I hele dag gikk jeg rundt med skikkelig stive skuldre. Til tider svei det skikkelig, og jeg hadde en vond følelse i magen. Det skal da ikke være sånn? Det er "bare" et stevne, en hobby. Planen var uansett og sove litt da jeg kom hjem fra jobb. For å prøve og få litt ekstra energi og for å spenne av. Dette følte jeg hjalp mye, men den "gruer-seg-følelsen" var det fortsatt.. Jeg bestemte meg allikevel for å dra opp til Oslo Østre. En av grunnene til at jeg skyter er jo for å utfordre meg selv også, så nå skulle jeg ta utfordringen på strak arm. Jeg skulle gjøre mitt beste meg å gjennomføre arbeidsoppgavene mine.
Jeg hadde lagt inn en liten buffer i tid for å kunne "tørrtrene" litt i stillingene før jeg skulle skyte - noe jeg fikk mulighet til å gjøre. Da klokka ble 19.50 gikk alle inn på standplass, og jeg inntok skive 1.. det eneste problemet var at det gjorde også en annen skytter.. hmm - skulle jeg ikke skyte klokken 20? Nei, det skulle jeg visstnok ikke - jeg måtte vente ett lag til.. Meg og datoer og tidspunkt har vært helt kaos siden midten av august igrunn!
Men men, da ble det i hvert fall 25 minutter ekstra til å gjøre meg klar på - dvs - enda mer tørrtrening. Måtte også jobbe med å ikke begynne å tenke for mye, men fortsette å holde nervene nede. Og det følte jeg at jeg klarte.
Endelig var det min tur, og skive 1 hadde mitt navn på monitoren. Klikket litt på stående, før jeg satt meg ned på kne. Nullstillingen var fokuset og triggerordet var SLIPP OPP. Prøveskudda gikk greit, og det beste var at jeg ikke hadde noen utpreget puls i børsa - så JA, det hjelper å flytte remklemma mot venstre for å unngå hovedpulsåra i armen!
De fem første skudda på kne følte jeg gikk bra - jeg var i tillegg veldig flink til å ta gode avtrekk. Heldigvis viste skjermen 50 poeng i en litt høy, men fin samling.
Så var det stående. Her var planen å være avspent i høyreskulderen, hard på avtrekkeren og tørre å trekke av. Men i det jeg skulle opp og stelle meg til fikk jeg krampe i høyrefoten. Veldig dårlig timing! Det var ikke så vondt at det var umulig å stå der, men absolutt ikke optimalt. Heldigvis var jeg fortsatt ikke så nervøs at det ikke gikk an å takle det. Det så egentlig bra ut i siktet. Men da jeg hadde avfyrt skudd nr 3, la jeg merke til at jeg kanskje ikke hadde nullpunktet midt i skiva - mer oppe til venstre igrunn. Umiddelbart justerte jeg dette og håpte at det ville gå greit. Anvisningen var dog en reality check. Første skuddet satt i 9.0 oppe til venstre.. jøss tenkte jeg, den hadde jeg ikke sett. Kanskje det bare var en utdrager? Nei, det var det ikke - også de neste to skudda satt oppi der - en 8er og en 9er.. Så kom det to skudd nede til høyre - det var også da jeg hadde korrigert det jeg hadde sett i siktet. Sånn sett var det altså korrekt det jeg hadde lagt merke til, men at det skulle ha så mye å si var jeg ikke helt forberedt på. Men allikevel, jeg merket at noe ikke stemte helt, justerte, og nå så jeg altså hvor mye nullstillingen har å si og hvor vanskelig det kan være å finne den.
Dette er desidert sesongens dårligste ståendeserie - inkl trening. Men jeg er faktisk veldig "stolt" over at jeg nå så hva jeg gjorde galt! Dette er derfor definitivt en erfaring jeg skal ta med meg videre.
Men skytingen var jo ikke over. Nå skulle jeg jobbe på og ikke gjøre noen feil videre. Nok en gang var det kne, og planen var å gjøre det samme som på første serien. Det så bittelitt mer rufsete ut, for jeg var nok litt overtent på å gjøre resten veldig bra. Og heldigvis hadde jeg litt mer flaks denne gangen, for nok en gang klarte jeg 50 poeng. Hadde det ikke vært for de fine samlingene jeg har for tiden, så kunne jeg fort ha tapt noen poeng fordi jeg lå litt for høyt. Men denne gangen berget det meg fordi jeg hadde et lavt skudd.
145 poeng er ikke drømmestarten, men det er heller ikke helt ubrukelig. Nå var det i hvert fall full skjerpings på stående, og spesielt når det gjaldt nullstillingen. Jeg bestemte meg også for å roe ned tempoet littegrann, men samtidig være like tøff og tørre å trekke av. Denne gangen var så jeg også at nullstillingen stemte ganske bra med det jeg så i siktet. Det så igrunn veldig bra ut. Så da jeg satt meg ned på kne hadde jeg en god følelse på det hele. Og nå skulle jeg virkelig ikke slippe ut noen unødvendige "bommerter" på kne. Og på de fire første skudda så det bedre ut enn noen gang. Rytmen var god og triggern "SLIPP OPP" fungerte veldig godt. Så var det det berømte sisteskuddet da. I ett lite sekund ble jeg for ivrig og jeg så at jeg var litt for lav i det jeg trakk av.. fillern og..
Det skal jo anvises først, og det var da jeg kjente litt mer spenning i kroppen. Holdt dette til over 240 - eller skulle jeg bli lurt nok en gang? De første to skudda viste 9.9 - en på hver side av blinken. Ere mulig? Dette kommer aldri til å gå bra tenkte jeg, og så holdt jeg tieren helt til det var ett skudd igjen - kneskuddet. Joa, en lav nier.. OK da, jeg så det - det var min feil. Litt surt var det selvfølgelig fordi det var noe jeg følte jeg kunne ha unngått. I motsetning til den første ståendeserien hvor jeg avfyrte de tre første skudda i god tro om at jeg hadde nullstillingen. Så feil kan man altså ta..
For de som er raske i hoderegning klarte å komme frem til 242 poeng. Selvfølgelig hadde det vært gøy å gjenta fjorårssukessen, men da var oppladningen så totalt annerledes. Da hadde jeg en mental breakdown før jeg skulle inn å skyte. Ja, det hjalp jo på skytingen min, men det er ikke slik jeg vil gjøre det hver gang foran et stort stevne. Drømmen er å glede seg til å skyte, og ikke være så opptatt av poengsummer osv. Den dagen jeg blåser i hva jeg skyter men heller fokuserer på gjennomføringen, er den dagen jeg kan virkelig skyte bra.
Når det er sagt sitter jeg igjen med en ganske så lettet og god følelse etter dagens stevne. Her er det mye bra å hente, og jeg er så utrolig glad for at jeg ikke var helt nedkjørt før jeg skulle på banen - men heller klar for å gjøre mitt beste og jobbe på! Og kne fungerte jo nesten 100% i kveld. Helt utrolig at jeg endelig har begynt å finne min knestilling som jeg stoler på og som faktisk funker!! Happy happy happy!
242 poeng - mye bra å ta meg seg videre!
Jeg må også legge til at jeg var veldig fornøyd med standplasskommandøren i kveld. Ja, han kuttet tiden når alle hadde skutt sine skudd, men til gjengjeld virket det som om han hadde stoppeklokke han fulgte etter at han hadde gitt informasjonen ang neste serie osv.. At han feks ventet ca 30 sek etter det, før han spurte om skytterne var klare for serien. Dette gav meg en god trygghet hver gang jeg skulle finne stillingen min. Jeg slapp å stresse eller lure på når han kom til å sette igang det hele. Helt genialt spør du meg, og jeg anbefaler virkelig alle andre standplasskommandører om å gjøre det samme på helt vanlige stevner også. Sånt blir det god stemning av på banen! :o)
Nå er det endelig to dager fri før lagskyting på søndagen. Det føles allerede fantastisk, men jeg er fortsatt veldig stiv i skuldrene. Da er det godt at jeg har gavekort på Colosseum Spa på 50 minutter klassisk massasje.. Og så skal jeg få trent fysisk, og ryddet i klesskapet mitt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar