18. mars 2014 - Trening i Alfhallen

Så var det tilbake til Saueren igjen og uttaksskyting til siste runde av Akershusserien før en eventuell finale. Jeg kjente at kroppen ikke hadde lyst for fem flate øre å skyte med den børsa. Det fungerte ikke helt optimalt sist, og det har gått så mye opp og ned med 30-skudden denne vinteren at jeg ikke akkurat er proppfull av selvtillit. Men som jeg har nevnt tidligere så jobber jeg må utfordre meg selv og gå utenfor komfortsonen. Man må tørre å for å bli bedre.

Med det i tankene var jeg instillt på å gjøre det beste ut av situasjonen. Det var jo ikke krise hvis det ikke gikk helt veien.

Tanken var god, men så er det det "å praktisere det man preker".. Jeg var altså så potte sur, lei meg og oppgitt etter å ha skutt de 30 tellende skudda. Er det mulig å ha så lite kontroll på det man gjør?? Hovedproblemet hele veien er at jeg uansett hvordan jeg står så vil jeg hele tiden tippe fremover på tåballene. Utdragerne kommer med jevne mellomrom rett ut til høyre. Det er rett og slett ikke morsomt. Poengsummen ble noe sånt som 292. Helt pyton mtp at dette kun var snakk om uttaksskyting - og jeg kan jo så mye bedre!

Jeg måtte rett og slett sitte en stund og bare la skuffelsen og håpløsheten forlate kroppen før jeg gjorde eller sa så mye mer. Bæsj.

Når man er medlem i et lag som Kisen MSL og i tillegg skyter sammen med så kunnskapsrike og hyggelige folk så kan jeg ikke annet si enn at jeg er veldig heldig. Da jeg omsider var "snakkbar" igjen fikk jeg tips til hva jeg kunne gjøre for å prøve å fikse problemet - som slettes ikke var et ukjent problem hos de fleste.. Ved å vri venstrebeinet litt innover og ditto flytte høyrebeinet ville man klare å motvirke tippingen. Jeg skal ikke si at jeg hadde veldig troen, i tillegg til at denne beinstillingen minnet meg noe om den stillingen jeg hadde for en del år tilbake hvor jeg fikk en del kommentarer..

Jeg stilte meg opp slik (dog på langtnær så mye som i gamledager, men bittelitt vridd) og vips så stod jeg som en skrustikke med opp i mot perfekt balanse. Det tok ikke mange skudda før selvtilliten økte! I tillegg tenkte jeg på luftskytingen på søndag hvor jeg hadde skutt raskt for å ikke holde for lenge å bli passiv. Det var rolig i siktet og balansen var kjempebra. Endelig kunne jeg gøtse på og skyte så godt som det jeg føler at jeg har inne. Selv med tilskuere og kommentarer, så var skytingen kjempebra og til slutt stod det 299 på skjermen!

299 poeng - viser de fire siste 5-skuddsseriene.

Etter den 30-skudden og en liten pause for å fylle magasinene fortsatte jeg likegreit med enda en 30-skudd. Jeg fortsatte å holde den fine flyten på de fem første seriene. Så begynte jeg å bli litt sliten i både øynene og hodet, noe som gav meg tre litt dårligere skudd.  Men uansett - dette var en gedigen forbedring fra kveldens første serie!!

297 poeng

Etter en pause med litt mat var det påan igjen. Nå switchet jeg over til 50-meterskiva for å utfordre meg selv mer. Nå hadde jeg stillingen og selvtilliten, så da man må gå en "level up" og høyne innsatsen. Det gikk også bra på her også, men fokuset og energien var dalende. Jeg satte meg derfor et mål om å skyte ut de gjenstående skudda på en god måte. Tilsammen ble det 150 skudd med 22en. Men det viktigste funnet i kveld var at jeg fant en løsning på fremovertippingen på stående! Hurra! :)