Ikke alle som var klar over hvorfor bagen og børsa stod midt på gulvet... |
Fordelen med å få en sånn "overraskelse" er at lufta går litt ut og skuldrene senker seg. Det hjelper også mye at jeg blir mer og mer trygg på kne og stående - jeg vet hvordan jeg skal bygge stillingene og hvilke elementer som må med. Hvordan det skal føles og hvordan det hele henger sammen med hverandre. Kne var defintivt en positiv erfaring i kveld fordi jeg skjønner hvordan jeg må sitte for å få riktig vektfordeling og så godt som ingen puls i våpenet - selv om jeg er nervøs. Stående begynner også å hjelpe på - spesielt legger jeg merke til hvor viktig venstrehåndsplasseringen har å si for tryggheten i stillingen. Her må jeg bare bli enda flinkere til å "låse" stillingen på plass og være tøff. Mengdetrening og automatikk er en stor del av det.
Liggende var en større utfordring. Jeg flyttet siktet bakover på søndagens trening siden jeg kun skulle skyte kne og stå fremover - trodde jeg. I kveld ble jeg liggende med brilleglasset dirrende mot siktet. Men siden det kun var snakk om 5 + 4 skudd gjorde jeg det som har funket før - hold rundt børsa med venstrehånden, nullstilling og ta et bra avtrekk.
Med 149 som utgangspunkt før grunnlaget tenkte jeg at jeg i hvertfall hadde gjort jobben på de seriene jeg har trent på. Jeg var ganske så nervøs, noe som gav litt for mye puls i børsa på de to siste ståendeskudda. Det så ikke så bra ut. På kne var jeg spent på om jeg ville klare å roe meg ned nok, finne stillingen kjapt og holde unna pulsen i børsa. Dette klarte jeg bedre enn forventet, men jeg var søren ikke sikker på noe som helst når jeg la meg ned for å skyte de fire siste liggendeskudda. Adrenalinet og pulsen var på topp. Det så virkelig ikke bra ut i siktet. Det hoppet overalt, men jeg grep hardt tak rundt stokken med venstrehånden og var hard på avtrekkeren. Jeg klarte akkurat å få ut de fire siste skudda i løpet av de 20 sekundene jeg hadde igjen. FY SØREN for et rotteres! En ting var definitivt sikkert - dette var ingen 100-serie i hvertfall! Men jeg måtte se det i perspektiv. Jeg hadde gjort jobben på de stedene jeg kunne gjøre noe med. Rutinen og tryggheten var ikke der på grunnlaget, men fokuset var i hvertfall riktig.
Anvisningen startet i åtteren. Det skal egentlig "ikke skje", men jeg så at det første skuddet var ganske dårlig og med mye bevegelse/puls. Skudd nummer to satt i nieren, mens skudd nummer tre ble en etterlengtet tier. Kort fortalt fortsatte jeg utrolig nok veien videre i tieren - riktignok ingen innertreff, men samma det - tier er tier! Med 97 på grunnlaget ble det til slutt 246 poeng. Absolutt en positiv overraskelse med tanke på oppladningen som ble alt annet enn jeg hadde tenkt. Samtidig er det fint å se at jeg da klarer å omstille hodet på relativt kort tid og fokusere på de riktige tingene. Nå blir det finale på søndag i tillegg til lagskytingen. Det blir mildt sagt en spennende dag, men det er jo nettopp derfor jeg driver med dette - jeg ønsker jo å skyte godt og da må man ta "konsekvensene" - eller bedre sagt - man må ta utfordringene som kommer med prestasjonen :)
Det ble ingen crazy "selfie" i dag - men tro meg - jeg er fornøyd! Skytingen ble feiret etterpå med en gå/joggetur rundt i Årvoll-skogen sammen med ei venninne som bor rett i næheten. Fysisk trening er også viktig å få til i hektiske perioder!
I morgen blir det tilbake til inneprogrammet igjen, for da går turen til Frogn/Drøbak. Jeg har aldri skutt på 15-meteren deres, så det skal bli kult å endelig få testet den ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar