25. mars 2014 - Trening i Alfhallen

Så var det tirsdag igjen og trening. I dag var jeg ikke så veldig klar for å trene - hadde ikke helt gnisten rett og slett. Men man kan jo ikke alltid være på topp!

Jeg startet treningen på 15-meteren på NFS-skiven for å trene til siste runden av Akershusserien førstkommende torsdag. Målet var å finne tilbake til godfølelsen jeg hadde forrige tirsdag hvor jeg hadde kjempebra balanse og hadde den perfekte tenningen. Den følelsen fant jeg ikke helt i kveld. Mye bra, men dårligere balanse og litt for mye bevegelse i børsa, kombinert med at jeg ikke var helt fokusert gjorde at det ble ikke helt som jeg hadde håpet. Men jeg vet jeg har mulighet til å treffe veldig godt hvis hodet henger litt bedre med. 

En annen ting jeg lurer litt på er disse finkneppene. Det er akkurat som om siktet ikke reagerer før det har gått 4-5 skudd og så "plutselig" flytter samlingen seg. Det er ikke første gangen jeg har hatt anelse om dette, men nå begynner jeg å lure om dette faktisk er tilfelle. Jeg skal derfor prøve å kneppe litt for mange og justere litt tilbake nesten gang jeg skyter. Da kanskje skitet skjønner at det faktisk skal flytte litt på seg.. Desverre så er det jo faktisk sånn at finkneppene er kjent for å ikke være like "sikre" som originalkneppene. Jeg får prøve meg litt frem og være litt mer bevisst på dette.

Etter 100 skudd på stående, tok jeg frem luftbørsa. Stemningen og viljen i kroppen hadde ikke blitt så mye bedre etter den rufsete skytingen på 15-meteren. Men siden det er klubbmesterskap til neste uke (synes jeg å huske), så ønsker jeg å få trent litt mer med den børsa. I tillegg skulle jeg prøve en smalere krok for å få bedre skulderkontakt. Det ble derfor en del skruing på våpenet, men merket kjempestor forskjell når det gjelder skulderkontakten! Nå må jeg "bare" få satt meg inn i reglemanget for instilling av våpenet slik at jeg er innenfor det som er tillatt. For i går plukket jeg nemlig fra hverandre børsa og veide alle delene slik at jeg vet at den veier under 5500 gram :)

Dett var dett. Kveldens trening er herved historie. Frem mot torsdag skal jeg bygge opp en "fighting spirit" og en mer positiv instilling :)

20. mars 2014 - Trening i Alfhallen

Hva gjør man når man har lyst til å trene med "Violeta", har tid og bil? Jo, man kjører til Alfhallen og gjør nettopp det!

Dette var min andre offisielle økt med luftbørsa - eller Violeta som jeg kaller hu.. Jeg merket sist gang at jeg var altfor anspent i kroppen og hadde lyst til å jobbe mer med dette. Jeg stilte litt mer på våpenet, satt på en ekstra vekt foran på børsa og kjente hele veien på hvordan balansen og spenningen i kroppen var. I begynnelsen stod jeg slik som jeg gjorde på tirsdag med Saueren. Men siden jeg kan stå rettere med luftbørsa, så fant jeg ut at jeg ikke trenger å "dra det så langt", men heller vri venstrefoten bittelitt innover, ha litt bredere beinstilling og ellers stå likt. Også plasseringen av hånden hadde mye å si. På førsten var det mange høye skudd, men etterhvert fokuserte jeg mer og mer på å sjekke nullstillingen. Jeg har rett og slett hatt litt for hastverk når jeg skal skyte. Istedetfor å bygge opp stillingen og kontrollere den,  stiller jeg meg opp, kjenner litt på det og så begynner jeg å skyte. Men alfaomega med luftskytingen er jo nullstillingen! Det var vel kanskje en av de første tinga jeg lærte, men selvfølgelig det første som gikk i glemmeboka. Nå derimot var nullstillingen og avspenning førstepri på hvert eneste skudd. I tillegg var jeg nøye med riktig plassering av hånden under våpenet slik at høyden var fin, og ikke minst hadde jeg fokus på triggerne "ro" og "rundt blink". Det tok ikke mange skudda før det løsnet og samlingen krympet. Det ble bedre og bedre jo mer jeg stolte på balansen og nullstillingen. Da var det lettere å se den runde blinken og trekke av uten å blunke. 

Det var veldig kult å se at selv om skulderkontakten fortsatt ikke er optimal, så kan jeg allikevel få det til så lenge jeg har en tydelig plan som jeg vet fungerer.

Etter en del prøveskudd og justeringer trykket jeg videre til matchen. Det skulle vise seg at jeg trengte noen flere skudd før det endelig løsnet, derfor var den første serien ingen høydare - 96 poeng på heltall og 100,9 på desimaler.


 Men så begynte etterhvert ting å falle på plass - jeg jobbet bedre og stolte mer og mer på timingen og stillingen. Neste 10-skudden ble det 99 poeng på heltall og 103,0 poeng på desimaler - mye bedre!


Og videre fulgte nok en 99-serie og 103,6 på desimaler - en økning fra forrige serie og flyten føltes fortsatt god!

Tanken om "ny pers" streifet meg, men jeg nektet å la tankene ta overhånd. Jeg visste akkurat hva jeg skulle gjøre - puste meg ned, sjekke nullstillingen, være i balanse, ha trua, være klar til å skyte i det jeg så "rund blink"..  
Det var veldig godt å se at jeg klarte å runde av serien med 99 poeng enda en gang, og økning på desimalene til 103,8. Det er ganske så fascinerende når man står der og man merker at pulsen øker. Samtidig vet man at det skal så innmari lite til før man plutselig er lang unna blinken. Holder man urolig, så er det vanskelig å time noe som helst siden man faktisk også må etterholde en stund. Det tar rett og slett litt tid før skuddet er ute av løpet. Derfor synes jeg ikke at avslutningen var godkjent - jeg fikk jo tross alt ny pers på heltall med tre poeng 393 og ny pers på desimaler med 411,3 (408 fra før)! "Violeta" kan sine saker.. ;)


Så om jeg var litt gira på skyte luft før kveldens skyting, så er jeg i hvert fall det nå! Og jeg ønsker meg ny krok.. kanskje en MEC Contact IV som jeg fikk testet litt i dag, men den er svindyr.. På den andre siden - har man først kjøpt alt det andre og dette er den siste og avgjørende detaljen, så er det vel kanskje verdt det?? Vi får se hva helårsnissen kommer med etterhvert.. :p

18. mars 2014 - Trening i Alfhallen

Så var det tilbake til Saueren igjen og uttaksskyting til siste runde av Akershusserien før en eventuell finale. Jeg kjente at kroppen ikke hadde lyst for fem flate øre å skyte med den børsa. Det fungerte ikke helt optimalt sist, og det har gått så mye opp og ned med 30-skudden denne vinteren at jeg ikke akkurat er proppfull av selvtillit. Men som jeg har nevnt tidligere så jobber jeg må utfordre meg selv og gå utenfor komfortsonen. Man må tørre å for å bli bedre.

Med det i tankene var jeg instillt på å gjøre det beste ut av situasjonen. Det var jo ikke krise hvis det ikke gikk helt veien.

Tanken var god, men så er det det "å praktisere det man preker".. Jeg var altså så potte sur, lei meg og oppgitt etter å ha skutt de 30 tellende skudda. Er det mulig å ha så lite kontroll på det man gjør?? Hovedproblemet hele veien er at jeg uansett hvordan jeg står så vil jeg hele tiden tippe fremover på tåballene. Utdragerne kommer med jevne mellomrom rett ut til høyre. Det er rett og slett ikke morsomt. Poengsummen ble noe sånt som 292. Helt pyton mtp at dette kun var snakk om uttaksskyting - og jeg kan jo så mye bedre!

Jeg måtte rett og slett sitte en stund og bare la skuffelsen og håpløsheten forlate kroppen før jeg gjorde eller sa så mye mer. Bæsj.

Når man er medlem i et lag som Kisen MSL og i tillegg skyter sammen med så kunnskapsrike og hyggelige folk så kan jeg ikke annet si enn at jeg er veldig heldig. Da jeg omsider var "snakkbar" igjen fikk jeg tips til hva jeg kunne gjøre for å prøve å fikse problemet - som slettes ikke var et ukjent problem hos de fleste.. Ved å vri venstrebeinet litt innover og ditto flytte høyrebeinet ville man klare å motvirke tippingen. Jeg skal ikke si at jeg hadde veldig troen, i tillegg til at denne beinstillingen minnet meg noe om den stillingen jeg hadde for en del år tilbake hvor jeg fikk en del kommentarer..

Jeg stilte meg opp slik (dog på langtnær så mye som i gamledager, men bittelitt vridd) og vips så stod jeg som en skrustikke med opp i mot perfekt balanse. Det tok ikke mange skudda før selvtilliten økte! I tillegg tenkte jeg på luftskytingen på søndag hvor jeg hadde skutt raskt for å ikke holde for lenge å bli passiv. Det var rolig i siktet og balansen var kjempebra. Endelig kunne jeg gøtse på og skyte så godt som det jeg føler at jeg har inne. Selv med tilskuere og kommentarer, så var skytingen kjempebra og til slutt stod det 299 på skjermen!

299 poeng - viser de fire siste 5-skuddsseriene.

Etter den 30-skudden og en liten pause for å fylle magasinene fortsatte jeg likegreit med enda en 30-skudd. Jeg fortsatte å holde den fine flyten på de fem første seriene. Så begynte jeg å bli litt sliten i både øynene og hodet, noe som gav meg tre litt dårligere skudd.  Men uansett - dette var en gedigen forbedring fra kveldens første serie!!


297 poeng
Etter en pause med litt mat var det påan igjen. Nå switchet jeg over til 50-meterskiva for å utfordre meg selv mer. Nå hadde jeg stillingen og selvtilliten, så da man må gå en "level up" og høyne innsatsen. Det gikk også bra på her også, men fokuset og energien var dalende. Jeg satte meg derfor et mål om å skyte ut de gjenstående skudda på en god måte. Tilsammen ble det 150 skudd med 22en. Men det viktigste funnet i kveld var at jeg fant en løsning på fremovertippingen på stående! Hurra! :)

16. mars 2014 - Trening i Alfhallen

Helgens aktiviteter: joggetur og skytetrening!
Etter litt om og men bestemte jeg meg for å ta turen ut til Alfhallen for 4. gang denne uken. Jeg hadde veldig lyst til å skyte med luftbørsa, men den har blitt litt nedprioritert på grunn av cal.22-fokuset. Fortsatt mangler nok en del finpussing på innstillingene - spesielt på kolben mtp skulderkontakten som ikke er helt optimal for øyeblikket. I tillegg kunne jeg tenkt meg å fylle opp vekten helt slik at den når like under 5,5kg. Jeg skyter mye og lenge med Saueren som veier mer enn det, så jeg er ikke redd for at den skal bli for tung.

Jeg skal ikke legge ut i det vide og brede om alle skudda jeg skjøt, men økten ble laaaang - lengre enn jeg hadde tenkt. Jeg kom kl 1415 ca, og etter 500 skudd dro jeg fra hallen 1830-ish.. Jeg klarte bare ikke å gi meg - ville litt til, litt til, bare litt til..


I begynnelsen av økten hadde jeg ekstremt mye puls i børsa som jeg kjente kom fra magen. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen - det er ikke smart å spise mye før man skal skyte!! Jeg måtte derfor finne en midlertidig løsning som ble å skyte med buksa åpen, men jakka igjen. Ikke så stror forskjell, men det hjalp litt på pulsen.

Ellers jobbet jeg mye med avspenningen og å skyte raskt. Jeg kan ikke bli stående å sikte i evigheter som med 22-en. Da blir det for mye bevegelse i børsa og avtrekket blir dårlig. Det er veldig tydelig at klare rutiner er kjempeviktig når man skal avlevere et luftskudd. Nullstillingen må være 100%. Man må være avspent og balansert i kroppen - det eneste som skal være "på" er hodet og avtrekkeren.

Jeg fikk et tips om å visualisere før man begynte å skyte. At man ser for seg at man trekker av i det det er "rund blink". Da kan bruke det som triggerord og det smeller nesten automatisk i det man ser nettopp "rund blink". Dette synes jeg fungerte veldig godt i kombinasjon med ordet "ro" som jeg bruker når jeg skal spenne av. Ordet "rund blink" sitter imidlertid ikke helt enda, slik at jeg innimellom har glemt hva jeg skal si til meg selv oppi hodet. Men med trening, så vil det sitte bedre og bedre. 

Dagens notater - ække så lett for a Maren å huske hva som er høyre og venstre på dette tyske maskineriet..! ;)
 Dette med triggerord har jeg tenkt på en del den siste tiden. Jeg hadde en periode hvor jeg var veldig flink til å jobbe med disse ordene. Men jeg har lenge merket meg at jeg unnlater å bruke de. Jeg har rett og slett blitt litt lat - eller på en måte så går treningene litt på autopilot samtidig som jeg har noen småting jeg jobber med hver gang. Da glemmer jeg rett og slett å bruke denne grunnleggende teknikken, som igjen gjør at triggerorda viskes vekk etterhvert.. Og hva skjer når jeg da en vakker dag står på et stevne eller i en presset konkurransesituasjon og skal børste støvet at triggerordene for å klare meg gjennom pulsen og stresset? Det er ganske innlysende hva som kommer til å skje - de kommer ikke til å ha noen nytte.. De vil ikke klare å dempe på stresset eller gi meg trygghet. Så det er kun en ting å gjøre fremover - JOBBE MED TRIGGERNE!

Det var dagens visdomsord til meg selv!

Jeg tok også noen bilder fra skytingen i dag. Tidvis skjøt jeg vannvittig fine samlinger - det var rett og slett innmari gøy. Jeg ser så tydelig potensialet med tanke på at jeg fortsatt må stille inn våpenet mer og få mer rutine på deg jeg gjør. Her er noen drypp fra skytingen:

Dette var nok dagens beste: 104,1 poeng - 99 med 9 gode sentrumer!!
40 skudd: 408,0 poeng - serie nr3: 103,5 med en 9.0 :p
På dagens aller siste 40-skudd ble det pers på heltall med 390 poeng. Litt mer spredning, men etter 500 skudd er det ikke så rart at man er litt sliten.. ;)
Som sagt ble det en lang dag - men det var en nyttig dag. Deilig å endelig ha litt ordentlig tid til å skyte med luftbørsa. Og jeg har bare lyst til å skyte masse! Men jeg skal ikke glemme Saueren oppi det hele, og jeg skal heller ikke brenne opp alt kruttet på en gang, men fordele treningsgleden jevnt utover. En balanse av luft, 22 og fysisk trening er mest fornuftig og kommer til å gi størst avkastning for meg. Så får vi se hvor dette bærer hen - gøy er det i hvert fall :)

Jeg må jo og legge til at jeg også har fått "døpt" børsa mi denne helgen! Jeg var hjemme en tur og fikk klistret på navnet i speilfolie. Akkurat så passe diskret og classy som jeg ønsket det. Jeg hørte også på Kaizers Orchestra under dagens trening og det hjelper masse. Jeg er jo over middels glad i å gjøre "en greie" ut av ting og at det skal være gjennomført. Det gir meg ekstra selvtillit og stolthet. Det er gøy å være litt original og jeg føler at jeg får et litt bedre forhold til våpenet mitt.
 Så da er det vel på sin plass å legge til en ny tekst av Kaizers Orchestra som passer sedvanlig godt:

SILVER
Eg vil ha deg som pynt.
Eg vil ta deg med i min dans
Ikkje ta det så tungt
Heller heng deg om min hals
Du er min kunst og du er min blomsterkrans
Sei kva du syns
Eg drysser på kompliment
Kor tid er det nok?
Kor tid er det nok syns du skatt?
Du maler som en pus som maler svart
Eg har ikkje tall på kor mange kyss
vinden har tatt
eller kaniner som hopper ut
av din flosshatt

Du skinner, åh som silver, om min hals

Men én ting. En siste ting.
Har du tatt av din arv på din ringfing
Eller blei an stjålen av en ravn
rett av fingen din
Først var an min
så mor din sin
så din
og nå en ravn sin
Men du skinner fortsatt Violeta min
Plukker solå ned som en konfekt med appelsin
Graver dine drømmer ner
perfekte i et skrin
Du kan vær i min drøm
hvis eg får vær i din.

Du skinner, åh som silver, om min hals

13. mars 2014 - 50-meterstevne i Alfhallen

I kveld heiv jeg med nesten bokstavelig talt med på stevnet i Alfhallen. Etter at jeg fikk luftbørsa mi (Violeta ;) så har jeg kjent en oppsving i skytelysten generelt. Og siden det passet med både billån og tid var det bare å kaste seg rundt og komme seg opp til Kisen.

Det er 2. gang jeg skyter 3x20 på stevne - og jeg har vel ikke skutt det på trening heller. Jeg har derimot trent en del på 50-meterskiven, så jeg vet hvor i landet jeg ligger. Spenningsnivået i kroppen var litt variert. Konkurransefølelsen kom krypende, men den blir absolutt ikke bedre om jeg ikke skyter stevner. Derfor må jeg pushe meg selv utenfor komfortsonen.

Rekkefølgen på skytingen har forandret seg siden sist. Istedetfor å skyte ligg, stå, kne - skyter man nå kne, ligg og avslutter på stående. Jeg skjønner forsåvidt forandringen på rekkefølgen - er tross alt litt mer press i det å skulle avslutte sterkt på stående.

De første 20 skudda var i stående skytestilling. Jeg trente kne på mandagen, så helt ukjent var det ikke. Prøveskudda gikk dessuten veldig bra; jeg satt godt, var avspent i kroppen, balansert og tøff på avtrekkeren. Men i det jeg trykket videre til matchen så kjente jeg at kroppen med en gang begynte å spenne seg, samtidig som pulsen sted. Jeg prøvde å ikke la det påvirke meg og fokuserte på avspenningen. Det skulle vise seg å ikke være så lett - hver gang jeg begynte å skvise avtrekkeren så steg spenningen i kroppen. Hver gang. Jeg jobbet og jobbet som best jeg kunne, men det ble nok en del under pari i forhold til hva jeg vet jeg kan få til.

På liggende hadde jeg ingen store forventninger, men også her vet jeg at jeg kan skyte godt hvis jeg er nøye med stillingen. Eller, stilling og stilling Fru Blom.. jeg har absolutt ikke trent på liggende og har store utfordringer med å få den stillingen til å passe siden jeg kan har tre innlegg bakpå kolbekappa (før hadde jeg seks..). Jeg må stable sammen er rar stilling og har hodet nesten inni siktet, men så lenge jeg får slappet av i venstrearmen, har ok skulderkontakt og får riktig vinkel på høyrehånden mtp avtrekket så går det for de 20 skudda.. Derfor var jeg veldig godt fornøyd da det siste skuddet satt i tieren og jeg hadde sikret meg 98 og 99 poeng. De tre nierne gikk ut til høyre, og de kjente jeg så det var helt greit for det er så lite som skal til før du er i nieren.


Til slutt var det stående. Jeg har ikke helt kjent godfølelsen i den stillingen den siste tiden, så blodpumpa begynte med en gang å slå hardere og raskere. Jeg har trent mye stående på 50-meterskiven, så det er veldig klart for meg hvor i landet jeg ligger. Derfor kan jeg si det sånn at jeg ikke var spesielt fornøyd med 91 poeng på den første serien. Nullstillingen var ikke helt optimal, klarer ikke helt å slappe av og timingen var heller ikke strålende. Jeg ble naturlig nok litt roligere etterhvert som jeg kom litt inn i skytingen slik at samlingen krympet en del. Men ting satt ikke helt i midten, så det ble for mye stang ut. Litt surt var det å få en åtter på det nest siste skuddet, men 94 poeng var derfor en god sum å avslutte skytingen med. På trening har jeg ligget på ca 94-95 og jeg tror ikke jeg har skutt bedre enn 96 poeng, så det var ikke så ille.


Totalsummen ble 568 poeng. Når jeg sammenligner med 3x20-skudden jeg skjøt i oktober 2012 så har samlingene blitt bedre - spesielt på liggende. Jeg var dog litt mer "midtstilt" under den skytingen, hadde mer konkurransetrening og definitivt ingen forhåpninger, derfor skjøt jeg to poeng bedre den gangen. Så med tankte på det, så var kveldens gjennomføring en fin start. Et sted må jeg jo begynne og jeg må fremover tvinge hodet til å tenke positivt når det gjelder konkurranser. Ingenting er umulig så lenge jeg er bevisst på mine utfordringer og jobber med de istedetfor å gjemme de bort :)

10. mars 2014 - Trening i Alfhallen

Jeg lurer på når det blir litt mindre ting å gjøre sånn på generelt basis? Hmm, ikke vet jeg men bloggen har igjen blitt nedprioritert. Jeg likker det ikke for det er jo på denne måten at jeg får summert tankene etter trening eller konkurranser. Så istedetfor å skrive det ned og få det ut, så går jeg og tenker på skytingen helt til jeg får skrevet den ned. Ikke særlig praktisk vil jeg si. Får bare prøve å bli flinkere til å ta en kjapp notering med hovedpunktene når det er ekstra hektiske perioder.

Treningen på ble gjennomført på mandag fordi det skulle være 50-meterstevne i Alfhallen fra tirsdag til og med torsdag. Jeg skjøt på 15-meteren, men på simulert 50-meterskive for å holde fokuset på arbeidsoppgavene. Tanken var å trene både kne og stå mtp at det snart er lagmesterskap i Degernes.

Jeg bygde opp sålen foran for å unngå noe av denne forovertippingen som jeg har hatt ekstra mye av den siste tiden. Det hjalp noe, men mer behøves fortsatt. Ellers skjøt jeg mange skudd i begge stillinger og det gikk igrunn ganske så bra. Samlingene på stående lå ikke helt i midten, men ville ikke styre for mye med det. Det viktigste var at det var samlinger. 

Jeg avsluttet med et klassisk 25-skudds DFS 15-meterprogram med lukket anvisning og tid. Av en eller annen merkelig grunn så skjøt jeg veldig fort. Litt upraktisk fort igrunn. Det var akkurat som en bryter var slått av - at hodet tenkte "nå er det lett å skyte fordi blinken er så stor i forhold til 50-meterblinken". Den tankegangen fungerte ikke spesielt bra, så den 25-skudden legger jeg bort på mørkeloftet! Jeg var nok sliten og litt lei etter alle de andre skudda. No stress :)

Drypp fra kveldens skyting:


Kne, sim. 50-meterskive

Stå, sim. 50-meterskive

Stå, sim. 50-meterskive

I ettertid fant jeg ut at jeg ikke får vært med på lagmesterskapet allikevel, så da fokuserer jeg heller på ståendeskytingen både når det gjelder Akershusserien og luft. Og det føles igrunn veldig håndterlig og digg :)


Drama-o-rama-alert!
Jeg hadde glemt at jeg skulle lage et eller annet for å selge på stevnet. Så da jeg var hjemme kl 2230 etter treningen, måtte jeg fram med bakeredskapene og tromme sammen noe! Valget falt på boller - både fine og grove - litt mer mat. Jeg har imidlertid aldri vært spesielt god på baking, men tenkte kanskje at jeg hadde blitt naturlig flinkere siden det var en god del år siden siste jeg bakte boller. Og for å sikre min suksess med luftige boller valgte jeg å bruke kjøkkenmaskinen til mannen min - som han vanligvis bruker til pizzadeig.. Lang historie kort - det endte med at det røyk ut av den overarbeidede kjøkkenmaskinen. Den døde. Og der stod jeg med en halvelta bolledeig og en annen deig in-the-making. Da ble det manuellarbeid og kompakte boller - sånn som før. Og jeg må kjøpe ny kjøkkenmaskin til HJ. Det ble noen dyre boller til slutt - men det er tanken og forsåvidt innsatsen som teller, sant? Jeg sier det ;)

6. mars 2014 - Akershusserien

I kveld var det Akershusskyting hvor Kisen II møtte Oslo Østre II på Årvoll. For å si det på en enkel måte: hadde jeg kunnet latt være å skyte i kveld, så hadde jeg holdt meg hjemme. Jeg kom meg nemlig halvveis gjennom jobbdagen og så var det nok. Hodet var tung og kroppen var rette og slett helt tom for energi. Jeg hadde ingenting med å hente frem. Så da jeg kom hjem sov jeg tre timer, spiste og så lå jeg rett ut i håp om å ha nok krefter til å "ta blinken".

Det var som å skyte dagen etter at man har vært på brakfylla.. småsurrete, tung i hodet, sliten og treig reaksjonsevne. Jeg jobbet med alt. Nullstilling, avspenning, tøff på avtrekket. Hovedproblemet var at jeg hadde mye puls i børsa på grunn av at jeg var så sliten. Kombinerer man dette med treg reaksjon og kortpustethet så har du en fin oppskrift på kaos. Det var slettes ikke gøy, men jeg hadde et ansvar og en jobb å gjøre for laget og hadde ikke mulighet til å gi opp.

Hodet var imidlertid ikke helt med på når det gjaldt skruinga, så på et punkt fant jeg ut at jeg rett og slett hadde skrudd feil vei - tjohei! Ikke rart at jeg aldri kom meg over på venstresiden! Så nå jeg da skjønte det og følte jeg var på vei til å finne en god teknikk var jeg halvveis inn i skytingen og hadde tapt tre poeng. Da synes jeg at jeg så lyset i tunnelen og følte at jeg kunne komme meg bra gjennom 30-skudden. Jeg hadde endelig trua.

Jeg hadde vel ikke mer enn tenkt tanken og skutt fire skudd til før ting snudde seg mot det værre igjen. Jeg pustet som en hval og traff blinken innimellom på lykke og fromme. Kort fortalt endte jeg på 292 poeng. Hurra.

Jeg var helt utslitt og pusta og peste som om jeg skulle løpt et maraton etter skytingen. Jeg var mildt sagt ikke fornøyd og følelsen var ikke god. Men etter 15 minutter med "litt" edder og galle var jeg ok igjen. Vi hadde slått Oslo Østre II og formen min var jo ikke akkurat i toppslag.

Sånn var det og nå er det skrevet ned og ut. Neste gang går det bedre! :)

3. og 4. mars 2014 - Violeta og trening i Alfhallen


Hils på "Violeta" - min Feinwerkbau 800X!
Jeg har ventet lenge, men plutselig var alle delene på plass og jeg har offisielt min egen luftbørse! Det ble en før-bursdagsgave til meg selv, rett og slett.

Selvfølgelig var jeg så spent og klar for å prøve den at jeg bare måtte dra til Alfhallen på mandag. Jeg hadde basert meg på at jeg ikke kom til å skutt noe særlig med den, for det tar tid å stille inn et slikt våpen. Men så er jeg jo ekstra heldig som er medlem i et av Norges beste miniatyrskytterlag - med mange erfarne og dyktige skyttere. I kveld fikk jeg hjelp av Lars David som selv har det samme våpenet og derfor kjenner det ganske så godt. I tillegg var Bergsvein Bårdstu på plass - han solgte meg våpenet og kunne også bidra med billige "vekter" slik at jeg kunne få det tyngre. I utgangspunktet veier våpenet 4,5 kg. Fra før er jeg vant til Saueren som veier over en kg mer. Maks tillatt vekt for luftvåpen er 5,5 kg, så målet er å få det ganske tett oppunder det. Jeg er ikke redd for at det skal bli for tungt for jeg er vant til å trene mye og lenge med Saueren, så det kommer til å gå fint.

Med så kyndige folk til å hjelpe meg lært jeg også veldig mye på kort tid. Jeg er også veldig interessert i vedlikehold og annen informasjon jeg kan få. Dette våpenet skal behandles meget pent - det fortjener "Violeta" ;)

Jeg høres sikkert gal ut når jeg nå har gitt våpenet mitt et navn. Men det bare skjedde. "Violeta" er oppkalt etter en figur fra Kaizers Orchestras univers. Hun var rett og slett hovedpersonen i de tre siste albumene " Violeta, Violeta I, II og III". På baksiden av bookleten til vol. I står det: "Hun var så vakker at de ga henne navn to ganger." Dette synes jeg er så svulstig og fint - samtidig som navnet går igjen i flere av sangene. Det er en fordel for meg, for jeg henter mye ro i det å kunne synge på strofer fra sanger i hodet mens jeg skyter. Det samler tankene og gir meg fokus. Derfor gir navnet ekstra mening og gjør det enkelt for meg å ha noen "knagger" å hente frem hvis jeg trenger litt ekstra hjelp til fokus.

Alle sangene på de tre albumene er aktuelle, men denne er den som går oftest igjen oppe i hodet..


Den er tveegget - både trivelig og opprivende på en og samme gang. Den balanserer mellom ro og spenning - akkurat det en skytter søker å oppnå på standplass. I love it!

Og så må jeg bare legge til denne låten som jeg har "oppdaget" igjen etter at jeg fikk luftvåpenet. Flott driv, artig beat og vokal - en gladlåt!




Og så over til selve våpenet igjen. Etter mye hjelp og testing rakk jeg til slutt å teste den bittelitt, og allerede uten at instillingene er "perfekte" så kjente umiddelbart at dette er kvalitet! Null rekyl - et velsmurt maskineri som jobber med deg og ikke mot deg. En helt nydelig følelse.


Dagen etter - tirsdag - var det klart for Team Kisen-trening igjen. Nå var jeg ivrig på å teste Violeta mer, men samtidig måtte jeg få til en god økt med Saueren mtp Akershusserien som skal skytes på torsdag. Etter litt prating og samling ble det til at Bergsvein testet luftbørsa i benken for å finne noen gode luftpatroner. Imellomtiden skjøt jeg 50 skudd stående på simulert 15-meter NSF-skive. Jeg hadde mye bra flyt gjennom det hele, men må bare passe på å ikke ta for lettvint på det. Ingenting kommer helt av selg selv - til og med flytsonen må man jobbe for å komme i. Men alt i alt var jeg fornøyd med gjennomkjøringen.

Deretter bar det ned i første etasje for å skyte luft. Jeg startet faktisk økten med å skyte "finale", hvor jeg blant annet slo Simon K C - og det var jo litt gøy for en nybegynner som meg. Jeg hadde en "flue" ellers skjøt jeg veldig bra - morro morro!

Treningen fortsatte med noen skudd og så justeringer innimellom. Det er nå jeg må "knyte til" børsa og finne de finjusteringene som gjør at jeg og Violeta blir ett :) Det er ikke lett for å si det sånn, for man har også regler å foholde seg til. Det er ikke bare å stille det inn i hytt og gevær, så her må jeg være flink og spørre om råd og vink fra de lærde. Men en ting som er sikkert og vist er at våpenet at gitt meg treningsgleden tilbake igjen!