I kveld var jeg på kurset "Trent for å prestere - under press" av Anne Grethe Jeppesen. Jeg starta med å bruke hele 1 time og 45 minutter på å komme meg til Eidsberg skytebane - vanligvis tar det max 50 minutter! Køen fra Helsfyr stod innimellom helt stille i opptil 10 minutter - helt sinnsykt - så neste tirsdag reiser jeg to timer før kurset begynner!
Men men, nok om kø.
Kvelden gikk kjempefort og jeg må si at jeg satt igjen med en følelse av at jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på arbeidsoppgavene videre. Jeg har jo litt erfaring med triggere og arbeidsoppgaver fra før av, men nå fikk jeg en veldig nyttig oppfrisking, i tillegg til en ny forståelse for hvordan man skal "behandle" triggerne. Det er ikke bare ord. Feks. spurte jeg om det var nødvendig å ha GREP som en trigger hvis dette er noe man uansett husker.. Jo, det er det for ordet er ikke bare ordet - det er også følelsen i orden. Du skal virkelig kjenne på pistolgrepet - teksturen - formen - kjenne på følelsen du har når du tar i grepet. Du er så konsentrert på dette grepet og du kjenner hver minste litt krik og krok at du glemmer alt annet. For min del gikk det opp et lite lys.. det er akkurat samme teknikk som jeg bruker når jeg skal bli kvitt hikking (av alle ting). Da tar jeg nærmeste tingen jeg ser - feks en flaske, og stirrer intenst på den - studerer hver minste detalj i formen/overflaten og gjentar ordet bestemt og med trykk inni holdet - flaske - flaske - flaske. Ser på etiketten, studerer typografien - leser: "imsdal" - "imsdal" - "imsdal", øya jobber intest og det samme gjør hodet/tankene.. Sånn holder jeg på i kanskje ett minutt, og så er hikkingen definitivt borte! Og følelsen etter en sånn "øvelse" er litt som å våkne opp.. jeg har gått inn i min egen sone og blokkert ut det som jeg ikke ville fortsette med, altså hikkingen. Og det er denne teknikken jeg nå så sammenhengen med effekten av triggerord! At du overfokuserer deg inn i din egen verden - fascinerende :)
Vi hadde en "skyteøkt" hvor vi fikk fem oppgaver vi skulle gjennomføre. Målsettingen: "få fokus på hensiktmessige øvelser og arbeid i en treningsøkt - inkl. mental trening som indre dialog/triggere, avspenning og visualisering."
Dette synes jeg var veldig nyttig, da jeg fikk mer fokus på hva jeg faktisk skulle trene på - fremfor å ta det litt på sparket. Spesielt det å mentalt visualisere gjennomføringen av et godt skudd, for så å lukke opp øya og så gjøre det man visualiserte. Utrolig nyttig - og det gjorde at jeg klarte å holde fokuset på de oppgavene jeg skulle gjøre (og ikke forsvant inn i "hva skal jeg ha til middag-tankene" som fort kommer når jeg trener).
Visualisering tror jeg også kan være et godt verktøy for meg i forbindelse med forberedelsene til LS. Det at jeg aktivt jobber med å se for meg det grønne teltet, men med en god følelse - nå forbinder jeg kun det grønne teltet med vondt i magen og høy spenning i kroppen. Men det å se for seg det teltet og jobbe med godfølelsen - også når vi går inn på LS-standplassen. At man gleder seg til å skyte uansett vær og vind. At jeg står der med kontroll og skyter blink etter blink etter blink etter blink. Jeg og greiene mine - kamera og folk påvirker ikke meg - jeg holder på med mine ting.
En annen superviktig ting som egentlig er avgjørende for at jeg skal klare å få et bedre forhold til skytingen min er positivitet. Jeg har nevnt det hundre ganger før - og det er tydelig at dette er en stor utfordring for meg. Det har vel nesten aldri skjedd at jeg har gledet meg masse til å delta på et skytestevne - og i hvert fall ikke et mesterskap! Jeg er uvel i magen og anspent i kroppen. Det er tungt. Men jeg kan liksom ikke la være å delta - går det bra, så er det en skikkelig deilig følelse - ingenting er bedre enn å mestre når pulsen er høy! Og trening er ofte ganske så gøy og spennende.
Men det som ikke er så bra for meg er å hele tiden bli minnet på hva jeg har tabbet meg ut på. Som feks. denne femmeren jeg fikk på kne på LS i fjor.. "Det begynte jo så bra - 50 på liggende - 48 på stående.. og så vettu, så kom kne. Og der satt vi og fulgte med og var gira - og så - pjoing rett ut i femmeren! En femmer liksom!!" Den har jeg hørt en del ganger, så mange ganger at jeg kan alt utenat.. Det er ikke det at jeg ikke kan le av det nå, men fortsatt husker jeg det så altfor godt, og det var så leit.. Jeg vet så innmari godt hva jeg gjorde - lukka øya og trakk av mens jeg møtte børsa med skuldra. En forferdelig følelse av totalt havari..
Samtidig vet jeg jo at jeg slet masse med kne i fjor. Jeg fikk til liggende og stående, så hvis det var et sted det skulle gå skjeis, så måtte det være kne. I tillegg hadde jeg en skikkelig dårlig oppladning i det grønne teltet med masse styr og justering av våpenet rett før jeg skulle skyte..
Så det er kanskje ikke så rart jeg sliter med nervene før store stevner? Og det som jeg gjorde bra - det har jeg glemt.. Eller - jeg skjøt faktisk 50 på liggende og 48 på stående på LS - så noe riktig må jeg ha gjort! Og i år har jeg en mye bedre knestilling, men jeg skal ikke bygge opp noen forhåpninger - bare arbeidsoppgaver og riktig fokus! Positivitet avler positivitet. Fra NÅ skal jeg kun se etter det som er positivt, og heller "skrive ut" og legge evntuelle negative opplevelser bak meg. Som jeg skrev lenger oppe her, så er visualisering en av teknikkene jeg skal jobbe videre med for å få en bedre følelse på standplass. OG så må jeg ikke glemme at skyting ikke er alt - jeg dør faktisk ikke hvis jeg skyter dårlig. Jeg må faktisk tørre å skyte litt dårlig i ny og ne - for nå er jeg redd for å skyte dårlig og det har ingen positiv innvirkning! Som smykket mitt sier: "think good thoughts" - "tenk gode tanker" :)
Å, det er bare så fantastisk digg å få så mye inspirasjon, få svar på spørsmål man har, forenkle og rette fokuset der det skal være. Det mentale er uhyre viktig, og som en skytekollega av meg sa "Man jobber jo egentlig mentalt med skyting hver eneste dag.. For man tenker jo på det i mer eller mindre grad hver eneste dag.." og det er så sant som det er sagt. Så da gjelder det også å fokusere på det som er gøy og positivt, enn det som er slitsomt og negativt - igjen, man blir det man tenker.
Det var noen som skrev dette på facebook-sidene til DFS:
"Fakta er at hjernen din kun
klarer å ha en tanke i hodet på en gang og om du hele tiden tenker på
noe positivt så klarer du ikke samtidig å tenke på noe negativt. Derfor
så kan det være lurt å tenke på noe positivt. Høres enkelt ut og det er
vel nettopp det det er. Utnytt dette faktum så vil du se at du ikke blir
nervøs under konkurransen."
Veldig godt satt på spissen synes nå jeg :)
Etter at kurset egentlig var ferdig fikk jeg litt hjelp til å bygge opp ny liggendestilling - sånn som den faktisk skal være. Nå ligger jeg på den måten at begge armene mine fungerer som støtte for børsa som ligger i "midten" av armene. Det er ikke heldig, da det skal ingenting til for at nullstillingen går åt skogen. Riktig måte å gjøre det på er å ha hele vekten til børsa over venstrearmen som er avspent - og da skal børsa ligge i blinken uten at høyrearmen holder rundt pistolgrepet. Høyrearmen skal tross alt ta ladegrep og i rask fart vil plasseringen av albuen variere og dermed påvirke treffpunktet. Så jeg er ganske så fornøyd med at jeg faktisk har skutt så bra som jeg har gjort i den stillingen jeg har hatt. Har nok godt en del på viljen og terping på egen teknikk!
Så nå skal jeg ta med meg det jeg lærte i dag - både om visualisering, triggere, treningsmetoder og ikke minst den nye liggendestillingen. Sistnevnte blir nok en utfordring siden jeg er innarbeidet på høyresiden - og nå må jeg over på venstre. Men jeg tror dette vil påvirke kneskytingen på en positiv måte siden jeg også der lener meg for mye over på høyre. Godt jeg skal skyte på 15-meteren på torsdag, så jeg får litt ro på meg. Skal i hvert fall bli spennende!
Og til slutt må jeg huske: "tenk gode tanker.." :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar