Som den gjennomsnittlige skytteren jeg er så var jeg ikke tilbake på standplass før i dag. Allikevel har det blitt en lengre pause for meg enn det jeg hadde ønske om. Ryggen har ikke vært optimal på grunn av feilbelastning og spenninger som har gitt meg en form for falsk isjias. Jeg hadde det ordentlig i fjor, men fikk knekt det opp. Denne gangen har det tatt noe lenger tid, men har drevet med egentortur med en "foam roller".
Jeg har fått noen "artige" øvelser jeg skal gjøre for å myke opp musklene på blant annet utsiden av lårene. Det ser lett ut, men jeg kan love deg at det gjør skitvondt! Uansett, det ser ut til å hjelpe og da er det verdt det.
Siden det fremover med ryggen dristet jeg meg til Team Kisen-trening i kveld. Det var cirka en måned siden jeg kjøt sist og da var det i tillegg luft. På den tiden har kroppen vent seg til å ikke skyte. Jeg kjenner det på ryggen og kroppen generelt, men den største utfordringen for kvelden skulle vise seg å bli spenningen - eller det vil si - mangel på spenning i kroppen. Jeg var ikke PÅ i det hele tatt og kroppen hadde heller ingen lyst til å skru seg på.. Og for å treffe blink på stående må man være tøff og klar for å TA blinken.
Og ikke nok med det - jeg måtte starte treningsøkten med uttaksskyting til Akershusserien. Kan ikke si at jeg hadde særlig store forhåpninger til dette, og når jeg ikke engang klarte å tvinge meg selv til å være PÅ, så det hele ganske mørkt ut..
Planen var uansett å ikke skyte for mange prøveskudd og dermed bli "utslitt" før jeg hadde kommet igang med den tellende skytingen. Og den planen fulgte jeg. Ellers, kort fortalt så gikk det ok. Det ble til slutt 296 poeng med tre 9.9. De som gikk litt ut, de ble niere og resten satt mellom 10.3 og 10.5. Lite innertiere, men mye fordi jeg var veldig urolig i stillingen. Jeg jobbet med å forenkle alt - avspenning (spesielt i hofta) og å være tøff på avtrekkeren. Jeg savnet PÅ-følelsen hele veien, og med uroligheter i siktet og kroppen blir det ekstra utfordrende å "ta blinken". Men til å være første trening/konkurranse så var det godt nok. Til slutt havnet jeg på 2.-laget til Kisen som skal skyte til mandag på bortebane.
296 etter en måneds skytepause - sidespredningen må jobbes med.. |
Jeg fortsatte treningen i stående for å finne tilbake til tøffheten og teknikken. Jeg var også bevisst på det å skyte litt fortere og ikke bli stående å trykke og trykke for da kan man fort bli passiv. Og det var jo det motsatte av det jeg prøvde å oppnå.
2/3 inn i treningsøkten var det akkurat som om bryteren plutselig ble skrudd på. Kroppen var rolig, jeg var tøff på avtrekkeren og lot meg ikke påvirke av at tierne plutselig "strømmet på". Det var rett og slett veldig kult - akkurat som om jeg hadde "struck gold" for å si det på en litt vel amerikansk måte..! Jeg skjøt også veldig raskt og med masse selvtillit og coolness - jeg var plutselig i den berømte flytsonen. Så da jeg hadde tømt alle magasiner tok jeg pennen fatt og skrev ned "den enkle oppskriften" (for det var nettopp det jeg tenkte; "hmm, skyting er jo igrunn ganske enkelt" :)
(nullpunkt)
- godt møte mellom albuen og hoften
- slapp av i hofta (unngår høyreskudd)
- kolben i skuldra (der den skal sitte - korrigere hvis den sklir opp)
- TØFF på avtrekket
Dette var altså den enkle oppskriften! Alt føltes så enkelt at jeg måtte heve utfordringen og justerte derfor simuleringen over på 50-meterskiven. Det gikk bra de fem neste skudda, så var det stopp igjen. Nå skal det vel kanskje legges til at jeg fra før hadde skutt over 100 skudd og kanskje begynte å bli litt sliten. Om ikke sliten i kroppen, så merket jeg det på hodet og øynene. Dette var uvant i lengden. Men jeg kjørte på videre for å gjøre kroppen mer utholden med tanke på konkurranseskytingen som er allerede førstkommende mandag. Men det ble mye frustrasjon og tulleskyting. Noe bra, men jeg klarte liksom ikke helt å finne nullstillingen og få samlingene i midten.
Til slutt simulerte jeg over på 15-meter DFS-skive for å avslutte litt bedre. Men nå var jeg snart tom og begynte å bli sulten. Jeg skulle imidlertid skyte ut de siste 20 skudda og heldigvis kom Vebjørn bort og minte meg på noe jeg hadde glemt litt oppi denne frustrasjonen: det er ikke bare børsa som skal være rolig - DU må STÅ ROLIG. Så da fokuserte jeg på det, og vips var ting så veldig mye bedre. Den setningen måtte også med på notatarket. Takk Vebjørn!
150 skudd var skutt og skytteråret 2014 er i gang også for meg. Så da gjenstår det bare å svare på det spørsmålet Vebjørn stilte meg mens jeg ryddet av standplassen: Hva er ditt mål for sesongen, Maren?
Det svaret har jeg ikke helt ennå, men det bør jeg virkelig tenke på. Spesielt etter å ha lest denne som "idrettscoaching.com" la ut på Facebook:
Selvtillit.
Når du har tydelige mål/delmål og konkrete arbeidsoppgaver å arbeide med, evaluerer i forhold til ditt eget arbeide, bygger du selvtillit! Det motsatte er å ha utydelige mål/delmål/arbeidsoppgaver. Da er det lett å bruke mye energi på å sammenligne med andre og bygge NED selvtillit.
Dette vet jeg mye om, og i 2014 kommer dette definitivt være drivkraften og fokuset. Og da kanskje det hjelper å blant annet lese denne (uten å sammenligne med med utøverne i boken, men heller la meg inspirere):
Foreløpig virker den lovende, og det er jo stas for en skytter at sporten vår er representert i en slik bok i form av Harald Stenvaag :) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar