20. januar 2014 - Akershusserien

Crap!
I kveld skjøt jeg Akershusserien på Blakers 15-meterbane. Det gikk åt skogen. Ikke fordi vi var i skogen, men fordi det føltes og så ut som om jeg skjøt i fylla. "Desverre" hadde jeg ikke det å skylde på. Kroppen og hodet samarbeidet overhodet ikke. Jeg jobbet med nullstilling, avspenning og avtrekk, men det ville seg ikke. Jeg var spent og hadde mye puls. Timingen på avtrekket stemte ikke og selvtilliten var ikke å se.. Det hele endte med at jeg skjøt tidenes dårligste NSF 30-skuddsserie på flaue 288 poeng. Det er fælt å innrømme det, men etter å ha prøvd å trøkke ut 15-20 skudd, så gav jeg opp. Det var ingenting mer å hente, og etter det jeg kunne se så hadde resten av laget kontroll. Jeg skjøt de 10 siste skudda raskt og det tror jeg ikke at jeg hverken tapte eller tjente noe på. Jeg var lei og skuffa og følte det ikke var noe mer å hente. Ingenting kunne redde kveldens skyting.

De andre på laget skjøt greit (de var vel ikke superfornøyde selv) og vi vant heldigvis over Blaker. Det er jeg kjempeglad for! En ting er å skyte dårlig for ens egen del - det er imidlertid noe helt annet når det går ut over andre.

Jeg kjente det på første treningen etter å ikke ha skutt på en god stund, at selvtilliten og teknikken var "borte". Jeg skjøt relativt mye i november, noe som igjen gjorde at jeg hadde et bra fokus og driv før jeg fikk ryggproblemer, og tok en pause. For meg som i utgangspunktet ikke skyter mye, så har en slik pause stor innvirkning på formen. Så det er kun en ting som skal til for å finne tilbake til flyten og troen igjen, og det er mer trening og mer konkurranseskyting. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle være med å skyte denne runden av Akershusserien i kveld på grunn av for lite trening. Men etter mye grubling så tenkte jeg at jeg skulle utfordre meg selv og prøve. Tydeligvis kjenner jeg meg selv litt for godt - men nå vet jeg det til neste gang at jeg burde stå over hvis ikke selvtilliten og tenningen er innen rekkevidde.

En ting er i hvert fall sikkert: dette skal ikke gjenta seg! Nå er det fullt fokus på å gjøre jobben på standplass, eller så kan jeg finne noe annet å drive med. Imorgen er det trening igjen. Full skjerpings nå. Denne kvelden feier jeg under "glemme-teppet" og så ser jeg fremover. Nå skal jeg bli mer positiv og glede meg over ting jeg gjør bra istedet for å la det negative ta for mye plass. Det går litt opp og ned, og nå har jeg i hvert fall noe å jobbe med fremover - det kan bare gå en vei - opp - opp - opp! :)

Sånn etter å ha latt det hele synke litt, så føler jeg at kveldens største utfordring var at hodet/tankene og kroppen var et annet sted i kveld. Fokuset lå ikke der det skulle. Jeg hadde ingen god plan og sånn i ettertid skulle jeg ha tatt en pust i bakken og sett på notatene jeg skrev på forrige trening. Det ville gitt meg noen tydelige fokuspunkt for kvelden. Istedet ble det litt prøving med det, og litt med det og så litt med det. Ikke rart man blir usikker og lite fokusert. Men men, som sagt - dette har jeg lært av og så glemmer jeg poengsummen og peker snuten fremover. Arbeidsoppgavene skal være tydelige imorgen!