29. november 2013 - Stevne i Alfhallen og superfinale!

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen - novembermåneden var helt stappet på slutten! Derfor har jeg måttet prioritere beinhardt og skrivingen har måttet komme i annen rekke. Dessuten var det veldig mye som skjedde under stevnet i Alfhallen - det var jo superfinale på lørdagen. Ikke for meg vel og merke, men dette er noe vi i Team Kisen har jobbet mot for å få til. Det har krevd mye planlegging, grubling og testing, men hu og hei så bra det ble til slutt!!

Når det gjelder min egen skyting så er jeg godt fornøyd med den. Med minimal grunnlagstrening i kroppen og en liggendestilling som er varierende, var jeg avhengig av god timing og tøffe avtrekk. Planen var derfor å ikke stresse på de tre første seriene, og være bestemt på grunnlaget - sånn røfflig. Som vanlig var spenningen på plass i kroppen, men ikke mer enn at det gikk an å takle det. Kjapt fortalt, så var liggendeserien bra gjennomført - det samme gjaldt egentlig ståendeserien. Men der smatt det ut to skudd i nieren. Litt skuffende siden jeg synes jeg holdt til 50. På kne var det ikke så gæli. Den nye, lave stillingen er mye bedre enn den gamle. Det er lettere å slappe av og finne balansen. Dette resulterte i en 50-serie og tilsammen 148 på 15-skudden.

I motsetning til utendørsskytingen så er det ikke prøveskudd mellom 15- og 10-skudden. Ikke så rart siden det feks ikke er vind når man skyter inne - og etter 15 skudd skal man jo egentlig være innskutt.

Så det var altså rett på grunnlaget. Jeg var gira på å få til en bra gjennomføring som jeg kunne være fornøyd med. Spenningen i kroppen hadde steget og det merket jeg på stående - det var derfor ekstra viktig for meg å minne meg selv på at jeg skulle være tøff på avtrekkeren - uansett! Ståndeskudda husker jeg ikke så mye fra, men på knevar det fryktelig mye puls. Det så rett og slett litt håpløst ut. Og det er det som har vært problemet på kne hele veien - med en gang jeg har litt dårlig tid og ikke får pustet meg godt ned, så er det nyttårsaften i siktet på alle tre skudda - de går i hytt og pine! Det vaer ikke kult for å si det sånn. Jeg brukte derfor litt mye tid på kne og måtte bare komme med raskt ned på liggende. Da tok jeg også med meg "knepulsen" ned i stillingen. Med skikkelig dårlig tid og masse puls tok jeg en rask beslutning om å rett og slett "dra til meg" børsa og tvinge den rolig og kjøre på med tøffe avtrekk. Jeg hadde null tid og sjangs på å puste meg ned, og det var altfor mye bevegelse i børsa til at et godt avtrekk i seg selv var nok. Følte meg som en cowboy, men ble ferdig i tide. Riktignok ristet jeg på hodet og håpte for meg selv at jeg holdt meg over 240-streken.

Virkeligheten var heldivis litt mer enn positiv enn det jeg hadde følt. Jeg var riktignok ikke spesielt fornøyd med 9.8 og 9.9 på de første to ståendeskudda for de trodde jeg var hakket bedre. To niere på kne var derimot ikke uventet og helt fortjent. Liggendeskudda hadde jeg absolutt ingen formening om - skulle jo forsåvidt bli spennende å se hvordan taktikken min faktisk fungerte. Og til min store overraskelse så satt de i tieren alle sammen. Da var det jo ikke så gæli lell ;)

148 - 244 poeng

244 poeng ble det til slutt og det var jeg igrunn fornøyd med. Morro å se at nierne ikke ligger spesielt langt fra tierstreken, og at jeg generelt takler puls i børsa mye bedre. Med tanke på hvor lite jeg har skutt liggende og hvor mye jeg har slitt med kne denne høsten så var dette veldig bra. Det inspirerer til videre trening og arbeid :)

Etter at siste laget hadde skutt var det tid for generalprøven av superfinalen som skulle gå av stabelen lørdagskveld. Lydanlegget var rigget, det samme gjaldt lysene og når endelig speaker Claussen var på plass var det klart for gjennomkjøringen. Fra før av hadde jeg redigert noen ferdige lydsnutter slik at det skulle bli mer dynamisk og praktisk - rett på sak. Lysene sparte vi til dagen derpå, men lyden og opplegget fikk vi kjørt to ganger. Vi lærte igrunn veldig mye av dette - blant annet når musikken skulle spilles, og at vi skulle prøve å få til intervju av skytterne mellom skudda og fokusere på noen "kamper" fremfor alle samtidig.

Det ble ingen superfinale på meg i Alfhallen, men jeg skulle gjerne ha vært der og sett på finalen som Team Kisen har jobbet så hardt for å få til. Desverre var jeg opptatt den kvelden. Allikevel klarte jeg ikke holde meg helt borte fra det, og fulgte med som best jeg kunne på facebook og via sms.

Siden jeg ikke var der selv under superfinalen, så har jeg lånt ordene som står på bloggen til speakeren og Team Kisen-skytteren Simon Kolstad Claussen for at dere skal bedre forstå hvordan denne superfinalen ble til - og hvordan den ble gjennomført:

Ideen for det hele kom ca. for litt under et år siden. Det var kun 1 uke igjen til Luft-EM i Danmark, hvor satsningsgruppen Team-Kisen hadde med Christina Teigen og Håkon Sørli til mesterskapet. (Sørli da som også forøvrig var elev på NTG Kongsvinger). På siste fellestrening før EM, så bestemte vi oss for å få til en spesiell finaletrening med et trøkk helt utenom det vanlige.

Kjell Aarskog og Vebjørn Berg stilte med hver sin boomblaster, hvor vi koblet en mikrofon til den ene og spilte musikk ut av den andre. I tillegg hang vi opp et stort lerret med livevisning. Dermed var et duket for litt show på trening og undertegnede var speaker mens ti stykker gjennomførte en vanlig luftfinale på 10-meter etter ISSF sine regler, med speaker-tjeneste/speaker-utpsykning og musikk både før, under og etter hvert skudd.

Etter denne treningen ble trener Berg så begeistret for gjennomføringen og tente ytterligere på å bygge videre på dette konseptet og få vist det ut til folket. Et stort mål ble med en gang å få til dette på et stevne som samlet stor deltakelse, samt å bygge opp trøkket og showet ennå mer med både røyk, lys og laget et samlet show som få har opplevd under en finale.

50-meter stevnet i Alfhallen som de to siste årene har blitt arrangert av både Ullensaker og Rælingen, ble tidlig plukket ut som et perfekt stevne å prøve ut dette prosjektet på, med vanlig innledende skyting i tre dager, og med denne "superfinalen" som rosinen i pølsa på lørdagskvelden.

Etter meget god dugnadsånd fra samtlige i Team-Kisen og god hjelp fra Høland/Bjørkelangen skytterlag, så må vi si at stevne ble slik vi hadde håpet på. Med innleid lys, lyd og røykshow-mann, en ambasiøs arrangørstab som så etter muligheter og ikke var redde for å feile, ble det en festkveld i Alfhallen.
 
Hver og en ble de ti finaleskytterne i hver av de to superfinalene presentert med sine beste meritter på skytebanen, før de entret standplass i 2.etasje gjennom røyk og lys, før de gjennomførte 10 enkeltskudd med både musikk og speakertjeneste før, under og etter hvert skudd. 

Vi var forberedt på mye krass kritikk. Blant annet fikk vi høre tydelig før stevne følgende beskjed: - Det er det sportsligste som er viktigst, pluss litt krydder.

Avsenderen av den meldingen, har dog kanskje rett. Men jeg pressiserer at vi lever i 2013, og at man er ALTFOR redd for å tenke nytt i DFS. Man må tenke nytt for å videreutvikle sporten. Bare se på skiskytingen, hva de har fått til. På slutten av 1970-tallet, så ble det et dramaskrikk ut av dimmensjoner, når det ble bestemt at skiskytterne skulle skyte kaliber 22, istedenfor grovt. Avgjørelsen ble regelrett slaktet av folk flest, som også trodde sporten ville dø ut. Bare se hvor skiskyting er kommet den dag i dag. På så og si hver eneste verdenscup runde er stadioner så fulle at folk ikke får plass. At vi kommer til å få til noe lignende i skytesporten, tviler vel kanskje også jeg på. Men poenget mitt er: Man MÅ tenke nytt for å videreutvikle idretten vår.

De mange tilbakemeldingene vi har fått fra Lørdagens superfinale, sier også sitt om at dette er noe vi må bygge videre på.
- Dette var helt rått. I mitt nesten 65-år gamle skytterliv, så har jeg vel nesten ikke opplevd maken, - Erik Jødahl. 
- Dette er det kuleste jeg har vært med på noensinne som skytter. Det at jeg kom sist gjorde ingenting, opplevelsen var helt rå, - Peter Sørli 
- Dette var det Landskytterstevne-trøkk over på meget høyt nivå, - Kim Andre Lund. 
- Dette må vi ha mer av. DFS må følge med i tiden, - Vegard Lund. 
- Dette trengte skytternorge. Et fantastisk skyttershow. Vi kommer igjen, - Egil Finnestad.

Det varmer med slike tilbakemeldinger når man også har gjort et godt arbeid underveis på en kanskje litt for ambasiøs idee, og føler at man likevel lander på begge beina. Så får vi nå evaluere hele stevne og superfinalen, og sørge for å komme med en ennå bedre gjennomføring neste år.

For selvom det kanskje var like mye fokus på show som det var på det sportslige, så er det nye og spenstige ideer som dette det skytersporten trenger. Og hvis vi også får dette ut til det norske folk, så kan vi kanskje ha en hårete drøm om og en gang være der skiskyting er den dag i dag.

Dette var så godt skrevet at det rett og slett ikke var noen vits i at jeg skulle prøve å si det samme med egne ord. Men jeg synes det er viktig å spre budskapet og vise skytternorge at det er på tide å tenke nytt - og at det faktisk går an å tenke nytt!

Hvis du fortsatt er i tvil - eller skulle ønske du var der og så superfinalen har du mulighet til å få en smakebit:

 Jeg gleder meg allerede til neste års stevne i Alfhallen og superfinale - den skal jeg få med meg enten som deltaker eller som tilskuer :)

1, 2 og 3. plass på "100-meteren" og "200-meteren".

Ellers kan jeg jo legge til at jeg i tillegg til musikkredigering bidro med design og produksjon av diplom til superfinalistene. Slik så det ut i stua etter print og "lakkering":

Tanken var å lage en diplom som ikke var en typisk "skytterdiplom" siden denne superfinalen heller ikke var en typisk finale. Alle linjene/strekene rundt "sirupsnippen" skal minne litt om disse sikte-strekene som vises når man bruker skytesimulator - bortsett fra at disse er symmentriske og kontrollerte. Noe som igjen passer bra siden disse diplomene ble gitt til alle som kvalifiserte seg til superfinlaen - og de holder jo godt i børsa! I tillegg ble den printet på tykt gullshimmer-papir. Så ja - målet ble nådd - dette ble ingen typisk skytterdiplom, men fortsatt fancy ;)