19. februar 2015 - Siste trening i Alfhallen

Jeg har skrevet om absolutt alle mine skytetreninger her på bloggen siden jeg startet med den i 2009. Tilsammen har det blitt 530 (!!) innlegg med tanker, testing, følelser, nedturer og oppturer. Det har vært alfa og omega for skytingen min, og gjort at jeg har fått "tømt" hodet og organisert alle tankene og følelsene mine. Jeg har blitt en mye bedre skytter på grunn av loggføringen. Bonusen har også vært mange hyggelige tilbakemeldinger fra kjente og ukjente skyte interesserte mennesker der ute. Det setter jeg enormt stor pris på!

Dere som følger meg på bloggen har for lengst fått med dere at det plutselig ble helt slutt på aktiviteten her på denne siden. På instagram-kontoen min forklarer jeg hvorfor:

"A good beginning makes a good end". På tirsdag var jeg på min siste ordentlige skytetrening på en god stund. Jeg har bestemt meg for å ta en pause og heller fokusere på fysisk trening. For meg er det viktig at jeg har noe å jobbe mot på standplass - det er enten eller - av eller på - ikke halvveis. Jeg hadde en givende og flott innesesong i høst. Den godfølelsen tar jeg med meg videre! Jeg har jobbet og skrevet meg fra 220-tallet i 2009, til en trygghet og et riktig fokus med mange nye perser som toppet seg høsten 2014! Tenkt hva man kan få til med riktig motivasjon, hjelp og tid! Siste økten var med luftbørsa, "Violeta". Med senkede skuldre og fokus på meg og min gjennomføring var det gøy å se at jeg har det i meg! Tusen takk til Team Kisen og Kisen MSL for verdens beste treningsmiljø!!! Uten dere hadde jeg aldri utviklet meg så mye eller funnet motivasjonen på gråværsdager - dere er best på alle måter. Jeg er klar for skytefri og klar for nye eventyr. 2015 blir et fint år! (PS, kan hende jeg snubler innom standplass en gang imellom, men altså ingen "organisert" skyting for min del).

Ja, så endelig fikk jeg tid til å skrive mitt foreløpig siste skyteblogginnlegg på en stund. Ikke noe dramatikk rundt dette, men noen ganger må man lytte til lysten og ta en pause. Men jeg kommer tilbake - det er sikkert og visst ;)

Lykke til videre med treningen!

Hilsen Maren :)

4. februar 2015 - Trening i Alfhallen

Fra instagram:

Gøy på trening i kveld! Det begynner å komme seg, og sakte men sikkert kjente jeg at det begynner å bli gøy å skyte igjen! Avsluttet med treningsfinale med "kidsa", hvor det begynte bra, men så ble jeg sliten og datt av lasset på 6. plass 😜 Men ser positivt på fortsettelsen - fikk jo en 10.9 og beste serie var på 102.7!

27. januar 2015 - Trening i Alfhallen

Nå har det gått to (!) uker siden siste gang jeg tok i et våpen - og det merket jeg! Forrige tirsdag var det kaos i Oslo - såpeglatt føre på veien gjorde at jeg til slutt valgte å ikke dra ut til Kløfta. Det var rett og slett dritkjipt, men jeg turte ikke å risikere hverken bil, helse eller endeløse køer. Heretter blir jeg vel kalt HMS-Maren i gruppa, men det får heller gå - bilen er hel og jeg er hel :)

Anywho. Jeg gledet meg mye til skytetreningen i kveld. Jeg skulle endelig teste ut junior-stokken jeg fikk i julegave. Jeg fikk prøve stokken litt av en bekjent og det føltes veldig bra. Ideen var at jeg skulle få et mer avslappet grep siden det ville bli litt mindre å gripe rundt enn med den gamle, store stokken som kan være litt voldsom.

Jeg har alltid vært opptatt av å teste, justere og forbedre ting. Jeg visste derfor at om jeg ikke fikk prøvd ut dette, så ville det gnage meg veldig. Noen ganger er det ikke så mye som skal til før det plutselig bare løsner helt. Spesielt på kne ønsker jeg å slappe enda mer av, så jeg var veldig spent på hvordan det ville føles.

Konklusjon: det funket ikke helt som jeg hadde trodd/ønsket. Når jeg skal trekke av får jeg ikke et godt nok grep og følelsen for når det kommer til å smelle forsvinner pga litt for liten omkrets. Jeg kan tenke meg at hvis grepet hadde vært en mellomting mellom den gamle grove og juniorgrepet, så ville det fungert veldig bra. Et annet element som jeg har lagt merke til nå som jeg har hatt noen treninger med luftbørsa, er at grepet på Feinwerkbauen er omtrent like grovt som på den gamle Sauer-stokken. Derfor har jeg kommet frem til den konklusjonen at jeg kommer til å bytte tilbake til den gamle stokken når muligheten byr seg.

Jeg skal ikke haste med stokkbyttingen, for planen nå videre er å fokusere på luft. Jeg har liksom ikke fått prøvd den skytingen over tid enda, og nå har jeg muligheten til det. Jeg fikk vite i går at Kisen har trukket 2.-laget fra Akershusserien på grunn av problemer med å få folk til å stille. I tillegg ser jeg at jeg ikke har mulighet til å delta på de meget få 15-meterstevnene som er igjen. Klart - NM 15 kommer i slutten av februar, men da er det også 10-meter NM med lagskyting. Derfor ble konklusjonen å satse på en ting denne vinteren og det er luft.

Violeta (luftbørsa) fortjener å få ordentlig oppmerksomhet. Jeg fikk den for et år siden, men jeg har ikke fått skutt så mye med den. Mye fordi jeg ikke fikk på plass instillingene jeg ønsket, men også fordi jeg fikk et ny giv med 22en og trente nesten bare med den gjennom sommeren. Noe som skulle vise seg å gi stor avkastning på høsten. Men nå når jeg har en periode men nesten ikke noe 22, griper jeg muligheten. Kun luft heretter altså :)

13. januar 2015 - Trening i Alfhallen

Tid for trening igjen. Igjen og igjen, Fru Blom.. blir vel ikke akkurat overtrent av dette her, men får se på det som en myk start.

(Nesten) hele Team Kisen samlet (Foto: Ø. Sirevaag)

Jeg brukte mye tid på instilling av avtrekk, denne gangen. Det var først mot slutten at jeg begynte å bli fornøyd med "tyngen" og plassering ift fingertuppen. Det tok også litt tid før jeg fant "Sauer-stillingen" denne gangen - venstrehånd mer mot kroppen, beina likt plassert. Jeg står jo mye smalere med beina enn det alle andre gjør, men tro meg - jeg har prøvd alle bredder og det gir meg ubalanse og veldig vonde hofter som går over i kramper. Jeg føler virkelig at jeg slapper av og har god balanse når jeg står i bredde med skuldrene, det føles naturlig.

Som sagt så har jeg skutt bare to ganger i år. Jeg har heller ikke rørt Saueren. Så da er det kanskje ikke så rart at jeg knoter litt ekstra med luftbørsa og leter etter en god stilling. Når jeg til slutt fant stillingen/balansen og fulgte oppskriften gikk det veldig bra både med flyt og gjennomføring generelt. Øyvind tok et "snikbilde" av den pene samlingen jeg hadde under den skytingen.

Etter den øvelsen var jeg igrunn ganske tom for energi etter mye justering, prøving/feiling, slik at fokuset forsvant. Men det var godt å både kjenne og se at ting kan fungere med mer trening og riktig fokus.

Det er veldig interessant og bra at Øyvind tar en del bilder av oss på trening. Det er vanskelig å se seg selv utenifra, og for min del la jeg merke til at jeg skakker hodet mot høyre. Det er jo ikke så rart siden jeg skyter mye med Saueren som jeg ikke ønsker å skakke. Men med luftbørsa er det ikke uvanlig å skakke. Så Øyvind tipset med om "å la børsa komme til meg" istedetfor. En grei ting å jobbe med fremover mao!

6. januar 2015 - Trening i Alfhallen

Første innlegg og første skyting i 2015! Det var luftbørsa som fikk æren av å innlede det nye året, og det var mildt sagt lenge siden sist! Jeg skjøt en gang i høst, men da hadde jeg ikke riktige innstilling på børsa. Men i kveld fikk jeg testet med de riktige innstillingene, og det føltes veldig bra. Det som imidlertid ikke var så bra var at jeg startet treningen over en time etter jeg hadde planlagt. Kø, kø og atter kø!! Jeg brukte 1,5 time til Alfhallen - mot vanlige 30 minutter. Jeg var ikke stresset på førsten, men jeg merket at jeg defintivt skulle hatt mer tid til å trene i hallen etterhvert som jeg kom inn i skytingen.

Økten ble litt rar for min del. Jeg hadde ikke lyst til å være stresset, men samtidig var det uvant å skyte etter en julepause og med et "nytt" våpen som ikke jeg har noen rutiner på enda. Jeg måtte bruke økten på å finne ut av ting - stilling, balansen, avspenning og ikke minst avtrekk. Avtrekket er det vanskeligste for min del fordi jeg er så vant til å være "hard" på avtrekkeren med Saueren og vet akkurat når det smeller med den børsa. Derfor ble det mange dårlige skudd, og det var uvant å være så "dårlig" på standplass. Det sliter litt ekstra på selvtilliten og engasjementet hos med. Etter mye justeringer, prøving og feiling, nærmet jeg meg "Sauer-stillingen" mer og mer, og på det aller siste skuddet som "gjaldt", så var ting opp mot perfekt gjennomføringsmessig..

Da ble det en 10,8 og jeg "vant" konkurransen. Følelsene var litt overalt. Jeg kjente at noe var på gang, men samtidig stod jeg og var litt forvirret. Fra å nesten gi opp, var nå håpet og lysten tent i kroppen. Jeg vet at det fremover blir så godt som ingen DFS 15-meterstevner på Østlandet, men nok av 10-meter og andre NSF-stevner. Jeg må finne noe å jobbe mot, og et naturlig mål blir NM i mars. Jeg var usikker på hvor jeg skulle videre denne vinteren, men nå vet jeg hvor veien går. Det er rart hvordan et skudd kan ha så mye å si..

Det er også en del forandringer og justeringer i Team Kisen. Det gjør meg usikker og litt bekymret for min egen del. Jeg elsker å trene sammen med denne gjengen av motiverte, flinke og trivelige skytterne. Jeg har aldri vært borti et bedre miljø i et skytterlag noensinne. Hadde det ikke vært for Team Kisen hadde jeg aldri trent så mye, utviklet meg slik jeg har gjort eller kjøpt luftrifle, for den sakens skyld. De inspirerer meg på alle nivåer. Og alt jeg vil er å fortsette i det flotte treningsmiljøet som denne gjengen har å tilby - selv om jeg ikke er den som satser mot landslaget eller trener for å bli norgesmester. Men jeg er seriøs i det jeg driver med. Jeg hater å ikke få til ting, jeg vil prestere, bli så god som jeg kan bli og jeg vil inspirere andre "hobbyskyttere" på veien mot sentrumsblinken..

Jeg har valgt bort feltskytingen og trappet ned grovkaliberskytingen generelt for å bruke den tiden jeg har til rådighet etter jobb, fysisk trening og mannen min. Jeg må trene smart og bruke tiden effektivt  slik at jeg kan få ut det jeg vet jeg kan på standplass. Fokuset har derfor vært og er fortsatt kal.22 og litt luft fordi det er spennende med noe annet og nytt.

Jeg har også en liten drøm og det er å skyte et stevne utenlands. Jeg kan bruke Saueren på 50-meter og luftbørsa er funker som bare det. Men dressen jeg har er laget mtp DFS-skyting og vil derfor ikke gå gjennom en utstyrskontroll. Det ville vært en fantastisk opplevelse - noe jeg aldri hadde drømt om at jeg skulle gjøre for bare et år siden. Hadde jeg vunnet i lotto, så hadde jeg kjøpt meg en NSF-dress. Det hadde jo også vært fint om jeg kunne skutt luft og hadde hatt muligheten til å kvalifisere meg til finalen under NM..

Jaja, uansett, jeg tar utgangspunkt i det jeg kan gjøre noe med, nemlig å trene. Så da er det det jeg skal gjøre - jeg skal trene mot NM, sammen med verdens beste skyttervenner. Og jaggu tror jeg at jeg kanskje skal skyte noen luft-stevner før den tid..

Jeg gleder meg allerede :)

Juleskyting

Jeg har såvidt rørt børsa denne julen. Mye fordi jeg ikke har hatt mulighet, men også for å ta en liten pause.

Unntaket var da bror og søster + bror og søster skjøt sammen for første gang. Det er ikke så ofte min bror tar frem børsa, men siden Marion fikk Sauer til jul skulle vi ta en tur bort for å prøve litt. Heldigvis slo jeg brodern grundig, og alle synes det var kjekt med et lite avbrekk fra julegodteriet.

For min del føltes det veldig rustent. I tillegg testet jeg ut den "nye" juniorstokken og det var uvant. Teorien er at det ikke skal føles så anspent å gripe rundt børsa og dermed klare å slappe av enda mer. Vi får se hvordan det går når jeg får trent litt, men det føltes bra på kne (må bare få tilbake selvsikkerheten og slippe meg mer løs)!

De to første "seriene" er prøveskudd. Ellers litt rufs her og der, men dro i land 244.

Ellers har det blitt to turer opp på låven på Heier for å skyte børsa i benk. Med ny stokk kommer nye justeringer. Første test var ikke så bra, men til gjengjeld var det mange minusgrader og det kan ha påvirket mangelen på samlinger. Uansett, på andre forsøk var det igjen plussgrader og etter puss og justeringer samlet den like godt som før. Avstanden er litt over 40 meter, så jeg har stor tro på at den vil klare seg bra på 50-meteren :)

For min del så har jeg ikke satt meg noen klare mål for 2015. Jeg håper det blir et mye mer positivt år, og planene er mange. Jeg kjenner jeg har mer lyst til å ha fokus på fysisk fremover fordi jeg har måttet velge det bort på grunn av innesesongen i høst. Det blir styrke, jogging og langrenn - sistnevnte gleder jeg meg mye til! Ellers kommer jeg til å børste støvet av "Violeta" for å se om jeg kan bli litt bedre på luft. Jeg fortsetter også selvfølgelig treningen med 22en - det blir spennende å teste juniorstokken.

Godt nytt år til alle skytterinteresserte!

15. desember 2014 - Akershusserien

Det begynte bra under Akershusserien i går kveld..! Halvveis inn i 30-skudden begynte høyreleggen å knyte seg, og deretter ble det en kamp for hvert eneste skudd. Har vel aldri noen gang vridd, vendt og stått i så mange posisjoner med høyrefoten i en serie. Spesielt de fem siste skudda er jeg stolt av - fy f som jeg slet, men skudda skulle i tieren og det klarte jeg. Til slutt ble det 297 poeng og nye erfaringer høstet. Desverre tapte Kisen I mot Høland/Bjøkelangen, men det var bra kjempet! Nå blir det juleferie men en bitteliten trening i Degernes, før det smeller i gang igjen på nyåret! 

14. desember 2014 - Trening i Alfhallen

For å legge inn en siste innsats før årets siste skyting i morgen, tok jeg turen ut til Alfhallen. Ekstra stas var det at landslaget hadde samling, så det var mange flinke folk på standplass! Det er virkelig fascinerende å se hvordan de trener og ikke minst, hvor godt de skyter. Inspirerende, rett og slett.

Planen for dagen var å fokusere på ståendestillingen mtp Akershusserien i morgen kveld. Men for min del ble det en litt lurvete trening. Der vil si - det var veldig mye bra, men jeg slet litt med å holde konsentrasjonen oppe hele veien. I tillegg hadde jeg en del vondt i ryggen, og da blir man litt mindre tålmodig der man står. Jeg må bare huske på å være supernøye med nullstillingen og avtrekket! Plasseringen av venstre albue har og mye å si når det gjelder nullstillingen. På et punkt traff jeg virkelig stedet for å komme midt i blinken og holde rolig. Føltes som om jeg var nesten oppå hoftekammen og det gikk skikkelig "på" med skytingen. Jeg kjente også etter på avspenningen i bein og hofter, og jeg tror det også kan være nyttig og sjekke underveis.

Dette var kveldens fineste samling og ikke minst gjennomføring på stående. Det funker definitivt skikkelig bra når jeg virkelig finner nullstillingen!

13. desember 2014 - Samlagsmesterskap 15-meter

Jeg var godt forberedt til samlagsmesterskapet etter to fine treningen denne uken. Jeg kom til Sarpsborg-banen en liten time før jeg skulle skyte. Jeg fikk god tid til skifting, lading og i tillegg roet jeg meg ordentlig ned ved å lytte til "iMaxFocus". Jeg var fortsatt veldig nervøs, men jeg var også veldig bestemt på at jeg skulle gjøre alt jeg kunne for å gjennomføre på best mulig måte. Jeg ante ikke hva bestemann hadde skutt, og det kjenner jeg fungerer utrolig bra for min del. Før har nettopp andres poengsummer dukket opp i hodet fra tid til annen under skytingen. Nå vet jeg jo ikke noe, og dermed kan heller ikke tanken styres mot det.

Bortsett fra den første kneserien (ble litt usikker og passiv på avtrekket) var gjennomføringen utrolig bra i dag. Jeg var nervøs og hadde mye puls, men klarte å beholde fokuset der det skulle være. Samlingene stod til fullt hus, men selv om jeg var veldig nøye med nullstillingen, avtrekk og balanse lå begge ståendeseriene til venstre. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er skuffa - jeg hadde så innmari lyst til å bli samlagsmester og jeg gjorde virkelig en skikkelig god innsats for å klare den! Med 245 poeng og 10 innertreff var jeg kun et poeng unna fra å realisere målet - men desverre var det ikke min tur i dag. Samtidig må jeg være fornøyd siden jeg fulgte planen og gjorde jobben min. Mer kan jeg ikke gjøre!

Denne innesesongen er uansett min beste som klasseskytter og 245 poeng er bra! Jeg må bare fortsette med det gode arbeidet og se fremover.

11. desember 2014 - Trening i Alfhallen

Siden oppladningen til tirsdagen funket så bra, tok jeg også en powernap i kveld for å få mer energi til skytetreningen. Skal være såpass ærlig å si at det var litt "dørstokkmil" denne kvelden, men da er det jo greit at jeg lot bagen stå igjen i hallen etter tirsdagens trening..

Planen for kvelden var å fortsette treningen fra tirsdag med skikkelig laserfokus på nullstillingen (balanse midt i blinken), pust (avspenning i punkter i kroppen) og avtrekk (tøffe og selvsikre). Dette gjaldt både kne og stående!

Her er alle kneseriene jeg skjøt, uten unntak (innimellom skjøt jeg stående, men samler alt på et ark). Mye bra på gjennomføringen, selv om jeg var litt ekstra sliten og følte meg litt utålmodig.

Her er alle ståendeskudda jeg skjøt. Også her var det mye bra!

Mot slutten testet jeg ut en liten sak som jeg har tenkt på tidligere. Jeg tipper alltid mye fremover mot tåspissene, og derfor har jeg bygd opp sålen i front av skoa for å motvirke dette. Tanken har imidlertid streifet meg at jeg føler litt trykk fra buksene i underkant av skjøten mellom rumpa og beina (se bilde). Ideen var å dra ned glidelåsen på begge beina littegrann ned, for å minske spenningen/trykket som igjen gjør at jeg tipper enda litt til fremover. Om det var en liten placeboeffekt så sent på kvelden eller ikke er jeg ikke sikker på. Men jeg synes det føltes litt bedre. Jeg merket at høyrebeinet hadde stått mye spent, og dette kjente jeg mindre til etter at glidelåsen var littegrann nede. Bretten som vanligvis presser inn bakpå låret har mulig mer å si enn jeg har trodd, så det er interessant å teste. Jeg føler uansett ikke at jeg får så mye mindre støtte. Det blir litt det samme som jeg gjør med glidelåsen foran på buksa i livet - jeg drar aldri den helt opp, rett og slett for å unngå å få inn for mye puls fra hovedpulsåren som ligger i magen i nærheten av navelen :)

På lørdag er det årets siste stevne, nemlig samlagsmesterskapet for Østfold skyttersamlag. Jeg skulle aller helst hatt en "vanlig" stevnehelg, men to eller tre stevner som jeg kunne jobbet med. Da avhenger ikke alt av at ting må klaffe på det ene stevnet, men man kan prøve seg mer frem. Nå er imidlertid kun snakk om et stevne, og da ligger fokuset på å ikke tenke på "hva som kunne ha vært" men "hva som faktisk er".

Sarpsborg er vert for SM i år, og banen synes jeg igrunn er god å skyte på. Jeg hadde imidlertid en liten nedtur på den banen i høst, men dette var fordi jeg hadde gått for lenge uten trening og i tillegg gikk det av et skudd på første kneserien. Jeg håper at jeg i morgen kan legge dette vekk og starte med blanke ark. Det er så viktig at jeg ikke tenker på poengsum eller spør/hører hva andre har skutt. Det skal kun være fokus på gjennomføringen - ikke noe annet!

Nervene vil alltid være tilstede i større eller mindre grad under stevner - uansett type og størrelse. Magen er urolig, skuldrene er høye og humøret er svingende. Jeg har så lyst til å prestere opp mot mitt optimale, og eneste måten å gjøre det på er å holde fokus på det jeg kan gjøre noe med: nullstiling, pust og avtrekk. Pulsen vil økte i visse sammenhenger og da gjelder det å ikke bli for ivrig eller utålmodig. Gjør jeg dette har jeg lagt ned den innsatsen jeg kan - mer kan jeg ikke kreve av meg selv. Og skulle det ikke gå helt veien, ja, så er faktisk ikke det verdens undergang heller.
Planen er å ha en god oppvarming i stillingene, lytte til iMaxFocus og jobbe, jobbe, jobbe på standplass. Jeg har skrevet ned fokuset på en liten post-it, treningene denne uken har gått bra - jeg er klar.

Og uansett hvordan det går - jeg har gjort det jeg kan for å være klar. Datamaskinen får ta seg av summeringen og jeg skal ta meg av gjennomføringen. Så går det som det går.

9. desember 2014 - Trening i Alfhallen

Siden jeg endelig har begynt å føle noe av gnisten igjen etter helgens skytebonanza, var det ekstra deilig å kunne trene på 50-meteren igjen. Det har jeg virkelig savnet!

Jeg tok en liten powenap før jeg dro ut i Alfhallen for å ha mer overskudd til skytingen. Planen for kvelden var å fokusere på kneskytingen. Den var ikke noe særlig bra under konkurransene, og derfor ville jeg jobbe mer med det for å se om jeg kunne finne tilbake til roen og tryggheten jeg hadde.

I tillegg var jeg så heldig på lørdagskvelden at pappa byttet ut avtrekket som jeg følte hadde begynt å bli dårligere. Det var stor forskjell, men finjusteringen var ikke gjort - og det er viktig. Da var det utrolig flott at Daniel Sørli var så hjelpsom og snill at han både stilte avtrekkstygden og justerte "etterslepet" denne kvelden! Jeg hadde jo aldri hørt om "etterslep" engang, men skjønte veldig hva han mente da avtrekket var stilt inn. Vet søren ikke hva jeg skulle gjort uten den hjelpen jeg fikk både på lørdag og tirsdagskvelden - gull, gull, gull altså!!

Jeg fokuserte som sagt kun på kne denne kvelden. Jeg skjøt selvfølgelig litt stående også for variasjonens og vedlikeholdets del, men det var som sagt kne som var viktigst. Konklusjonen var at akkurat selve stillingsoppbyggingen - dvs - hvordan jeg plasserer høyrebeinet og venstrebeinet ikke hadde så mye å si ift hvor jeg traff. Det aller viktigste var hele veien nullstillingen! Var jeg ikke i balanse og sentrert, traff jeg heller ikke midten - enkelt og greit.

Nå er jeg også nøye med å sitte godt med vekten rett ned gjennom ryggen, foten og ned i pøllen - men kombinert med nullstillingen var dette nøkkelen til gode serier. Facinerende!

Dette er alle seriene jeg skjøt på kne, 50-meterskive ISSF. Er jeg innenfor nierstreken er det blink på 15-meterskiva. Jeg hadde etpar utdragere, men her gikk skuddet av (avtrekket er lettere enn det jeg har hatt før, men på 1,5 kg). 

 
Jeg er veldig godt fornøyd med treningen, og ønsker å jobbe enda mer med gjennomføringen på kne, samt stående. Derfor blir det høyst sannsynlig en tur i hallen også på torsdag :)

6. desember 2014 - Oslo Open, Moss/Våler og Skiptvet

Er rett og slett litt stolt av meg selv. Jeg gav meg ikke og fikk til slutt en bronsemedalje i belønning!! Motivasjonen for å skyte var på bunnen i begynnelsen av uken. Jeg skjøt NM på torsdag uten suksess. Fredag ble det 243/341 på Oslo Østre og 242 i Alfhallen, fortsatt under pari. Vurderte å ikke skyte på lørdag, men ventet til slutt i to timer på ledig plass på Oslo Open - skjøt 241. Ikke bra, men kjente at jeg ville teste mer.. Valgte å følge planen og skjøt Moss/Våler og Skiptvet. Det ble 246 poeng på begge stevnene!

(Foto: Ø. Sirevaag)

Skikkelig bra ståendeskyting og jeg kjente igjen godfølelsen jeg hadde i midten av november. Kne var veldig lurvete, men jeg jobbet utrolig bra! Så da er det vel lov å være litt stolt..?

Mer skriverier kommer..

Oslo Open - 148 - 241

Moss og Våler - 147 - 246

Skiptvet - 146 - 246

 

5. desember 2014 - Oslo Østre og Høland/Bjørkelangen (Alfhallen)

Det ble ingen stor høydare poengsummessig i dag heller, men satt rekord i antall 10.0 på Østrestevnet med hele 7 stk! I tillegg satte sidemannen min i Alfhallen antakelig Norgesrekord i "hylsekasting" - (men pjokken skjøt dritgodt!) ;)

Å skyte uteprogrammet inne er ikke akkurat min favorittaktivitet, men synes det var greit med en generell konkurransegjennomkjøring nå som det har vært så stille lenge. Liggende trener jeg ikke på nå for tiden - ei heller grunnlag. Derfor var kveldens to stevner som trening å regne. Det er en del rusk i maskineriet, men fikk det jeg fortjente: 243 og 341 poeng. Heldigvis ingen store utdragere, og det var ganske fine samlinger så det var bra :)

Fokuserte mer på sentreringen for å ikke få noen skjeve serier under stevnet i Alfhallen i regi av Høland/Bjørkelangern og Team Kisen. Jeg ble litt satt ut av tomhylsene til sidemannen, men samtidig gjorde det at jeg skjerpet meg enda mer. Litt surt med nieren på liggende, mens ståendenieren den så jeg gikk ut til høyre. Under grunnlaget hadde jeg rett og slett veldig mye puls. Jeg prøvde virkelig å trekke av rent og tøft, og ikke nappe/rykke til. Det klarte jeg, men bevegelsen i siktet var ganske store, så jeg følte jeg hadde truffet alt annet enn blinken. Selv om 94 poeng på et grunnlag ikke er så mye å hoppe i taket for er det allikevel veldig gledelig å se at nierne ikke lå nevneverdig langt unna tierstreken. Det som var stang inn på Oslo Østre, ble litt stang ut her. Men generelt var det veldig tett og fint skutt, og stillingene fant jeg meg ganske godt tilrette i.

Siden det er Superfinale i Alfhallen fra klokken 17 og utover i morgen måtte vi kjøre en liten generalprøve for å teste lyd og program. Jeg er jo med i Team Kisen så da må jeg bidra der jeg kan. Jeg og Tommy skjøt 10 enkle skudd liggende, med Simon på micen og DJ Aarskog på lyd. Så om jeg ikke gikk helt til topps under dagens to stevner, tok jeg hjem seier´n under testfinalen i kveld. Avsluttet til og med midt i sentrumen, *,9 (ogikkenokmeddet, skudd nummer 8 var også en *,9 ;)

Nå er i hvertfall lyd, lys, røyk, musikk, diplomer, gavepremier og skivene klare for tre skikkelig underholdende finaler i morgen. Så hvis du ikke har noe å gjøre fra kl 17 og utover anbefaler jeg virkelig å ta turen ut i Alfhallen på Borgen for å skape liv og røre i morgen kveld. Dette er en "one of a kind" skytefinale som garantert vil engasjere! 


Les mer på http://www.skytterlag2.no/holand/

4. desember 2014 - NM 15-meter, NSF

 Det var jo passe greit å finne ut at avtrekket ikke er 100% crispt på NM 45 skudd i Hobøl i kveld. Har hatt det på følelsen at noe har vært litt unormalt den siste tiden uten at jeg har helt kunnet "sette fingeren på det".. Det er tendenser til to trykkpunkt. Jeg kommer inn til noe som jeg tror er trykkpunkt - så skal det egentlig smelle, men det gjenstår fortsatt en liten bit og da napper jeg skuddet ut - selv når jeg er tøff og har flyten! Måtte ha blodfokus på avtrekket når jeg skjønte hva som var problemet etter skudd nr. 15.. Ellers var det mye bra, spesielt stillingen. Smalt til med 3x 10.9 og 6x 10.8, så det var jo ikke så gæli med tanke på omstendighetene. Jeg endte til slutt på 444 poeng, etter en irriterende "spasmeåtter" på skudd nr. 43..uuupsi!

Ved nærmere ettertanke husker jeg også at jeg påpekte hvor fantastisk crispt avtrekket på "feltbørsa" (som ble bygd om til banebørse i sommer) var i forhold til banebørsa. Innebørsa har bestått av avtrekk og stokk som broren min eier, helt til den ble bygd om med deler fra banebørsa mi tidlig november. Da er det ikke så rart at det er et eller annet rusk i avtrekket som jeg merker spesielt godt når jeg skyter 45-skudd stående og det blir mye "langpressing" og timing.

I utgangspunktet er det ikke så mye annet å gjøre enn å bytte ut avtrekket. Jeg har en ny liggende, men for å bytte må børsa plukkes fra hverandre og det er ikke så lett å få til før de to stevnene imorra og tre på lørdag.. Det må nesten bare være sånn, men siden jeg vet hva som en feilen kan jeg og skal jeg være nøye på å ta kjappe og "harde" avtrekk. Jeg har uansett ikke de største forventningene og har mer enn nok med å fokusere på gjennomføringen fremfor noe annet.

2. desember 2014 - Trening i Alfhallen

Adlerauge. Eagle eye. I dag fikk jeg oppleve hvordan det ser ut gjennom siktet hvis man har falkeblikk! Det var litt rart og uvant først - det føles nesten litt som å være på fylla siden det rundt hullkornet oppfører seg bølgete (som ytterkantene på et forstørrelsesglass). I tillegg virker bevegelsene litt voldsomme på 50-meter. Men når man først venner seg til det blir det helt magisk! Jeg er langsynt og bruker skytterbriller. Jeg jobber som grafisk designerog det blir mye stirring på skjerm og synet blir dårligere jo lengre utpå dagen jeg kommer. Jeg skjønner nå hvor lite jeg faktisk har sett og at det ikke er rart at jeg har brukt mye tid på å finne sentrum av skiva. Nå ser jeg umiddelbart klart og tydelig, og det gjør meg tryggere og mer effektiv. Som sagt - helt magisk! Og selvfølgelig måtte jeg kjøpe dette "falkeblikket"! Takk til Tommy som introduserte meg for Adlerauge - genialt!

Her skjøt jeg fem skudd stående (etter innskyting) med vanlig hullkorn etter å ha prøvd Adlerauget litt. Deretter skiftet jeg tilbake til Adlerauge og skjøt fem skudd.. Litt forskjell kan man si..!

Så skjøt jeg fem skudd til på stående - ganske kjapt igrunn. Veldig gøy :)

Jobbet videre med kneskytingen. Her var det også mye bra. Jeg må huske på å gi pøllen en liten vri ift skivene, og jobbe godt med nullstillingen og spesielt avtrekket.

Både før og etter treningen var det en liten dugnadsøkt med trekking av ny gummi bak alle skivene. Nå er alt klart for at 650 skyttere skal innta Alfhallen i løpet av fire dager, med avsluttende Superfinale på lørdag! :)

1. desember 2014 - Trening i Alfhallen

Det er 1. desember allerede! Det er helt utrolig hvordan tiden bare flyr avgårde!

Det var akkurat en uke siden jeg skjøt sist. Jeg hadde store planer om å dra og trene helgen som var, men jeg har overhodet ikke hatt lyst eller ork til å gjøre det. Det er igrunn litt merkelig for i utgangspunktet når jeg tenker på at "i morgen skal jeg dra og trene" eller "om noen timer er det skytetrening", så er følelsen positiv. Men når tiden er inne for å dra er lysten totalt borte. Man snakker om "dørstokkmila", men dette er mer som "dørstokkmaratonet" eller "dørstokknorseman".. Den gnisten og selvtilliten som jeg hadde i førsten/midten av november er helt borte.

For min del er jeg ganske overbevist om at grunnen til det er fordi det har vært veldig lite med stevner. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man skal ha perioder med mange stevner (ok med Oslo Open-uken mtp alle tilreisende), for så å plutselig ikke ha noen. Det var ingen stevner i nærheten helgen som var - ei heller i uka. Det gjør det vanskelig for meg å opprettholde interessen og stevneflyten. Jeg kjenner også at jeg har savnet 50-metertreningene med Kisen-folket på grunn av fokus mot Fredikstad Open (som igjen er veldig veldig veldig forståelig). Men det er rart hvordan alt henger sammen - lite stevner, annen trening enn vanlig og "julestria" - og vips så er jeg tilbake på null igjen.

Jeg har drevet å flyttet på skytetider en god stund nå, og jeg er fortsatt i beta for hva jeg skal gjøre med Oslo Open. Akkurat nå er det litt for tidlig for meg å skyte på onsdag for kveldens trening var mildt sagt ikke mye å skryte av. Helt grei skyting, men ingen lyst og gnist i det jeg drev med. Ingen passion. Og hvis det er noe jeg har skjønt er det at jeg MÅ ha den gnisten inni meg når jeg skyter ellers treffer jeg ikke blink. Jeg blir passiv og uoppmerksom.

Stillingsmessig er jeg ikke der jeg var da jeg hadde "superuken" og jeg fikk heller ikke funnet så mye ut av det siden banen skulle bygges om for stevnet som skal være i Alfhallen fra onsdag av. Heldigvis får jeg (hvis alt går etter planen) en god og lang trening i morgen på 50-meteren, og da vet jeg mer hvordan det står til med stillingene og fokuset. Jeg må se på kveldens trening som mer en start - at jeg har fått sveivet igang maskineriet. Det fine er jo at jeg ikke har noe vondt i ryggen, håndleddet og leamusen jeg slet med i høyreøyet forrige uke er borte. Jeg starter litt med blanke ark på både vondt og godt.

Vi får som sagt se hvordan det går. Det er jo "bare" en hobby.. ;)

24. november 2014 - Trening i Alfhallen

Denne økten så jeg frem til. Jeg visste den ville bli krevende og tung, men jeg hadde så lyst til å prøve og finne tilbake den gnisten som jeg mistet litt i helgen. På mandager er desverre 50-meteren "stengt" siden det er luft og 15-meter som har førstepri. Det ble derfor 15-meteren på meg igjen, men selvfølgelig med simulering av 50-meterskive. 

 Dette skrev jeg ned på mandagskvelden, og så gikk det en uke a gitt.. Jeg skiver ikke så mye mer siden det har gått en uke og jeg skal på skytetrening igjen, men lar bildene jeg tok snakke for seg.

Remfestet røk akkurat i det jeg skulle sette meg ned på kne. Heldigvis var min treningskamerat i Team Kisen, Tommy, så supersnill at han gav meg sin ekstra som han hadde liggende i bagen! Tusen takk :)

Utrolig fin flyt på kne i kveld - 10 skudd på sim. 50-meterskive.

Beste avslutningen jeg har hatt på kne på sim. 50-meterskive: *5, *7, *8, *5, *9! Når jeg har fullt fokus på det jeg skal gjøre fremfor poengsum og annet tull, så skyter jeg skitbra..

Her er notatene fra forrige trening - de skal jeg ta frem igjen i kveld.. kanskje ikke så vanskelig å skjønne hvorfor jeg må "føre inn" det jeg har skrevet etter hver økt..? ;)

23. november 2014 - Stevne i Sarpsborg

I dag kunne jeg ikke annet gjøre enn å le av det jeg drev med på standplass! Kroppen var der og skjøt, men oppi kontrolltårnet hadde kapteinen tydeligvis tatt seg fri for helgen. Ingen styrte skuta. Det var igrunn en fortsettelse av den følelsen jeg hadde i går. Ingen gnist og ikke noe fokus på det jeg skulle gjøre.

Det sier seg selv at noe er riv ruskende galt når jeg starter med en 7er og 46 poeng på den første kneserien. Jeg både så og kjente at jeg nappet i vei og hadde ingen "connection" med avtrekket - gefylen var fraværende. Det skuddet ble et sånt type skudd hvor jeg trodde at det kom til å smelle, men det gjorde det ikke med en gang, så da nappet jeg videre. Jeg så riktignok for meg en skikkelig dårlig nier, men den gang ei. Ikke at det brydde meg - det kunne like gjerne vært bom for min del når jeg ikke engang klarer å gjennomføre på riktig måte. Da føler jeg at jeg på en måte fortjener å få den anvisningen.

Men uansett. Jeg fortsatte på stående hvor ting også var som i går. Stillingen er ikke like god som den var for en uke siden. Bittelitt frustrerende og mest rart. Jeg er litt usikker på hvilken detalj jeg har gått glipp av. Jeg fokuserte imidlertid på å ha lave skuldre og en god balanse. Det var tricky å få hodet til å lene seg mer mot venstre (som en vektstang) for å motvirke tippingen mot høyre. Jeg skjønte at avtrekket ikke måtte bli for slapt eller ubesluttsomt. Innimellom rykket jeg til, men heldigvis trakk jeg ikke av. Anvisningen viste at tre skudd satt høyt men ganske midtstilt, mens to satt mer på høyde med tieren. Uansett ble det nok en 46-serie og det var tydeligvis ikke "min dag" i dag.

Mest av alt ønsket jeg at den "flammen" jeg trenger for å skyte godt skulle blusse opp etterhvert som jeg skjøt. I den neste kneserien skjønte jeg at jeg hadde plassert venstrebeinet for langt frem og dermed havnet for mye frempå og fikk en vinglete og litt ukjent stilling. Dette justerte jeg på
nå, samtidig som jeg var mye mer nøye på at avtrekket ikke skulle blir for "svakt" eller usikkert. Det kjentes og så mye bedre ut i siktet og heldigvis fikk jeg også anvist en fin samling på 50 poeng.

Siden jeg hadde ligget høyt en stund, valgte jeg å skru et halvt knepp ned. Gjennomføringen på stående var nå mye bedre. Jeg plasserte kolben ikke fult så langt ned i armgropen som jeg gjorde i går og på den første serien. Jeg merket at jeg fortsatt fikk tuppen av kinnstøtta inn i kjaken slik jeg ønsker det, men børsa sklei ikke like mye ut til høyre - og det var bra. Hodet tippet jeg mot venstre og avtrekkene var selvsikre. Jeg så imidlertid at skudd nummer to gikk ut til høyre, men var fornøyd med at jeg kjente igjen en del av den godfølelsen jeg hadde forrige uke. I tillegg begynte jeg å fokusere mer på gjennomføringen enn poengsummen (dog, poengsumtankene kom snikende innimellom). På kne var det også samme fokus. Riktig plassering av venstrebeinet, balanse, nullstilling og puste seg ned tre ganger i skiva. Godt avtrekk!

Anvinsingen var oppløftende. Litt kjipt at jeg var litt lav (skudde jo et halvt knepp ned før 10-skudden), men samlingen var veldig pen! Skuddet til høyre så jeg jo, mens reste hadde føltes bra og det var de definitivt :)

På tross av manglende gnist og lav poengsum denne dagen er jeg ikke deppa. Snarere tvert i mot. Jeg vet jo så inderlig godt hvorfor det ble som det ble denne helgen, og enda bedre - jeg vet det kan snus! Jeg trenger noen økter på 50-meteren med fokus på begge stillinger og gjennomføring. Stillingsoppbygging, balanse og avtrekk. Jeg skulle også absolutt hatt etpar stevner å skyte før Oslo Open-uken starter, men man kan ikke alltid få i både pose og sekk. Jeg gleder meg unasett til å trene nå og jobbe med å få tilbake gnisten og det riktige fokuset! :)

(Etter Sarpsborg-stevnet gikk turen videre til Degernes og bursdag. Derfor ble det ikke Rakkstad denne gangen desverre.)

22. november 2014 - Stevne i Alfhallen

Det går litt opp og ned og rundt omkring, det må man bare regne med. Jeg har hatt en fin periode med fin flyt, skarpt fokus og selvtillit i stillingene. I dag skulle jeg skyte 15-meterstevne i Alfhallen for å få kjørt gjennom 45-skuddsprogrammet mtp Akershusserien og NM. Jeg kjente allerede før jeg skulle dra at motivasjonen ikke var på topp. Men siden jeg måtte droppe Spydeberg-stevnet på onsdag, og skal skyte i Sarpsborg i morgen var det viktig med en gjennomkjøring.

Sist gang jeg skjøt 45-skudd stående var jeg ikke tent på prøveskudda, men da jeg satte i gang serien ble jeg pluselig veldig PÅ og gjorde en god gjennomføring. I dag tok jeg to prøveskudd og begge satt midt i tieren. Derfor tenkte jeg at det ikke var noen vits i å "sløse bort" mer tid og energi på prøveskudd så jeg trykket derfor videre til match. I dag skulle jeg selvsikkert og "enkelt" skyte disse skudda og treffe blink. Joa, planen var god den bortsett i fra at jeg ikke hadde noen som helst tenning under skytingen. Det hele ble veldig uinspirert og halvveis og tafatte saker - jeg kjedet meg jo før jeg var ordentlig i gang. Det råbra fokuset på gjennomføringen fremfor poengsum som jeg har hatt den siste tiden var helt borte vekk. Så da gikk det som det gikk og til slutt endte jeg på 444 poeng - tror jeg. Da det gjenstod 12 skudd ble plutselig skiven min nullstillt og tellingen startet fra bunnen av. Men etter det jeg kan huske så ble det summen. Uansett er det ikke så nøye. Vanligvis blir jeg ganske irritert og skuffet når det går dårlig, men i dag kjente jeg at det virkelig ikke var så nøye.

Disse to siste skudda beskriver skytingen min i dag - enten i midten eller i nieren..

Siden jeg var sistemann av standplass kunne jeg avslutten med noen treningsskudd for å prøve og finne ut av hva som ikke fungerte i dag. Ryggen var veldig vond så det var ikke noe gøy å skulle fortsette og skyte - selv etter en liten pause. Men jeg ville prøve om enn ikke annet.

Det kan på en måte virke som om kroppen er veldig varierende i hvordan den reagerer på stillingsoppbyggingen. Jeg håper ikke det er tilfellet, men jeg fokuserte på de elementene som jeg skal ha på plass for å få til et godt skudd. Nå synes jeg imidlertid at stillingen tipper for mye ut mot høyre, samtidig som jeg merket at noen av avtrekkene ikke er gode, men heller enten for treige eller litt "nappete". Jeg tror nok det at fokuset lå litt på poengsum, fremfor ønsket og viljen til å gjennomføre på en optimal måte var det som hemmet meg i dag. Og at treningen til slutt ikke ble så god på grunn av den veldig vonde ryggen. Det er det jeg satser på.

I morgen skal jeg ha fokus på gjennomføringen - senke vestreskulderen, slappe av i venstrearmen, hodet ovenifra og ned på kinnstøtta og så tippe litt mot venstre. 100% bra nullstilling og 100% gode avtrekk som gjør at rekylen bare tas i mot på en digg måte!

18. november 2014 - Trening i Alfhallen

I kveld var det Team Kisen-trening igjen. Luftskyting står i fokus på grunn av Fredrikstad Open - men for min del så er det kun Saueren som gjelder. Derfor stod jeg på 15-meteren, mens de andre sto på 10-meteren. Men jeg hørte hva instruktøren sa, og fulgte treningsopplegget så godt det lot seg gjøre. Selv om avstanden var 15-meter, valgte jeg og simulere om til 50-meterskive for å få en bedre treningsøkt.

Vi starter alltid med en oppvarmingsøkt, deretter er det automatikktrening med 5, 4, 3, 4 og 5 minuttere - da skyter vi 10 skudd på 5 minutter, 10 nye skudd på 4 minutter osv. Spesielt på 3 minutteren får man kjørt seg. Man rekker virkelig ikke å gjøre annet enn det helt nødvendigste for å få ut skuddene - men det er skikkelig effektiv trening. Meningen er at teknikken skal sitte så godt i kroppen som feks når man sykler, eller tar i mot enn ball - man bare "gjør det" eller "reagerer" uten å tenke. Og det er dette vi skal trene inn.

3 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter.

4 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter.

6 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter. Nå skal det også sies at den 3eren og 7eren ikke er min feil, men skiva som viste feil verdier. Så etter denne serien måtte jeg flytte meg et hakk lenger bort. Men bra serie da!

 For min del er ting klarere enn noen gang. Det er derfor vanskelig å være enig med alt det instruktøren sier. Feks. er det ingenting annet som funker enn å "snakke" minst mulig til meg selv oppi hodet - kun små ord som har med stillingsoppbyggingen å gjøre skal komme inn. Alt annet som måtte dukke opp det registrerer jeg og så lar det passere. Jeg vet hva som gjør at jeg får tiere og det er ikke å snakke masse til meg selv - det har jeg definitivt prøvd en del, og da blir jeg bare forstyrret - jeg girer meg opp og glemmer det jeg skal gjøre. Et annet tips vi fikk var å ta en joggetur før større stevner for å bruke opp overtenningen og dermed "lande" og ikke ha mer spenninger i kroppen igjen når konkurransen starter. Det har jeg også prøvd, men resultatet var at jeg ble slapp og ufokusert av det - og fortsatt like spent. Så summasummarum er at det som har fungert best (til nå) er å lytte til iMaxFocus-spor før skyting enten før/under/etter oppvarming i skytestillingene - alt ettersom hvor god tid jeg har. I tillegg tviholder jeg på det at jeg ikke skal tenke på hverken poengsummer eller plasseringer i løpet av denne sesongen (og forhåpentligvis videre). Det har jeg gjort hver bidige sesong hvis det har begynt å gå bra, og det har ikke fungert. Nå er det kun gjennomføringen/teknikken som gjelder. Det er ikke det at jeg ikke har lyst til - eller mener at jeg ikke kan få til å skyte 250 poeng - jeg ser bare virkelig ikke fordelen med å minne meg på det tallet. Der har fokuset ligget alle de andre årene som skytter - det minner meg kun på de mindre hyggelige gangene på skytebanen hvor jeg ikke har prestert overhodet, og siden jeg ble klasseskytter har det vært en del av de. Derfor ønsker jeg heller ikke at det siste skuddet under Viken skal være det som sier noe om meg som skytter. Sammenlignet med hvor jeg har vært, så var dette en stor opptur. Jeg er langt i fra overtrent, så det er snakk om små skritt i riktig retning. Planen er å fortsette med det samme fokuset og det er det :)

Det ble mange skudd og det er tung å fokusere så lenge når man skyter på 50-meterskiva - men det er kult å teste grensene. Jeg synes også det er supert at det blir tatt bilder av alle som skyter i flere vinkler - det er ikke så lett å se dette selv. Etter det jeg kan se så synes jeg stillingen ser bedre ut enn noen gang. Beina er ikke så brede, men dette er fordi jeg ikke klarer eller har behov for å stå bredere. Hofta stikker langt nok frem, balansen opprettholdes og sist men ikke minst - jeg er avspent i høyreleggen og det er nesten viktigst av alt. Jeg ser også at vekten av børsa går ned gjennom venstreamen og videre nedover i beinet som møter gulvet. Det er sånn det også føles. En annen ting som er gledelig å se er at jeg ikke tipper ut mot høyre. Hodet og børsa er ganske rett over beina, og det tror jeg kan være mye fordi jeg er nøye med å hvordan jeg legger hodet på kinnstøtten og passer på at jeg først tilter det litt mot venstre før jeg lander ordentlig og slapper av i hodet. Da vrir det seg litt mot høyre, men forblir rett på skiven. Veldig viktig for balansen og følelsen av trygghet. Detaljer, detaljer, detaljer..!

 
Avslutningsvis tok jeg noen skudd på kne bare for å "knekke tilbake" ryggen og få følelsen av hvordan det er på kne. Det funker fortsatt. Digger at jeg vet at jeg må passe på å få fra toppen av hodet, gjennom tyngden, foten og ned i pølla. Da unngår jeg det killer-pulsen som har ødelagt så mye før om åra.

A view from above. Før kneserien - etter en haug med ståendeskudd (tror det var finaletreningen).

16. november 2014 - Viken II-finaledagen

Herrejemini for en vannvittig uke det har vært! Endelig kan jeg senke skuldrene og se tilbake på hva jeg har prestert. Jeg skulle selvfølgelig å ha kronet uken med noe edelt metall eller tittel, men vet du hva - det er overhodet ikke viktig! Med tanke på hvor utrolig mange som stod i Viken II-finalen med høy poengsum og konkurransepress-erfaring er jeg kjempefornøyd med min egen gjennomføring.

Dagen startet tildlig til å være en søndag. Jeg skulle skyte som nummer to for Østfold under lagskytingen. Skytetiden var satt til 09:20 og for å få riktig oppladning måtte jeg være ute i god tid. Planen var å sitte/stå i stilling, samtidig som jeg hørte på iMaxFocus for å senke puls og skuldre. Det fikk jeg forsåvidt gjort, selv om det ikke ble i mer en fem minutter. Jeg var fortsatt innmari spent og ikke hadde jeg sovet spesielt bra (jeg gjør aldri det foran store stevner, eller annet som gjør meg stressa). Fordelen var at jeg visste hvordan dette kom til å fungere mtp tiden. Det virket ikke som om noen hadde trent på, eller visste hva de skulle skyte så det var mange som var bekymret for tiden. Programmet var fem skudd stående og fem skudd knestående i en serie på 4 minutter. Gårsdagens trening viste at jeg hadde minst 30 sekunder ekstra til rådighet som jeg tenkte jeg kom til å trenge med ekstra puls og bevegelse i børsa.

Prøveskudda ble fordelt med to skudd i sentrum på kne og to eller tre ganske dårlige skudd på stående. Ingen optimal forberedelse, men jeg tenkte som så at her var det antakelig litt justering av bein og balanse som måtte til. Fokuset under selve skytingen lå kun på gjennomføringen. Det var MYE puls i siktet på stående og det følte som om jeg i bestefall sikulerte rundt nierringen. Det var ingen store "brølere", men det var jagguimeg ingen 50-serie heller.. Tiden ble disponert bra på stående og jeg satt meg ned da det gjenstod drøye to minutter. Jeg visste akkurat hvordan jeg skulle sitte for å unngå den verste pulsen i børsa, men den var definitivt tilstede. Løsningen (som jeg har gjort tidligere) ble å holde litt hardt i børsa med venstrehånden for å få mer kontroll. Jeg skjøt fem greie skudd og jeg hadde fortsatt 25 sekunder igjen av skytetiden da jeg var ferdig. Jeg kunne altså brukt lenger tid, men jeg synes det var mer viktig å skyte på rytmen enn å absolutt skulle bruke hele tiden - da kan det fort komme en utdrager.

Umiddelbart etter skytingen var jeg ikke superfornøyd, men ved nærmere ettertanke følte jeg at jeg hadde gjort det beste ut i fra mine evner og mitt fokus. Jeg så for meg fem niere rundt blinken på stående og håpte kanskje at ikke kne ble så ille. Anvisningen viste litt spredning, men jeg var veldig happy med to tiere og tre niere på stående slik det hadde sett ut i siktet. Og da jeg avsluttet med fem tiere på kne ble jeg enda mer happy :) Jeg er sikkert på at den lille treningen jeg gjorde kvelden før gav meg den lille ekstra marginen som jeg trengte for å skyte såpass. Det betydde mye for meg å kunne prestere for laget!

Desverre gikk det ikke helt veien for Østfold-laget denne gangen og vi måtte til slutt ta til takke med sisteplass. Alle må ha dagen og litt flaks og desverre var det ikke vår tur denne gangen, men alle gjorde sitt beste og mer forlanger vi ikke.

Før anvinsningen av sisteetappen under lagskytingen.

 Etter lagskytingen dro jeg hjem til leiligheten. Det er definitivt fordel å bo i byen når det er mesterskapsstevner i nærheten. Det er lange dager med mange finaler og mye venting. Det var godt å komme hjem og ta seg en hvil før den individuelle finalen klokken 15. Jeg kjente jeg var lettet etter å ha fått til en god gjennomføring under lagskytingen og tenkte at så lenge jeg klarte å fortsette og holde fokuset på den måte så skulle jeg være fornøyd - uansett poengsum.

Forberedelsene skulle gjøres på samme måte som før lagskytingen. Jeg fikk ikke like god tid, men jeg tok med meg avspenningssporet inn på standplass og fortsatte lyttingen og testing av stillingene der. Stanplasskommentatoren fortalte om hvem som ledet ditt og datt, men jeg "nektet" å la meg affisere av det. Det var ikke viktig eller relevant for skytingen min - det var det kun gjennomføringen som var. (Ja, det blir mye gjentakelse nå, men det er også det skyting handler om: copy/paste!) Nervene var ikke så veldig plagsomme på kne. Jeg følte jeg hadde god kontroll, og selv tomhylsene til mister Claussen klarte ikke å vippe meg av pinnen. Det var kult å se at jeg klarte 50 poeng på tross av ytre og indre påvirkninger!

Så var det klart for fem enkle ståendeskudd. DET er ikke bare bare. Fordelen er god skytetid på hvert enkelt skudd - 1 minutt. Minuset er at man vet nøyaktig hvor bra eller dårlig man skyter. Jeg var også bekymret for at de ville kommentere mellom hvert skudd, noe som ville ta lenger tid (=vond rygg) og ikke minst fyre opp de dumme "hvis jeg skyter sånn og sånn så kan jeg få medalje osv-tankene". Det er mildt sagt mentalt utfordrende når man ikke er vant til slikt fra før. Heldigvis ble det ingen kommentering mellom vært enkelt skudd. Puh!

Allikevel slo pulsen kjappere og hardere for hvert skudd jeg skjøt. Det var et vannvittig press og jeg skjønner fortsatt ikke helt hvordan jeg fikk det til å gå så bra som det gjorde. Eller - litt vet jeg jo. Jeg var tro mot planen. Fokuset var kun på hvordan gjennomføringen skulle være. Hvordan alt skulle "på plass" før skuddet smalt. Jeg visste at balansen måtte være riktig, at kinnstøtta måtte møte kinnet på et visst sted og at hodet ikke måtte tippe ut mot høyre.. Ventet jeg "lenge nok" ville det også roe seg akkurat så mye at jeg kunne trekke av på rund blink. Jeg visste alt dette. Og etter fire skudd hadde jeg kun en nier. Pulsen toppet seg og kun et skudd gjenstod. Jeg kunne ikke vike fra planen nå. Jeg måtte gjøre akkurat det samme igjen. Det gjorde jeg - bortsett fra en liten ting - det smalt litt for raskt i forhold til de andre skudda. Og jeg så det - skuddet smalt ikke i midt med ut mot høyre - antakelig en åtter.. Lufta gikk ut av kroppen - litt fordi det var surt å misse det aller siste skuddet - men mest fordi jeg nå endelig kunne senke skuldrene og slutte å være så spent. Jeg har vel aldri produsert så mye adrenalin i løpet av en uke, og nå skulle det bli godt å komme seg ned igjen.

Anvisningen var nesten enda mer spennende enn selve skytingen. Eller - det er to forskjellige måte å være nervøs på. Når man skyter kan man ikke slippe ut noen som helst følelser - man må kontrollere de. Når man står å venter på anvisningen kan man tross alt skjære grimaser, riste løs kroppen og prate med folk. Men det er fortsatt ekstremt spennende. Og ikke visste jeg hvordan jeg lå an i forhold til noen av de andre rundt meg. 

Kort fortalt så hadde jeg klatret en del på listen, så det tok en del tid før jeg skulle få anvist mitt siste skudd. Jeg visste jo at det definitivt ikke var en tier - og høyst sannsynlig ikke en nier heller. Jeg hadde rett. Siste skuddet ble en ganske så klar åtter. Men det var greit - jeg visste hvorfor den kom - jeg ble litt for ivrig og skjøt litt for kjapt. Men hu og hei - jeg kunne ikke være misfornøyd. Dette var uansett to poeng bedre enn sist gang jeg skjøt finalen under Viken, samtidig som at nivået på prestasjonene var på sitt høyeste i år. Vinneren vant med 346 poeng, og jeg endte på 343. Den beste kvinnen fikk til slutt 344 poeng - for å slå henne måtte jeg skutt en tier på det siste skuddet - en nier ville ikke holdt siden jeg ikke hadde nok innertreff. Det var ikke et surt tap, jeg skjøt opp mot mitt beste i dag og bedre enn jeg hadde drømt om på forhånd i dette selskapet. Mer enn det skal jeg ikke forlange av meg selv.

Uken har vært tøff på mange måter, men samtidig har jeg hele tiden vært tro mot planen og fokusert kun på gjennomføringen - alt annet har vært uviktig. Jeg har heller ikke tillatt meg selv å dvele ved, eller "kjenne" på fornøydfølelsen i løpet av uken, for å ikke miste fokuset eller bli opptatt av å skulle prestere poengsummessig. Men nå begynner det å synke inn litt etter litt.. helt utrolig igrunn :) Jeg har aldri skutt så mye - eller så bra som nå. Jeg har skutt ny pers på 247 poeng og tangert persen, jeg vant stevnet i Ås, kom på andreplass i Frogn/Drøbak og fikk tredjeplassen i Halden (og så jeg som ikke pleier å få noen medaljer fra stevner). Jeg skjøt meg inn på "kongelaget" på Viken II, hvor jeg gjennomførte en meget god finale på tross av enorm puls og endte på 9. plass og ble nest beste jente. I tillegg var jeg en av fire som hadde den beste 10-skudden under lagskytingen. Det er rart å tenke på her jeg sitter!

Det er helt fascinerende å se at selv etter over 22 år i skytesporten tar plutselig skytingen min en ny og spennde vei! Så mange timer som jeg har tilbragt på standplass - treningskudd etter treningsskudd. Ikke har jeg som mål å bli verdensmester eller "dronning" for den sakens skyld. Jeg har trent fordi det er det jeg synes er gøy - og sammen med resten av Team Kisen-gjengen har jeg fått den motivasjonen og energien jeg har trengt når ting har vært vanskelig og mørkt. Før når jeg har skutt bra innendørs har jeg fått litt "angst" for å skyte mer fordi jeg har vært redd for å bryte den gode flyten. Nå er følelsen annerledes. Jeg ser endelig hva jeg må gjøre for å treffe blink og det er nesten så jeg blir helt "oppslukt" av det å gjennomføre hvert skudd akkurat sånn jeg vet det må gjøres. Summen eller hva andre skyter er ikke viktig, bare hva jeg selv driver med. Jeg er mer motivert enn noen gang og skal fortsette å holde fokuset på gjennomføringen fremfor noe annet resten av sesongen. Jeg sier ikke at ting kommer kun til å gå bra herfra, men det er helt bunn ærlig sånn jeg føler det nå. Hva fremtiden bringer vet jeg ingenting om, men denne uken er vel verdt å ta med seg videre.

Til slutt må jeg nok en gang takke så mye for gode ord og lykkeønskninger - det varmer utrolig mye!