12. mai 2012 - Stevne i Fet og Urskog

Jeg måtte ta meg en løpetur etter dagens to stevner. Jeg var så skuffa, lei og full av frustrasjon. Nå har jeg hatt tre stevner på rad hvor værforholdene har vært så dårlige at jeg ikke har kunnet gjøre noe for å forhindre sluttsummen. Ja, sånn er det med en utendørsidrett, men jeg kan ikke si det hjelper på selvtilliten..

I utgangspunktet følte jeg meg veldig klar for to nye stevner. Det skulle bli ålreit å ta igjen for stevnet på torsdag. På Fet blåste det godt for å si det mildt - og skivene står påp 300 meter - og det er ingen lettskutt bane. Jeg valgte derfor å skyte med Black King kjøpeskudda med 9,3 grams kule - de er bedre på vind enn de hjemmelada med mindre rekyl/hastighet.

I det jeg åpnet døra inn til standplass slo vinden kraftig imot meg, og samtidig slo det meg - det nok ikke skudda og skruingen på vinden som kan bli utfordrende - heller vinden i kroppen, spesielt på stående. Jeg rakk og stå litt og klikke før vi begynte og det var ingen god følelse..

Allerede på de tellende liggendeskudda merket jeg vinden godt. På skudd nummer fire kom det noen tydlige kast og jeg ventet litt.. Anvisningen viste fire innertiere og en 10.0 som var skudd nummer fire. 

På stående fikk jeg med en gang merke vinden i kroppen. Jeg prøvde å fokusere på å finne nullpunktet og spenne av, men det var ikke så lett fordi jeg var redd for når neste vindkast ville komme og at jeg ville bruke opp skytetiden min på å vente istedetfor å skyte.. Skudd nummer tre så jeg gikk langt ut til høyre. Dette skulle vise seg å være en sjuer.. hurra.. og så klarte jeg å få to niere. Da var "morroa" i gang.

Knestillingen fant jeg fort frem til og var nøye med nullstillingen. Jeg klarte å spenne av og leverte gode skudd. Her ble det stang ut med to niere - fryktelig frustrerende og jeg ble oppriktig lei meg. 

Prøveskudda før grunnlaget bestod av mye vind i kroppen. Jeg jobbet hardt med nullstillingen og ventet mellom vindkasta. Men til slutt endte jeg opp med å kun skyte fire skudd - rakk ikke mer pga vinden..

Jeg var mildt sagt bekymret for om denne vinden kom til å vedvare gjennom grunnlaget, men i det ild ble sagt var det noenlunde opphold. Jeg følte jeg klarte å levere tre greie ståendeskudd, og det samme gjaldt resten. Men siden det hadde gått så dårlig på 15-skudden hadde jeg ikke trua på anvisningen. og det begynte med hele tre niere på rad på stående - alle til høyre.. Utrolig nok holdt resten av skudda seg i tieren og jeg pustet lettet ut da jeg så 240 poeng på skjermen!

Jeg hadde egentlig tenkt å ikke skyte omgangen før jeg fikk anvist grunnlaget, men ombestemte meg raskt og tenkte det var god trening. 

Jeg ville nå være ekstra nøye med nullpunktet, stødigheten i stillingen og ikke minst avtrekket. Det første skuddet pleier alltid å bli en høy nier, så det skulle jeg unngå. Serien føltes igrunn bedre enn de foregående omgangene jeg har skutt utendørs i år. Fasiten ble en høy 9.8 på det første skuddet, og så brukte jeg tydeligvis hele blinken etter det - med tre 10.0!

240 - 339 poeng

Det som startet veldig dårlig og frustrerende, endte ikke helt i katastrofe og hadde en letta og fornøyd følelse når jeg kom ut av standplass. Med såpass utfordrende forhold kunne det gått mye verre!

Men jeg var jo bare halvveis. Urskog gjenstod, og der var det ikke mindre vind. Dessuten hadde jeg ikke flere skudd igjen av den raske typen, så da ble det istedet Diamond Line-kule, ladet med 38 grain NC-96-krutt som gir betydlig lavere hastighet/rekyl. Men Urskog-banen er i hvert fall 200-meter og inne på selve banen vare ikke vinden like intens som på Fet. Men innimellom kom det noen vindkast som tok tak i kroppen og jeg ble minnet på urolighetene og frustrasjonen på Fet-banen. 

Liggende begynte greit med 50 poeng og en bittelitt skjev serie. Skrudde, og var klar for stående. Nå roet jeg meg enda mer ned og skulle bruke tiden godt. Puste, spenne av og ta gode avtrekk. Det første skuddet dro jeg ut, og det var ingen god start. Jeg bestemte meg for å da bruke det som en ekstra avspenning og beholdt flyten. Det aller siste skuddet var kanskje litt lurvete, men det føltes mye bedre enn på Fet. Men neida TO åttere og en nier ble det nå og samme sum nok en gang. NÅ var det som om jeg hadde blitt slengt ned i søla og blitt tråkka på. Skal det virkelig ikke gå an å få til noe?

Kne skulle derfor ikke kastes bort, men gjennomføres til punkt og prikke. Og jeg var veldig fornøyd da jeg var ferdig! Derfor var det virkelig et slag under beltestedet å nok en gang se to niere, akkurat på utsiden fordi serien lå oppe til høyre. Samligen var lett til 50 med fire sentrum, men neida - den skal selvfølgelig være skjeiv! Arrrg!

Nok en gang hadde jeg 143 som utgangspunkt, og frustrasjonen var på topp. Men den måtte bort hvis jeg skulle klare å levere et bra grunnlag. Derfor brukte jeg god tid på å finne nullstillingen på stående og spenne av. Det ble en del niere rett på utsiden av tierringen, og tre tap på stående var ikke et alternativ nå.

Grunnlaget var i gang og spenningsnivået var håndterbart. Det første skuddet gikk av litt oppe til venstre, mens de to andre så mer sentrerte ut. Jeg brukte mer tid enn vanlig på stående, men hadde fortsatt god tid til å finne knestillingen. Det hoppa litt i siktet og til slutt "måtte" jeg trekke av. Liggende var nå det det var - prøvde mitt beste med fokus på avtrekk. Til syvende og sist var det anvisningen som gav det endelige svaret. Det første skuddet jeg fikk anvist var en åtter.. sett de før i dag ja! Så fulgte to tiere, heldigvis. Første kneskuddet ble en nier, og så to tiere. Håpet var nå å fylle resten, men det måtte snike seg inn en nier også på liggende og 239 var et faktum. Ikke noe å få gjort med det, for skutt er skutt. 

Nå hadde jeg lyst til å gå av standplass, men tenkte som så at det var viktig å trene omgang også. Stillingsmessig prøvde jeg å finne noe som kunne låse meg og børsa på plass, sånn som før. Og det føltes ganske så bra til slutt. Men de siste to kjappe prøveskudda viste plutselig en tydelig venstretendens og det virket som om vinden hadde forandret seg. Så jeg tok etpar halve knepp.

I tillegg bestemte jeg meg for å skyte et klikkskudd før selve serien - dette for å unngå det klassiske høye første skuddet.. Og det gjorde jeg. Serien forløp seg bedre enn forrige omgang og avtrekka var bra. Anvisningen viste at jeg starta med en innertier - endelig ble det første skuddet bra! Hurra! Så var det ingenting å juble for lenger - tilsammen fem niere ble det. Og jeg var forbanna. Skikkelig sinna, skuffa, lei meg og lei hele utendørsskytingen - og J$%*#!G lei vind!

239 - 334 poeng

Jeg skiftet, pakket sammen, hentet lappen og satte meg i bilen. Nå hadde jeg mest lyst til å legge meg i fosterstilling og få ut alle følelsene av kroppen. Er det verdt det, spurte jeg meg selv.. å bruke så mye tid og penger og tanker på noe som er så vanskelig å få til - som også baserer seg på flaks og det å ha "dagen"? Dessuten er det ikke til å stikke under en stol at kaliber .22 er min venn, mens 6,5en er noe jeg må jobbe veldig hardt og målrettet for å takle.

Det har gått noen timer nå siden jeg skjøt, og joggeturen var nok ikke løsningen men heller digg generelt for kropp og sjel - å føle at jeg pusher meg selv og ikke forfaller. Men det som gjorde at jeg kom inn på bedre tanker var min samtale med søskenbarnet mitt Eileen, som også var litt skuffa over dagens prestasjoner. Analysen var at med det treningsgrunnlaget hun hadde og mangelen på innarbeidede rutiner/arbeidsoppgaver så kunne hun egentlig ikke forvente så mye som hun gjorde. Hmmm.. dette hørtes igrunn kjent ut for meg og. Lite trening og ikke så målrettet trening - dvs arbeidsoppgavene er ikke automatisert ei heller ordentlig "bestemt", samt at det er bare starten av sesongen. Dette kombinert med de vanskelige forholdene på stevnene gjør at jeg realistisk sett egentlig ikke kan være så skuffa som det jeg var. Dette må jeg bare trene på for å tankle! Så nå føles det bedre. Rett og slett. 

Det verste med poengsummene bunner i det at jeg har lyst til å være med på lagskytingen på Viken II, og da må man ha prestere for det er mange om beinet i Østfold - selv med åtte plasser ledige. Men dette må vekk fra hodet og fokuset må ligge på riktig trening fremover. Selvtilliten skal bygges opp på stående og liggendestillingen skal bli bedre, samtidig som den gode følelsen på kne skal opprettholdes. Og min holdning til utendørsskyting skal bli bedre - jeg skal fokusere på at det er en utfordrende og artig hobby. I tillegg skal jeg på kurs med Anne Grethe Jeppesen i regi av Østfold skyttersamlag, og det gleder jeg meg masse til!

Sånn da var disse stevnene ute av verden og jeg ser fremover. Og i morgen har min kjære bursdag: hipp hurra for min ektemann Hans Jørgen - elsker deg! :D