo at det kun deles ut en medalje i hver klasse fordi det ikke er noen finaleskyting. Og hvis man setter det litt på spissen så er det jo heller ikke finaleskyting på de vanlige 15-meterstevene rundt omrkring, og der er det ofte tre medaljer.. Men det jeg ønsker meg for fremtiden er at DFS ser på muligheten for å innføre finaleskyting på samlagsmesterskap innendørs - slik som på Viken II. Det hadde gjort det mer spennende og utfordrende og man hadde da fått enda en mulighet til å trene på denne formen for skyting. Er jo ikke alle som kommer til finalen i Viken II innendørs - eller Oslo Open for den saks skyld.. ;o)

9. desember 2011 - Hjemmetrening

I kveld fikk jeg til en liten kneøkt hjemme på Scatten. Jeg husker ikke sist jeg brukte den, men jeg har hatt lyst til å ta den frem en god stund nå. Men det er ikke alt man rekker når man har veldig travle dager. Planen var egentlig å fysisk i går, men da var jeg på jobb til 19.40 i tillegg til at jeg satt å nøs og snufsa så det holdt. Jeg snørrer og nyser fortsatt, men jeg overlever.

Det gikk ikke så bra på kne på treningen mandag, så da tenkte jeg at det ikke kunne skade med litt trening i dag. Fokus var å fjerne mye av den unødvendige pulsen i børsa, og klare å "slippe opp" mer i kroppen. Det skulle også bli spennende å se hvordan avtrekket mitt er for tiden.

Kort oppsummert kom jeg frem til denne "huskelista":
- husk å flytte remklemma mest mulig til venstre
- ikke ha høyrebeinet for langt mot høyre (lukke mer igjen)
- lukke igjen øya, puste GODT - slipp opp, slipp opp - se, justere..

I tillegg tok jeg noen klikkskudd på stående hvor jeg kjente på vekten under føttene og avspenningen i kroppen.

Det som også var gøy å se var avtrekket, som faktisk var veldig bra. Godt å se at jeg har vært flink til å jobbe med avtrekket med skudd i børsa!

Bank i bordet, så synes jeg at jeg nådde målene jeg satte meg for økten. Det føltes bedre. Så får vi bare se om jeg "kjenner" det samme i morgen under samlagsmesterskapet i Fredrikstad. Uansett er jeg fornøyd med det at jeg fikk til en liten fredagsøkt.

I morgen vil fokuset ligge på "slipp opp", vektfordeling og hard på avtrekket - og så skal jeg prøve å ha det gøy som forrige helg!

5. desember 2011 - Trening hos Oslo Østre

I kveld fikk jeg endelig en lang treningsøkt igjen! Ble nesten tre timer på meg, og det er en stund siden sist. Jeg jobbet ganske intenst, så jeg tok meg ikke tid til å ta noen bilder.

Stående gikk egentlig veldig bra i dag - fikk også noen tips angående trykk under beina; man treffer ikke samme sted på skiva hvis man har trykket foran på foten/tærne på det ene skuddet og bakpå foten på det andre! Derfor er det veldig viktig å være obs på dette når man skyter. Har ikke tenkt så langt selv, men merket at det fungerte bra. Ble en del 49- og 50-serier, så jeg har nok en gang fått bekreftelse på at det å kjenne trykket under beina er en bra arbeidsoppgave å ha! :o)

På kne var det omvendt. Hurlumhei deluxe. Her trengs det mye mer bevisst trening hvis jeg skal finne tilbake til det jeg var inne på for to-tre uker siden. Jeg har for mye unødvendig puls i børsa, på tross av at jeg flytter remklemma mot venstre for å unngå underarmspulsåren. Jeg tror nok mye ligger i det at jeg må begynne å stole på stillingen igjen, og ta gode avtrekk. Avtrekka merket jeg var veldig varierte, og det var til tider nesten umulig å trekke av. Må bli HARD på avtrekkeren som på stående. Jeg fikk også tips på knestillingen - at jeg burde komme meg mer bakpå, få rettere skuldre i forhold til skiva, plassere venstre albue mer nedenfor kneet og generelt gjøre mye annerledes hvis jeg skal få riktig vektfordeling og bli mindre anspent på kne. Veldig interessant å få det forklart av noen som kan skytestillingene godt - det er klart det lønner seg å ha gått tre år på NTG. Og jeg elsker jo alt av korrekt teknisk informasjon jeg kan få!

Jeg prøvde meg litt på den typen skytestilling som han beskrev, men her trengs det mye mer trening om før jeg kan ta den i bruk på et stevne. Men det var mye som føltes bra og lovende - dog - pulsen fra overarmen var der fortsatt. Derfor gikk jeg tilbake til der jeg var, men prøvde å unngå å tippe altfor mye til høyre. Kjente det funka, men etter over 115 skudd var konsentrasjonen dalende, kroppen sliten og krampa høyst tilstede..

Jeg avsluttet treningen med fem skudd på kne uten å se på skjermen for å se om det kunne hjelpe meg å konsentrere meg litt bedre. Det følte jeg at jeg klarte, men summen på skjermen var ikke helt som jeg hadde håpet. Allikevel tar jeg med meg mye nyttig fra denne økten, for innendørstreningen har såvidt begynt selv om kanskje det ikke blir så mange stevner på nyåret.

Samlagsmesterskapet er til lørdag, og dette er ikke akkurat drømmeutgangspunktet for meg. Men da får jeg heller bare ta det som en trening, og gjøre det beste ut av det jeg kan for øyeblikket.

En ting er i hvert fall sikkert; jeg har mye mer å lære om den knestående skytestillingen - og jeg vil så gjerne lære mer!!

3. desember 2011 - Oslo Open og Kringsjåstevnet

Spenningsnivået i kroppen var veldig bra før skytingen i dag. Har ikke gruet med nevneverdig - langt i fra sånn som jeg pleier å ha det før store stevner (les nervevrak!). Jeg var fullstendig klar over at jeg ikke har hatt den beste treningen foran disse stevnene, noe jeg har merket på knestillingen. Målet for dagen var å tenke på arbeidsoppgavene mine, og slå fjorårets poengsum på Oslo Open - 241 poeng..

På vei ned til skytebanen møtte jeg Ola Fosshaug som hadde tatt med min bestilling på en hurtiglader og fem magasin. Hurtigladeren har jeg, men de fem magasina var det jeg egentlig ville ha! Pakkeprisen på dette er 895 kr - grisebillig! Derfor fikk jeg i dag ladd opp tilsammen ni magasin før jeg gikk inn på standplass, og trengte ikke tenke på ladingen gjennom hele serien - genialt!

Prøveskudda var som vanlig litt rufsete, men jeg fokuserte på det å finne en god nullstilling på kne. Kan ikke påstå jeg klarte det helt, og måtte gjøre det beste ut av det jeg hadde. Jeg merker stor forskjell på kne for tiden, for jeg klarer ikke å kjenne at jeg "slipper opp" i høyrearmen og beinet - og jeg tipper fortsatt for mye til høyre. Dette tror jeg skyldes for lite fokusert trening den siste tiden... Uansett, jeg gjorde som sagt det beste ut av situasjonen, og skrapte sammen en 49-serie. Ikke en tipp topp start, men reelt sett kunne jeg ikke forventet så mye mer.

Spenningsnivået holdt seg rimelig bra gjennom hele skytingen min fra start til stopp i begge stillingene. På stående var det litt bevegelse i børsa og jeg kjente at gårsdagens joggetur satt i høyreleggen. Men jeg hadde fokuset på å kjenne tygden/balansen under føttene og være hard på avtrekkeren gjennom hele serien og da klarte jeg å ha kontrollen. Dog den første serien var litt rufsete, timingen satt ikke helt så jeg følte igrunn at jeg kunne få hva som helst anvist. Jeg måtte ut i nieren to ganger, men 48 poeng var jeg tross alt fornøyd med.

Nå skulle jeg i hvert fall skyte fullt på kne, sa jeg til meg selv. Jeg skulle finne en god nullstilling, spenne av og trekke av på riktig tidspunkt.. I siktet hoppet blinken litt for mye rundt omkring, og jeg er fortsatt litt usikker på hvorfor. Nok en gang måtte jeg gjøre det beste ut av situasjonen, men følte det gikk bedre denne gangen enn på den første serien. Men det måtte altså snike seg ut en 9.9 og nok en 49-serie var et faktum.

Med 146 poeng som utgangspunkt foran 10-skudden var pulsen ikke blitt noe høyere. Det var faktisk en større utfordring å takle varmen og støyen fra alle folka bak duken. Men jeg var veldig flink til å gjøre det samme på hvert skudd - kjenne på trykket under føttene og ha et godt trykk på avtrekkeren. Ikke være redd for å trekke av!

På kne var jeg nok en gang ekstra nøye på nullpunktet, og det virket bedre enn på de to foregående seriene. Fortsatt var det litt mye bevegelse i børsa, men jeg klarte å slippe opp litt i venstrearmen. Det så faktisk greit ut.

Anvisningen var spennende; *10.9 - *10,5 - 9.6 - *10,5 - *10,8 på stående. Det var en veldig bra start. Så fortsatte det med 10,2 - *10,5 - 10,4 - 10,2... siste skuddet gjenstod, og det synes jeg så bra ut... 9.9 under! Da måtte jeg nesten flire litt - det ble 244 poeng - nok en gang - er i hvert fall stabil!


244 poeng, og veldig fornøyd!


"Linselus" på Oslo Open.. (bildet er hentet fra Nordstrand/Oslo Open sine sider)

Jeg var veldig lettet, glad og fornøyd etterpå. Dette gikk jo bedre enn forventet, og det var atpåtil litt gøy! Sliten var jeg og - det tar på å jobbe så mye mentalt. Men jeg kunne jo ikke hvile helt enda - neste stopp var Kringsjåstevnet!

Det er ikke ofte jeg kjenner en gledesfølelse over å skulle delta på et stevne, men akkurat når jeg stod inne på NIH og så på skytterne på standplassen gjennom glasset fikk jeg en skikkelig god følelse. "Yes - dette skal bli gøy!", tenke jeg.. Jeg kjente også at jeg savnet den tiden hvor jeg var å trente der sammen med mange av Norges beste skyttere. Uansett, prøvde jeg å kjenne/spare på denne gode følelsen jeg hadde - jeg var tross alt på plass nesten en time i forveien av skytetiden min.

Da jeg endelig stod på standplass kjente jeg at jeg hadde litt mer spenning i kroppen, men ikke noe mer enn jeg kunne takle på en god måte. Jeg minte også på meg selv den lysten som jeg hadde til å skyte dette stevnet. Kult å gjøre noe annet; 50 meters avstand med simulert 200-meterskive og 25-skudds utendørsprogram = annerledes og artig! Jeg fikk tid til å stå å sikte litt på stående før vi skulle starte, og det så bra ut. Om det var noe å sette fingeren på så var det at jeg kunne gått og skiftet til et litt mindre hullkorn, men det gikk greit. Jeg la også merke til at jeg kunne se min egen skive inne hos publikum, og noterte i "bakhodet" at jeg ikke skulle se den veien gjennom hele skytingen min..

Prøveskuddene tok jeg på liggende. Jeg måtte skru litt opp og ett halvt knepp til venstre, ellers er det alltid litt rart å skyte liggende med kal.22 - man må være så ille nøye og tålmodig! Slet litt med å finne nullstillingen, men jeg unngikk heldigvis å måtte justere remma i forhold til kne.

Første serien ble satt igang, men da standplasskommandøren skulle sagt "klar" hadde tydeligvis kontakten mellom mikrofonen og anlegget forsvunnet, og kommandoen måtte kanselleres. Litt kjipt for meg siden jeg da hadde klikket og ladet et skudd i kammeret. Da var det å knote ut skudd og magasin og prøve å re-lade det. Kom derfor litt ut av stilling, og ble litt irritert av det. Heldigvis var ikke stillingen helt tapt og det drøyde det ikke lenge før vi kunne begynne. Jeg kjente at jeg slapp opp veldig bra i høyrearmen/skulderen og tok gode avtrekk. Anvisningen viste heldigvis 50 poeng - en litt lav serie.

Så var det stående. Nå gjaldt det å gjøre arbeidsoppgavene - jobbe seg gjennom de små nervene som lå der og skapte litt vibrering i børsa. Pusta godt, siktet, lukket øynene, kjente trykket under beina mens jeg fortsatte og puste godt. Trekker inn til trykkpunktet, åpner øynene, justerer, lukker dem igjen.. åpner.. nå er jeg klar.. "timer" det harde avtrekket.. pang! Det så ikke så gæli ut, men jeg var veldig spent på om jeg kom til å få noen tydelige treffpunktforflyttninger slik som utendørs.. Jeg var fortsatt lav, og på de to siste skudda ble det to niere som var min egen feil - 48 poeng.

Kne. Jobbet fortsatt med å finne den berømte nullstillingen, men det ville seg ikke. Mye unødvendig puls også, som kom fra ett eller annet sted. Når jeg kaller den "unødvendig" så er det fordi jeg ikke var noe mer nervøs enn ellers, og derfor ikke skulle hatt den.. Men men, stod på som best jeg kunne. Prøvde å slippe opp og time avtrekket. Tja, anvisningen er fasiten og jeg var naturlig nok spent. Nieren kom på det andre skuddet, og jeg trodde helt ærlig det skulle komme flere. Heldigvis var det stang-inn denne gangen. Men 147 var ikke akkurat drømmeåpningen hvis jeg skulle ha en sjangs på å tangere fjorårets 246 på dette stevnet.

Jeg følte litt på det at jeg ikke hadde et så godt utgangspunkt som jeg skulle ønsket. Og jeg valgte å "melke" den følelsen for det det var verdt. Ingen forhåpninger - roe helt ned. Det hjalp mye - jeg slappet mer av, og det var digg. Men uansett gjenstod grunnlaget på 10 skudd. Dette har jeg ikke skutt siden august, så her var slagplanen å skyte effektivt på stående, finne stillingen på kne og bruke tiden, og så bruke resterende sekunder på liggende.

Prøveskudda tok jeg på stående - 50 poeng. Rolig, systematisk, kontrollert, bra - morro - jeg var klar. Ild ble sagt og første skuddet smalt etter noen få sekunder. Jeg kjørte på videre og etter 35 sekunder var alle tre skudda ute. Nå hadde jeg god tid på kne, og det trengte jeg.. det hoppa bra i siktet for å si det sånn, og jeg prøvde som best jeg kunne å trekke av da det var rundt. Klokka talte tiden oppover mot 3 minutter.. Litt uvant for meg som er vant til genværende tid.. Dette gjorde at jeg valgte å ta ett klikkskudd før jeg begynte på de fire siste liggendeskudda.. Big mistake - jeg så på klokka - 20 sekunder igjen - 4 skudd igjen!! Iiik.. nå måtte jeg bare skyte! Skudd nr tre trakk jeg nesten bare av og hadde 7 sekunder igjen idet jeg lada om til det siste skuddet.. staaaaannnPANGnnnnssss!

Huff - detta var ikke akkurat drømmeavslutningen på 10-skudden! Nå hadde jeg helt sikkert surra bort en god poengsum pga det klikkskuddet! Hjertet pumpa hardt idet anvisningen begynte. Tre tiere på stående - yess - slik som jeg hadde sett det. Bare en nier på kne - puh, ikke helt ille. Så var det liggende da.. innertier..innertier..jøss..tier..jøss!!..og til slutt en tier! Hu og hei, 246 poeng også i år, så utrolig digg!! For en lettelse!


246 poeng - hæppi! :oD

Det er en stund siden jeg har vært så fornøyd etter en skytehelg som denne. Ikke det at det har gått dårlig denne sesongen - tvert imot - det har vært min beste så langt som klasseskytter! Men det som var annerledes denne helgen var at jeg kjente en positivitet i kroppen både før, under og etter stevenene. Jeg tror også at jeg nå endelig har funnet en god arbeidsrutine på stående som jeg kan fortsette videre med. Knestillingen vet jeg også vil bli bedre igjen, bare jeg får til en god treningsøkt til blant annet mandag. Så er det aller siste stevnet for i år til neste helg; samlagsmesterskap i Fredrikstad. Målet er å gjennomføre arbeidsoppgavene mine, og slå fjorårets sum på 241 poeng.. ;o)

Etter det skal det bli godt med litt julefri.

1. desember 2011 - Stevne hos Oslo Østre

Det har vært fullt kjør på jobben denne uka, og skytemotivasjonen har derfor lidd litt under det. Også i dag hadde jeg ikke helt topp stemning i kroppen for å skyte stevne på Oslo Østre. I tillegg trodde jeg at jeg hadde dårligere tid enn jeg hadde og holdt på å komme en time for tidlig til skytingen min.. heldigvis dobbeltsjekket jeg klokka og fant ut at jeg faktisk kunne sove i 45 minutter før jeg måtte dra! Det var en veldig positiv overraskelse. Men da klokka ringte var jeg fortsatt ikke så veldig lysten på å dra oppover.. meeeen selvfølgelig dro jeg lell!

Kne føltes ok - ikke optimalt, men ok. Jeg må se litt mer på innsiden av remma mi og hvordan jeg kan få den til å bli litt mindre glatt slik at den ikke drar seg for mye på kne og gir meg puls.

Det er mange måter å bli overrasket på. I dag ble jeg veldig overrasket på stående - den vanlige pulsen som alltid er i børsa var ikke der. Det var stille... Ble faktisk så overrasket at jeg "glemte" timingen på avtrekket på de to første skudda. Må jo bare le litt igrunn! Småjusterte nullstillingen og følte jeg klarte å gjennomføre bra på de tre siste skudda. Og joda - det ble 48 poeng med to niere til høyre på de første skudda..

Så var det kne igjen. Nå var det hakket mer urolig, så jeg var veldig usikker før anvisningen. Heldigvis var det en bra serie, og 50 poeng - tror nok at avtrekka redder meg en del.

Imotsetning til forrige stevnet i Spydeberg hvor jeg hadde 149 poeng og fikk helt skjelven i beina, var jeg nå ganske rolig med mine 148 poeng. Forsatt hadde jeg god kontroll på stående, og det første skuddet satt bra. Så kom det to skudd hvor jeg rett og slett ble litt for passiv og ble straffet for det. De to siste skudda jobba jeg mye bedre på og håpte at de satt der de skulle. Så var det den siste kneserien. Nullstillingen var i fokus, samtidig som jeg ikke hadde lyst til å måtte sitte å sikte meg ihjel og bygge opp mye unødvendig spenning i kroppen. Gjennomføringen var ikke noe dårligere enn de foregående kneseriene, så jeg håpte på full uttelling...

Anvisningen begynte i en *10.8, så kom en 9.9 og en 9.5 ut til høyre - som jeg hadde sett det. Heldigvis kom jeg meg tilbake i tieren på de to siste skudda. 48 poeng er godkjent, for det var jo slik det så ut i siktet. P åkne begynte jeg med en *10.6 til høyre.. "kanskje det skulle gå veien ikveld.." Jeg hadde ikke tenkt ferdig tanken før det neste skuddet viste en 9.0 oppe til høyre og en 9.7 oppe til høyre - neeeiii.. "hva f... skjer a?" Deretter fulgte to 10.3, også de til høyre. Ish - det var skuff. Har ikke fylla på siste kneserien siden Halden-stevnet, så nå synes jeg det er på tide snart!


244 poeng på Oslo Østre i kveld.

Uansett var det mye bra å ta med seg videre i dag. For til tross for at jeg faktisk var nervøs - som jeg alltid er på stevner - så var det relativt rolig i børsa, og kanskje jeg ikke blir så overrasket neste gang det skulle skje? ;o) 244 poeng er en bra poengsum, og jeg tror at så lenge jeg jobber videre meg stillingene og blir vant til å skyte gode 15-skudder så faller også de siste poengene på plass!

Lørdag er det duket for to svært forskjellige stevner: Oslo Open og Kringsjåstevnet. Allerede har de gode poengsummene på Oslo Open begynt å tikke inn, og det er ikke så rart med tanke på at det er det største 15-meterstevnet innen DFS. Premiene er også kjempebra, så det er ikke rart dette er populært. Men det holder ikke å skyte bra innledende, man må også være ektremt god på presskyting for å takle de ti siste enkle finaleskudda på stående.. Mitt mål er å slå poengsummen fra i fjor, 241. Alt annet blir en bonus og en erfaring å ta med seg videre. Kringsjåstevnet derimot er noe annet. Her skyter vi på simulert 200-meterskive på 50 meteren på Norges Idrettshøgskole. Her ser også publikum rett inn på skytterne - alt som skiller oss er glass. Stevnet avholdes kun på lørdagen, så plassene ettertraktede og blir fort fyllt opp. Jeg synes dette er veldig gøy skyting - noe annerledes - så jeg skal prøve å kose meg som best jeg kan!

28. november 2011 - Trening hos Oslo Østre

Jeg hadde en del å gjøre på jobb, så jeg hadde ikke mulighet til å være oppe på Oslo Østre før klokka 7. Vanligvis er det da klasseskytterne skal begynne sin trening, men det har vært lite folk denne høsten. Og i dag var det færre enn noen gang. Egentlig var de som var det nesten ferdige med sin trening. Jeg valgte allikevel å kle på meg og skyte - det kunne jo komme noen flere.. Det kom aldri noen flere. Jeg prøvde allikevel å tenke på arbeidsoppgaver, men det ble for stressende å ikke vite hvor mye lånt tid man hadde igjen. Hodet var ikke på riktig plass. Kne var merkelig for jeg fant ikke stillingen helt. Klarte å slippe opp innimellom, men det var ikke som på forrige trening. Det hjalp mye da jeg skjøt uten åpen skjerm, så det lover jo godt!

Stående var bra på førsten, men etterhvert som tidspresset meldte seg så forsvant fokuset. Jaja, sånn kan det gikk. Nå vet jeg i hvertfall sikkert og visst at det ikke er noe poeng å komme klokken 7 - det er kun klokken 6 som gjelder fra nå av!


Dette var dagens beste: fin samling på sju ståendeskudd!

Jeg fikk også vite at Oslo Østre miniatyrskytterlag må trekke sitt lag fra Akershusserien i år. Det siste halve året er det mange som har flyttet og de gjenværende skytterne må selvfølgelig prioritere skole og kvalifiseringsskytinger. Dette er selvfølgelig veldig trist for meg å høre, for det var knall å være med den forrige runden - som også ble toppet med laggull i både 1. og 2. divisjon. Jaja, jeg skal nok klare å holde meg ganske så travel lell..

22. november 2011 - Stevne i Spydeberg

Det har vært en hektisk, men veldig bra dag i dag. Først var det jobb, så hentet jeg et Marius-sengesett hos Princess (elsker Marius-mønsteret!!), før jeg kom hjem og måtte rydde/støvsuge fordi jeg skulle få besøk av en som ville prøve brudekjolen min. Hun var litt forsinket, noe som gjorde at jeg fikk en power nap på 3 minutter og ikke 30 minutter, som var min opprinnelige plan. Men men, det gjør da ingenting for til torsdag er kjolen solgt!

Så etter min 4 minutters power nap, var det å dra avgårde til Spydeberg og skyte stevne der. Jeg var spent, som alltid, men hadde veldig lyst til å skyte - og det er en bra følelse!

For å være helt sikker på å ikke komme for seint hadde jeg lagt til god tid - så god tid at jeg faktisk ankom Spydeberg en time før jeg skulle skyte..hmm.. Men siden ikke alle hadde møtt opp til laget før, fikk jeg skvist meg inn der i stedet. Jeg har faktisk ikke skutt på 15-meterbanen til Spydeberg siden de hadde papirskiver.. muligens i 2008..? Det var i hvert fall gøy å se hvor fint de har fått det, med innebygget skjerm i veggen slik at publikum kan følge med. Lyst var det også på banen - nesten litt for lyst for mine slitne data/kjøreøyne - men jeg klager ikke ;o)

Det ble littegrann ekstra stress når jeg nå skulle kaste meg på et lag før det jeg var meldt på til. Men samtidig tenkte jeg at det var godt å komme igang, og heller ta det ekstra stesset som en trening. Spent var jeg også, for jeg hadde lyst til å prestere etter den gode treningsøkten igår.

Prøveskudda satt litt rundt omkring i skiva, men dette lot jeg ikke påvirke meg for mye. Det viktigste for meg var å finne en god stilling som jeg kunne spenne av maksimalt i, og det følte jeg at jeg klarte på tross av at skudda ikke satt midt i innertieren. Planen var å gjennomføre hvert enkelt skudd, på den måten det skulle gjennomføres - med nullstillingen i orden, avspent og med et "hardt" avtrekk. Jeg så for hver gang jeg trakk av at muligens skudda gikk litt til høyre. Det banket også godt i brystet, så jeg var litt usikker på utfallet. Anvisningen viste en tett og fin samling litt til høyre, men det ble altså 50 med fire sentrum. En god start - og en fortsettelse av gårsdagens trening.

Pulsen steg ytterligere da jeg kom meg opp i stående skytestilling. Jeg er fortsatt litt usikker, og klarer ikke helt å finne godfølelsen og "blåse i" poengsum. Jeg har fortsatt ikke funnet en god oppskrift på gjennomføring av hvert enkelt skudd. Men nøkkelord er definitivt nullstilling og hardt avtrekk. Nullstillingen har jeg tross alt brent meg på en del ganger, så dette vet jeg er avgjørende for å gjøre en god jobb. Det samme gjelder avtrekk - å bestemme seg for å tørre å trekke av!

Det var mye puls i børsa, men jeg var hard på avtrekkeren. Jeg hadde ingen stor formening om hvordan det hadde gått, men det var veldig godt å se det stå 49 poeng på skjermen - med en 9.9 :o)

Nå skulle jeg i hvert fall holde stilen på kne! Men her banka det enda mer enn på forrige serien. Det var igrunn veldig vanskelig, og jeg brukte mye tid på å "vente på" at pulsen skulle roe seg på hvert skudd og jeg kunne trekke av. Fasiten viste også en litt hulter-til-bulter-serie, men heldigvis 50 poeng.

Det var jo en stund siden jeg har sett 149-poeng på skjermen, men planen var å holde fokuset på at det var jo bra at jeg hadde litt å gå på.. men det skjønte jeg ikke kom til å gå i det jeg stelte meg opp på stående.. beina, og spesielt høyrebeinet bare sto og skalv i en slags krampelignende tilstand. Pulsen var sikkert på max, og i siktet så det egentlig helt umulig ut. "Hva gjør jeg nå", tenkte jeg.. Vel, min eneste mulighet var å tørre og trekke av - ha et hardt avtrekk - puste mye.. Det var fryktelig vanskelig og jeg jobbet hardt - og det tok tid - altfor lang tid. Og for hvert skudd jeg skjøt ble jeg mer og mer anspent.. På det aller siste skuddet hadde jeg ikke mye tid igjen, og derfor heller ikke mye tid til å puste ut ordentlig. Og skudde måtte ut - heller det enn bom! Skjelving i beinet og pulsen i 190 - like før stans smalt det - nede til høyre. Shit shit shit, tenkte jeg etter disse tre minuttene med intens jobbing - dette kan bare ikke ha gått noe bra overhodet!

Og nettopp den følelsen prøvde jeg faktisk å ta med meg videre for å kunne slappe av bedre på kne. Det fungerte også veldig bra, og pulsen ble lavere. Nå skulle jeg i hvert fall gjøre en god jobb på de siste fem kneskudda. Gjennomføringen var fin den igrunn, så det kunne jeg ikke klage på. Men etter den ståendeserien hadde jeg ikke veldig lyst til å få anvist..

9.9 var det første skuddet jeg fikk anvist, og tenkte at det ikke ble den siste.. jeg ble utrolig overrasket over de tre neste skudda som viste tre tirere! Helt utrolig! Hard jobbing, pusting og bestemte avtrekk funker! Ikke fullt så overraskende var det siste skuddet som viste en 8.2 nede til venstre - uppsi - godt den ikke føyk lengre ut ;o) Så var det kne, hvor jeg hadde gode forhåpninger. Men startet også her med en 9.9.. forsatte med tre lave tiere på samme sted, og igjen en 9.9! Æsj, det var faktisk skuffende. Hele serien hadde en skjempefin samling, men jeg hadde tydligvis litt for lav nullstilling og ble traffet for det. Det ble til slutt 244 poeng, noe som ikke er så gæli igrunn. Funfacts for kvelden er jo at jeg hadde hele fire 9.9, ingen 10.0 og en 8er!! Nok en gang ble det altså litt stang ut for meg. Men ser man på spenningsnivået i kroppen og hvordan jeg allikevel klarte å mestre dette, så er jeg skikkelig fornøyd. Samlingene på kne er også utrolig fine - bedre enn noen gang.


244 poeng med fire 9.9 og en 8´er - ikke værst! :o)

Jeg kjente jeg ble enda mer gira på å skyte nå, og spesielt Sarpsborg-stevnet til fredag. Men det har jeg meldt meg av for å ta en massasjetime istedet. Og det tror jeg uansett er det lureste - å bli litt mer sulten igjen. Kjenne på at dette er gøy. Denne helgen skal jeg ikke skyte, men heller ha fri og gjøre ting som jeg har hatt litt på venteliste. Mandag er det trening igjen, og da blir det en travel uke med mye skyting igjen.

21. november 2011 - Trening på Oslo Østre

I kveld var det trening på Oslo Østre. Var litt trøtt, men rakk heldigvis en liten power nap før jeg dro opp. Da hadde jeg plutselig mer energi også, og hadde lyst til å skyte.

På kne gikk det egentlig veldig veldig veldig bra i kveld. Jeg var nøye med nullpunktet, nøye med plasseringen av remma og nøye med avspenning og avtrekk. Det ble mange og bra tiere - veldig gøy!


Kneserier - 150 og 100, med god kontroll :o)

På stående var målet å være skjerpet - hard på avtrekkeren og tørre å skyte godt. Jeg var flink på mange av skudda, men det var liksom alltid ett som ikke var like bra. Ble mange 49-serier og noen 48-serier.. nesten nesten..Målet er å holde til 50-serier - tåle presset - for da er det større sjangs for å skyte godt på stevner også. Ikke det at jeg er opptatt av poengsummer, men det henger jo ofte sammen med nervøsiteten min. Jeg er flink med arbeidsoppgavene mine på kne, og antakelig fordi de er tydelige og superviktige. Sluntrer jeg unna, så blir det ikke poeng!

På stående er arbeidsoppgavene litt forskjellige og ikke så klare som jeg kunne ønske. Jeg jobber fortsatt med å finne de beste. I tillegg har jeg en puls som kommer fra et eller annet sted.. tror kanskje det er venstrearmen. Da kan skudda fort "fyke avgårde".. Derfor flyttet jeg plasseringen av børsa på håndflaten, men mot høyre - dvs at tygden fra våpenet går mer rett gjennom hånden enn før. Dette hjalp litt, så jeg håper dette blir enda bedre med mer trening og tid.

Alt i alt, en veldig bra treningsøkt vil jeg si! :o)

20. november 2011 - Viken II finaledag

I dag var finaledagen for Viken II 15-meter. Det ble en tidlig start for meg med første skytetid kl. 9. Da var jeg førstemann ut på samlagsskytingen for Østfold-laget. I motsetning til ifjor hadde vi i år en god sjanse for å hevde oss, så det var litt spenning i kroppen. Men når alt kommer til å alt er jeg faktisk roligere når jeg skyter lagskyting enn individuelt. Det ligger nok noe i det at siden vi er flere så står det ikke bare på meg når det gjelder å prestere, og blir derfor litt roligere av den tanken.. Rart, for jeg kan jo i utgangspunktet "ødelegge" for de andre, men den tanken er ikke så veldig sterk. Kanskje fordi jeg også synes det er gøy å være flere og samarbeide om ett mål mål? Jeg tror det :o)

Så var det selve skytingen da. Det var jo litt i tidligste laget på en søndag, så det ble å rulle ut av senga og ut i bilen.. Oppe på Oslo Østre ventet Giske og Pål Øyvind, og Martine som var et veldig hyggelig tillegg til laget fordi hun har skutt innmari bra den siste tiden.

Jeg tror at det kan være en fordel for meg å skyte litt tidlig for da er jeg fortsatt litt avslappa i kroppen, og jeg har ikke fått så mye tid til å tenke over situasjonen. Likevel var jeg selvfølgelig litt spent, men klar for å gjøre en jobb. Jeg begynte med fem prøveskudd på kne hvor det var litt rundt skiva, men tenkte at det var greit. Hadde planer om å skyte noen prøveskudd på stående og, men rakk bare ett skudd. Litt dumt, men fokuserte heller på avspenning og nullpunkt.

Skytingen består av 5 skudd stående og 5 skudd kne på 4 minutter. Og nei, det er ikke spesielt god tid. Du må rett og slett ha en annen ro i kroppen på innendørsskyting vs. utendørs. Planen var derfor å gå hardt ut på stående, og heller ha "god tid" på kne, for der kan poengene plutselig forsvinne hvis man er litt anspent og stressa. Gjennomføringen på stående føltes ganske bra. Klart, det var mye puls men jeg prøvde å være tøff og ha timingen i orden. Jeg hadde i litt over 2 minutter igjen av skytetiden min da jeg satt meg ned på kne. Her brukte jeg nesten ett minutt på å roe meg ned, og kunne derfor kjøre mer på når jeg først kom igang. Også her så det greit ut, men det kunne være at det siste skuddet gikk litt for høyt..

Var ok fornøyd før anvisningen, og det skulle bli spennende å se hva fasiten var.. To tiere kom først, etterfulgt av en 9.9.. Ai ai, stang ut og kjipt. Så kom en tier, før jeg avsluttet med en 9.1-flue! Jøss, den var litt uventet, men antakelig hadde jeg litt for mye fart i kroppen da jeg trakk av slik at jeg ikke fulgte skuddet hele veien ut av løpet og inn i tireren. To tap på stående var da ikke så ille - i hvert fall ikke sånn som det har vært litt den siste tiden. Men kne gjenstod - og der var jeg usikker på det siste skuddet.. Det kom tre tiere på rad, før jeg ble "overraket" av en 9.9.. huff - den niern kom ett skudd for tidlig - skulle jeg da ende opp med to niere på kne også?? Jeg pusta ekstra lettet ut da siste skuddet ble stang inn - 10.0 - god som gull!


97 poeng på samlagsskytingen - fin samling, med en liten flue ;o)

97 poeng må jeg si meg veldig fornøyd med - det var tross alt to 9.9 oppi detta her. Og jeg følte at jeg klarte å holde fokuset ganske bra. Det som også var ekstra hyggelig var at vi allerede ledet med to poeng foran det nest beste laget!

Videre skjøt Giske Bach en flott 98-serie, og Martine Minge fulgte opp med 97 poeng, noe som gav Pål Øyvind Ørmen den første skiva. Flaks, for ankermannen selv proklamerte tidlig med at han nektet å skyte hvis han ikke fikk skive en, hehe.. Østfold ledet med fire poeng før de siste 10 skudda. Det er klart at det var en komfortabel ledelse, men uansett er det fryktelig spennende når anvisningen er igang! Spesielt da Odd Martin Nythe på skive nr. 2 skjøt 50 poeng på stående, var pulsen høy hos meg. Strålende skyting, men han måtte ut i nieren to ganger på kne. Pål Øyvind sa de to første skudda ikke var bra, og de viste også to niere. Og det ble enda mer spennende da skudd nr tre også var en nier.. iiiik.. men heldigvis holdt han tieren resten av skudda, og vi på Østfold-laget kunne endelig puste lettet ut for gullet var vårt! Morro!


Lagmedalje under årets Viken II 15-meter!


Østfold-laget: Giske Bach, Martine Minge, Pål Øyvind Ørmen og meg :o)
(Det var litt kaldt inne på standplass..)


Som sagt så ble det en tidlig start på dagen - litt for tidlig egentlig. Jeg skulle ikke skyte før kl. 1430, så da gjorde jeg som i fjor og dro hjem for å sove litt. Helt genialt spør du meg. Fikk etpar timer på øyet og noen brødskiver i magen før jeg dro opp til Oslo Østre igjen.

Det var lagt i fra fullt lag, men jeg så på dette som en gyllen mulighet for å få trening på presskyting. Vi var tre jenter, og alle hadde 242 som utgangspunkt. Da kjente jeg at nervene kom mer, men fokuserte på at dette skulle være arti og jeg skulle gjøre arbeidsoppgavene mine.

Finaleskytingen består av fem skudd kne i serie, pluss fem enkle skudd stående med ett minutts skytetid per skudd. Jeg tok noen klikkskudd på stående, før jeg gjorde meg klar til prøveskudda på kne. Nå ville jeg finne en enda bedre knestilling enn på lagskytingen - jeg skulle mer over på venstresiden. Dette følte jeg at jeg fikk til - det var likevekt og ro i børsa. Skikkelig bra egentlig. Men fortsatt var jeg treffmessig litt til høy og venstre, slik som på lagskytinga.. Derfor bestemte jeg meg for å skru et halvt knepp til høyre og ett ned.. Selve gjennomføringen av serien var også veldig bra, meeen nok en gang så jeg at det siste skuddet forsvant utenfor tieren. Skal det ikke være mulig å lære snart..? hmmm.. Anvisningen var litt for spennende for min del. Alt satt nede til høyre nå, men heldigvis akkurat stang inn - kjekt meg gode samlinger! Hadde et lite håp om at det siste skudde jeg så gikk opp til høyre kanskje kunne heng i tierkanten fordi jeg var så skjev, men det ble en klar nier. Nok en gang 49 på kne, og ikke helt fornøyd altså - bare nesten.

Så gjenstod den mest utfordrende delen - fem enkle skudd stående. Med en konkurrent på hver side, banket det godt inni jakka. Men jeg skulle uansett finne nullstillingen, være hard på avtrekkeren og ha god timing.. Det spratt rundt i siktet, men det var ikke umulig. Men det jeg synes var vanskeligst var å ikke la meg påvirke av skytterne rundt meg som skjøt veldig raskt. Jeg så heller ikke skjermen med klokka, uten å måtte ta ned børsa og se. Derfor smalt det også litt for raskt fordi jeg ble litt stressa. Nierne på skudd nr 1 og 3 var nok resultatet av nettopp det. Men på de to siste skudda tenkte jeg mer på meg selv og brukte tiden bedre for å gjøre de arbeidsoppgavene jeg må gjøre for å skyte bra. Det funka! Nok en gang ble det 97 poeng, og det må jeg virkelig si meg fornøyd med.


97 poeng og tilsammen 339 poeng på min finaleskyting.

Da var Viken II-helgen over og summert opp. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å skyte innledende på torsdag, selv om jeg måtte gå langt ned for å hente motivasjonen. Det har blitt mye bra trening ut av dette her. Jeg leste også på Råde skytterlags sine sider om da de hadde skiskytteren Halvard Hanevold på besøk under jubileumsuken sin. Jeg likte spesielt godt denne tankegangen til Halvard: "I viktige konkurranser er det fort gjort at alvoret melder seg, men da er det viktigere enn noen gang å ha det moro. Tenk på hvor heldig du er som kan bedrive det du liker mest, og vise fram hva du har trent på og hvor god du er!" Pål Øyvind sa også dette i dag, om å vise fram hvor god du er. Det ligger mye sannhet i dette. Ha trua, ha det gøy. Jeg har så lyst til å kjenne den gleden, og faktisk hadde jeg et lite innslag av dette før jeg skulle inn på banen i dag. Kanskje det er håp for meg likevel. Kjenner i hvert fall at det hjelper stort å ha trivelige likesinnede rundt seg - det blir ikke så anspent og alvorlig da.. :o)

Jeg hadde også mye ekstra energi da jeg kom hjem fra skytingen. Da var det bare å slenge på seg tightsa og komme seg ned på treningssenteret. For en bra dag det var!
I morgen er det trening igjen på Oslo Østre, og det ser jeg faktisk frem til :o)

17. november 2011 - Viken II

Nå er jeg bare sååå glad for at jeg er ferdig med å skyte Viken II innledende!! Jeg har slitt med motivasjonen den siste tiden, fordi jeg har vært så sliten. Det har rett og slett blitt for mye. Jeg var også veldig i tvil om jeg i det hele tatt skulle skyte Viken II fordi jeg ikke hadde lyst - og jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å lytte til meg selv. Dette er tross alt en hobby som jeg skal ha det gøy med - er det ikke det, så skal jeg ikke gjøre det. Livet er for kort til å gjøre ting man ikke har lyst til!

I hele dag gikk jeg rundt med skikkelig stive skuldre. Til tider svei det skikkelig, og jeg hadde en vond følelse i magen. Det skal da ikke være sånn? Det er "bare" et stevne, en hobby. Planen var uansett og sove litt da jeg kom hjem fra jobb. For å prøve og få litt ekstra energi og for å spenne av. Dette følte jeg hjalp mye, men den "gruer-seg-følelsen" var det fortsatt.. Jeg bestemte meg allikevel for å dra opp til Oslo Østre. En av grunnene til at jeg skyter er jo for å utfordre meg selv også, så nå skulle jeg ta utfordringen på strak arm. Jeg skulle gjøre mitt beste meg å gjennomføre arbeidsoppgavene mine.

Jeg hadde lagt inn en liten buffer i tid for å kunne "tørrtrene" litt i stillingene før jeg skulle skyte - noe jeg fikk mulighet til å gjøre. Da klokka ble 19.50 gikk alle inn på standplass, og jeg inntok skive 1.. det eneste problemet var at det gjorde også en annen skytter.. hmm - skulle jeg ikke skyte klokken 20? Nei, det skulle jeg visstnok ikke - jeg måtte vente ett lag til.. Meg og datoer og tidspunkt har vært helt kaos siden midten av august igrunn!

Men men, da ble det i hvert fall 25 minutter ekstra til å gjøre meg klar på - dvs - enda mer tørrtrening. Måtte også jobbe med å ikke begynne å tenke for mye, men fortsette å holde nervene nede. Og det følte jeg at jeg klarte.

Endelig var det min tur, og skive 1 hadde mitt navn på monitoren. Klikket litt på stående, før jeg satt meg ned på kne. Nullstillingen var fokuset og triggerordet var SLIPP OPP. Prøveskudda gikk greit, og det beste var at jeg ikke hadde noen utpreget puls i børsa - så JA, det hjelper å flytte remklemma mot venstre for å unngå hovedpulsåra i armen!

De fem første skudda på kne følte jeg gikk bra - jeg var i tillegg veldig flink til å ta gode avtrekk. Heldigvis viste skjermen 50 poeng i en litt høy, men fin samling.

Så var det stående. Her var planen å være avspent i høyreskulderen, hard på avtrekkeren og tørre å trekke av. Men i det jeg skulle opp og stelle meg til fikk jeg krampe i høyrefoten. Veldig dårlig timing! Det var ikke så vondt at det var umulig å stå der, men absolutt ikke optimalt. Heldigvis var jeg fortsatt ikke så nervøs at det ikke gikk an å takle det. Det så egentlig bra ut i siktet. Men da jeg hadde avfyrt skudd nr 3, la jeg merke til at jeg kanskje ikke hadde nullpunktet midt i skiva - mer oppe til venstre igrunn. Umiddelbart justerte jeg dette og håpte at det ville gå greit. Anvisningen var dog en reality check. Første skuddet satt i 9.0 oppe til venstre.. jøss tenkte jeg, den hadde jeg ikke sett. Kanskje det bare var en utdrager? Nei, det var det ikke - også de neste to skudda satt oppi der - en 8er og en 9er.. Så kom det to skudd nede til høyre - det var også da jeg hadde korrigert det jeg hadde sett i siktet. Sånn sett var det altså korrekt det jeg hadde lagt merke til, men at det skulle ha så mye å si var jeg ikke helt forberedt på. Men allikevel, jeg merket at noe ikke stemte helt, justerte, og nå så jeg altså hvor mye nullstillingen har å si og hvor vanskelig det kan være å finne den.

Dette er desidert sesongens dårligste ståendeserie - inkl trening. Men jeg er faktisk veldig "stolt" over at jeg nå så hva jeg gjorde galt! Dette er derfor definitivt en erfaring jeg skal ta med meg videre.

Men skytingen var jo ikke over. Nå skulle jeg jobbe på og ikke gjøre noen feil videre. Nok en gang var det kne, og planen var å gjøre det samme som på første serien. Det så bittelitt mer rufsete ut, for jeg var nok litt overtent på å gjøre resten veldig bra. Og heldigvis hadde jeg litt mer flaks denne gangen, for nok en gang klarte jeg 50 poeng. Hadde det ikke vært for de fine samlingene jeg har for tiden, så kunne jeg fort ha tapt noen poeng fordi jeg lå litt for høyt. Men denne gangen berget det meg fordi jeg hadde et lavt skudd.

145 poeng er ikke drømmestarten, men det er heller ikke helt ubrukelig. Nå var det i hvert fall full skjerpings på stående, og spesielt når det gjaldt nullstillingen. Jeg bestemte meg også for å roe ned tempoet littegrann, men samtidig være like tøff og tørre å trekke av. Denne gangen var så jeg også at nullstillingen stemte ganske bra med det jeg så i siktet. Det så igrunn veldig bra ut. Så da jeg satt meg ned på kne hadde jeg en god følelse på det hele. Og nå skulle jeg virkelig ikke slippe ut noen unødvendige "bommerter" på kne. Og på de fire første skudda så det bedre ut enn noen gang. Rytmen var god og triggern "SLIPP OPP" fungerte veldig godt. Så var det det berømte sisteskuddet da. I ett lite sekund ble jeg for ivrig og jeg så at jeg var litt for lav i det jeg trakk av.. fillern og..

Det skal jo anvises først, og det var da jeg kjente litt mer spenning i kroppen. Holdt dette til over 240 - eller skulle jeg bli lurt nok en gang? De første to skudda viste 9.9 - en på hver side av blinken. Ere mulig? Dette kommer aldri til å gå bra tenkte jeg, og så holdt jeg tieren helt til det var ett skudd igjen - kneskuddet. Joa, en lav nier.. OK da, jeg så det - det var min feil. Litt surt var det selvfølgelig fordi det var noe jeg følte jeg kunne ha unngått. I motsetning til den første ståendeserien hvor jeg avfyrte de tre første skudda i god tro om at jeg hadde nullstillingen. Så feil kan man altså ta..

For de som er raske i hoderegning klarte å komme frem til 242 poeng. Selvfølgelig hadde det vært gøy å gjenta fjorårssukessen, men da var oppladningen så totalt annerledes. Da hadde jeg en mental breakdown før jeg skulle inn å skyte. Ja, det hjalp jo på skytingen min, men det er ikke slik jeg vil gjøre det hver gang foran et stort stevne. Drømmen er å glede seg til å skyte, og ikke være så opptatt av poengsummer osv. Den dagen jeg blåser i hva jeg skyter men heller fokuserer på gjennomføringen, er den dagen jeg kan virkelig skyte bra.

Når det er sagt sitter jeg igjen med en ganske så lettet og god følelse etter dagens stevne. Her er det mye bra å hente, og jeg er så utrolig glad for at jeg ikke var helt nedkjørt før jeg skulle på banen - men heller klar for å gjøre mitt beste og jobbe på! Og kne fungerte jo nesten 100% i kveld. Helt utrolig at jeg endelig har begynt å finne min knestilling som jeg stoler på og som faktisk funker!! Happy happy happy!


242 poeng - mye bra å ta meg seg videre!

Jeg må også legge til at jeg var veldig fornøyd med standplasskommandøren i kveld. Ja, han kuttet tiden når alle hadde skutt sine skudd, men til gjengjeld virket det som om han hadde stoppeklokke han fulgte etter at han hadde gitt informasjonen ang neste serie osv.. At han feks ventet ca 30 sek etter det, før han spurte om skytterne var klare for serien. Dette gav meg en god trygghet hver gang jeg skulle finne stillingen min. Jeg slapp å stresse eller lure på når han kom til å sette igang det hele. Helt genialt spør du meg, og jeg anbefaler virkelig alle andre standplasskommandører om å gjøre det samme på helt vanlige stevner også. Sånt blir det god stemning av på banen! :o)

Nå er det endelig to dager fri før lagskyting på søndagen. Det føles allerede fantastisk, men jeg er fortsatt veldig stiv i skuldrene. Da er det godt at jeg har gavekort på Colosseum Spa på 50 minutter klassisk massasje.. Og så skal jeg få trent fysisk, og ryddet i klesskapet mitt!

16. november 2011 - status..

Da ble det ingen Scatt-trening på meg i kveld allikevel. Rakk rett og slett ikke mer! Og i tillegg merker jeg at jeg nå faktisk er litt lei. Ikke fordi det ikke gikk så bra igår, men fordi jeg rett og slett er sliten og stiv i skuldrene etter mye jobbing den siste tiden.

Jeg må bare innrømme at jeg ikke er en mengdeskytter. Jeg koser meg mest med hobbyen min når det er en hobby og ikke en "hverdagsjobb". Nå savner jeg også veldig regelmessig fysisk trening - en gang i uka de siste to ukene er altfor altfor altfor lite! Hvis jeg skal fungere best mulig må jeg ha litt av alt. Utholdenhet er tross alt veldig viktig i skytesammenheng.


Innendørssesongen er min absolutte favoritt, men det er så synd at den er så kort i DFS-sammenheng. Det blir fort heseblesende hvis man skal få meg seg litt.. Og imorgen skal jeg altså skyte den innledende delen av Viken II. Ikke det beste tidspunktet for min del nå, og tanken slo meg at jeg heller burde droppe det hvis ikke motivasjonen er der. Eller så kan jeg ta det som en trening på ekstra spenning i kroppen, og det må bare gå som det går. Jeg har valgt det siste alternativet, så får vi se hvordan det går.

Er i hvert fall glad for at jeg har fri helgen 25-27, så blir jeg nok litt mer klar for Oslo Open og de resterende stevnene. Scatten skal frem! :o)

15. november 2011 - Stevne i Aas

I kveld var det stevne i Aas. Det gikk ikke spesielt bra, men jeg lærte faktisk litt av det :o)

Oppladningen var nok ikke verdens beste: jobb, spinning, en kjapp matbit, hjem til leiligheten, dusje, fikse på remma, dra til Aas. Puh.. Jeg kjente jeg var sliten i kroppen og kunne absolutt trengt en powernap før skytinga. Det rakk jeg ikke så da ble det rett på sak.

Jeg starta med prøveskudd på kne som alltid. Måtte skru litt opp, men siden de nye skruene er så harde måtte jeg ta et ekstra tak - og det var da jeg klarte å skru på irisblenderen i tillegg. Jeg synes det var veldig mørkt i siktet, men kunne ikke se at blenderen hadde fargefilter ut i fra visningsringen.. hmm skjønte ikke mye, så jeg skrudde opp blenderåpningen for å få inn mer lys. Synes heller ikke det hjalp så mye, men tenkte at det sikkert var så mørkt i lokalet..

Første kneserien føltes helt ok - men anvisningen viste en 9.5 rett ut til venstre - mens resten satt litt høyt..
På stående sleit jeg litt med å finne en god stilling, og synes det var litt vel mye puls i børsa på tross av at nervene var sånn tåli under kontroll. Jobbet på med avtrekket - det så litt rufsete ut i siktet, men ingen store utdragere.. trodde jeg. Skudd nr to ble visstnok en 8.9 nede til høyre. Veldig ikke bra. Så kom enda en nier - en tier - før jeg avsluttet med en 9.9.. joa. Snakk om crappy begynnelse!!

I det jeg satt meg ned på kne dobbelsjekket jeg siktet en gang til fordi jeg nå hadde fått noe rusk der.. blåste, og så ble det helt svart - iiik! Først da så jeg at irisblenderen stod på det grå fargefilteret.. Switcha raskt om til åpent sikte, og voilà - der ble det straks mye lysere gitt!

Da var det straks mye lettere å se skiva og slappe av. Jeg følte at den tredje serien gikk mye bedre fordi jeg så bedre - men jeg så at det første skudde gikk noe opp til høyre.. Og ganske riktig viste anvisningen det samme. I tillegg hadde jeg nå en tydelig venstresamling. Skrudde et halvt knepp til høyre.

144 poeng på 15-skudden et skikkelig rævva utgangspunkt må jeg si. Men nok en gang var målet derfor å kjøre på å få 100 på 10-skudden. På stående var det fortsatt ikke optimalt, men jeg følte jeg jobbet godt med avtrekket og det å være bestemt - tørre å trekke av! Jeg var også bevisst på det å spenne av i høyreskulderen, noe jeg følte hjalp mye. Det hele så virkelig lovende ut. På kne fant jeg endelig roen og rytmen. Ville ikke nøle, og hadde fokus på triggeren min: Slipp Opp!

Fasiten ble tre tiere på de tre første ståendeskudda, så snek det seg inn to lave 9.9.. Ikkje bra! Og tror du ikke at det også snek seg inn en 9.9 på kne også.. Snakk om stang ut! Men jaja, hvis jeg først skulle drite litt på draget så er det tross alt bedre å få "alt" i samme 25-skudd, enn å spre det utover. MEN ser man bort i fra poengsummen, så var jeg faktisk veldig fornøyd med gjennomføringen min på de 10 siste skudda. Jeg jobbet godt, og gav ikke opp skudd. Begynte på nytt hvis det ikke var helt optimalt. Så den godfølelsen + en klapp på skulderen tar jeg med meg videre! Bra Maren!


241 - ingen topp dag på banen, men lærte jo litt da!

I dag ble det tilsammen fire 9.9, en 8.9 og ingen 10.0! Så det jeg satser på nå er at "uflaksen" min på det punktet er litt brukt opp ;o) En annen artig kuriositet er at jeg på den tredje serien la merke til en liten edderkopp som hang ved siden av børsepipa mi. Og det som var litt morsomt - eller creepy - var at den fulgte etter meg i stillingene mine.. Skjøt jeg stående, så klatret han oppover - skjøt jeg kne, så hang han plutselig der og.. hehe.

I morgen har jeg satt meg opp på stevnet i Frogn og Drøbak. Siden det ble mye stress i dag, velger jeg å ikke skyte imorra. Det er litt kjipt for det hadde vært gøy å prøvd den nye 15-meterbanen dems med led-belyste skiver, men jeg må lytte til kroppen. Jeg tror at den beste oppladningen for meg foran Viken II på torsdag er å slappe av i morgen og heller ta frem Scatten og jobbe med avtrekk. :o)

14. november 2011 - Trening på Oslo Østre



Trente på Oslo Østre i dag. Skjøt 5 + 20 skudd stående. Fikk 49 + 199 poeng og da var det nok trening for kvelden. Må jo gi seg på topp..

Neida.. det er jo ikke sånn man blir god! (Hehe, Møllers-reklama?)
Jeg skjøt 20 skudd etter det på kne og fikk 199 poeng på de. Gjennomførelsen av arbeidsoppgavene og kontrollen var veldig bra i begge stillingene. Jeg hadde masse selvtillit, var på og avtrekket var bra!

Videre ville jeg "utfordre" meg selv og skyte annenhver gang kne og stående. Jeg skyter bra når jeg står/sitter lenge i en stilling og fokuserer. Derfor er det på høy tid å trene på stillingsskifte - og det så jeg jo da at jeg har behov for. Denne skytingen gikk ikke så veldig bra - kan ha var de allerede mange skudda jeg hadde skutt, i tillegg til en lang dag på jobb osv.. Jeje, skal ikke skylde på masse ting og tang. Tror det uansett var bra at jeg pusha meg selv litt ekstra i kveld - det må jeg for å takle alle salgs sammenhenger osv. Gleder meg i hvert fall til å jobbe mer med stillingsskifte videre - det blir bra for å få inn stevne-feelingen.

Imorgen er det nytt stevne, nye muligheter i Aas. Det skal bli spennende! Skyteuka er i hvert fall igang.

12. november 2012 - Stevne i Degernes

Heldigvis var det et nett å finne her i Bøndernes Hus. Jeg sitter fortsatt i påmeldingen på Degernes-stevnet. Det har gått i ett i hele dag, og på tross av noen avmeldinger har det allikevel fyllt seg opp ganske så bra. Jeg har prøvd å multitaske litt ved å ha en litt halvoffisiell fortløpende oppdateringer av aktuelle resultater på hjemmesidene til Degernes. Vi har ikke mulighet til live-visning, men synes det er ålreit å kunne tilby litt oppdateringer til skyte-interesserte folk der ute.

Akkurat nå har jeg skutt selv, og jeg er vel ikke akkurat superfornøyd..

Følelsen var overraskende god i kroppen før jeg skulle skyte. Vanligvis er jeg veldig spent og nervøs - ja selv på "småstevner" som dette. Men i dag var jeg relativt rolig, men også veldig klar og PÅ.

Jeg merket det på første kneserien at jeg hadde en rar puls i børsa - slik som har irritert meg før. Jeg var jo definitivt ikke spesielt nervøs, så dette måtte være noe annet. Jeg trodde jeg hadde flyttet rem-klemma godt nok over på venstre side, men tydligvis ikke.. Anvisningen var allikevel det som overrasket mest.. det starta bra med en tett samling til venstre, før det siste skuddet viste en skikkelig god 8´er!! Ble vel egentlig stående og måpe litt, og småsmile.. Den så jeg ikke komme gitt! Jaja, tenkte jeg - shit happens. Når noe sånt skjer er det jo tross alt ikke så mye å gjøre med den saken. Vanskelig å vite om det var min feil, eller om det kanskje var skuddet. Men klart, lufta gikk jo litt ut av meg. Og jeg som følte meg i så fin skyteform!

Tok meg sammen og fokuserte på stående. Nå måtte jeg skjerpe meg og få til en god serie for å redde den dårlige starten. Fortsatt var formen fin, og jeg gjorde arbeidsoppgavene mine. Skiva viste dessverre to niere.

På kne økte pulsen i børsa ytteligere. Det var rett og slett fryktelig kjipt å skulle skyte den serien. Tror det er det tyngste jeg har gjort på lenge! Og jeg hadde virkelig ikke lyst til å miste noe mer poeng.. Fasiten ble en nier på det siste skudde, men egentlig var jeg fornøyd med at det ikke gikk verre enn som så.

Med 145 som utgangspunkt var jeg veldig tent på å ikke gjøre noen feil på de neste to seriene. Nå skulle arbeidsoppgavene gjennomføres til punkt og prikke! ..og det følte jeg at jeg fikk til også. På kne flytta jeg rem-klemma så mye jeg klarte til venstre, og endelig var pulsen borte. Jeg kjente at jeg var litt "småskremt" av det som hadde skjedd på de to foregående kneseriene. Derfor måtte jeg jobbe ekstra mye med å slappe godt av i venstrearm- og bein. I tillegg måtte jeg finne flyten og ikke nøle med det jeg gjorde..

Følelsen etter skytinga var god, og jeg var spent på anvisningen. Og det begynte bra med to tiere på stående.. men så måtte jeg ut i en 9.7 nede til høyre.. Heldigvis stoppet jeg på 49 poeng. Og så fortsatte det over på kne og en nier nede til venstre. Isj - da skulle det ikke bli noen 50-serie på stående i dag.. bajs! Resten holdt jeg i tieren, og fikk tilsammen 98 poeng på 10-skudden.


243 poeng - en overraskelses-åtter! - ellers veldig god gjennomføring, men ikke helt den store uttellingen idag.

Siden jeg i utgangspunktet hadde godfølelsen og roen i kroppen før og under skytingen i dag, så er det klart at jeg er noe skuffet over 243 poeng. Men jeg er uansett veldig fornøyd med mesteparten av skudda i dag og gjennomføringen jeg gjorde. Og forhåpentligvis er det ikke hver gang man blir overrasket av en 8´er på kne..

Jeg må fortsette å jobbe med knestillingen slik at jeg blir mer og mer vant med den og arbeidsoppgavene. På stående gjelder det å vedlikeholde mye, og bygge selvtilliten. Det er neste uke som hardkjøret begynner med stevner, og Viken II som høydepunktet. Målet er å gjennomføre på best mulig måte og så holder dataen styr på poengsummen!



Sonny var veldig glad for at jeg kom hjem igjen, sånn at han kunne slappe av på skytebagen min ;o)

11. november 2011 - Stevne i Halden

Etter en dag med intens jobbing, og en nesten to timer lang togtur skulle jeg skyte 15-meterstevnet i Halden. Hodet var mildt sagt ikke med, og det samme gjaldt kroppen. En kan jo spørre seg selv hvor smart det er å skyte når man ikke har så veldig lyst. Men jeg tenker - all skyting hjelper..

På 15-skudden sleit jeg fælt med å få igang hodet/kroppen. Jeg hadde ingen rytme og jeg var lite tilstede i det jeg drev med. Det var nesten så jeg måtte klappe til meg selv for å våkne opp og få fokuset på det jeg skulle gjøre: skyte!

Jeg gav meg selv et mentalt spark bak, og kjente at fokuset var i fred med å komme til bake - det samme gjaldt rytmen. Utgangspunktet foran 10-skudden var 147 poeng. Jeg fikk en sur 9.9 på den første kneserien, samtidig som gjennomføringen av ståendeserien ikke var noe å juble over. Men det var jo ikke gæli altså.

Spenningen var derfor høyst tilstede, men siden jeg var mer PÅ så klarte jeg å holde det sånn tåli i sjakk. På kne var jeg derimot litt mer skeptisk til gjennomføringen min - det så rett og slett litt lurvete ut i siktet, så jeg var veldig usikker før anvisningen...


Første skuddet på ståendeserien ble en 9.9.. hmmm.. så fortsatte jeg med tre tiere, før jeg måtte ut i en tydelig nier under.. Den merket jeg faktisk ikke, så den kom litt overraskende. Den siste kneserien gjenstod - og den hadde jeg ikke store forhåpninger til.. Men jaggu ble det 50 poeng! Bra! Tror det rett og slett var nullstillingen min og avtrekka som reddet meg der..


245 poeng

245 poeng er jeg selvføgelig fornøyd med, men gjennomføringen var absolutt ikke noe å skryte av. Her må jeg bli flinkere på å komme inn i skytemodus, og holde fokuset på arbeidsoppgavene mine.

Imorgen skal jeg opp tidlig og sitte i påmeldingen til Degernes skytterlag hele dagen. Litt trøtt i trynet tenker jeg, men skal bli gøy å hilse på skyttere og lagfolk. Utover dagen får jeg også sæla på og skyte selv.

PS:
Nå er stevnet avsluttet og jeg fikk til slutt 3. plass, noe jeg er veldig fornøyd med. De to foran men hadde begge 246 poeng, mens jeg var best blant de tre som hadde 245. Det er tett i toppen og hårda bud!


7. november 2011 - Trening på Oslo Østre

I kveld var det tilbake til treningen igjen. En kan jo ikke hvile på 246 poeng på ett stevne!
Planen var å skyte litt kne, men ha hovedfokus på stående - avtrekk og balanse.

Startet på kne, men det var liksom ikke så lett som jeg hadde håpet! Det ble niere og dårlige tiere - fant liksom ikke stillingen og det var litt som gamledager. Etter 20 skudd gikk jeg opp i stående, og det hadde jeg akkurat samme problemet - det ville seg liksom absolutt ikke! Jeg tror jeg brukte en time på å surre med dårlig skyting - jeg ble irritert og lei igrunn. Bajs!

Men så tok jeg meg kraftig sammen - tenkte som så at ingenting kommer gratis, selv på trening. Du må sørenimeg jobbe for poengene dine! Legg i en innsats nå, og gjør arbeidsoppgavene dine eller så trenger du ikke være her..

Som sagt så gjort. På kne var jeg mye mer nøye med å finne en god stilling. Venstrebeinet plasserte jeg mer over på høyre side for å få mer likevekt og balanse, samtidig som jeg slappet godt av i venstrearmen. Det å slappe av i venstrearm- og bein er faktisk veldig vanskelig og til tider litt "skummelt" - det må rett og slett jobbes mye med for at det skal kjennes naturlig.
"SLIPP OPP" er to ord som jeg gjentok hele veien på kne - jeg MÅ passe på å slippe opp evntuelle spenningen i venstrearm- og bein. "SLIPP OPP" viser seg og fungere veldig godt som et triggerord.
!NB! Pøllekroken skal peke bakover - best å sitte på pølla da..


KNE: først skjøt jeg 5 innertiere, og så skjøt jeg 5 yttertiere - var ikke planlagt - bare ble sånn ;o)

Skjerpings ble det også på stående. Jobbe jobbe jobbe - likevekt/balanse og NULLSTILLING! Merket også at jeg var litt høy i stillingen - flyttet venstrehånden litt lenger frem på børsa, og det funka bra. Ellers er det en fordel å få trøkka inn litt tørrtening og Scattrening fremover. Både på stående og i kne er det avtrekket som har mest å si for hvor jeg treffer. Jeg vet jeg holder veldig bra, men lurver det til med avtrekket. Skytesimulatoren er superbra til å trene på dette. Imellomtiden jobber jeg med å være hard på avtrekkeren og TØFF! Bestemme meg for å satse på tieren og trekke av!


10 skudd stående etter kneserien. 200 poeng det - mangler "bare" 50 da gitt ;o)

Neste skyting blir stevne i Halden til fredag. Så skal jeg sitte i påmeldingen til Degernes skytterlag hele lørdag + skyte selv. Absolutt ikke gøy å stå opp tidlig, men tar med Macen så jeg får jobba litt i hvert fall. Så avslutter jeg dagen med toget innover til Oslo igjen.

5. november 2011 - Stevne i Fredrikstad

Da var årets første 15-meterstevne med DFS-program gjennomført i Fredrikstad. I dag tok jeg toget, og det er en stund siden sist jeg gjorde det. Hadde nesten glemt hvor mye jeg har å bære på, og hvor slitsomt det kan være når man har litt dårlig tid ;o) Men jeg overlever.

Jeg var definitivt spent foran dagens skyting - det rista jo som bare det på onsdag, og jeg håpte at det ikke ville forfølge meg i dag. Derfor tok jeg et par klikkavtrekk på stående før jeg satte meg ned i knestilingen og gjorde meg klar til prøveskudd. Jeg starta med en lav nier og skrudde et halvt knepp opp, og fokuserte videre på å slappe av og finne en balansert stilling.

Jeg var litt spent på de første kneskudda, og jobbet som best jeg kunne med å slippe opp i kroppen for å unngå treffpunktflytting. Selv om det var litt bevegels i børsa, fokuserte jeg på å ta gode avtrekk - noe jeg synes jeg fikk til. Anvisningen viste også det samme - 50 poeng med en god samling.

Så var det stående da. Jeg kjente nervøsiteten vokse, men tenkte med en gang på hvor mye det ristet på onsdag og hvordan jeg da på tross av det klarte å holde bra. Det gjaldt å være hard på arbeidsoppgaven min - puste mye, og så bestemme seg for å trekke av - ikke nøle! Det var fryktelig tungt på spesielt det første skuddet, og jeg jobbet på. Det så ikke ut som en stjerneserie akkurat, men jeg kunne ikke se noen store feil. Monitoren viste stang inn på et par skudd og en 9.9 - 49 poeng. Absolutt godkjent, og godt å se at man faktisk får til noe på tross av høy puls.

På den andre kneserien var jeg fortsatt spent, men ikke noe verre enn på den første serien - og den gikk jo bra. Jeg fant flyten og en god stilling, og jobbet med avtrekket. Og da var det også gøy å se at det ble 50. Serien var kanskje en tanke høy, men jeg turte ikke å skru.

Med 149 poeng som utgangspunkt før 10-skudden var ikke pulsen blitt noe mindre. Fokuset lå nok en gang på å gi litt F og trekke av. Det hjalp også veldig å puste mye, mens jeg holdt inne avtrekkeren og hadde øya lukket. Da fikk jeg mer fokus på avspenningen i kroppen, og når jeg åpnet øynene var ikke siktet langt fra blinken - og da var jeg også klar for å trekke av. Dette gjorde meg også mye mer effektiv tidsmessig - hadde vel 40 sekunder igjen av skytetiden. Det var igrunn digg å slippe og stå å trykke/jobbe så mye!.

Fem kneskudd gjenstod, og nok en gang var det fokus på en balansert stilling og avspenning i spesielt venstrebeinet. Nå banka det fælt i siktet, men jeg ville ikke at det skulle knekke meg. Det var jo værre på onsdag! Jeg kunne ikke se noen utdragere, men med en slik puls vet man aldri. Avtrekket var bra og flyten var bra - det var ikke så mye mer å gjøre for meg.

Anvisningen startet med en 9.6 på stående.. men fortsatte med tiere. Jøss - jeg fikk det til igjen på tross av all puls og uroligheter i kroppen. Så var det kne da. 10.4 oppe til venstre.. og så en 9.8 og 9.9 oppe til venstre - bajs. Men heldigvis holdt det inn på de to siste! Samlingen var fin, men alle skudda satt oppe til venstre - ja det er jo litt surt, for tendensen var litt høy på de andre seriene. Jeg hadde heller ikke tapt noen andre skudd på å skru et halvt ned, men men. Uansett er det veldig kult å se at jeg ikke flytta seriene rundt omkring denne gangen på tross av speninngsvariasjonene i kroppen. Og på kne sitter jeg tross alt stabilt og fint for tiden. Jeg er ikke så mye over på høyresiden som før - digg!


246 poeng og veldig fornøyd :)

246 poeng på årets første DFS 15-meterstevne er absolutt godkjent fra min side. Persen min innendørs er tross alt 246, noe jeg klarte helt på tampen av forrige sesong. Jeg håper at jeg kan ta med meg den gode følelsen av å mestre med høy puls videre, og jobbe mer med balanse og ro. Nøkkelordet her er definitivt tørrtrening.. ikke fryktelig gøy, men det er jo så gøy når det går bra. Da må man også være villig til å legge ned den treningen som kreves for å oppnå det. Eller så kan man nesten ikke klage ;o)

PS:
Stevnet er nå over og jeg endte på 2. plass med 246 poeng! Veldig uventet, men absolutt ille gøy. Dette viser at det nytter å jobbe mot sine mål, og det inspirerer meg veldig til videre trening! STAS - wuhuu!

Stevneoversikt

Nå har jeg meldt meg på til det som egentlig føles som en haug med 15-meterstevner. Jeg liker igrunn innendørssesongen fordi det er mange som arrangerer stevner midt i uka på kveldene - og da går ofte helga fri - en vinnvinn-situasjon.

Her er min foreløpige liste:
Fredrikstad lørdag 5. november kl 13:40 skive 1 (ferdig skutt)
Degernes & Halden fredag 11. og lørdag 12. november (ferdig skutt)
Aas tirsdag 15. november kl 20:00 skive ? (ferdig skutt)

Frogn & Drøbak onsdag 16. november kl 21:00 skive 1 (ferdig - ikke skutt)

Viken II (Oslo Ø) torsdag 17. november kl 20:25 skive 1 (ferdig skutt)
Viken II (Oslo Ø) lagskyting søndag 20. november kl 09:00 (ferdig skutt)
Viken II (Oslo Ø) finale søndag 20. november kl 14:30 (ferdig skutt)
Spydeberg tirsdag 22. november kl 20:25 skive 1
Oslo Østre onsdag 23. november kl 20:00 skive 4 (skal på teater istedet)
Sarpsborg fredag 25. november kl 19:50 skive 1 (rekker ikke)
Oslo Østre torsdag 1. desember kl 19:55 skive 15
Oslo Open lørdag 3. desember kl 12:30 skive 11
Kringsjåstevnet lørdag 3. desember kl 15:00 skive 2
Samlagsmesterskap Fredrikstad lørdag 10. desember kl 13:30 skive ?


Helgen 26. og 27. november er det også etpar stevner til, men da er jeg opptatt med andre ting. Kan jo være lurt med en liten pause i slutten av den uka også ;o)

Et sted må jeg skrive opp kaoset! Jeg savner en funksjon hos pamelding.net hvor du kunne gått inn på din konto og fått oversikt over stevner du har meldt deg på til. Ofte melder man seg på veldig lenge i forveien til stevnene, og det kan da være veldig lett å glemme det når dagen omsider er der. Kanskje det også ville minske frafallet litt hvis folk fikk en påminnelsesmail dagen før de skal skyte? Jeg ser at skytestevne.no har den funksjonen. Bare et innspill..

By the way. Jeg er på et blogginnlegg til Get Inspired - les det her.
Jeg er stor fan av deres anti-shake-treningsbukser, og når de ba om egne brukererfaringer så tenkte jeg at jeg skulle spre det glade budskap ;o) Synes ikke det er feil å si ifra når man er fornøyd med noe - er mange nok som kun ytrer seg når de skal klage på noe..

Lørdag er det tid for årets første ordentlige 15-meterstevne - det skal bli spanande!

NB: i ettertid så jeg at jeg faktisk allerede er opptatt onsdag 23. november - da skal jeg på "Rockeulven" på Nationalteatheret. Så da må jeg desverre droppe onsdagsserien - veldig synd, for det er kjempebra trening, og jeg hadde lyst til å ta revansj.. Men "Rockeulven" har vært en av mine store barndomsfavoritter, så det kan jeg ikke gå glipp av! Blir jo stas det og! ;o)

2. november 2011 - Onsdagsserien

Ikveld har jeg skutt Onsdagsserien hos Oslo Østre, og jeeesøs hvor jeg er sliten!! Det tar på å skyte 20 skudd liggende, 30 skudd stående og 20 skudd kne på 45 minutter med åpen anvisning! I tillegg var egentlig motivasjonen min på bunn - jeg hadde virkelig ikke lyst til å skyte. Mest pga at jeg følte jeg var for utrent for en slik type skyting, men også fordi det har vært så mye i det siste. Men allikevel valgte jeg å ta turen fordi det er et superbra tiltak og veldig effektiv spenningstrening.

Før jeg skulle inn var jeg faktisk veldig nervøs og spent i hele kroppen. Mest var jeg redd for den dårlige tiden. Planen var å gå "hardt ut" på liggende og få ut prøveskudd og 20 skudd på under 8 minutter. Noe jeg klarte. Jeg skjøt kun fire prøveskudd før jeg trykket på den "tellende" knappen på monitoren. Men allerede på det 4. skuddet snek det seg ut en 9.9 gitt.. Og det skulle gå 10 skudd før jeg klarte å få en innertier. Jeg merker at jeg er rusten i liggende, samtidig som avtrekket ikke er optimalisert, og det er nok der jeg taper for jeg holder stødig nok. Det skulle også snike seg ut en 9.9 på det 17. skuddet, så åpningen med to 99-serier var ikke akkurat drømmen for min del. I tillegg var jeg nå ganske så sliten etter 20 fokuserte skudd, og tok med derfor en liten pust i bakken på ca 1,5 minutt før jeg gikk opp i stående.

Jeg merket fortsatt at jeg slet med motivasjonen på banen. Gløden var ikke der, men jeg kjente godt tidspresset på kroppen og det gjør meg ekstra nervøs. Første skudd ble en *10.8 - men så fulgte det hele fire niere på rad. Dette er veldig typisk for meg når kroppen står i helspenn - da får jeg mye sidespredning, og spesielt til høyre. Det er en refleks. På de fem neste fortsatte jeg med to niere, og med 94 poeng på de ti første så kunne jeg strengt tatt slappe av. Det gjorde jeg forsåvidt også, samtidig som jeg prøvde å gi litt mer F.... Jeg jobbet hardt på de første skudda og brukte altfor mye tid og måtte til slutt ta noen grep for å bli mer effektiv, men også unngå å kaste bort skudd. Det resulterte i at denne F-følelsen over i en mer "bestemme-seg-for-å-levere-et-skudd-følelse". Jeg pustet godt mellom skudda til jeg plutselig bestemte meg for å trekke av og levere skuddet når jeg så tieren - ferdig med det. Og det funka - på tross av at jeg hadde puls i 180!
Derfor er jeg veldig fornøyd med de ti siste skudda hvor det ble en 9.8, en 9.7 og en 9.9 på det aller siste skuddet.

Men jeg var ikke ferdig ennå - 20 skudd kne gjenstod og jeg hadde litt under 10 minutter på meg til det. Ingen tid å miste med andre ord. Jeg satt meg ned, men idet rompa traff foten fikk jeg skikkelig krampe høyrefoten.. Og det var ikke annet å gjøre enn å bare fortsette å sitte der. Jeg prøvde å sikte, men pulsen i børsa var vannvittig høy fordi jeg var så sliten etter de 40 andre skudda.. Hvordan skulle dette gå? Prøvde og prøvde, men det dunket så det sang i siktet og etterhvert kom også intens "risting" i hodet fordi jeg var så anspent og stressa.. Til slutt kunne jeg ikke gjøre annet enn å trekke av. Jeg tenkte tilbake på Scatt-treningen, hvor holdeområdet mitt alltid har vært bra på tross av puls. Det var kun avtrekket som var det avgjørende!

Så da stolte jeg på holdeområdet mitt, og tok et godt avtrekk. Det ble en *10.5- hmm, kanskje dette er mulig allikevel..? Skudd nr. 2 ble en 9.6.. Deretter prøvde jeg som best jeg kunne å roe meg ned og ta gode avtrekk.. det ble 98 poeng på de 10 første. Så var det de 10 gjenstående - tror jeg hadde ca 3,5 minutt igjen. Pulsen steg ytterligere, og det så rett og slett umulig ut. Men jeg kunne ikke gi meg - alle skudda skulle ut! Da det var fem igjen hadde jeg ca 1,5 minutt igjen og det første skuddet ble en 9.1! Shit-pommfritt - stress - stress - stressreaksjon deluxe! Etter det skuddet bare skjøt jeg - og på mirakuløst vis ble det fire tiere.. helt rått! Tror det var 10 sekunder igjen av skytetiden da siste skuddet smalt.

Ja, der har man beviset på at avtrekket er avgjørende for å skyte tiere, spesielt i stressa situasjoner!

Da jeg endelig kunne reise meg opp etter skytinga klarte jeg nesten ikke å gå pga at jeg hadde sittet så lenge på høyrebeinet mens det hadde krampe. Jeg hadde visstnok blitt sånn.. Hinka rundt i ti minutter før det avtok - fy f, det vakke spesielt godt!


Ikke så værst igrunn med 586 poeng på så dårlig tid, og tidlig i sesongen. Da har jeg noe å jobbe med fremover.

Når jeg sitter her nå, så er jeg veldig glad for at jeg tok meg i nakkeskinnet og ble med på Onsdagsserien. Det var definitivt en fin erfaring å ta med seg videre. Spesielt fikk jeg trent på det å takle stressa situasjoner, og det trenger jeg masse av. Jeg anbefaler derfor, nok en gang alle som kan å bli med på Onsdagsserien! Morro med variasjon!