På hjemmebane..

Etter hyttehelgen i Grødalen med svigers + flere tok jeg turen til Degernes for å besøke min familie, lade skudd og få litt skytetrening. Været var imidlertid så varmt at det ble en utfordring å holde fokuset med så mye klær på.. det føltes igrunn ut som galskap å kle på seg ullsokker, mellomlag, skinn og canvas..


Galskap, I tell ya!!

Det ble ikke så mange skudd med 22en som jeg pleier å skyte, men i tillegg til varmen var også Tor med hammeren ute på tur, så da ble det med det. Noe var uansett bedre enn ikkeno.


Planen var også å teste ut skudd for å finne riktig kruttmengde siden vi har gått over til ny krutt-lot som går litt tregere enn den forrige. Tordenværet var standhaftig og vi fikk ikke kommet igang med testingen før sent. Da var lyset for dårlig til å måle hastigheten på skudda. Men siden avreisen til Dokka var dagen etter, måtte det duge å se kun på samlingene.



Jeg hadde på forhånd ladd opp syv forskjellige typer skudd, men som man kan se på bildene var det ingen av de som fikk frem smilet.. snarere tvert i mot. (40,5 hadde vi og, men da vi skulle teste den forsvant trykkverdien på skiva og vi måtte flytte oss til naboskiva). Dette var dårlig timing. Dokka-helgen med seks stevner var like rundt hjørnet og jeg hadde ikke funnet den magiske vekten på kruttet..


39,0 var den som virket mest lovende, men jeg likte overhodet ikke de to "utdragerne".. Enten kunne jeg velge den vekten, eller så kunne jeg prøve med på 41,5 og 42 grein ladevekt dagen derpå - på avreisedagen.. Jeg gikk for den siste løsningen. Jeg liker ikke å være usikker på noe som helst - spesielt ikke når jeg det gjelder våpen og skudd. Jeg måtte rett og slett være sikker på hvilken kruttmengde som gikk best i løpet.

Eneste utfordringen var at jeg har aldri satt opp skytebenken, eller prøvd å teste på egenhånd før - i tillegg var jeg presset på tid.. Den som intet våger, intet vinner heter det så fint. For min del var det vel mer den som ikke tester blir usikker og vinner i hvert fall ikke..

Heldigvis har jeg fulgt med litt, og med mobiltelefonen i hånden fikk jeg utrolig nok gjort alt det jeg skulle i løpet av en drøy time. Det er ikke værst for en nybegynner. Testresultatene så slik ut:


39,0 var fortsatt ok, men 41,5 var best. Logisk nok siden krutt-loten er litt tregere enn den forrige, men det er jo lett å si i etterkant. Uansett - nå kunne jeg sette meg ned å lade med god samvittighet.

Det hjelper jo uansett i bøtter og spann at jeg har en far som fra før hadde helpresset og satt i tennhetter på 1000 skudd. Da var det bare sjarmøretappen igjen! Makan til pappa skal man lete lenge etter!! :)


I struck gold!! :)


16. juli 2014 - Trening i Alfhallen

Etter hjemkomsten tirsdag, aklimatisering og en snarvisitt til Askim, tok jeg turen til Alfhallen for å trene litt. Rett og slett litt vedlikehold av skytestillinger og godfølelsen før jeg dagen derpå skulle dra videre til Grødalen og hytta til svigers. Det er mye logistikk som skal gå opp når HJ har ferie samtidig som meg, men vi har fått det til!

Det var varmt i været på utsiden av hallen, så jeg var glad for at jeg skulle trene innendørs. Det skulle imidlertid vise seg å bli en het affære. Det ække så kjølig som man skulle tro inne i en stor hall, og med null sirkulasjon ble det en tung økt.

Jeg valgte imidlertid å se på det som en fin trening for å skyte utendørs i 25 plussgrader - da må man manne seg opp og gjøre en innsats selv om svetten drypper fra pannen.

Planen for skytingen var å starte på 50-meter internasjonal skive og skyte et 3x20-program. Da blir jeg ekstra skjerpet og må gjøre alt 100% prosent, ellers blir det bare tull. Jeg hadde etpar skudd som gikk av for meg under skytingen - men der har Vebjørn alltid sagt at det er bedre at skudd går av fordi man er for hard på avtrekkeren enn at man blir passiv. Ellers holdt jeg meg som vanlig der jeg pleier og endte vel på 574 på grunn av sjueren og åtteren som gikk av for meg.. ;)

Nå var tenningen og fokuset riktig. Etter en liten pause kjørte jeg på videre med det jeg synes er dritkjipt å trene på: grunnlaget. Fire grunnlag på rappen og skjerpings. Generelt for alle grunnlagene var at de ble skutt veldig raskt. Men fokuset lå der det pleier: god balanse under beina på stående, riktig skive og hardt avtrekk!

Dagens aller beste grunnlagt var mitt tredje. Bortsett fra det tredje kneskuddet følte jeg at gjennomføringen og timingen var knallbra. Intet midre. Det var derfor helt greit å se at det skuddet gikk opp til høyre der jeg hadde sett det, mens resten satt i en flott samling. Jeg skjøt riktignok en 100-serie før denne, men da var ikke gjennomføringen like god - bare litt flaks. Det jeg er fornøyd med på alle grunnlagene er at jeg ser alltid hvor skudda går. I tillegg var det som sagt veldig varmt, og det vanskelig å holde fokuset oppe - spesielt når jeg trener på noe som ikke er en favoritt hos meg. Men det må til det også, hvis man skal bli bedre på grunnlagsskyting.


Grunnlag x 4 på simulert 200-meterskive på 50 meter.

Etter en liten pause og mer vann tok jeg fatt på innspurten - en 35-skudd på tid. Kjapt fortalt så var jeg veldig sliten på grunn av en lang dag og varme, men jeg er fortsatte og å gjøre en god innsats. Jeg hadde god kontroll og jeg så igjen hvor alle skudda gikk. Omgangen var jeg imidlertid ikke helt fornøyd med, for den synes jeg ble for rufsete og ujevn, men det er greit sånn på tampen av dagen. Fasiten ble slik:


Ligg: 50 - Stå: 49 - Kne: 49 - Grunnlag: 99 - Omgang: 100

Neste uke blir en “skyteuke”. Trening både i Alfhallen og hjemme i Degernes før jeg tar turen oppover til Dokka for å skyte seks stevner. Det skal bli bra å få skutt noen stevner nå før LS braker løs om ikke så altfor lenge..

5. juli 2014 - Fylkesmesterskap

Igjen har jeg vært inne i en hektisk periode og bloggen har måttet vike. Jeg har allikevel lyst til å gjøre et lite sammendrag av Flykesmesterskapet.

I år var det Eidsberg-banen som tok i mot Østfolds skyttere. Det var veldig varmt i været, og litt varierende vind. Forhåpningene mine var ikke kjempestore, men jeg har jo alltid lyst til å gjøre det bra, så spenningen var i definitivt tilstede. I tillegg var det forsinkelser på laget og det ble litt ekstra ventetid. Jeg brukte imidlertid tiden til å sikte i stående skytestilling for å få følelsen inn i kroppen.

Over det hele så hadde jeg en veldig rolig og behersket følelse i kroppen og hodet. Jeg stresset ikke og var generelt mye mer kontrollert enn på lenge. I tillegg var jeg nøye med tre ting: riktig skive, balansen under føttene og å være hard på avtrekket. Spesielt dette med avtrekket var viktig. Jeg har hatt noen skudd som har smelt litt etter at jeg har trodd det skulle smelle - noe som har resultert i en skikkelig utdrager. Det skulle ikke skje i dag. Ei heller skulle jeg skyte på feil skive.

Det var en utrolig fin følelse å kjenne at kroppen balanserte så fint mellom rolig og PÅ. Ståendeserien var rett og slett veldig bra, og det ene skuddet jeg kjente gikk litt ut til høyre. Serien var litt skjev til venstre og et skudd falt akkurat utenfor, men jeg var veldig fornøyd med både gjennomføringen og kontrollen. På kne sleit jeg litt med å finne nullstillingen, i tillegg til at børsa sklei ut av skuldra etter etpar skudd. Jeg måtte justere, men ble usikker på hvor mange skudd jeg hadde skutt og måtte igjen ta ned børsa og sjekke. Så da ble det rett og slett litt klabb og babb i den serien. Men min feil, så det var helt greit at jeg til slutt ble “straffet” med tre niere.

Utgangspuntket før grunnlaget var 146 poeng, og det var bra. Jeg kjente at spenningen økte i kroppen, men jeg var fast bestemt på at jeg skulle være hard på avtrekkere, ha bra balanse og skyte på riktig skive! Ingenting annet betydde noe. Fikk jeg til det, så skulle jeg egentlig være fornøyd.

Jeg startet med å lade skuddet i kammeret like ca 8 sekunder før det ble ropt ild på grunnlaget. Men det skuddet ville ikke inn i børsa. Heldigvis har jeg alltid 5 skudd i magasinet og skifter magasin mellom hver stilling for sikkerthetsskyld. Men jeg tapte noen sekunder på det skuddet og var ikke like klar som jeg pleier å være på det tidspunktet. Jeg brukte litt ekstra tid og energi på å omstille meg, men fokuser var bra og jeg hadde kontroll så heldigvis lot jeg med ikke vippe av pinnen av den lille hendelsen. Jeg så imidlertid at de to første ståendeskudda smalt for lavt. Litt kjipt, men det var nok en liten motreaksjon til at jeg pleier å skyte høyt når jeg er spent. Kneskudda var jeg som vanlig usikker på, men jeg holdt godt rundt skjeftet og prøvde å trekke av på rund blink. Liggende gjennomførte jeg også på samme måte. Det er mye adrenalin og puls når grunnlaget skytes.

Jeg hadde vel ikke den største troen på at dette hadde gått helt veien, men gjorde en kjapp vurdering før anvisning begynte og kom frem til at det var ståendeskudda jeg helst skulle gjort noe med. Men at jeg var fornøyd med at jeg hadde klart å være hard på avtrekkeren på alle skudda.

Dommen kom og jeg smilte fra øre til øre. To lave niere på stående, en 9.8 på kne og resten satt innenfor tierstreken - tilsammen 243 poeng! Det var jeg rett og slett strålende fornøyd med! Det er et år siden sist jeg var i en banefinale, så dette trengte jeg. Kjempegøy var det!


Før finalen kjørte jeg gjennom skudd slik at jeg visste at alle kom til å gå bra i børsa. Jeg skulle ikke ha noe å skylde på etter at jeg var ferdig med omgangen. Jeg var spent, men følte at jeg klarte å kontrollere det bra. Gjennomføringen var noe rufsete og jeg brukte litt for god tid og siktet litt for mye på de første fem skudda. Deretter speedet jeg opp veldig og trakk av når jeg så rund blink.

Anvisningen var skitspennende greier. Det var jo tross alt en stund siden sist jeg hadde vært oppi en slik situasjon og jeg visste at hvis jeg skjøt bra så hadde jeg sjangs på medlaje. Heldigvis var ikke den tanken i hodet da jeg skjøt, slik at jeg gjorde mitt beste og visste godt at jeg i hvert fall hadde skutt på riktig skive! Desverre var ikke så gøy å se anvisningen av skiva. Det ble nok for mye usikkerhet og stirring på skiven på de første fem skudda - det var rett og slett litt vanskelig å se om det var rund blink eller ikke. Det kom to nieren og en åtter ut til høyre som jeg ikke kunne huske å ha sett. De fem siste skudda satt derimot mye bedre, så jeg skulle nok vært mye tøffere fra starten av. En erfaring å ta med seg videre og noe jeg skal unngå neste gang. Uansett var jeg superfornøyd med å ha kommet til en finale med en god poengsum og god gjennomføring med 6.5en.

Nå blir det å jobbe videre med den fine følelsen jeg har på stående, få kne til å sitte bedre og skape mer “skrustikke-stilling” på liggende. 

Gratulerer så mye til Eileen Torp som velfortjent og ikke uventet tok Fylkesmestertittlen! (Foto: John Byman)

Tirsdagen etter skytingen dro jeg til Tenerife og ble borte en uke. En koslig ferie med bokstavelig talt et høyepunkt med sightseeing på vulkanen Teide, 3718 moh - tynn luft, men flott utsikt og fascinerende saker!!

Bildet tok jeg fra flyet på hjemreisen - Teide stikker opp i horisonten..  

1. juli 2014 - Trening i Alfhallen

Endelig kunne jeg ta en treningsøkt i Alfhallen igjen. Sist gang jeg gjorde det var det jo plutselig tomt på kortet og siden jeg var alene kunne jeg ikke fylle det opp! Så røk glidelåsen på skytebuksa i tillegg til at bilen var på verkstedet. Snakk om mange ting på en gang. Med all den dårlige karmaen jeg har hatt på skytebanen den siste tiden var det på tide at noe positivt skjedde - og det gjorde det jo: jeg har fått meg fast jobb! Fra og med 1. september begynner jeg som grafisk designer hos Telenorbutikken! Imellomtiden kan jeg nyte ferien med god samvittighet og lave skuldre. Det er ganske så fantastisk igrunn :)

Team Kisen tar ikke ferie :)
Så var det skytingen da.. i kveld fikk jeg fyllt opp kortet med 6000 skudd, så det skal holde en stund tenker jeg. Planen for kveldens trening var å starte med å skyte på 50-meterskiva, og deretter skyte mange grunnlag - uten å slite med hverken start av klokke, glidelåsproblemer og for lite "skudd" på kortet.

Det er like tydelig hver gang jeg skyter 50-meter: 6,5en gjør meg unøyaktig og slurvete. Ved å starte treningen med 3x20-programmet skjerper jeg skytingen min betraktelig. Bare en bitteliten unøyaktighet gjør at man fort er ute i 8eren, så fokuset må være 100% på arbeidsoppgavene og gjennomføringen. Jeg skyter ikke den riktige rekkefølgen, men starter på ligg og ender på stå. Spesielt på liggende ble den en del tulleskudd før teknikken satt som den skulle. På kne hadde jeg hele tiden følelsen om at jeg egentlig hadde lyst til å rykke til i hele kroppen. Her er det 6,5en som "snakker". Jeg må derfor være ekstra nøye med nullstillingen (selv om man alltid uansett må være det), og i tillegg fokusere på å "la det skje". Det hjalp utover i skytingen. På stående var det også en del rufsing før jeg etterhvert fikk på plass timingen og tøffheten. Spesielt de siste 10 skudda var fine, dog jeg merket meg at jeg ikke var så flink til å fokusere på riktig balanse. Mot slutten tippet jeg litt for mye over på høyresiden.

Jeg tok en bitteliten pause før jeg fortsatte treningen på simulert 200-meterskive. Nå skulle jeg skyte grunnlag. Mange grunnlag. Jeg liker ikke grunnlagsskytingen, men derfor er det viktig at jeg trener på det.

Kort fortalt: det ble fire grunnlag på rappen. Nummer 1, 3 og 4 var gode mtp gjennomføring og spenningsnivå. På det 2. grunnlaget var det null tenning på stående og skudda gikk i hytt og pine. Men det er greit for jeg skjønte grunnen til at det skjedde og kunne korrigere på den neste serien.


Til slutt avsluttet jeg treningen med en 35-skudd på tid. Gjennomføringen er jeg veldig fornøyd med. Spesielt på stående gikk det skitbra - jeg skjøt de fem skudda på max 1 minutt og 20 sekunder, men jeg var i den berømte flytsonen. Perfekt spenning, nullstilling, BALANSE (skriver det med store bokstaver fordi det er så viktig!) og god timing. Det var gøy å se at alle skudda satt i tieren også. Spenningen på kne steg litt siden jeg ikke hadde mistet noe, og jeg brukte de tre første skudda på å fintune inn nullstillingen. Men ingen rykninger i kroppen og kun en nier, så det er godkjent. På grunnlaget var pulsen enda høyere. Det merket jeg på stående, for da så jeg at alle skudda smalt litt høyt. Det stemmer forsåvidt ganske så bra med det jeg har erfart tidligere - at høy spenning tilsvarer høye skudd. Kne var ok, men vanskelig å si akkurat om de gikk inn eller ut på grunn av litt mer bevegelse i børsa, men nullstillingen virket bra. På liggende fikk jeg faktisk en liten forkiling på det nest siste skuddet. Men jeg klarte å fullføre innenfor tiden på tross av dette.  Fasiten ble faktisk 99 poeng med en høy nier på det siste ståendeskuddet og 248 poeng. Deilig å se at det funker også under press!

Til sist kronet jeg verket med en perfekt omgang - 100 poeng med 10 sentrum og 348 poeng. Fin nullstilling, litt bestemt grep rundt stokken med venstrehånden og god rytme. Under er bilder av alle seriene :)