11. desember 2014 - Trening i Alfhallen

Siden oppladningen til tirsdagen funket så bra, tok jeg også en powernap i kveld for å få mer energi til skytetreningen. Skal være såpass ærlig å si at det var litt "dørstokkmil" denne kvelden, men da er det jo greit at jeg lot bagen stå igjen i hallen etter tirsdagens trening..

Planen for kvelden var å fortsette treningen fra tirsdag med skikkelig laserfokus på nullstillingen (balanse midt i blinken), pust (avspenning i punkter i kroppen) og avtrekk (tøffe og selvsikre). Dette gjaldt både kne og stående!

Her er alle kneseriene jeg skjøt, uten unntak (innimellom skjøt jeg stående, men samler alt på et ark). Mye bra på gjennomføringen, selv om jeg var litt ekstra sliten og følte meg litt utålmodig.

Her er alle ståendeskudda jeg skjøt. Også her var det mye bra!

Mot slutten testet jeg ut en liten sak som jeg har tenkt på tidligere. Jeg tipper alltid mye fremover mot tåspissene, og derfor har jeg bygd opp sålen i front av skoa for å motvirke dette. Tanken har imidlertid streifet meg at jeg føler litt trykk fra buksene i underkant av skjøten mellom rumpa og beina (se bilde). Ideen var å dra ned glidelåsen på begge beina littegrann ned, for å minske spenningen/trykket som igjen gjør at jeg tipper enda litt til fremover. Om det var en liten placeboeffekt så sent på kvelden eller ikke er jeg ikke sikker på. Men jeg synes det føltes litt bedre. Jeg merket at høyrebeinet hadde stått mye spent, og dette kjente jeg mindre til etter at glidelåsen var littegrann nede. Bretten som vanligvis presser inn bakpå låret har mulig mer å si enn jeg har trodd, så det er interessant å teste. Jeg føler uansett ikke at jeg får så mye mindre støtte. Det blir litt det samme som jeg gjør med glidelåsen foran på buksa i livet - jeg drar aldri den helt opp, rett og slett for å unngå å få inn for mye puls fra hovedpulsåren som ligger i magen i nærheten av navelen :)

På lørdag er det årets siste stevne, nemlig samlagsmesterskapet for Østfold skyttersamlag. Jeg skulle aller helst hatt en "vanlig" stevnehelg, men to eller tre stevner som jeg kunne jobbet med. Da avhenger ikke alt av at ting må klaffe på det ene stevnet, men man kan prøve seg mer frem. Nå er imidlertid kun snakk om et stevne, og da ligger fokuset på å ikke tenke på "hva som kunne ha vært" men "hva som faktisk er".

Sarpsborg er vert for SM i år, og banen synes jeg igrunn er god å skyte på. Jeg hadde imidlertid en liten nedtur på den banen i høst, men dette var fordi jeg hadde gått for lenge uten trening og i tillegg gikk det av et skudd på første kneserien. Jeg håper at jeg i morgen kan legge dette vekk og starte med blanke ark. Det er så viktig at jeg ikke tenker på poengsum eller spør/hører hva andre har skutt. Det skal kun være fokus på gjennomføringen - ikke noe annet!

Nervene vil alltid være tilstede i større eller mindre grad under stevner - uansett type og størrelse. Magen er urolig, skuldrene er høye og humøret er svingende. Jeg har så lyst til å prestere opp mot mitt optimale, og eneste måten å gjøre det på er å holde fokus på det jeg kan gjøre noe med: nullstiling, pust og avtrekk. Pulsen vil økte i visse sammenhenger og da gjelder det å ikke bli for ivrig eller utålmodig. Gjør jeg dette har jeg lagt ned den innsatsen jeg kan - mer kan jeg ikke kreve av meg selv. Og skulle det ikke gå helt veien, ja, så er faktisk ikke det verdens undergang heller.
Planen er å ha en god oppvarming i stillingene, lytte til iMaxFocus og jobbe, jobbe, jobbe på standplass. Jeg har skrevet ned fokuset på en liten post-it, treningene denne uken har gått bra - jeg er klar.

Og uansett hvordan det går - jeg har gjort det jeg kan for å være klar. Datamaskinen får ta seg av summeringen og jeg skal ta meg av gjennomføringen. Så går det som det går.