5. november 2011 - Stevne i Fredrikstad

Da var årets første 15-meterstevne med DFS-program gjennomført i Fredrikstad. I dag tok jeg toget, og det er en stund siden sist jeg gjorde det. Hadde nesten glemt hvor mye jeg har å bære på, og hvor slitsomt det kan være når man har litt dårlig tid ;o) Men jeg overlever.

Jeg var definitivt spent foran dagens skyting - det rista jo som bare det på onsdag, og jeg håpte at det ikke ville forfølge meg i dag. Derfor tok jeg et par klikkavtrekk på stående før jeg satte meg ned i knestilingen og gjorde meg klar til prøveskudd. Jeg starta med en lav nier og skrudde et halvt knepp opp, og fokuserte videre på å slappe av og finne en balansert stilling.

Jeg var litt spent på de første kneskudda, og jobbet som best jeg kunne med å slippe opp i kroppen for å unngå treffpunktflytting. Selv om det var litt bevegels i børsa, fokuserte jeg på å ta gode avtrekk - noe jeg synes jeg fikk til. Anvisningen viste også det samme - 50 poeng med en god samling.

Så var det stående da. Jeg kjente nervøsiteten vokse, men tenkte med en gang på hvor mye det ristet på onsdag og hvordan jeg da på tross av det klarte å holde bra. Det gjaldt å være hard på arbeidsoppgaven min - puste mye, og så bestemme seg for å trekke av - ikke nøle! Det var fryktelig tungt på spesielt det første skuddet, og jeg jobbet på. Det så ikke ut som en stjerneserie akkurat, men jeg kunne ikke se noen store feil. Monitoren viste stang inn på et par skudd og en 9.9 - 49 poeng. Absolutt godkjent, og godt å se at man faktisk får til noe på tross av høy puls.

På den andre kneserien var jeg fortsatt spent, men ikke noe verre enn på den første serien - og den gikk jo bra. Jeg fant flyten og en god stilling, og jobbet med avtrekket. Og da var det også gøy å se at det ble 50. Serien var kanskje en tanke høy, men jeg turte ikke å skru.

Med 149 poeng som utgangspunkt før 10-skudden var ikke pulsen blitt noe mindre. Fokuset lå nok en gang på å gi litt F og trekke av. Det hjalp også veldig å puste mye, mens jeg holdt inne avtrekkeren og hadde øya lukket. Da fikk jeg mer fokus på avspenningen i kroppen, og når jeg åpnet øynene var ikke siktet langt fra blinken - og da var jeg også klar for å trekke av. Dette gjorde meg også mye mer effektiv tidsmessig - hadde vel 40 sekunder igjen av skytetiden. Det var igrunn digg å slippe og stå å trykke/jobbe så mye!.

Fem kneskudd gjenstod, og nok en gang var det fokus på en balansert stilling og avspenning i spesielt venstrebeinet. Nå banka det fælt i siktet, men jeg ville ikke at det skulle knekke meg. Det var jo værre på onsdag! Jeg kunne ikke se noen utdragere, men med en slik puls vet man aldri. Avtrekket var bra og flyten var bra - det var ikke så mye mer å gjøre for meg.

Anvisningen startet med en 9.6 på stående.. men fortsatte med tiere. Jøss - jeg fikk det til igjen på tross av all puls og uroligheter i kroppen. Så var det kne da. 10.4 oppe til venstre.. og så en 9.8 og 9.9 oppe til venstre - bajs. Men heldigvis holdt det inn på de to siste! Samlingen var fin, men alle skudda satt oppe til venstre - ja det er jo litt surt, for tendensen var litt høy på de andre seriene. Jeg hadde heller ikke tapt noen andre skudd på å skru et halvt ned, men men. Uansett er det veldig kult å se at jeg ikke flytta seriene rundt omkring denne gangen på tross av speninngsvariasjonene i kroppen. Og på kne sitter jeg tross alt stabilt og fint for tiden. Jeg er ikke så mye over på høyresiden som før - digg!


246 poeng og veldig fornøyd :)

246 poeng på årets første DFS 15-meterstevne er absolutt godkjent fra min side. Persen min innendørs er tross alt 246, noe jeg klarte helt på tampen av forrige sesong. Jeg håper at jeg kan ta med meg den gode følelsen av å mestre med høy puls videre, og jobbe mer med balanse og ro. Nøkkelordet her er definitivt tørrtrening.. ikke fryktelig gøy, men det er jo så gøy når det går bra. Da må man også være villig til å legge ned den treningen som kreves for å oppnå det. Eller så kan man nesten ikke klage ;o)

PS:
Stevnet er nå over og jeg endte på 2. plass med 246 poeng! Veldig uventet, men absolutt ille gøy. Dette viser at det nytter å jobbe mot sine mål, og det inspirerer meg veldig til videre trening! STAS - wuhuu!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar