18. november 2014 - Trening i Alfhallen

I kveld var det Team Kisen-trening igjen. Luftskyting står i fokus på grunn av Fredrikstad Open - men for min del så er det kun Saueren som gjelder. Derfor stod jeg på 15-meteren, mens de andre sto på 10-meteren. Men jeg hørte hva instruktøren sa, og fulgte treningsopplegget så godt det lot seg gjøre. Selv om avstanden var 15-meter, valgte jeg og simulere om til 50-meterskive for å få en bedre treningsøkt.

Vi starter alltid med en oppvarmingsøkt, deretter er det automatikktrening med 5, 4, 3, 4 og 5 minuttere - da skyter vi 10 skudd på 5 minutter, 10 nye skudd på 4 minutter osv. Spesielt på 3 minutteren får man kjørt seg. Man rekker virkelig ikke å gjøre annet enn det helt nødvendigste for å få ut skuddene - men det er skikkelig effektiv trening. Meningen er at teknikken skal sitte så godt i kroppen som feks når man sykler, eller tar i mot enn ball - man bare "gjør det" eller "reagerer" uten å tenke. Og det er dette vi skal trene inn.

3 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter.

4 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter.

6 minutter, 10 skudd stående, sim. 50-meterskive på 15-meter. Nå skal det også sies at den 3eren og 7eren ikke er min feil, men skiva som viste feil verdier. Så etter denne serien måtte jeg flytte meg et hakk lenger bort. Men bra serie da!

 For min del er ting klarere enn noen gang. Det er derfor vanskelig å være enig med alt det instruktøren sier. Feks. er det ingenting annet som funker enn å "snakke" minst mulig til meg selv oppi hodet - kun små ord som har med stillingsoppbyggingen å gjøre skal komme inn. Alt annet som måtte dukke opp det registrerer jeg og så lar det passere. Jeg vet hva som gjør at jeg får tiere og det er ikke å snakke masse til meg selv - det har jeg definitivt prøvd en del, og da blir jeg bare forstyrret - jeg girer meg opp og glemmer det jeg skal gjøre. Et annet tips vi fikk var å ta en joggetur før større stevner for å bruke opp overtenningen og dermed "lande" og ikke ha mer spenninger i kroppen igjen når konkurransen starter. Det har jeg også prøvd, men resultatet var at jeg ble slapp og ufokusert av det - og fortsatt like spent. Så summasummarum er at det som har fungert best (til nå) er å lytte til iMaxFocus-spor før skyting enten før/under/etter oppvarming i skytestillingene - alt ettersom hvor god tid jeg har. I tillegg tviholder jeg på det at jeg ikke skal tenke på hverken poengsummer eller plasseringer i løpet av denne sesongen (og forhåpentligvis videre). Det har jeg gjort hver bidige sesong hvis det har begynt å gå bra, og det har ikke fungert. Nå er det kun gjennomføringen/teknikken som gjelder. Det er ikke det at jeg ikke har lyst til - eller mener at jeg ikke kan få til å skyte 250 poeng - jeg ser bare virkelig ikke fordelen med å minne meg på det tallet. Der har fokuset ligget alle de andre årene som skytter - det minner meg kun på de mindre hyggelige gangene på skytebanen hvor jeg ikke har prestert overhodet, og siden jeg ble klasseskytter har det vært en del av de. Derfor ønsker jeg heller ikke at det siste skuddet under Viken skal være det som sier noe om meg som skytter. Sammenlignet med hvor jeg har vært, så var dette en stor opptur. Jeg er langt i fra overtrent, så det er snakk om små skritt i riktig retning. Planen er å fortsette med det samme fokuset og det er det :)

Det ble mange skudd og det er tung å fokusere så lenge når man skyter på 50-meterskiva - men det er kult å teste grensene. Jeg synes også det er supert at det blir tatt bilder av alle som skyter i flere vinkler - det er ikke så lett å se dette selv. Etter det jeg kan se så synes jeg stillingen ser bedre ut enn noen gang. Beina er ikke så brede, men dette er fordi jeg ikke klarer eller har behov for å stå bredere. Hofta stikker langt nok frem, balansen opprettholdes og sist men ikke minst - jeg er avspent i høyreleggen og det er nesten viktigst av alt. Jeg ser også at vekten av børsa går ned gjennom venstreamen og videre nedover i beinet som møter gulvet. Det er sånn det også føles. En annen ting som er gledelig å se er at jeg ikke tipper ut mot høyre. Hodet og børsa er ganske rett over beina, og det tror jeg kan være mye fordi jeg er nøye med å hvordan jeg legger hodet på kinnstøtten og passer på at jeg først tilter det litt mot venstre før jeg lander ordentlig og slapper av i hodet. Da vrir det seg litt mot høyre, men forblir rett på skiven. Veldig viktig for balansen og følelsen av trygghet. Detaljer, detaljer, detaljer..!

 
Avslutningsvis tok jeg noen skudd på kne bare for å "knekke tilbake" ryggen og få følelsen av hvordan det er på kne. Det funker fortsatt. Digger at jeg vet at jeg må passe på å få fra toppen av hodet, gjennom tyngden, foten og ned i pølla. Da unngår jeg det killer-pulsen som har ødelagt så mye før om åra.

A view from above. Før kneserien - etter en haug med ståendeskudd (tror det var finaletreningen).