Forrige uke

Hoi! Ble jo ikke noe innlegg sist uke, av naturlige årsaker siden det "plutselig" var stevne da det vanligvis er Team Kisen-trening. Kunne jo tatt turen og skutt 50-meter ++, men hadde ikke bilen da og valgte istedet å jobbe. Var innmari klar for å jobbe med knestillingen siden jeg hadde en så god økt forrige trening, men det vart no sånn da. Bare å ta opp tråden igjen imorgen. Da blir det i tillegg en fysisk økt i hallen etter skytetreningen!

Apropos fysisk trening. I helgen fikk jeg faktisk til to gode løpeøkter ute i det fri. En på lørdag ved Østensjøvannet på tilsammen 11 km. På søndag ble det en kveldsøkt med start på Årvoll sammen med en venninne. På med ullundertøyet og frem med hodelykten og oppover mot Grefsenkollen gikk det. Jeg er ikke veldig god på bakkeløp, men derfor er det desto mer viktig å trene på det. Rett og slett suprebra for å øke kraften på motoren. Jeg ville jo ikke gjort dette mot meg selv, men da er det flotters å ha noen som kan pushe en litt og da ble det 7,6 km :)

Meg og Heid "over Oslo" som glitret så flott!

08. oktober 2013 - Trening i Alfhallen

Nå føler jeg meg nesten overtrent! Haha, det skal vel igrunn ikke så mye til for min del. Men i kveld var min andre økt for innendørssesongen.

Planen for kvelden var å skyte mye stående og uten skytesko på beina. Siden jeg er så "rusten" i ryggen og har dårligere utholdenhet på stående, er det viktig at jeg får til megdetreningen. Og hvis jeg i tillegg trener uten sko på beina vil det gjøre meg mer bevisst på balansen i kroppen og øke vanskelighetsgraden. Derfor vil det være "lettere" for meg å skyte når skoa sitter på beina igjen - ganske så genialt igrunn.

Jeg må ærlig innrømme at jeg var noe skeptisk til denne treningsmetoden. Nå er ikke jeg noen Kim Andre Lund på stående akkurat - i tillegg til at det er snakk om ISSF 50-meterskive. Tjohei tenkte jeg - det er vanskelig nok å treffe den blinken, for ikke å si nieren - og nå skal jeg skyte skoløs.. Jaja, får bare prøve litt i hvert fall. Skal jo være bra trening har jeg hørt.

Og bra trening var det jaggu. Jeg har aldri kjent så tydelig på balansen i kroppen som nå. Og jeg merket med en gang at jeg måtte være nøye med plasseringen av børsa og hvordan ryggen "buet" og rumpa stod ut. Ellers har jeg en tendens til å tilte mot høyre fordi jeg ikke får børsa så høyt opp som jeg burde mtp å ha hodet vannrett for best mulig balanse. Men sånn er det med denne saueren, slik at jeg jobbet med å gjøre det beste ut av det jeg har.

Det tok faktisk ikke lange stunden før jeg fikk ting til å stemme veldig bra. Ja, jeg brukte en del tid på hvert skudd. Men for meg var det viktigere å at balansen, nullstillingen og roen i kroppen var bra - fremfor å skyte raskt. Dette gjorde også at jeg med en gang merket det om jeg ble passiv på avtrekkeren. Derfor klarte jeg raskt å korrigere og jobbe riktig. Det var rett og slett veldig flott trening å stå der uten sko - alt ble mye klarere!




Dette er noe av det jeg skjøt på stående uten sko på beina og på ISSF 50-meterskive. Ja, jeg er faktisk litt stolt - ikke bare fordi jeg skjøt bra poengsummessig, men fordi gjennomføringen og arbeidet var veldig bra. Jeg har lyst til å virkelig sette et utropstegn ved denne økten, slik at jeg kan huske den lenger inn i sesongen. For jo mer du skyter jo mer kan du ende opp med å henge deg opp i detaljene. Men det er jo følelsen og tryggheten dette går på. Hvis man ikke kjenner hvordan kroppen er - dvs avspent/spent, i balanse/ubalanse vil man heller aldri slippe seg løs, føle seg trygg og bare la det skje!


Midt i økten var det også en gjennomgang av stående skytestilling. Om oppbyggingen og hvordan alt henger sammen. Veldig nytting å få en oppfrisking på dette, og det gjorde også at jeg jobbet mer med rygg/rumpe for å få børsa lenger opp mot hodet - og dermed få hodet mer i vater.

Det ble en flott økt hvor jeg skjøt litt over 100 skudd stående. Jeg kjente det godt i ryggen for å si det sånn, men det må til for å venne seg til stillingen igjen. Det ble mao ikke kne eller ligg i kveld, men kne står på programmet mitt neste gang. Og mer skyting uten sko selvfølgelig :)

1. oktober 2013 - Det smeller igjen!

Skal si det har vært lite skriverier her. Kanskje ikke så rart siden dette i utgangspunktet er en blogg om skyting, noe som igjen tilsier at man skal skrive om skyting. Noe som igjen blir vanskelig hvis man faktisk ikke har skutt siden LS!

Joa, jeg liker også å skrive litt om fysisk trening, men det er kanskje ikke så unaturlig det heller siden skyting og fysisk trening går hånd i hånd. Men jeg kan jo legge til at jeg faktisk har vært innom standplass - dog ikke som skytter, men som instruktør hos Degernes skytterlag. En veldig artig og krevende dag både for instruktøren og skytterne. Men de hadde masse pågangsmot og meget lærevillige! Og det var mye forbedring å skimte på slutten av dagen :)

Men så var det meg da. Som overskriften tilsier så har jeg faktisk også avfyrt noen skudd selv! Etter litt frem og tilbake bestemte jeg meg for å ta turen ute til Alfhallen igjen og på Team Kisen-trening. Og her ble jeg kastet rett ut i lufttrening med det samme. Hvordan skulle dette gå?

Først og fremst kan jeg si såpass at jeg har vært på ferie. Og jeg har ikke hatt på meg skytterdressen siden LS. Sannheten kommer brutalt frem - jeg fikk nesten ikke igjen glidelåsen på skytterbuksa. Ja, den har alltid sitti godt rundt livet, men nå var det rå makt som skulle til for å få den igjen. Ikkje bra, men men, sånn er det nå å ha en skreddersydd dress i canvas og skinn - den lyver ikke for å si det sånn. Heldigvis vet jeg at det vil hjepe å ha en litt sunnere periode fremover, så passer den fint igjen.

Så var det selve skytingen da. Jaha, så vi skal skyte luft? Interessant..en stund siden sist (midlt sagt).. Bort å hente seg en lånebørse. Tilbake igjen til skapet for å hente en annen børse siden den første var links..bra start. Så prøve etter beste evne å stille den inn i både "hue og rævva" slik at den passer sånn tåli. Ble sånn tåli. Så få tak i noen skudd siden jeg ikke har med min egen boks med luftpatroner.. Endelig klar for å skyte.



Skyter et skudd - høyt. Det er greit for jeg vet hvordan jeg skal skru opp og ned på den børsa. Etterhvert ligger jeg til høyre.. fillern - hvilken vei jeg må skru for å komme til venstre, det husker jeg aldri.. dumme tyskspråk-merking.. får bare skyte litt til..

Så er det klart for en liten samling med Vebjørn hvor vi går gjennom dagens trening. Hva skal vi trene, hvor lenge, fokus, teknikk osv. Først luft for å få inn god ståendetrening som avsluttes med en konkurranse, så opp på 50-meteren for videre trening. Noen spørsmål? "Ehm, hvilken vei skrur man for å komme seg til venstre..?" ;)

Venstre = fremover. Etterhvert fikk jeg også skrudd meg inn sideveis. Småjusterte også innstillingene på kolben og kinnstøtta, men litt usikker på om det ble optimalt. Uansett hadde jeg fokus på triggerorda mine og å gjennomføre disse på riktig måte. Noen gangen bare "falt de ut", og da gikk også skytingen dårligere. Men når jeg etterhvert klarte å stole på nullstillingen og jobbe godt med triggerne så gikk det merkbart bedre. Denne gangen var det også mye trening på selve avtrekket. På luftbørser er jo dette superlett ift saueren, og skuddet kan lett gå av før man aner det. Jeg har ikke skutt mye luft, men utfordringen min har hovedsakelig ligget i avtrekket. At jeg er redd for at det skal pluselig gå av. Men denne gangen hadde jeg mye mer kontroll enn før.

Jeg og min lånte Feinwerkbau :)

Til slutt skulle vi ha en konkurranse. Jentene mot guttene. Alle skyter ett og ett skudd og det beste skuddet vinner. Dvs at hvis en jente har det beste skuddet av alle som skjøt, så får jentene ett poeng - og motsatt. Første lag til 5 poeng vinner.

Her følte jeg vel at jeg ikke hadde så mye å komme med i forhold til de andre skytterne. De er jo supergode! Jeg blir jo alltid nervøs når det er konkurranser - uansett form. Også nå kjente jeg litt ekstra spenning og puls. Det hjelper jo heller ikke at skudda er meget lettpåvirkelige av bevegelse i våpenet fordi man må være veldig nøye med etterholdingen også. Men jeg heiv meg med og prøvde å holde fokuset på triggerne mine og å være tøff på avtrekkeren. 

For hvert skudd ble det hele veien ropt opp hvor mye hver skytter hadde skutt og hvordan stillingen var. Veldig spennende, utfordrende og også gøy. God stemning i folket. For å gjøre en lang historie litt kortere, så endte det med at guttene stakk av med seieren med 5-4 til de. Selv klarte jeg aldri å gi jentene et poeng, MEN dæven døtte så bra jeg skjøt. Unnskyld selvskrytet, men dette må ha vært noe av det beste jeg har skutt med luftbørsa - og jeg har aldri vært i nærheten av noe slikt da vi har hatt konkurranseskytinger før. Veeeldig stor stas i og med at jeg faktisk også hadde puls og jobbet bra. Og det gjorde jo ikke at jeg fikk mindre lyst på mitt eget luftvåpen..!


Vi skjøt ni skudd under konkurransen, og så tok jeg et ekstra skudd for "syns skyld" etterpå. 98 poeng synes jeg virkelig er verdt å skryte litt av mtp at binken er på størrelse med et knappenålshode - morro morro morro!

Etter fellestreningen med luft, gikk så godt som alle opp på 50-meteren. Frem med Saueren og ned på liggende. Her merket jeg at jeg hadde glemt stillingen jeg hadde prøvd å trene inn i løpet av sommeren. Kanskje ikke så rart siden jeg ikke akkrat har vært overtrent på noe som helst tidspunkt i løpet av banesesongen.. Men etter litt innskyting og justeringer her og der, så satt det ganske bra. Ikke det at jeg følte at stillingen var gull, men litt mer kontrollert i hvert fall.


De siste 10 skudda på liggende. Bra til å være 50-meter og en god stund siden sist.

Deretter bar det opp i knestående stilling. Også her var jeg litt ute på tur og det var mye puls i børsa. Jeg prøvde å slappe godt av, finne nullstillingen og ta gode avtrekk. Men pulsen var veldig tilstede i siktet og etterhvert ble skudda mer spredt. Det var ikke ille, men et stykke fra det jeg har fått til før. Her er det kun trening som skal til. Det er ikke vanskelig å forstå.

Jeg rakk ikke mer enn ca 70 skudd før økten var over. Og det var like greit siden klokken var 2115.

Det var litt rart å være tilbake igjen på standplass, men veldig veldig hyggelig å treffe alle folka i Team Kisen. Hadde det ikke vært for de, så tror jeg nok det hadde blitt en god stund til jeg hadde tatt i et våpen igjen. De er virkelig en inspirerende gjeng!

Jeg merker at jeg ikke har skutt siden Landsskytterstevnet 7. august - det er nesten to måneder siden. Kroppen er ikke vant til å stå og skyte så lenge, hånden er ikke vant til remma og skytterbuksa er trang. Dette er utgangspunktet per 1. oktober 2013. Alt blir bedre med trening. Og etter kveldens tur i Alfhallen har jeg fått svar på det jeg har lurt på: har jeg lyst til å skyte denne høsten? Svaret er ja. Og i tillegg har jeg muligens fått ordnet meg en ekstra styrkeøkt på mandager i tillegg til torsdagene hos Core Fitness Lab. Så da er timeplanen ganske spikret:
mandag: styrke CFL, tirsdag: skytetrening i Alfhallen, onsdag: jogging, torsdag: styrke CFL, fredag-søndag: få tid til en til to joggeturer. Rett og slett veldig fornøyd og så optimalt som det kan bli!

Så da blire også litt mer skriblerier om skyting på bloggen i tiden fremover..

7. september 2013 - KK-mila

Det har gått i ett den siste tiden, men her kommer et lite innlegg fra KK-mila.

Mitt generelle mål for KK-mila var å klare den på under en time. I utgangspunktet skulle dette gå greit hvis formen holdt seg fra sist jeg løp 10 km i slutten av august. Dette er også grunnen til at jeg la bort banebørsa mi før sesongen egentlig var ferdig. Jeg rakk ikke mer i hverdagen, så da må man velge og denne gangen ble det løp fremfor skyting.

Da dagen kom var været knallbra - egentlig litt for bra. Stekende sol og høy temperatur er en utfordring når man deltar på løp. Man kan fort bli dehydrert eller overopphetet. Det hjelper heller ikke at noen tusen damer skal sluse seg ut langsmed Frognerstranden - og i tillegg er det ikke lagt opp til startintervall ut i fra hvor raskt man løper. Et lite kaos med andre ord..

Felles oppvarming før selve løpet startet.. jeg derimot skulle snike meg frem til startstreken som var forbi scena og til venstre.. En farefull vei full av hoppende ben og veivende armer..!

Men så er det nå engang slik at KK-mila er på mange måter et lavterskeltilbud. Så lenge du er med er det ikke så falig om du spurter, jogger, går eller hinker. Det er en kom-i-form-fest for kvinner i alle aldre hvor man kan komme som man er og avslutte dagen med champisen i den ene hånda og goodiebagen i den andre og være stolt av at man har gjennomført enten 5 eller 10 km. All honnør til et slikt konsept!

Men for min del så hadde jeg bare en ting for øyet den dagen: å revansjere Sentrumsløpet fra tidligere i år hvor jeg var syk. Derfor sneik jeg meg så langt frem mot startstreken som overhodet mulig. For det siste jeg ville skulle skje var at jeg eventuelt havnet i kø når det snevret seg inn som værst i løypa - og det visste jeg ville skje etter tips fra noen andre jeg kjente som hadde løpt 5 km.

På forhånd hadde jeg jogget rolig ca. en km for at kroppen skulle være litt igang. Jeg var skikkelig spent, men klar i det starten gikk og jeg satte avsted som en rakett. Jeg løp med musikk og "Endomondo" på øra, og farten var virkelig upåklagelig. Det samme gjaldt formen - den var overraskende god. Jeg "brøyta" meg frem forbi den ene etter den andre for jeg hadde ikke lyst på den køen som plutselig kunne komme! Etter 4 minutter og 57 sekunder fikk jeg beskjed fra "Endomondo" at jeg hadde løpt en km.. Ooopsi - så raskt har jeg ikke løpt før på en km, så dette var vel kanskje litt vel friskt av meg.. Men samtidig er min taktikk på 10 km å løpe meg opp tid tilgode ift målet på under en time. Det vil si, jeg løper flest mulig km på under 6 minutter, sånn at jeg har spart meg opp tid mot slutten da både hodet og kroppen har fått nok. Derfor tåler jeg alltid en sprekk før mål.

Jeg roet meg imidlertid et hakk ned, men tenkte at det var like greit å ha bra flyt langsmed Frognerstranden siden det er flatt og lett terreng å løpe i. For hva som ventet meg i skogen på Bygdøy visste jeg ikke så mye om.. Og det var kanskje likegreit. På de fire første km gikk det bra og raskt 21:09 minutter hadde jeg brukt - veldig raskt til meg å være. Men så sa det plutselig "stopp" inni skauen. Hu og hei hvor mye det gikk opp og ned! Det var nesten helt latterlig hvor tømt jeg ble bare i løpet av de to første bakkene. Og jeg var mildt sagt glad for at jeg hadde skygge fra skogen, for det ble plutselig kokhett og sinnsykt tungt i beina. Nå gikk det nesten bare på det mentale - pushe seg fremover og ikke la seg knekke. I tillegg måtte jeg benytte meg av vannstasjonene for å unngå og bli dehydret i varmen. Det var rett og slett absolutt ikke morsomt å løpe et skritt til, men jeg satt med små mål og prøvde å finne en marsjfart. Siste bakken som også var i solsteiken var j*@$%g, men jeg var ekstremt glad for å komme med ut på gangveien igjen og på "oppløpssiden". Bare litt drit at oppløpssiden var 2,5 km ca..

Jeg visste allikevel at jeg lå veldig godt an til å komme meg i mål på under timen. Nå måtte jeg for all del bare ikke snuble i mine egne bein og gi alt jeg hadde på de to siste monotone kilometerne. Det som er litt "ekkelt" etter å ha starten et løp i bra fart, er at når da intensiteten dabber av, så føles det som om man løper i sneglefart. Det virket som om jeg nesten ikke løp fremover. Men samtidig visste jeg ikke hvor raskt jeg hadde løpt siden GPSen mistet litt av sporingen inni skogen. Derfor fikk jeg også "sekunderingene" ca 30-40 meter etter at jeg hadde passert km-markeringene på veien mot mål. Men som sagt, så hadde jeg så mye å gå på i forhold til "oppspart" tid at jeg uansett visste at jeg kom til å nå målet på under timen.

Autopiloten var slått på, og ble ikke slått av igjen før 2-300 meter før mål. Jeg spurtet det jeg kunne, og registrerte at det faktisk lå en del folk som hadde antakelig fått heteslag og/eller var dehydrerte. Det sier litt om varmen den dagen. Men heldigvis holdt jeg stand hele veien til mål. Og idet jeg løp over målstreken tikket det også inn en sms hvor det stod: "Kjære Maren-Kristine. 10 km: 0:57:27. Vel overstått løp!"
Shittpommfritt - jeg løp inn til ny pers - og det under et offisielt løp, i en helvetesløype og i stekende sol! Skal si fjera bruste og smilet gikk rundt da jeg leste dette. Jeg måtte også ut med en lite "yess" der jeg stod. Dette var rett og slett skikkelig stas og veldig verdt alt slitet!! :)

Her er løpet, men tiden stemmer ikke helt siden GPSen ikke klarte å følge helt med: http://www.endomondo.com/workouts/242501698/70870


Jeg nådde målet mitt og vel så det! Dette løpet har vært super motivasjon og gitt meg det lille "sparket bak" når jeg egentlig ikke har hatt lyst til å trene. Og det å løpe med startnummer på brystet gjør noe med én - noe ekstra våkner til liv og man finner de ekstra kreftene man trenger til å ta ut alt man har. I tillegg er det noe spesielt med atmosfæren. Langsmed løypen står folk og heier. Det var også veldig mange familier tilstede - far og barn som heiet mamma frem. Utrolig fint å se!

Selv om dette har vært super motivasjon og en generelt fin opplevelse sånn sett i ettertid når pulsen har senket seg, så kommer jeg ikke til å melde meg på et løp med det første. Jeg er jo et konkurransemennesket av natur, så nå skal det rett og slett bli godt å ikke tenke så mye på slikt fremover, men heller ta det litt piano. Jeg skal fortsatt trene, men nå ønsker jeg mer styrke fremfor lange/mye løp. Men jeg anbefaler absolutt alle jenter å prøve ut KK-mila en gang. Stor stemning og spesielt artig hvis man er en venninnegjeng på tur. Shopping, løp og sjampis - et kan jo nesten ikke bli bedre!