Oppladningen før stevnet i dag var nok ikke den beste for å si det mildt. Jeg hadde lagt inn en 20 minutters "kjørebuffer", men klarte å surre tiden bort før jeg hadde dratt. Det hyggelige var allikevel det at Hans Jørgen hadde lyst til å være med :o)
Det ble en veldig stressende kjøretur på 1 time og 15 minutter, selv om jeg prøvde å ikke la det påvirke meg. Ut i fra GPSen skulle jeg komme frem et kvarter før jeg skulle skyte.. Heldigvis var det bra kjøreforhold, og da jeg endelig ankom visste det seg at de i tillegg var ti minutter forsinket - puh! Litt flaks må man jo ha :o)
Det var ikke bare bare å roe seg ned etter en slik oppladning, men i det jeg så at 247 var poengsummen jeg måtte slå slappet jeg med en gang mer av. Min pers er 246, så jeg så på sjansen som ganske så liten for min del. Nå skulle jeg bare gjøre jobben min på standplass - og jeg hadde faktisk skrevet ned noen punkter som jeg anså som viktige å huske på en post-it-lapp:
- remklemma til venstre
- ikke ta høyrebeinet for mye til høyre
- puste godt, og slipp opp
- sjekke trykket tunder beina på hvert skudd!
Jeg fikk tid til etpar klikkskudd på stående før prøveskudda på kne. Under gårsdagens lille Scatt-trening (ja, endelig fikk jeg børstet støvet av den!) hadde jeg fått til mye bra, og var derfor spent på om jeg ville klare å finne tilbake til det i dag. Heldigvig var dette tilfellet og jeg fant stillingen ganske raskt. Det var litt puls i børsa, men ikke mer enn at jeg klarte å styre det. For hvert skudd jeg skjøt merket jeg at jeg klarte å "slippe opp" mer og mer og det hele virket bedre enn på lenge. Jeg tok med meg den godfølelsen videre til de tellende skudda og jobbet på for å beholde roen. Det føltes ikke så værst og jeg lot meg heller ikke stresse av tiden. Men det er til syvende og sist anvisningen som er fasiten på om jeg fikk uttelling på serien eller ikke. Denne gangen kom det en 9.5 på aller siste skuddet. Litt surt ja - ikke den starten jeg er aller mest glad i, men jeg var selvfølgelig ikke klar for å gi opp helt enda.
Neste stopp: den første ståendeserien - og jeg visste akkurat hvor fokuset skulle ligge. Nullstillingen var litt vanskelig å komme frem til fordi jeg var litt lav. Måtte flytte høyrebeinet litt lenger bak enn vanlig for å komme meg nok opp i skiva. Jeg lukket øynene og kjente på trykket under beina - relativt jevnt fordelt, og med vekta ganske midt på foten. Pulsen var tydelig i siktet, jeg var jo tross alt litt spent. Men jeg stolte på at hvis jeg gjennomførte arbeidsoppgavene mine, timet og var hard på avtrekkeren så ville jeg få uttelling. Jeg så at skudd nr 2 forsvant litt opp til venstre, mens ellers så det ganske likt ut. Anvisningen viste også det jeg hadde sett - men siden serien var litt lav gikk "udrageren" inn og istedet kom det en lav 9.9. Men samlingen var jeg tross alt veldig fornøyd med!
Så var det kne igjen. Jeg tenkte denne gangen at jeg skulle være ekstra ekstra ekstra nøye med avspenning, timingen og avtrekket - nå skulle jeg få bare tiere. Pulsen var fortsatt tilstede i børsa, men jeg holdt fokuset på arbeidsoppgavene og lot meg igjen ikke stresse av tiden. Det så faktisk bra ut - ikke perfekt - men heller ikke gæli. Og endelig kunne monitoren bekrefte det samme, 50 poeng og en grei samling.
Ti skudd gjenstod, og med 148 poeng som utgangpunkt sa jeg til meg selv at det ikke var noen vits i å være nervøs for det var jo ikke sååå bra. Dette hjalp meg å unngå den store skjelven, men pulsen og spenningen i kroppen var i aller høyeste grad tilstede! Jeg måtte virkelig være på nå hvis jeg skulle klare å gjennomføre på en god måte. Nullstillingen justerte jeg også mye fordi det virket som om jeg var en tanke til venstre. På hvert eneste skudd fulgte jeg den samme rutinen og jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle sende avgårde et eneste skudd for lett. Dette klarte jeg bra helt til skudd nummer fire. Spenningen hadde steget i kroppen for hvert skudd jeg skjøt og nådde nå sitt høydepunkt - skuddet gikk rett ut til høyre.. "ånei", tenkte jeg - "nå ble det kanskje en åtter"! Ristet det av meg og refokuserte - det siste skuddet skulle sitte - og det gjorde det.
Den siste serien gjenstod, og for å roe ned pulsen tenkte jeg litt på det skuddet som hadde sett ut som en mulig åtter. Det er kanskje rart å fokusere på slikt, men det er litt sånn"omvendt" psykologi igrunn - og det funker! Jeg visste også at det jeg hadde gjort på kne hittils i dag føltes veldig bra, så det gjaldt å bygge videre på det og ikke gi meg før det siste skuddet var ute av løpet. Jeg fant den samme stillingen, kontrollerte nullpunktet for hvert skudd, pustet godt og var hard på avtrekkeren. Ja, jeg kunne si meg fornøyd med serien - den var i hvert fall ikke dårligere gjennomført enn den forrige kneserien..
Jeg gruet meg litt til anvisningen, og spesielt til ståendeserien og det ene skuddet som jeg så at jeg dro ut! Det hele begynte med tre tiere etter hverandre på stående hvor det siste var en 10.0 - og alle satt til høyre. "Ånei, og så jeg som dro ut det ene skuddet til høyre", tenkte jeg.. Jeg myste på monitoren for jeg hadde ikke så lyst til å se hva det neste skuddet ble..9.4 ut høyre.. "jøss - ikke verre?! Puh!" Jeg avsluttet serien med nok en 10.0 til høyre, og pustet veldig lettet ut. Det var gøy å se at jeg hadde såpass bra samling på ståendeskudda til tross for de tydelige nervene som var tilstede. Nok en gang viser det at det lønner seg å kjenne på trykket under føttene, puste godt og ta harde avtrekk.
Men det gjenstod enda fem skudd på kne, og før jeg visste ordet av det hadde jeg fått anvist tre blinker.. "jøss - kunne jeg kanskje endelig klare å slå persen min på 346"?? Og så kom det en 9.9.. jaja, men det siste skuddet vet jeg ble bra..9.9 igjen.. Bajs! Akkurat stang ut.. Ja, det var litt kjipt der og da, men jeg kom fort på tanken av mine to 10.0 på ståendeserien, så egentlig gikk det litt opp i opp. Og uansett hadde jeg egentlig ikke trodd jeg skulle fått til 245 poeng i dag, så mye som jeg stresset i forkant!
245 poeng og 3. plass :o)
Det ble ikke voldsomt mange innertiere på meg i dag, derfor ble det til slutt en tredjeplass på meg. Litt skuffende er det jo at det kun deles ut en medalje i hver klasse fordi det ikke er noen finaleskyting. Og hvis man setter det litt på spissen så er det jo heller ikke finaleskyting på de vanlige 15-meterstevene rundt omrkring, og der er det ofte tre medaljer.. Men det jeg ønsker meg for fremtiden er at DFS ser på muligheten for å innføre finaleskyting på samlagsmesterskap innendørs - slik som på Viken II. Det hadde gjort det mer spennende og utfordrende og man hadde da fått enda en mulighet til å trene på denne formen for skyting. Er jo ikke alle som kommer til finalen i Viken II innendørs - eller Oslo Open for den saks skyld.. ;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar