På vei ned til skytebanen møtte jeg Ola Fosshaug som hadde tatt med min bestilling på en hurtiglader og fem magasin. Hurtigladeren har jeg, men de fem magasina var det jeg egentlig ville ha! Pakkeprisen på dette er 895 kr - grisebillig! Derfor fikk jeg i dag ladd opp tilsammen ni magasin før jeg gikk inn på standplass, og trengte ikke tenke på ladingen gjennom hele serien - genialt!
Prøveskudda var som vanlig litt rufsete, men jeg fokuserte på det å finne en god nullstilling på kne. Kan ikke påstå jeg klarte det helt, og måtte gjøre det beste ut av det jeg hadde. Jeg merker stor forskjell på kne for tiden, for jeg klarer ikke å kjenne at jeg "slipper opp" i høyrearmen og beinet - og jeg tipper fortsatt for mye til høyre. Dette tror jeg skyldes for lite fokusert trening den siste tiden... Uansett, jeg gjorde som sagt det beste ut av situasjonen, og skrapte sammen en 49-serie. Ikke en tipp topp start, men reelt sett kunne jeg ikke forventet så mye mer.
Spenningsnivået holdt seg rimelig bra gjennom hele skytingen min fra start til stopp i begge stillingene. På stående var det litt bevegelse i børsa og jeg kjente at gårsdagens joggetur satt i høyreleggen. Men jeg hadde fokuset på å kjenne tygden/balansen under føttene og være hard på avtrekkeren gjennom hele serien og da klarte jeg å ha kontrollen. Dog den første serien var litt rufsete, timingen satt ikke helt så jeg følte igrunn at jeg kunne få hva som helst anvist. Jeg måtte ut i nieren to ganger, men 48 poeng var jeg tross alt fornøyd med.
Nå skulle jeg i hvert fall skyte fullt på kne, sa jeg til meg selv. Jeg skulle finne en god nullstilling, spenne av og trekke av på riktig tidspunkt.. I siktet hoppet blinken litt for mye rundt omkring, og jeg er fortsatt litt usikker på hvorfor. Nok en gang måtte jeg gjøre det beste ut av situasjonen, men følte det gikk bedre denne gangen enn på den første serien. Men det måtte altså snike seg ut en 9.9 og nok en 49-serie var et faktum.
Med 146 poeng som utgangspunkt foran 10-skudden var pulsen ikke blitt noe høyere. Det var faktisk en større utfordring å takle varmen og støyen fra alle folka bak duken. Men jeg var veldig flink til å gjøre det samme på hvert skudd - kjenne på trykket under føttene og ha et godt trykk på avtrekkeren. Ikke være redd for å trekke av!
På kne var jeg nok en gang ekstra nøye på nullpunktet, og det virket bedre enn på de to foregående seriene. Fortsatt var det litt mye bevegelse i børsa, men jeg klarte å slippe opp litt i venstrearmen. Det så faktisk greit ut.
Anvisningen var spennende; *10.9 - *10,5 - 9.6 - *10,5 - *10,8 på stående. Det var en veldig bra start. Så fortsatte det med 10,2 - *10,5 - 10,4 - 10,2... siste skuddet gjenstod, og det synes jeg så bra ut... 9.9 under! Da måtte jeg nesten flire litt - det ble 244 poeng - nok en gang - er i hvert fall stabil!
244 poeng, og veldig fornøyd!
"Linselus" på Oslo Open.. (bildet er hentet fra Nordstrand/Oslo Open sine sider)
Jeg var veldig lettet, glad og fornøyd etterpå. Dette gikk jo bedre enn forventet, og det var atpåtil litt gøy! Sliten var jeg og - det tar på å jobbe så mye mentalt. Men jeg kunne jo ikke hvile helt enda - neste stopp var Kringsjåstevnet!
Det er ikke ofte jeg kjenner en gledesfølelse over å skulle delta på et stevne, men akkurat når jeg stod inne på NIH og så på skytterne på standplassen gjennom glasset fikk jeg en skikkelig god følelse. "Yes - dette skal bli gøy!", tenke jeg.. Jeg kjente også at jeg savnet den tiden hvor jeg var å trente der sammen med mange av Norges beste skyttere. Uansett, prøvde jeg å kjenne/spare på denne gode følelsen jeg hadde - jeg var tross alt på plass nesten en time i forveien av skytetiden min.
Da jeg endelig stod på standplass kjente jeg at jeg hadde litt mer spenning i kroppen, men ikke noe mer enn jeg kunne takle på en god måte. Jeg minte også på meg selv den lysten som jeg hadde til å skyte dette stevnet. Kult å gjøre noe annet; 50 meters avstand med simulert 200-meterskive og 25-skudds utendørsprogram = annerledes og artig! Jeg fikk tid til å stå å sikte litt på stående før vi skulle starte, og det så bra ut. Om det var noe å sette fingeren på så var det at jeg kunne gått og skiftet til et litt mindre hullkorn, men det gikk greit. Jeg la også merke til at jeg kunne se min egen skive inne hos publikum, og noterte i "bakhodet" at jeg ikke skulle se den veien gjennom hele skytingen min..
Prøveskuddene tok jeg på liggende. Jeg måtte skru litt opp og ett halvt knepp til venstre, ellers er det alltid litt rart å skyte liggende med kal.22 - man må være så ille nøye og tålmodig! Slet litt med å finne nullstillingen, men jeg unngikk heldigvis å måtte justere remma i forhold til kne.
Første serien ble satt igang, men da standplasskommandøren skulle sagt "klar" hadde tydeligvis kontakten mellom mikrofonen og anlegget forsvunnet, og kommandoen måtte kanselleres. Litt kjipt for meg siden jeg da hadde klikket og ladet et skudd i kammeret. Da var det å knote ut skudd og magasin og prøve å re-lade det. Kom derfor litt ut av stilling, og ble litt irritert av det. Heldigvis var ikke stillingen helt tapt og det drøyde det ikke lenge før vi kunne begynne. Jeg kjente at jeg slapp opp veldig bra i høyrearmen/skulderen og tok gode avtrekk. Anvisningen viste heldigvis 50 poeng - en litt lav serie.
Så var det stående. Nå gjaldt det å gjøre arbeidsoppgavene - jobbe seg gjennom de små nervene som lå der og skapte litt vibrering i børsa. Pusta godt, siktet, lukket øynene, kjente trykket under beina mens jeg fortsatte og puste godt. Trekker inn til trykkpunktet, åpner øynene, justerer, lukker dem igjen.. åpner.. nå er jeg klar.. "timer" det harde avtrekket.. pang! Det så ikke så gæli ut, men jeg var veldig spent på om jeg kom til å få noen tydelige treffpunktforflyttninger slik som utendørs.. Jeg var fortsatt lav, og på de to siste skudda ble det to niere som var min egen feil - 48 poeng.
Kne. Jobbet fortsatt med å finne den berømte nullstillingen, men det ville seg ikke. Mye unødvendig puls også, som kom fra ett eller annet sted. Når jeg kaller den "unødvendig" så er det fordi jeg ikke var noe mer nervøs enn ellers, og derfor ikke skulle hatt den.. Men men, stod på som best jeg kunne. Prøvde å slippe opp og time avtrekket. Tja, anvisningen er fasiten og jeg var naturlig nok spent. Nieren kom på det andre skuddet, og jeg trodde helt ærlig det skulle komme flere. Heldigvis var det stang-inn denne gangen. Men 147 var ikke akkurat drømmeåpningen hvis jeg skulle ha en sjangs på å tangere fjorårets 246 på dette stevnet.
Jeg følte litt på det at jeg ikke hadde et så godt utgangspunkt som jeg skulle ønsket. Og jeg valgte å "melke" den følelsen for det det var verdt. Ingen forhåpninger - roe helt ned. Det hjalp mye - jeg slappet mer av, og det var digg. Men uansett gjenstod grunnlaget på 10 skudd. Dette har jeg ikke skutt siden august, så her var slagplanen å skyte effektivt på stående, finne stillingen på kne og bruke tiden, og så bruke resterende sekunder på liggende.
Prøveskudda tok jeg på stående - 50 poeng. Rolig, systematisk, kontrollert, bra - morro - jeg var klar. Ild ble sagt og første skuddet smalt etter noen få sekunder. Jeg kjørte på videre og etter 35 sekunder var alle tre skudda ute. Nå hadde jeg god tid på kne, og det trengte jeg.. det hoppa bra i siktet for å si det sånn, og jeg prøvde som best jeg kunne å trekke av da det var rundt. Klokka talte tiden oppover mot 3 minutter.. Litt uvant for meg som er vant til genværende tid.. Dette gjorde at jeg valgte å ta ett klikkskudd før jeg begynte på de fire siste liggendeskudda.. Big mistake - jeg så på klokka - 20 sekunder igjen - 4 skudd igjen!! Iiik.. nå måtte jeg bare skyte! Skudd nr tre trakk jeg nesten bare av og hadde 7 sekunder igjen idet jeg lada om til det siste skuddet.. staaaaannnPANGnnnnssss!
Huff - detta var ikke akkurat drømmeavslutningen på 10-skudden! Nå hadde jeg helt sikkert surra bort en god poengsum pga det klikkskuddet! Hjertet pumpa hardt idet anvisningen begynte. Tre tiere på stående - yess - slik som jeg hadde sett det. Bare en nier på kne - puh, ikke helt ille. Så var det liggende da.. innertier..innertier..jøss..tier..jøss!!..og til slutt en tier! Hu og hei, 246 poeng også i år, så utrolig digg!! For en lettelse!
246 poeng - hæppi! :oD
Det er en stund siden jeg har vært så fornøyd etter en skytehelg som denne. Ikke det at det har gått dårlig denne sesongen - tvert imot - det har vært min beste så langt som klasseskytter! Men det som var annerledes denne helgen var at jeg kjente en positivitet i kroppen både før, under og etter stevenene. Jeg tror også at jeg nå endelig har funnet en god arbeidsrutine på stående som jeg kan fortsette videre med. Knestillingen vet jeg også vil bli bedre igjen, bare jeg får til en god treningsøkt til blant annet mandag. Så er det aller siste stevnet for i år til neste helg; samlagsmesterskap i Fredrikstad. Målet er å gjennomføre arbeidsoppgavene mine, og slå fjorårets sum på 241 poeng.. ;o)
Etter det skal det bli godt med litt julefri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar