Vi dro nedover til Sunndal skytterlag da det nærmet seg skytetiden. Det var fortsatt en del vind, men ikke like ille som før på dagen. En annen grunn til at jeg ville skyte var fordi familien til "kællen" min, Hans Jørgen var med. De hadde lyst til å se "hvordan denne skytingen fungerer".. De har alltid hørt om meg som er på ditt eller datt og skyter, men hva jeg egentlig driver med vet de lite om. I tillegg har de alltid kjørt forbi Sunndal skytebane, men aldri vært på selve banen - ikke jeg heller for den sakens skyld, men det var jo artig å besøke en bane i nærområdet til hytta til svigers i nærheten.
Jeg må jo si at jeg lot meg sjarmere av Sunndals skytebane. Bare det at vi parkerte på den andre siden av veien, og at det var en liten tunnelundergang til banen har jeg aldri sett før. Morro. Og i det man kom ut av undergangen ble man møtt av et korps, men "trommis". Det har jeg heller aldri opplevd på et skytestevne. Det var visstnok pausemusikk. I ettertid ble jeg også fortalt at kioskdamene og andre folk som hjalp til var lokale ildsjeler som alltid hjelper til hvis det skulle pågå noe i lokalsamfunnet - samme hva det måtte være. Slikt er godt å se!
Det første skuddet på stå så jeg at jeg dro opp til venstre. Æsj, der kom en åtter tenkte jeg. Jeg var ikke PÅ i kroppen og jeg tenkte på helt andre ting enn skyting. FULL SKJERPINGS NÅ - tenk arbeidsoppgaver og gjør jobben din! Jeg våknet litt opp fra dvalen, og det smalt litt bedre, men kanskje en tanke til venstre. Jeg ante litt "ugler i mosen" da det første skuddet ble anvist til 10.0. Og jeg hadde rett - tre niere under og en tier til. 47 poeng, men glad for at jeg hadde en fin samling og gjorde en ok jobb.
Så var det kne. Jeg fant en bra stilling, men nok en gang var hodet "på tur". Jeg måtte virkelig kjempe for å holde fokus på arbeidsoppgavene/triggerne. Rart, for det pleier ikke være sånn egentlig. Da jeg var ferdig spurte jeg megselv om jeg var fornøyd - og det var jeg. Det hjelper jo litt når man får anvist hele tre 9.9 i samme serien.. Samlingen var fin da.. ;)
Med 142 poeng som utgangspunkt før grunnlaget var det veldig viktig å nå finne en bra ståendestilling. Men dette var tydeligvis lettere sagt enn gjort. Det er lenge siden jeg har surra så mye på prøveskudda før grunnlaget. Ingenting stemte - nullstillingen ville ikke innfinne seg. Og alt havnet igjen under. Til slutt skrudde jeg to knepp opp og håpte det ville fungere.
På tross av usikkerheten før jeg skulle skyte 10-skudden, så ble bryteren slått på i hodet i siste sekund. Jeg stod litt urolig, men siden jeg var mer "PÅ" så klarte jeg å trekke av til noenlunde riktig tidspunkt og brukte den normale tiden på de tre ståendeskudda. På kne var det som vanlig ekstra puls, og det var ikke annet å gjør enn å være tøff. Jeg hadde litt mer tid enn valig på liggende, så jeg hadde tydeligvis vært effektiv på kne. Derfor pustet jeg meg godt ned og jobbet meg fint gjennom de fire siste liggendeskudda. Var jeg fornøyd - ja, det var ikke så værst igrunn.
Anvisningen viste nok en gang en lav serie. Ståendeskudda lå under igjen, kne lå litt under og det samme gjaldt liggende. Hmm, nei det skulle visst ikke inn i dag. Men ikke så halvgælig skutt lell, men det ble kun 94 poeng på grunnlaget og tilsammen 236 poeng. Vanligvis ville jeg droppet omgangen, men siden dette er siste skytingen før LS og siden jeg også hadde publikum, valgte jeg å ta med meg omgangen. Nok en gang sleit jeg med innskytingen og nullstillingen. Det ville ikke sitte i midten og børsa ville heller ikke sitte godt i skuldra i oppoverbakken. Jeg slappet av i armen så best jeg kunne, og siste skuddet satt såvidt i nierstreken over. Nei, det var ikke annet å gjøre enn å justere remma bittelitt og håpe på det beste.
Det første skuddet i omgangene jeg har skutt i år har blitt niere. Og ikke skjønner jeg hvorfor. Men flyten kom, jeg var avslappet i venstrehånden og høyre skulder og det smalt på rundt blink. Mer kunne ikke jeg gjøre. Fasiten viste 98 poeng med samling til venstre. Greit nok.
 |
| 142 - 236 - 334 |
Etter skytingen var det koslig å se og høre at både svigers og HJs unkelunger og søster synes det var veldig gøy å se på. Og før jeg skiftet ut av klærne gav jeg dem en liten "opplæring" i alle tre skytestillingene, lot de se gjennom siktet, holde børsa og fortalte de litt om utstyret. Skal se de var engasjerte - dette var noe nytt og spennende. Hadde det ikke vært for at de er skikkelig engasjerte fotballspillere, kunne det kanskje blitt eptar nye skyttere i dag ;)
Sånn i ettertid husker jeg også at jeg tenkte mye på publikumet jeg hadde med meg. Jeg husker jeg stod på standplass og lurte på om de synes dette var interessant eller kjedelig - mens jeg selv skjøt. Haha, ikke rart jeg slet med konsentrasjonen. Men det gjør ingenting. I bunn og grunn synes jeg det var kjempekoslig å vise frem skytesporten til familien. Endelig vet de litt mer om hva jeg driver med. Dessuten skal svigers komme ned på onsdag og se på skytingen min på LS. Da er det greit at de allerede er introdusert til sporten og at jeg nå er "vant til" at de ser på. Aldri så gæli at det ikke er godt for noe :)
Apropos gæli ja. Det ble mye mobilsurfing for å følge med på hvordan det gikk med folket nede i Oppdal. Det er ikke ofte skyting er førstesidestoff på VG, og det måtte en orkan til for at det skulle skje. Det var ganske ille å se på meldingene og bildene som tikket inn fra arenaen og campene. Blant annet ble det ene salgsteltet revet i filler, skiver fløy avgårde, storskjermen snurret som en propell og ble ødelagt og campingvogner trillet rundt. Heldigvis ble ingen alvorlig skadd. Og heldigvis finnes det snarrådige folk som gjorde at det største salgsteltet på arenaen ikke blåste i stykker. Da kunne det fort gått mye mye verre. Jeg som ikke har flyttet ned i sentrum enda, men som bor på hytta til mine svigeforeldre ca 40 minutter unna, slapp å havne oppi dette. I tillegg gikk det bra med både campingvogner og folk fra Degernes. Noe slikt har jeg aldri vært borti siden min første tur i 1989. Det hart vært mye regn og jeg husker at det blåste småspiker i Bodø i 2001 da 5-klassingene skjøt (jeg var kl 4), men ingenting i nærheten av dette. Er bare veldig glad for at alt tross alt gikk bra!
Nå håper jeg bare vi får et bra LS videre og at folk kan kose seg i sol og flotte prestasjoner. Lykke til alle sammen!
 |
| Oppe på hytta i Grødalen etter skytingen: først litt lett regn og sol som gav en nydelig regnbue.. |
 |
| ..så begynte det å regne litt mer.. Allikevel skulle vi opp på Hælfjellet - det pøste og blåste, men det gikk! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar