"Når du står der på standplass og du har aller mest lyst til å gå av banen, eller i hvert fall dekke til monitoren sånn at ingen andre ser hva du skyter...DEN følelsen.." ;)
Det var vel kanskje ikke noe sjakktrekk i seg selv å skyte klokken 20:20 på kvelden i grått regnvær med litt usikker vind på 300 meter. Burde skjønt det. I tillegg var jeg først på jobb, så var det en time med beinhard Boot Camp-trening ute i regnværet (gjennomvåt og kald så det holdt). Var en kjapp tur hjemom og dusja før jeg dro opp til Oslo Østre for å trene bitte litt siden jeg ikke hadde skutt på en stund. Synes det gikk ganske så bra med 50-serier på kne, tiere på stående og generelt en god følelse i kroppen. Så da pakket jeg sammen og satte bilsnuta mot Skedsmo skytterlag og skytetiden 20:20..
Det hører vel med til historien at jeg synes det begynte å bli bittelitt mørkt når jeg trente på Oslo Østre også.. Men jeg hadde så lyst til å prøve å finne frem helt selv (med hjelp fra GPSen selvfølgelig) til et nytt skytterlag via stoooorveiene (som er skummelt nok for meg) og teste ut en ny skytebane. Bare det skulle bli stas!
Og joa, det var veldig stas å finne frem! Må vel kanskje innrømme at jeg har sett litt mer up-to-date-baner. Den minnet meg veldig om Degernes skytterlags baneanlegg før det ble rustet opp.. Og det var litt pussig at de hadde en bilvei som gikk foran selve standplassen (var selvfølgelig stengt av når de skjøt). Men men, sjarmerende var det jo og de hadde trivelige folk som hjalp til!
 |
| Skedsmo Sk. lag - skytterhuset med 15-meterbane. 100- og 300-meteren deler standplass og ligger foran skytterhuset. |
Regnet pøste ned og det var mildt sagt grått. Sånn røffly sett sleit jeg fra skudd nummer to på prøveskudda. Jeg følte jeg aldri fikk skrudd meg inn og at jeg traff både her og der. Selv følte jeg at jeg lå godt og jobbet bra med avspenningen og avleveringen. Å starte "kalaset" med 47 poeng på liggende gjør liksom at lufta går litt ut av kroppen. Samlingen var til 50, men alt lå over. Skrudde litt ned..
På stående følte jeg at jeg dro ut det første skuddet, men at resten var bra. Det eneste som jeg synes var litt rart var at det føltes som om banegulvet var litt på snei der jeg stod. Det var akkurat som om jeg datt litt mot sidemannen min. I tillegg måtte jeg vri meg ganske mye for å komme rett på skiva. Men dette synes jeg at jeg hadde taklet veldig bra.. Så feil kan man ta! Det gikk fra vondt til verre - helt kaos igrunn. Serien stod ikke i stil med det jeg hadde prestert, og tanken slo meg om jeg bare kaste inn hånkledet nå.. Ikke kult å se to åttere og en 9.0 på monitoren.
Men jeg tenkte at dette var god trening og satset videre på kne. Nok en gang føltes det igrunn veldig bra. Jeg satt godt og avspent og hadde skikkelig bra rekylopptak - dette måtte bli en bra samling i hvert fall. Nei og atter nei - åtter, nier og nier.. Hu og hei - jeg måtte nesten le der jeg stod. Var jo ikke annet å gjøre. Jeg har jo har jo ganske stor erfaring med å skyte i dårlig lys, og når sant skal sies har det aldri gått bra da heller. Og nå var det faktisk litt ekstremt med "grått" regn, sent på kvelden og kruttrøyken fra nabopipene.. stas ja..
Prøveskudda tok jeg på stående og gikk for å skru meg inn sideveis. Nå så jeg også hvor hvert eneste skudd traff i forhold til den insatsen jeg følte jeg gjorde på hvert eneste skudd. Og det ble mye stang ut uten at jeg kunne gjøre rede for hvorfor - for det føltes fortsatt veldig bra.
Planen var nå å spenne av og skyte effektivt. Jeg skulle også være hardere på avtrekket. Det gikk igrunn veldig kjapt, samtidig som jeg tok meg god tid til å finne stillingene. Nok en gang føltes det bra. Men av erfaring hadde jeg sluttet å håpe på noe som helst. To niere og en tier på stående, etterfulgt av en nier på kne og en på liggende. To av de var 9.9 - så det var som på prøveskudda - stang ut. Men heldigvis var det ingen åttere å se, og derfor var jeg godt fornøyd med 96 poeng på grunnlaget.
Summa summarum ble en rævva poengsum, etter gjennomføringer som jeg følte var veldig gode. Jeg tror rett og slett at kombinasjonen dårlig lys og usikre avtrekk kan være grunnen til at det gikk åt peking ikveld. Pluss at jeg muligens var bittelitt sliten etter en lang dag. MEN man lærer mens man lever. Og i bunn og grunn måtte jeg bare flire av denne kvelden. Og feire litt at jeg utfordret meg selv på bilkjøring :D
Imorgen har jeg planer om å dra frem Scatten igjen for å bli bedre på avtrekk. Det skader nok ikke foran lørdagens to stevner i Fet og Urskog.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar