21. januar 2014 - Trening i Alfhallen

Lysten og fokuset var definitivt bedre i dag og jeg var veldig klar for å gjøre opp for gårsdagens fiasko. Men på tross av at instillingen og lysten var i det positive hjørnet i dag, så fortsatte jeg der jeg slapp i går - mye bevegelse i børsa og dårlig timing. Tenkte at jeg helt sikkert måtte jobbe mer med 0-stillingen, avspenningen og tøffheten i avtrekket - så ville tirene komme. Nå skal det vel legges til at jeg skjøt på 50-meterskiva, så jeg gjorde det ikke noe lettere for meg selv. Men det jeg har erfart er at jeg skjerper meg mye mer og jobber bedre når jeg skyter på den skiven. Noe jeg trenger nå. 

Veivingen i kroppen gav seg ikke. Pulsen var også tydelig i siktet og etterhvert gikk "alt" ut til høyre, noe som igrunn er et tilbakevendende problem. Det er ingen ingen vits å skru fordi jeg ser at skudda går rett ut til høyre. Men klarte ikke å unngå det uansett hvor mye jeg slappet av og justerte nullstillingen. Det føltes bare ikke bra.

I hallen var Espen Berg Knutsen på besøk og vi ble oppfordret av Vebjørn om å spørre han om hjelp hvis vi lurte på noe. Jeg spurte vel ikke direkte, men sa vel noe sånt som "haff, dette er ikke noe gøy, alle skudda går ut til høyre uansett hva jeg gjør". Jeg fortalte også at jeg føler at stillingen blir "krøkkete" fordi jeg må lene hodet ned mot kinnstøtta og da kommer vekten over på høyresiden. Espen spurte om jeg hadde prøvd å vippe våpenet mot meg istedetfor at jeg "vipper" meg mot det. Han gjør dette selv (og kjenner mange andre som gjør det), for som han sier så er standardvåpen meget begrensa mtp instillinger, og man må da gjøre det beste ut av situasjonen. 

Jeg tenkte som så at det er verdt et forsøk eller flere, og skakket børsa mot venstre. Umiddelbart stoppet vaiingen som jeg hadde kjent i kroppen. Det føltes som om jeg stod med luftbørsa å skjøt - hodet og kroppen var i vater og jeg kunne kjenne tyngden under føttene. Skakkingen falt seg igrunn ganske så naturlig - det var ikke noe jeg måtte tvinge gjennom - snarere tvert i mot. En utrolig god følelse. Jeg passet på å være avspent i bein og armer og trakk av med selvtilliten i orden - og bam - der satt den i tieren på den internasjonale 50-meterskiva. Og det stoppet ikke med et skudd - den gode følelsen og skytingen fortsatte. 

De første 10 skudda med skakking av børsa - 95 poeng på ISSF 50-meterskive.

10 skudd til med skakking av børse på ISSF 50-meterskive - 96 poeng..

10 skudd til, fortsatt skakking og 50-meterskiva - 95 poeng med et lite sleivskudd ut i 8eren.

Dette er vel noe av det aller beste jeg har skutt stående på den internasjonale 50-meterskiven! Det er nesten helt utrolig hvor mye det hjalp å få rettet opp stillingen. Jeg trodde aldri jeg skulle få en vatret ståendestilling med Saueren, men det kan se ut som om dette er en løsning på dette. Ingenting er uansett gjort i en fei, men dette er absolutt interessant å jobbe med fremover. Som skytter blir man aldri utlært, og det er fint å kunne få innspill fra erfarne skyttere som har gjort det godt både internasjonalt og med Saueren.

Nå blir det å rett og slett jobbe videre med dette og se om det kan funke i de to andre stillingene også. Det skulle i grunn ikke overraske meg om skakkingen vil fungere på liggende og kne fordi jeg også her har en tendens til å havne over på høyresiden. Ting tar uansett tid, og dette er såpass interessant at jeg vil fortsette videre i dette sporet. Og hvis jeg får tid hadde det vært gull om jeg hadde testet dette ut med Scatten. Jeg skjøt 150 skudd på treningen i kveld, og mot slutten ble jeg naturlig nok sliten. Da merket jeg også at jeg ble mer passiv på avtrekket og da kommer det noen sleivskudd og samlingene flytter seg litt. Kroppen merker jeg det også på og ting blir litt mer forknytt. Derfor hadde en økt med Scatten vært å foretrekke, men må får se hva jeg rekker. Uansett er det gøy å ha noe konkret å jobbe med fremover!