Det var stevne i hallen i dag, og jeg var opptatt på formiddagen med andre ting. Men da en av de som satt vakt trengte noen som kunne komme og å ta over passet det veldig bra med resten av skjemaet for dagen. Da kunne jeg jo ta en økt etter stevne og samtidig hjelpe til bittelitt.
Og slik ble det. Jeg fikk trent i drøye to timer og jeg kunne sikkert holdt på lenger fordi det var så ålreit å skyte. Jeg så at jeg defintivt var litt rusten på førsten av økten - spesielt på stående. 50-meterskiva er brutalt ærlig, men det er også verdens beste trening. Jeg varierte økten ved å skyte en mix av kne og stående. Jeg skjøt fem skudd, gikk ut av stilling, deretter fem nye skudd. Dette for å trene på å finne stillingen raskt. Jeg byttet også på å ha åpen og lukket anvisning. Fordelen med lukket er at jeg da fokuserer mye mer på gjennomføringen. Hvis jeg ser at et skudd går til venstre kan jeg fort finne på å kompensere på det neste skuddet, og det er ingen god treningsmåte.
Jeg tok også å kjørte gjennom lagskytingsprogrammet tilsammen tre ganger for å se hvor lang tid jeg kom til å bruke. Jeg hadde god tid på alle seriene og skjøt på 50-meterskiven slik at jeg ikke skulle "slappe av" for mye når jeg skjøt. Jeg sjekket til slutt hva det ble på 15-meterskiven og siste gjennomkjøringen viste 99 poeng - og det med 30 sekunder igjen av skytetiden. De 30 sekundene tenker jeg at jeg kommer til å trenge i morgen med tanke på den ekstra pulsen og spenningen i kroppen. Men unansett var dette en veldig nyttig gjennomkjøring - mest for det mentale sin del. Nå vet jeg hvordan jeg bør disponere tiden og hvilke hovedelementer jeg skal huske på. Det gir litt trygghet for morgendagen.
Før var jeg mye mindre stresset når jeg skulle skyte lagskyting for jeg tenkte at det ikke bare var jeg som måtte prestere - de andre må også skyte bra. I løpet av de siste 3-4 åra har dette snudd. Nå synes jeg det er verre å tenke på at andre stoler på at jeg skal gjøre en god jobb enn at jeg selv skal prestere kun for min egen del. Mye av grunnen til dette tror stammer fra min deltakelse i Akershusserien sammen med Team Kisen. En super gjeng, med superdyktige skyttere som jeg ikke har lyst til å "dra ned" hvis jeg er med på laget. Jeg har kjent mye på den følelsen. Denne gangen har jeg imidlertid tenkt på hva jeg kan gjøre for å ha større mulighet til å prestere under press. Mange sier at man ikke skal trene mye før store stevner - jeg tror for min del at magefølelsen er den man skal lytte til. Og denne gangen sa magefølelsen min definitivt at jeg burde trene.
Avslutningsvis skjøt jeg fem skudd på stående med skjermen vendt bort. Deretter så jeg på monitoren, satt meg ned, vendte skjermen bort og skjøt fem skudd på kne. Under ser man resultatet av de 10 skudda.
Ja, jeg er klar. Ja, jeg er veldig glad for at jeg brukte lørdagsettermiddagen/kvelden på skytetrening. Ja, jeg kjenner at jeg nå enda tydeligere vet hva jeg skal fokusere på. Jeg har skrevet det ned i notatblokka mi. Jeg vet hva jeg skal gjøre før jeg skyter og når jeg skyter. Planen er der og fokuset skal ligge på å gjennomføre den. Klarer jeg det skal jeg uansett være fornøyd! Jeg er klar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar