I år var det Eidsberg-banen som tok i mot Østfolds skyttere. Det var veldig varmt i været, og litt varierende vind. Forhåpningene mine var ikke kjempestore, men jeg har jo alltid lyst til å gjøre det bra, så spenningen var i definitivt tilstede. I tillegg var det forsinkelser på laget og det ble litt ekstra ventetid. Jeg brukte imidlertid tiden til å sikte i stående skytestilling for å få følelsen inn i kroppen.
Over det hele så hadde jeg en veldig rolig og behersket følelse i kroppen og hodet. Jeg stresset ikke og var generelt mye mer kontrollert enn på lenge. I tillegg var jeg nøye med tre ting: riktig skive, balansen under føttene og å være hard på avtrekket. Spesielt dette med avtrekket var viktig. Jeg har hatt noen skudd som har smelt litt etter at jeg har trodd det skulle smelle - noe som har resultert i en skikkelig utdrager. Det skulle ikke skje i dag. Ei heller skulle jeg skyte på feil skive.
Det var en utrolig fin følelse å kjenne at kroppen balanserte så fint mellom rolig og PÅ. Ståendeserien var rett og slett veldig bra, og det ene skuddet jeg kjente gikk litt ut til høyre. Serien var litt skjev til venstre og et skudd falt akkurat utenfor, men jeg var veldig fornøyd med både gjennomføringen og kontrollen. På kne sleit jeg litt med å finne nullstillingen, i tillegg til at børsa sklei ut av skuldra etter etpar skudd. Jeg måtte justere, men ble usikker på hvor mange skudd jeg hadde skutt og måtte igjen ta ned børsa og sjekke. Så da ble det rett og slett litt klabb og babb i den serien. Men min feil, så det var helt greit at jeg til slutt ble “straffet” med tre niere.
Utgangspuntket før grunnlaget var 146 poeng, og det var bra. Jeg kjente at spenningen økte i kroppen, men jeg var fast bestemt på at jeg skulle være hard på avtrekkere, ha bra balanse og skyte på riktig skive! Ingenting annet betydde noe. Fikk jeg til det, så skulle jeg egentlig være fornøyd.
Jeg startet med å lade skuddet i kammeret like ca 8 sekunder før det ble ropt ild på grunnlaget. Men det skuddet ville ikke inn i børsa. Heldigvis har jeg alltid 5 skudd i magasinet og skifter magasin mellom hver stilling for sikkerthetsskyld. Men jeg tapte noen sekunder på det skuddet og var ikke like klar som jeg pleier å være på det tidspunktet. Jeg brukte litt ekstra tid og energi på å omstille meg, men fokuser var bra og jeg hadde kontroll så heldigvis lot jeg med ikke vippe av pinnen av den lille hendelsen. Jeg så imidlertid at de to første ståendeskudda smalt for lavt. Litt kjipt, men det var nok en liten motreaksjon til at jeg pleier å skyte høyt når jeg er spent. Kneskudda var jeg som vanlig usikker på, men jeg holdt godt rundt skjeftet og prøvde å trekke av på rund blink. Liggende gjennomførte jeg også på samme måte. Det er mye adrenalin og puls når grunnlaget skytes.
Jeg hadde vel ikke den største troen på at dette hadde gått helt veien, men gjorde en kjapp vurdering før anvisning begynte og kom frem til at det var ståendeskudda jeg helst skulle gjort noe med. Men at jeg var fornøyd med at jeg hadde klart å være hard på avtrekkeren på alle skudda.
Dommen kom og jeg smilte fra øre til øre. To lave niere på stående, en 9.8 på kne og resten satt innenfor tierstreken - tilsammen 243 poeng! Det var jeg rett og slett strålende fornøyd med! Det er et år siden sist jeg var i en banefinale, så dette trengte jeg. Kjempegøy var det!
Før finalen kjørte jeg gjennom skudd slik at jeg visste at alle kom til å gå bra i børsa. Jeg skulle ikke ha noe å skylde på etter at jeg var ferdig med omgangen. Jeg var spent, men følte at jeg klarte å kontrollere det bra. Gjennomføringen var noe rufsete og jeg brukte litt for god tid og siktet litt for mye på de første fem skudda. Deretter speedet jeg opp veldig og trakk av når jeg så rund blink.
Anvisningen var skitspennende greier. Det var jo tross alt en stund siden sist jeg hadde vært oppi en slik situasjon og jeg visste at hvis jeg skjøt bra så hadde jeg sjangs på medlaje. Heldigvis var ikke den tanken i hodet da jeg skjøt, slik at jeg gjorde mitt beste og visste godt at jeg i hvert fall hadde skutt på riktig skive! Desverre var ikke så gøy å se anvisningen av skiva. Det ble nok for mye usikkerhet og stirring på skiven på de første fem skudda - det var rett og slett litt vanskelig å se om det var rund blink eller ikke. Det kom to nieren og en åtter ut til høyre som jeg ikke kunne huske å ha sett. De fem siste skudda satt derimot mye bedre, så jeg skulle nok vært mye tøffere fra starten av. En erfaring å ta med seg videre og noe jeg skal unngå neste gang. Uansett var jeg superfornøyd med å ha kommet til en finale med en god poengsum og god gjennomføring med 6.5en.
Nå blir det å jobbe videre med den fine følelsen jeg har på stående, få kne til å sitte bedre og skape mer “skrustikke-stilling” på liggende.
Gratulerer så mye til Eileen Torp som velfortjent og ikke uventet tok Fylkesmestertittlen! (Foto: John Byman) |
Tirsdagen etter skytingen dro jeg til Tenerife og ble borte en uke. En koslig ferie med bokstavelig talt et høyepunkt med sightseeing på vulkanen Teide, 3718 moh - tynn luft, men flott utsikt og fascinerende saker!!
Bildet tok jeg fra flyet på hjemreisen - Teide stikker opp i horisonten.. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar