Før jeg skulle inn var jeg faktisk veldig nervøs og spent i hele kroppen. Mest var jeg redd for den dårlige tiden. Planen var å gå "hardt ut" på liggende og få ut prøveskudd og 20 skudd på under 8 minutter. Noe jeg klarte. Jeg skjøt kun fire prøveskudd før jeg trykket på den "tellende" knappen på monitoren. Men allerede på det 4. skuddet snek det seg ut en 9.9 gitt.. Og det skulle gå 10 skudd før jeg klarte å få en innertier. Jeg merker at jeg er rusten i liggende, samtidig som avtrekket ikke er optimalisert, og det er nok der jeg taper for jeg holder stødig nok. Det skulle også snike seg ut en 9.9 på det 17. skuddet, så åpningen med to 99-serier var ikke akkurat drømmen for min del. I tillegg var jeg nå ganske så sliten etter 20 fokuserte skudd, og tok med derfor en liten pust i bakken på ca 1,5 minutt før jeg gikk opp i stående.
Jeg merket fortsatt at jeg slet med motivasjonen på banen. Gløden var ikke der, men jeg kjente godt tidspresset på kroppen og det gjør meg ekstra nervøs. Første skudd ble en *10.8 - men så fulgte det hele fire niere på rad. Dette er veldig typisk for meg når kroppen står i helspenn - da får jeg mye sidespredning, og spesielt til høyre. Det er en refleks. På de fem neste fortsatte jeg med to niere, og med 94 poeng på de ti første så kunne jeg strengt tatt slappe av. Det gjorde jeg forsåvidt også, samtidig som jeg prøvde å gi litt mer F.... Jeg jobbet hardt på de første skudda og brukte altfor mye tid og måtte til slutt ta noen grep for å bli mer effektiv, men også unngå å kaste bort skudd. Det resulterte i at denne F-følelsen over i en mer "bestemme-seg-for-å-levere-et-skudd-følelse". Jeg pustet godt mellom skudda til jeg plutselig bestemte meg for å trekke av og levere skuddet når jeg så tieren - ferdig med det. Og det funka - på tross av at jeg hadde puls i 180!
Derfor er jeg veldig fornøyd med de ti siste skudda hvor det ble en 9.8, en 9.7 og en 9.9 på det aller siste skuddet.
Men jeg var ikke ferdig ennå - 20 skudd kne gjenstod og jeg hadde litt under 10 minutter på meg til det. Ingen tid å miste med andre ord. Jeg satt meg ned, men idet rompa traff foten fikk jeg skikkelig krampe høyrefoten.. Og det var ikke annet å gjøre enn å bare fortsette å sitte der. Jeg prøvde å sikte, men pulsen i børsa var vannvittig høy fordi jeg var så sliten etter de 40 andre skudda.. Hvordan skulle dette gå? Prøvde og prøvde, men det dunket så det sang i siktet og etterhvert kom også intens "risting" i hodet fordi jeg var så anspent og stressa.. Til slutt kunne jeg ikke gjøre annet enn å trekke av. Jeg tenkte tilbake på Scatt-treningen, hvor holdeområdet mitt alltid har vært bra på tross av puls. Det var kun avtrekket som var det avgjørende!
Så da stolte jeg på holdeområdet mitt, og tok et godt avtrekk. Det ble en *10.5- hmm, kanskje dette er mulig allikevel..? Skudd nr. 2 ble en 9.6.. Deretter prøvde jeg som best jeg kunne å roe meg ned og ta gode avtrekk.. det ble 98 poeng på de 10 første. Så var det de 10 gjenstående - tror jeg hadde ca 3,5 minutt igjen. Pulsen steg ytterligere, og det så rett og slett umulig ut. Men jeg kunne ikke gi meg - alle skudda skulle ut! Da det var fem igjen hadde jeg ca 1,5 minutt igjen og det første skuddet ble en 9.1! Shit-pommfritt - stress - stress - stressreaksjon deluxe! Etter det skuddet bare skjøt jeg - og på mirakuløst vis ble det fire tiere.. helt rått! Tror det var 10 sekunder igjen av skytetiden da siste skuddet smalt.
Ja, der har man beviset på at avtrekket er avgjørende for å skyte tiere, spesielt i stressa situasjoner!
Da jeg endelig kunne reise meg opp etter skytinga klarte jeg nesten ikke å gå pga at jeg hadde sittet så lenge på høyrebeinet mens det hadde krampe. Jeg hadde visstnok blitt sånn.. Hinka rundt i ti minutter før det avtok - fy f, det vakke spesielt godt!
Ikke så værst igrunn med 586 poeng på så dårlig tid, og tidlig i sesongen. Da har jeg noe å jobbe med fremover.
Når jeg sitter her nå, så er jeg veldig glad for at jeg tok meg i nakkeskinnet og ble med på Onsdagsserien. Det var definitivt en fin erfaring å ta med seg videre. Spesielt fikk jeg trent på det å takle stressa situasjoner, og det trenger jeg masse av. Jeg anbefaler derfor, nok en gang alle som kan å bli med på Onsdagsserien! Morro med variasjon!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar