Første stopp var Sarpsborg skytterlag. Jeg kjente som sagt at jeg var litt spent, og spesielt på hvordan det ville fungere på stående etter nesten ingen trening siden de forrige to stevnene ca 20. august. Begynte derfor med 3 prøveskudd på stående, hvor jeg kjente at jeg var veldig stiv i ryggen/kroppen. Avsluttet på liggende, hvor jeg var ganske bra innskutt.
Skjøt de fem tellende skudda på liggende ganske raskt, for å ikke ligge å presse på for mye. Mulig det ble litt for raskt for anvisningen viste en litt lurvete serie på 49. Kom meg fort opp i stående for å prøve å myke meg opp og komme godt inn i stillingen. Fikk aldri helt godfølelsen, men var bestemt og trakk av da jeg hadde rund blink. Stolte på at siden jeg var nøye med avspenningen i høyre-hånden/skuldra, så ville jeg treffe bra. Anvisningen var samlingsmessig grei, men alt satt i nieren oppe til venstre - skuff! Visste, og så jo at jeg i utgangspunktet hadde skutt bra, men hva hjelper vel det når det ikke sitter i midten?
Ristet av meg den verste skuffelsen og satt meg ned på kne. Jeg tenkte "ny serie - nye muligheter". Det så ut som det pleier gjennom siktet - og det er umulig å si noe på forhånd. Men nok en gang satt alt under - 5 niere. Bajs. Skulle jeg liksom drive å flytte på alle seriene i alle stilligene nå da?
Grunnlag har den siste tiden gått ganske bra, så jeg nullstilte meg og fortsatte med fokus på arbeidsoppgavene mine. Så at jeg var innskutt på stående på prøveskudda, så jeg skrudde ingenting. Gjennomføringen var det heller ingenting å si på - følte jeg var PÅ, tok gode avtrekk og var selvsikker. Var derfor veldig lite kult å se at alle stående skudda lå over og kneskudda var både over og under! 8 poeng rett i dass! Og da ble det i hvert fall ikke noen omgang!
Og det går hit og dit...
Det var ikke sånn jeg hadde lyst til å avslutte banesesongen. Grublet og grublet og grublet der jeg stod ved bilen. følte at det virkelig ikke var noe vits i å ta siste stevnet i Rygge hvis jeg nå plutselig skulle "flytte rundt" på seriene i alle stillingene. Men etter litt konferering med ho mor, så skulle jeg allikevel prøve..
Rygges skytebane har aldri vært noen favoritt på min liste, så jeg var litt skeptisk. Men tenke å prøve litt andre ting denne gangen ut fra erfaringene fra forrige stevnet. Nullpunktet skulle helliggjøres, rundt sikte i hullkorn i blink, rett børse, og gode avtrekk uten å presse altfor lenge..
Som vanlig begynte jeg prøveskudda med 3 skudd på stående, men nå lå alt over i 7-8´ern. Tenkte at jeg kanskje nok en gang hadde gjort en stillings/siktefeil, men stussa litt.. Da jeg la meg ned og begynte å skyte, så lå også disse skudda på samme sted. Derfor var det bare å skru "for harde livet"! Hadde ikke allverdens med tid igjen, så jeg vrei bare på og avsluttet med et skudd lavt i tieren.. tok resten av skruinga på feelingen og kryssa fingrene. Gjennomføringen på de fem tellende liggendeskudda føltes bra - hadde fokus på nullstilligen og tok gode og bestemte avtrekk. Svetta litt når det kom et høyt 10.0 skudd i anvisningen, men det gikk heldigvis bra, med en litt høy 50-serie.
Så var det stående - det føltes ikke bra på forrige stevnet, men kjente med en gang at jeg hadde myket opp ryggen. Alt føltes mye mye bedre, og selvtilliten kom med følelsen av at alt stemte. Gjennomførte bra - ikke 110%, men det så ikke ille ut. Fikk anvist 48 med en litt sur 9.9, men jeg var tross alt fornøyd med det.
Kne.. hmmm.. sier seg selv at jeg ikke akkurat kjente den samme selvsikkerheten her. Men samtidig var jeg ikke nervøs. Prøvde bare å finne en god stilling, være avspent og ta gode og bestemte avtrekk.. Det så ikke optimalt ut - følte jeg hadde et par udragere - en på hver side. Tydeligvis var ikke dette tilfellet.. Vet ikke helt hva jeg skal kalle det jeg så på skjermen men det var ikke samling og det lignet ikke på det jeg så i siktet. Men jeg er jo vant til å få anvist slikt, så noe sjokk var det vel ikke akkurat. Men morro kan man vel ikke si det er - 9 under, 8 over, innertier, 8 under, innertier?? Gudane vet hva som innimellom skjer når jeg skyter kne?
Vel vel, det var bare å nullstillie seg. Skjøt fem prøveskudd på stående som jeg pleier (49).. Beholdt roen og fokuset. I det standplasskommandøren sa ild og jeg begynte "prosedyren" så sleit jeg litt med å finne godfølelsen i kroppen. Startet derfor "på nytt", noe som føltes bedre - dog - jeg la merke til at jeg trakk av litt høyt.. etter det fikk jeg PÅ-følelsen i kroppen igjen, og det føltes bra. Justerte blenderåpningen mellom stående og kne for å få best mulig kontrast - var nøye med at jeg så riktig gjennom alle hulla og at jeg ikke skakka på børsa.. Hadde til og med litt god tid når jeg la meg ned for å skyte de siste liggendeskudda - derfor tok jeg et "klikkskudd" med nullpunktskontroll. Synes kanskje de fire siste skudda var litt lurvete, men var i hvert fall avpsent.
På 15-skudden hadde jeg fra før av 143.. Anvisningen startet med en høøøøøy 7´er på stående! Iiiik! Det er lenge siden det! Tenkte at det var det.. men så kom tier på tier på tier - og det fortsatte hele veien! Så jeg endte faktisk opp med 97 på grunnlaget med en 7´er - det er litt humor! Tilsammen 240 poeng - noe jeg faktisk er kjempefornøyd med siden jeg for tiden mister så mye på kne. Jeg hadde et stille håp og ønske om at jeg i hvert fall på mitt siste banestevne i år skulle få se 240-tallet, og det gjorde jeg nå.
Men klart - jeg var jo ikke helt ferdig ennå - omgangen gjenstod! Kan ikke skryte av de få omgangene jeg har skutt i år, så tanken streifet meg at dette kunne bli vanskelig.. Uansett gjorde jeg som jeg pleier - ventet godt ute i prøveskuddserien med å ta noen skudd. Liker at børsa får avkjølt seg litt, samtidig som man ikke blir liggende for lenge med børsa oppe og blir sliten. Etter tre skudd tett i tett i innertieren følte jeg at det ikke var noe mer å hente. Skjøt bare to til for å være sikker, og det var ikke noe mer å gjøre. Ladet børsa og var klar.. i det klokka telte ned så fikk jeg plutselig en fiks ide om å bruke 3-4 sekunder på førsten av omgangen til å kontrollsjekke nullpunktet - så jeg gjorde nettopp det. Justerte litt og så begynte jeg å skyte. Kan ikke se at jeg trakk av akkurat når blinken var trillrund, men stolte på nullpunktet og tok gode avtrekk. Var også ferdig i god tid.
Hadde ingen forventninger til anvisningen, men det begynte med en innertier.. men var hele tiden usikker - stirret helt til siste skuddet vistes på skjermen.. det ble 100 med 7 innertiere i en kløse! Fantastisk! Og for en avslutning på årets ellers så merkelige opp & ned sesong!
Er veldig fornøyd med avslutningen av årets banesesong med 240 - 340.
Ganske så fæncy resultatlister hos Rygge!
---------
Baneskytingen er ikke helt over for i år - 25. september er det klubbmesterskap for seniorene i Degernes. Kan ikke si at jeg er helt supergira på det, for det er tross alt veldig seint - men jeg får bare stille opp og se hvordan det går! Men etter det er det altså tid for innendørsskyting, og det skal bli godt! Vet i hvert fall hva jeg skal ha fokus på i vinter og det er selvfølgelig KNE!
Til uka blir det ingen trening - da blir det beachen i Side som skal få fokuset mitt ;o) Skal bli godt å nullstille hodet og få slappet av ordentlig!
Flott skyting!
SvarSlettInspirerende og se framgang som dette!
Startet selv opp igjen nå i slutten av denne sesongen, og da er dette motiverende lesing :)
Så koslig å høre! Ja, det er bare en ting som gjelder og det er å jobbe på, ha trua og huske at "ting tar tid". Stå på! ;o)
SvarSlett