Så etter min 4 minutters power nap, var det å dra avgårde til Spydeberg og skyte stevne der. Jeg var spent, som alltid, men hadde veldig lyst til å skyte - og det er en bra følelse!
For å være helt sikker på å ikke komme for seint hadde jeg lagt til god tid - så god tid at jeg faktisk ankom Spydeberg en time før jeg skulle skyte..hmm.. Men siden ikke alle hadde møtt opp til laget før, fikk jeg skvist meg inn der i stedet. Jeg har faktisk ikke skutt på 15-meterbanen til Spydeberg siden de hadde papirskiver.. muligens i 2008..? Det var i hvert fall gøy å se hvor fint de har fått det, med innebygget skjerm i veggen slik at publikum kan følge med. Lyst var det også på banen - nesten litt for lyst for mine slitne data/kjøreøyne - men jeg klager ikke ;o)
Det ble littegrann ekstra stress når jeg nå skulle kaste meg på et lag før det jeg var meldt på til. Men samtidig tenkte jeg at det var godt å komme igang, og heller ta det ekstra stesset som en trening. Spent var jeg også, for jeg hadde lyst til å prestere etter den gode treningsøkten igår.
Prøveskudda satt litt rundt omkring i skiva, men dette lot jeg ikke påvirke meg for mye. Det viktigste for meg var å finne en god stilling som jeg kunne spenne av maksimalt i, og det følte jeg at jeg klarte på tross av at skudda ikke satt midt i innertieren. Planen var å gjennomføre hvert enkelt skudd, på den måten det skulle gjennomføres - med nullstillingen i orden, avspent og med et "hardt" avtrekk. Jeg så for hver gang jeg trakk av at muligens skudda gikk litt til høyre. Det banket også godt i brystet, så jeg var litt usikker på utfallet. Anvisningen viste en tett og fin samling litt til høyre, men det ble altså 50 med fire sentrum. En god start - og en fortsettelse av gårsdagens trening.
Pulsen steg ytterligere da jeg kom meg opp i stående skytestilling. Jeg er fortsatt litt usikker, og klarer ikke helt å finne godfølelsen og "blåse i" poengsum. Jeg har fortsatt ikke funnet en god oppskrift på gjennomføring av hvert enkelt skudd. Men nøkkelord er definitivt nullstilling og hardt avtrekk. Nullstillingen har jeg tross alt brent meg på en del ganger, så dette vet jeg er avgjørende for å gjøre en god jobb. Det samme gjelder avtrekk - å bestemme seg for å tørre å trekke av!
Det var mye puls i børsa, men jeg var hard på avtrekkeren. Jeg hadde ingen stor formening om hvordan det hadde gått, men det var veldig godt å se det stå 49 poeng på skjermen - med en 9.9 :o)
Nå skulle jeg i hvert fall holde stilen på kne! Men her banka det enda mer enn på forrige serien. Det var igrunn veldig vanskelig, og jeg brukte mye tid på å "vente på" at pulsen skulle roe seg på hvert skudd og jeg kunne trekke av. Fasiten viste også en litt hulter-til-bulter-serie, men heldigvis 50 poeng.
Det var jo en stund siden jeg har sett 149-poeng på skjermen, men planen var å holde fokuset på at det var jo bra at jeg hadde litt å gå på.. men det skjønte jeg ikke kom til å gå i det jeg stelte meg opp på stående.. beina, og spesielt høyrebeinet bare sto og skalv i en slags krampelignende tilstand. Pulsen var sikkert på max, og i siktet så det egentlig helt umulig ut. "Hva gjør jeg nå", tenkte jeg.. Vel, min eneste mulighet var å tørre og trekke av - ha et hardt avtrekk - puste mye.. Det var fryktelig vanskelig og jeg jobbet hardt - og det tok tid - altfor lang tid. Og for hvert skudd jeg skjøt ble jeg mer og mer anspent.. På det aller siste skuddet hadde jeg ikke mye tid igjen, og derfor heller ikke mye tid til å puste ut ordentlig. Og skudde måtte ut - heller det enn bom! Skjelving i beinet og pulsen i 190 - like før stans smalt det - nede til høyre. Shit shit shit, tenkte jeg etter disse tre minuttene med intens jobbing - dette kan bare ikke ha gått noe bra overhodet!
Og nettopp den følelsen prøvde jeg faktisk å ta med meg videre for å kunne slappe av bedre på kne. Det fungerte også veldig bra, og pulsen ble lavere. Nå skulle jeg i hvert fall gjøre en god jobb på de siste fem kneskudda. Gjennomføringen var fin den igrunn, så det kunne jeg ikke klage på. Men etter den ståendeserien hadde jeg ikke veldig lyst til å få anvist..
9.9 var det første skuddet jeg fikk anvist, og tenkte at det ikke ble den siste.. jeg ble utrolig overrasket over de tre neste skudda som viste tre tirere! Helt utrolig! Hard jobbing, pusting og bestemte avtrekk funker! Ikke fullt så overraskende var det siste skuddet som viste en 8.2 nede til venstre - uppsi - godt den ikke føyk lengre ut ;o) Så var det kne, hvor jeg hadde gode forhåpninger. Men startet også her med en 9.9.. forsatte med tre lave tiere på samme sted, og igjen en 9.9! Æsj, det var faktisk skuffende. Hele serien hadde en skjempefin samling, men jeg hadde tydligvis litt for lav nullstilling og ble traffet for det. Det ble til slutt 244 poeng, noe som ikke er så gæli igrunn. Funfacts for kvelden er jo at jeg hadde hele fire 9.9, ingen 10.0 og en 8er!! Nok en gang ble det altså litt stang ut for meg. Men ser man på spenningsnivået i kroppen og hvordan jeg allikevel klarte å mestre dette, så er jeg skikkelig fornøyd. Samlingene på kne er også utrolig fine - bedre enn noen gang.
244 poeng med fire 9.9 og en 8´er - ikke værst! :o)
Jeg kjente jeg ble enda mer gira på å skyte nå, og spesielt Sarpsborg-stevnet til fredag. Men det har jeg meldt meg av for å ta en massasjetime istedet. Og det tror jeg uansett er det lureste - å bli litt mer sulten igjen. Kjenne på at dette er gøy. Denne helgen skal jeg ikke skyte, men heller ha fri og gjøre ting som jeg har hatt litt på venteliste. Mandag er det trening igjen, og da blir det en travel uke med mye skyting igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar