Jeg hadde skytetid 20.30, og bestemte meg for å ha god tid til forberedelser. Jeg satte meg ned i knestilling og testet ut litt forskjellig. Det var irriterende mye puls i børsa og jeg ønsket å minske dette så mye det lot seg gjøre. Stillingen er ikke helt spikret i stein og jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvorfor jeg til tider har så mye puls i børsa. Til slutt ble jeg i hvert fall enig med meg selv hvordan det skulle være og jeg avsluttet "oppvarmingen" i stående skytestilling.
Prøveskudda skyter jeg alltid på kne. Denne gangen startet jeg veldig høyt i skiva, samtidig som jeg ikke fikk helt roen i våpenet. Jeg slet en del med å skyte meg inn og jeg var ikke helt sikker på om jeg var riktig innskutt da serien startet. Gjennomføringen var ikke like god som jeg vet jeg kan få til - det ble litt usikkert og litt "rotete". Anvisningen viste en litt høy serie på 49 poeng som muligens kunne blitt 50 med et halvt knepp ned. Jeg skrudde det halve kneppet før ståendeserien, men jeg var ikke veldig fornøyd med nullstillingen - eller stillingen generelt for den sakens skyld. Det er vanskelig å finne balansen når beina "knekker" litt og er litt ustøe. Jeg brukte over et minutt på det første skuddet - da var det ikke så mye annet å gjøre enn å "gunne på" for å få ut de siste fire skudda. Det var ingen hemmelighet at jeg ikke var spesielt fornøyd med serien, men allikevel synes jeg at jeg i det minste var tøff som ikke fikk helt hetta. Jeg fikk som fortjent, så 48 poeng var en grei betaling for en så rufsete serie.
Kneserie nummer to føltes og så bedre ut enn den første. Jeg satt bedre og klarte faktisk å bli kvitt en del av pulsen samtidig som jeg slappet mere av. Jeg merket meg at så lenge høyre og venstre skulder var avspent, i balanse og nullstillingen var på plass, fungerte også avtrekket og timingen veldig godt. Det var derfor ekstra stas å se at også anvisningen viste det samme - 50 poeng.
Nå hadde jeg lyst til å få til ståendeskytingen også. Og nå skulle jeg i hvertfall ikke bruke så lang tid på det første skuddet. Nullstillingen, balansen og roen var mye bedre. Jeg "husket plutselig" at jeg måtte prøve å fokusere på et avspent hode - for det har fungert bra under trening. I det jeg gjorde det, klarte jeg å låse stillingen mye bedre. Jeg kombinerte det med setningen: "jeg treffer blink uansett" på alle skudda. Det ble effektiv og bestemt skyting - denne gangen brukte jeg bare i overkant av 2 minutter på å skyte alle fem skudda. Jeg var imidlertid ikke helt fornøyd med det siste skuddet, men det fikk jeg ikke gjort noe med.
På kne gjorde jeg det samme som på den forrige kneserien - god nullstilling, har nesten 90 grader på beina, balanserte og avslappa skuldre, pluss nullstillingen på plass. Jeg gjennomførte fem rolige og gode skudd uten å nøle. Det føltes bra.
Jeg hadde ingen stor formening om poengsum før anvisningen. Etterhvert begynte det å tikke inn flere og flere tiere, men jeg turte ikke håpe på noe. Spesielt det siste ståendeskuddet var jeg spent på - men det ble en innertier. Kne startet også på samme stedet som ståskudda.. jeg skulte bort på skiven og ville ikke bygge opp forhåpningene for mye.. men da det gjenstod to skudd begynte jeg å få troen, for det hadde jo sett veldig bra ut. Til slutt kunne jeg komme med et dempet "yess"! Skikkelig pen samling - og tangering av persen min som jeg satt på fredag! Denne gangen var det enda mer gøy - for uansett hvordan sesongen går videre så ser jeg nå at den jobben jeg la ned innendørs på 50-meteren i Alfhallen i sommer - den får jeg betalt for nå! Og ikke minst - jeg ser at jeg god på min favorittøvelse i DFS - jeg er god på det jeg har valgt å bli god på. Slikt motiverer - ikke som i "mye vil ha mer", men mer som i "dette vil jeg fortsette å trene på"!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar