Selve kjøreturen til Borgen gikk heldigvis bra. Og det var nok av liv i hallen da jeg kom. Det gikk imidlertid ikke så lang tid før utfordring nummer to dukket opp. Jeg hadde kun en pakke igjen med skudd. Ikke nok til en fullverdig trening - vanligvis skyter jeg mellom 120-150 skudd. I tillegg skulle jeg skyte uttaksskyting til Akershusserien denne kvelden.
Vanligvis er det også skudd å kjøpe i hallen, men akkurat denne gangen var det egentlig ingenting å oppdrive av forskjellige årsaker! Til slutt fikk jeg imidlertid tak i en eske med "våte" Center-X-skudd som mister Claussen hadde lagt igjen. De var tørre nå, men hadde vært utsatt for en del regn på grunn av et lite uhell for etpar uker siden. Derfor var de ikke egnet til noe annet enn trening. Jeg fikk ikke tak i Simon på telefon, men desperat som jeg var dristet jeg meg til å "låne" en pakke med "våte" skudd. Jeg betaler deg gladelig tilbake Simon!
Sånn! Snakk om å bruke mye tid på unødvendig surr denne kvelden. Men nå skulle ting være greit. Nå var min eneste oppgave å finne den rette tenningen og trua i kroppen. Jeg tok utgangspunkt i at venstrearmen/skuldra og hoftene skulle være avspente og siktet skulle være midt i blinken da jeg var avspent. Avtrekket måtte ikke være nølende, men tøft når jeg så rund blink. Det var tydelige arbeidsoppgaver og jeg fokuserte på dette. Utfordringen lå mest i avtrekket - jeg kunne fort bli for svak og passiv og da rykket jeg skuddet ut til høyre. Dette med vekten under føttene var også viktig for her vil kroppen hele tiden over på høyre side, på tross av at jeg skakker litt på børsa mot venstre.
Sakte men sikkert kom jeg inn i en bra teknisk flyt og jeg følte at jeg endelig "turte" å trykke videre til den tellende serien etter 15 prøveskudd. Fra før har jeg slitt en del med det første magasinet - at jeg har vært redd for å begynne dårlig og ha et kjipt utgangspunkt for resten av serien. Men dette har jeg jobbet med, og nå føltes det absolutt mye bedre. Jeg vinglet litt frem og tilbake i blinken, men sa til meg selv at jeg bare måtte være mer nøye med stillingen og avtrekket og evnt. justere høyrebeinet litt underveis. Jeg tenkte også på den gode flyten jeg hadde sist gang på 30-skudden og gav meg selv ekstra selvtillit på den måten.
Et bilde sier mer enn tusen ord heter det så fint. Det kommer i hvert fall tydelig frem på bildene når jeg hadde den gode flyten og var tøff på avtrekket. Fra skudd nummer 11 og til skudd nummer 20 funket alt kjempebra. Jeg var offensiv, jobbet systematisk, hadde trua og stresset meg ikke unødvendig opp. På de ti siste skudda - eller på oppløpssiden om du vil - begynte pulsen å bli ganske så voldsom. Samtidig kjente jeg at jeg begynte å tvile litt på ferdighetene. Og det er ingen god ting. Man må ha 100% trua ellers klarer man ikke å treffe blinken med den høye pulsen som dundrer under jakka. Så på skudd nummer 24 ble spenningen litt for høy og jeg "nappet" skuddet ut mot høyre "in a moment of doubt" for å si det sånn.. Fordelen med å skyte en nier på oppløpssiden er at lufta går litt ut av kroppen og pulsen roer seg litt. Så istedetfor å bli forbanna og la det gå ut over skytingen min, så utnyttet jeg heller det at pulsen roet seg litt. Jeg fortsatte med den samme oppskriften, registrerte at fokuset var litt dårligere fordi jeg begynte å bli sliten. Tenkte at jeg da i hvert fall ikke måtte bli passiv på avtrekkeren og at jeg måtte ha selvtilliten og timingen i orden. Spesielt på det aller siste skuddet var jeg så bestemt at det skulle ikke sitte noe annet stede enn i inntertieren - og det gjorde det.
Igjen ble det 299 poeng - tangering av pers. Det skal jeg sørenimeg være fornøyd med. Det er ikke lenge siden jeg så et heeelt annet tall på skjermen. Derfor skal jeg heller ikke bli utålmodig og "kreve" at jeg skyter 300 poeng neste gang. Men det som er sikkert og visst er at jeg definitivt har potensiale til å fylle blinken med alle 30 skudda.. fokus, trua og tydelige arbeidsoppgaver er oppskriften. Følger jeg den til punkt og prikke, så kan ting skje frem i tid :)
Etter det at jeg hadde gjennomført uttaksskytingen, fortsatte jeg videre på stående. Nå stilte jeg inn skiva på 15-meter DFS for å heve vanskelighetsgraden litt. Jeg skulle fortsette å jobbe med det samme som jeg hadde gjort og teste litt småting og tang. Det skulle imidlertid vise seg at komboen lite søvn, jobb, sykkeltur med mye styr og beinhardt fokus på de 45 foregående skudda hadde satt sitt preg og nå ville ikke hodet så mye mer. Reaksjonsevnen var redusert og kroppen ville ikke stå i ro. Jeg kjørte allikevel på med 40 skudd til, men så var det rett og slett nok.
Jaja, det var jo ikke så gæli lell. Det er tross alt bedre å gjøre seg ordentlig flid med 45 skudd enn å skyte 150 skudd halvhjertet! Så jeg pakket sammen, feiet standplass for tomhylser og vendte snuta hjem igjen - sliten, men fornøyd :)
