5. august 2013 - Skogsløp med skyting

Vanligvis ville det kommet et langt innelgg som møysommelig forklarte hvordan jeg gjennomførte årets feltløype på LS. I tillegg ville det sikkert stått en del irritasjonsfraser og noen tirader om hvor lei jeg var felt. Men i år slipper jeg å skrive om det - og du, som tilfeldigvis er inne på bloggen og leser - slipper å lese om det. For som jeg skrev før jeg dro - jeg skulle ikke skyte felten i år.. ;)

Det er klart det var rart å ikke skulle labbe rundt slik som jeg har gjort år etter år (en gang i året). Jeg var med søskenbarnet mitt på hennes feltrunde på fredagen, og ble positivt overrasket over løypa i år. Den var 3,5 km lang, i litt varierende terreng med en finfin oppoverbakke som sikkert en del skyttere merka. Det liker jeg. Men det beste var at arragørene faktisk hadde klart å plassere skivene relativt "rett frem" - imotsetning til Voss hvor det føltes som vi skjøt rett opp i lufta. Det er en stor forbedring! Så jeg merket når mandagen kom at det klødde litt i avtrekksfingeren, det skal jeg ærlig innrømme. Men så var det dette med tid - innskyting, trening og generelle forberedelser. Som sagt så skyter jeg ikke bare for å skyte - jeg skyter med den intensjonen å skyte bra. Derfor føler jeg det var riktig av meg å faktisk kjenne på magefølelsen å droppe feltrunden i år. Da vet jeg hvordan det føles og hva det evntuelt gjør for meg.

Men helt feltfri hadde jeg ikke. Det har blitt en årlig tradisjon å være med på den uhøytidlige konkurransen "Skogsløp med skyting" på LS. Det er rett og slett et lavterskeltilbud for alle og enhver hvor man får testet skyting med høy puls og løping. Opplegget er som følger: løper en runde (ca 600 meter), skyter seks skudd liggende på Lesjaskiva på 100-meter, løper en runde, skyter nye seks skudd på liggende, for så å avslutte med en siste løpsrunde. Vi holdt til på minneskytingen til finfelten og runden startet ved enden av "skive-anvisningen", løp nedover på et ganske så steinete underlag langsmed skogen, forsatte litt mot arenaområdet, for så å løpe oppover og bratt gjennom skogen opp mot "skive-anvisningen" og ned på standplass.

Egentlig hadde jeg glemt remma til børsa i år, men takket være Magne Landrø og alltid like kundeserviceinnstilte Ola Fosshaug, fikk jeg låne en slags jaktrem. Jeg kunne ikke sette den på børsa, men den gav meg støtte til hånda og var enkel å ha på rundt armen - genialt igrunn, så tusen hjertelig takk for lånet!!


Jeg er og blir et konkurransemenneske, så jeg var spent før starten gikk. Oppvarming er ikke min spesialitet akkurat, men siden jeg har brent meg litt på det før så prøvde jeg å få til noen smådrag borti skogen. Vi var mange til start - ca. 23 folk i alle aldre, så det var litt kaos i det alle startet å springe nedover den steinete bakken. Jeg havnet bak noen "småfolk", men visste at det ikke var noe vits å stresse med å komme seg fremover i "køen" for det ville naturlig løse seg opp etterhvert. Det er heller ingen god ide å bruke opp alt "løpskruttet" på den første runden!


Det banka hardt i brystet allerede inn mot den første skytingen. Spesielt den siste bratte skogsdelen med løping i lyngen var skikkelig tung! Adrenalinet pumpa bra og jeg prøvde å ta i det jeg hadde innabords og roe litt ned mot standplass. Av erfaring var planen å skyte litt mer kontrollert i år enn i fjor for å ikke tape undørvendig tid på "bom". Det hoppa allikevel bra inni siktet og det var ikke lett å holde børsa siden den ikke satt godt i skuldra. Derfor var det kun selvsikre avtrekk som gjaldt. Skal dog ikke påstå at det var rund blink hver gang jeg trakk av.. ;)


Allerede på andre løpsrunden tenkte jeg at detta var no skit. Skulle vært sprekere gitt! Nå gikk det på ren vilje. Skytingen gikk heldigvis noe bedre så det ut til, så nå måtte jeg bare bite tenna sammen og dra på det jeg hadde ned bakken siden det var der jeg kunne tjene noen sekunder. Det gikk så capsen blåste avgårde, men den hadde ikke jeg tid til å plukke opp - jeg skulle i mål.


Den siste bakken i skogen i lynga var helt jævlig. Det var tomt i kroppen - null niks mer å gi. Nå gjaldt det bare å karre seg i mål uten å snuble eller ramle bakover. Det klarte jeg heldigvis. O2-opptaket er visstnok ikke helt på Dæhlie-nivå.. ;)

Sliten!!!
Jeg hadde i hvert fall gitt alt og det eneste som gjenstod var anvisningen. Før jeg dro hjemmefra hadde jeg skutt inn børsa på Lesjaskiva for dette formålet. Det var litt vind, men skrudde ingenting fordi det kun var snakk om 100-meter og skarpe skudd.


Det er klart jeg var litt spent på hvor skudda satt i skiva - sort = treff, alt annet var bom. Det ble 9 av 12 treff og det må jeg si meg rimelig godt fornøyd med. Ett treff mer enn i fjor, men jeg var nok i bedre form i år - tiden ble 8:45. Er litt usikker på distansen for den var nok ikke helt nøyaktig oppmålt. Men jeg vet jeg er i bedre form i år enn ifjor. Det irriterer meg dog bittelitt at jeg nok en gang glemte remma mi i år, men til neste år kanskje..?

Selv om det både var tungt og mye puls i siktet synes jeg dette er innmari gøy. Det gir meg energi, og jeg får lyst til være med på slikt mer. Desverre er det vel nesten ingen som arrangerer slikt, men jeg vet at det vil bli arrangert NM i skogsløp 22. oktober på Løvenskioldbanen.. Det frister veldig må jeg si. Men opplegget er ganske så annerledes - 200-meter, 6 skudd ligg, 6 skudd stående, 3 km og eventuelt strafferunder.. :p 

Her må det i så fall trenes!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar