Poengsum er noe man ikke skal tenke på før man skyter et stevne. Men i dette tilfellet kunne jeg ikke la være. Det blir som et slags selvforsvar for å unngå den helt store skuffelsen. Klart - man skulle selvfølgelig bare tenkt "så lenge jeg gjennomfører på en god måte, så blir jeg fornøyd..". Yeah right - la oss være litt ærlige her. Man går på standplass i et ønske om å kunne få et godt resultat, poengsummessig. I hvert fall kjenner jeg det spesielt godt siden jeg aldri har vært så lite forberedt som nå. Og jeg misliker sterkt å skyte dårlig. Punktum.
Så derfor hadde jeg på en måte forberedt meg på at jeg fort kunne ende opp med å se 30-tallet, MEN at jeg skulle jobbe godt og holde fokuset på det jeg skulle gjøre (nullstillingen, triggerne og bra avtrekk).
Prøveskudda tok jeg kun liggende for å sikre en god stilling og innskyting. Jeg brukte litt tid på å justere remmen, så det ble litt lite tid mot slutten. Jeg var derfor noe usikker på innskytingen, men lot det fare på at jeg fulgte med på vimplene og justerte knepp etter følelsen. Gjennomføringen av selve serien var jeg ikke helt fornøyd med, fordi jeg trodde jeg hadde dratt ut det første skuddet, og skutt relativt raskt etter det. Derfor var jeg meget fornøyd da jeg så 50 poeng og en fin samling litt til venstre. Børsa går godt - det er det ikke tvil om!
På stående kjente jeg at pulsen steg litt, men jeg tenkte tilbake på mandagens trening og de justeringer og erfaringer jeg hadde gjort meg da. Blant annet med plasseringen av beina og avspenning i spesielt høyrebeinet og hofta - og klare å slappe av i overkroppen. Nulstillingen virket ok. Men jeg merket at jeg slet med hodet som ikke ville slappe av på skinnstøtten - den sklei ut mot høyre. Det ble tre veldig dårlige skudd, før jeg plutelig skjønte at jeg burde lukke øynene og spenne av før jeg begynte å jobbe meg mot blinken. Da smalt det midt i på de to siste skudda - bedre litt seint enn aldri! Ikke uventet ble det to niere og en sur 8.9 på de tre første skudda. Og så kom det to tiere - akkurat som jeg hadde sett det. Jaja, bare å ta med seg erfaringen videre til grunnlaget!
Men før grunnlaget skulle jeg innom kne. Jeg har følt det har gått ganske så bra på kne for tiden. Så lenge jeg klarer og slappe av og ta bra avtrekk blir det fine tiere. Gjennomføringen denne gangen føltes igrunn også ganske bra. Jeg følte kanskje jeg dro ut det første skudde, men at resten så bra ut. Derfor ble jeg kanskje litt ekstra skuffa da jeg fikk anvist en 9.0 på skudd nummer to og en 9.4 på skudd nummer fire - begge oppe til venstre! Så tydelige niere burde jeg sett, men i ettertid har jeg tenkt at det kan være at jeg hadde en litt for høy nullstilling. Dette kan gi plutselig høye skudd hvis man er litt rufsete på avspenningen og/eller avtrekket.
Etter noen nyttige prøveskudd på stående var det klart for grunnlaget. En ekstra utfordring hos Oslo Østre er at de ikke har klokke på monitoren. Derfor er man nødt til å bøye seg ned og starte klokka før man skal skyte. Uvant, men det som er fint å kjenne er at pulsen roer seg ganske raskt etter å ha utført en raskt versjon av "hode-skulder-kne-og-tå" for å starte uret (ja, det er kjekt å være i bedre form!).
Ild ble ropt og jeg brukte litt tid på å lukke igjen øya, roe ned, åpne øya og g åned mot blinken. Jeg merket at den teknikken roet meg ned og jeg klarte derfor mye bedre å time avtrekket. Jeg stresset ikke og satte meg ned da klokka viste ca. 2:08. På kne var det ikke uventet - mye puls i børsa. Også her tenkte jeg at det var likegreit å roe ned og ikke bare trekke av i vilden sky. Heller være litt PÅ i kombinasjon med en ok ro. Det så ok ut. Jeg la meg ned uten å lukke jakka (no nytt jeg prøver ut for å spare tid). Det var mye puls i børsa da jeg begynte å sikte. Jeg fikk nesten litt småpanikk av det, men tenkte at jeg fikk prøve å puste litt før jeg frika helt ut. Og det hjalp! Brukte ca. 20 sekunder på de fire skudda fra det første til det siste smalt. Og selv om det var en del bevegelse i børsa, så virket det som om jeg klarte å kontrollere det nogenlunde.
Selv om jeg følte det hadde gått ok, så hadde jeg virkelig ingen anelse om hvor skudda ville sitte til slutt! Det ble derfor en spennende anvisning når jeg startet med 10.3 - 9.3 - *.5 på ståendeskudda, og fortsatte med 10.4 - 9.4 - 10.1 på kne.. Jeg trodde nesten det skulle sneket seg ut noe på slutten, men det ble faktisk fire tiere og tilsammen 98 poeng på grunnlaget! Det er det femte grunnlaget jeg har skutt i år og det beste. Morro!
Litt uventet måtte jeg jo nå legge meg ned og gjøre meg klar til omgangskyting! Måtte nesten humre litt siden dette ville bli mitt andre for året.. Jaja, det var jo bare å kjøre på nå. Og prøveskudda brukte jeg bra. Jeg jobbet veldig med nullstillingen for jeg merket at hvis jeg havnet litt "bakpå" i stillingen, så gikk alle skudda høyt og litt rufsete. Men klarte jeg å være litt mer frempå og høy i stillingen med god skulderkontakt så gikk de mer i midten. Ellers var sideveis fortsatt en utfordring, og til slutt fikk jeg ikke skrudd meg helt inn. Men nok en gang tok jeg det litt på feelingen.
I det omgangen var i gang ladet jeg det første skuddet (ville ikke at det skulle ligge i kammeret og bli varmt og kanskje gå høyt i skiva). Jeg brukte litt tid på å komme godt inn i stillingen og kontrollere nullpunktet. Så var jeg igang - og det fløt veldig bra! Det smalt på rundt blink og selvtilliten vokste. En liten bommert jeg gjorde var at jeg trodde jeg at jeg hadde ladet med seks skudd og ble derfor overrasket da det ikke var flere skudd igjen i magasinet etter fem skudd. Jeg så også på klokka at jeg hadde drøye 35 sekunder igjen på fem skudd. Da satte jeg opp tempoet litt til. Jeg sjekket ikke klokka før det var igjen et skudd i magasinet - det stod 18 sekunder igjen - kunne nok brukt tiden litt bedre ja. Men for å ikke gå i fella og bryte opp flyten på grunn av god tid, så beholdt jeg farten og på det siste skuddet.
Det hadde sett pent ut og i tillegg føltes det bra - men man vet jo aldri. Jeg var veldig spent på om jeg hadde skrudd meg inn riktig, og om de fem siste skudda hadde gått for raskt unna og havnet for høyt. Fasiten begynte med å vise en 9.8 under. Det stemte med det jeg hadde sett - men hadde håpt at jeg skulle fått den inn. Videre fugte *,6 - 10.3 - *,7 - 10.0 - og alle satt lavt. Så var det magasinbytte og jeg startet med *,6.. da begynte jeg å ane håp for at jeg kanskje hadde klart å fylle inn.. 10,2 høy - *,5 - *, 6 og så en finfin *,7! Det må jeg jeg si at jeg var veldig fornøyd med! 99 poeng med seks innertiere i en ganske fin samling på årets andre omgang!
Det står ikke totalsum på monitorene slik at jeg ville ha lappen før jeg var helt sikker på sluttsummen. Når man står der på stanplass og jobber og er i "nuet" er det ikke så lett å huske alt man har skutt i løpet av konkurransen. Men mine kalkuleringen stemte og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var veldig fornøyd og nesten litt stolt over å ha skutt 242 - 341 etter den lille treningen jeg har hatt og den spenningen jeg har hatt i kroppen før jeg skulle skyte stevnet. Og faktisk så var det litt artig der inne på standplass. Ikke nødvendigvis fordi det gikk bedre enn forventet, men fordi jeg følte den PÅ-følelsen i kroppen når jeg stod der. Jeg hadde lyst til å treffe blink og derfor jobbet jeg også med det jeg skulle. Jeg brydde meg. Det er en positiv fremgang med tanke på mangelen på motivasjon den siste tiden! :)
 |
| Årets første banestevne - 144 - 242 - 341 - meget fornøyd! |
Imorgen er det "påanigjen" når jeg tar turen ut til Løvenskioldbanen. Håper jeg da klarer å ta med meg erfaringene fra kveldens skyting og gjennomføre enda bedre enn i dag. Spesielt på stående og lukke igjen øynene, puste ut og så ta blinken - og det samme gjelder på kne. I tillegg skal jeg være obs på liggende at jeg ikke havner bakpå. Det er gode ting å ta med seg videre og det skal bli fint å jobbe med det imorra kveld. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar