27. februar 2013 - Akershusserien

I kveld var det nok en gang en runde med Akershusserien. Denne gangen skjøt jeg på andrelaget til Kisen, og nå som finalen nærmer seg med stormskritt er det viktig at vi vinner de siste matchene. Jeg kan jo avsløre allerede nå at vi slo det andre laget med over 30 poeng, så det var jo topp. Det som ikke var så topp var min skyting. Eller det vil si - starten på skytingen min var et mareritt. På de 10 første skudda hadde jeg tapt hele tre poeng, og følelsen i kroppen og det jeg så i siktet var helt elendig. Jeg var ikke spesielt nervøs, men nok en gang har jeg mye puls i børsa. Det samme som skjedde på trening kvelden før. I tillegg sliter jeg med å tørre å være hard på avtrekkeren. Jeg er rett og slett redd for å trekke av for jeg har ikke lyst til å skyte et dårlig skudd. Og med så mye bevegelse i børsa er sannsynligheten stor for at nettopp det skjer. For min del er jeg heller ikke vant til å ha så mye puls uten grunn, så det må komme fra et sted i kroppen. Det blir liksom det samme problemet som jeg har på kne hvor jeg må puste meg masse ned og jobbe beinhardt med avspenningen for å minimere pulsen. Jeg mener og tror fortsatt at det ikke trenger å være sånn siden jeg fra før ikke har hatt det problemet. Det bare kom. Og så har jeg ikke funnet ut hvordan jeg skal kvitte meg med det. Det er ikke for trangt noe sted slik at det ikke er noe innlysende hvor det evntuelt presser på en pulsåre. Jeg føler også at jeg både sitter og står i grei balanse. Klart det kan bli bedre - men det er ikke noe verre enn før.

Ja, sånn føles det når jeg skyter. Og når du i tillegg får en så dårlig start på det som er 45 skudd stående og lagskyting er det ikke rart at man blir skikkelig frustrert og lei seg. Jeg hadde aller mest lyst til å løpe av banen, sette meg inni et mørkt skap og grine. Men det kunne jeg jo liksom ikke gjøre. Det høres kanskje litt vel brutalt ut også - skyting er tross alt en valgfri hobby. En hobby som engasjerer - både på godt og vondt. Sånn er det - er man ikke engasjert så kan man vel like godt finne på noe annet? Man må ta oppturene med nedturene og nå er jeg tydeligvis i en nedeperiode..

Med en dårlig start og ikke minst en dårlig følelse i kroppen virket det ganske så håpløst igrunn. Men så fikk jeg utvekslet noen ord med Daniel Sørli. Jeg skulle bare jobbe på og være tøff - ferdig med det. Etter 20 skudd hadde jeg nå tapt fem poeng - og jeg var ikke halvveis engang.. Men nok en gang - planen var den samme - jobbe på og være tøff.

På de resterende 25 skudda var jeg kun en gang ute i nieren. Det hadde jeg aldri i livet trodd skulle skje med den følelsen og åpningen som jeg hadde. Jeg trodde jeg nesten skulle gitt opp, men med bare litt pep talk og nytt fokus klarte jeg å hale i land 444 poeng. Selvfølgelig er jeg ikke helt fornøyd poengsummessig - men jeg var ekstremt fornøyd med at jeg faktisk hadde klart å snu skytingen min helt. Det var forsatt mye bevegelse i siktet, men timingen var bedre! Dette var kveldens store PUH!

444 poeng, og tross alt lettet..

Etter skytingen fikk jeg tilbud om å prøve matchbørsa til Daniel, og det er alltid gøy å prøve noe nytt så jeg kunne ikke si nei til det. Selv om våpenet ikke var stilt inn til meg, merket jeg med en gang at det var mye mer rolig i siktet. Veldig rar følelse igrunn! Og etterhvert som vi fikk stilt det inn sånn tåli, kunne jeg begynne å skyte. Kort fortalt - 30 skudd - 299 poeng i en fei. Det var rolig, det fløt kjempebra og det var mye lettere å time avtrekket!! Det var en lek å skyte med andre ord.

Kun 20 skudd står registrert på skjermen, men jeg skjøt 30 skudd.
Man ser stor forskjell på denne samlingen vs. Sauer-samlingen på forrige bildet!

Bilde av instillingen på bakre del av våpenet. Grei måte å huske det på!

Jeg har fått tilbud om å skyte med det våpenet på NM, og et har jeg foreløpig takket ja til. Hvorfor ikke tenker jeg - dette er jeg motivert for, dette gir meg mest glede for tiden, så da gjør jeg det. Skyting er jo som sagt en hobby og det skal være gøy og engasjerende. Dette var gøy og engasjerende!

Så ble kvelden ikke så gæli lell da :)

26. februar 2013 - Trening i Alfhallen

Nok en lang og bra økt gjennomført i kveld. Dro hjemmefra ca 1815 og var tilbake 0030 :)

I kveld startet treningen med en noe spesiell økt: finaleskyting 10 meter luft med kubjelle, speaker og musikk på full guffe! Dette for å klargjøre Christina Teigen til helgens EM i Danmark. For min del så er det ikke kjempelett å skulle stille inn våpen og roe seg ned når alt ikke føles 100%. Faktisk synes jeg ikke støyen var så ille - for den var jevn. Men er no dritt når børsa må stilles inn hver gang man skal skyte. I tillegg merker jeg at jeg burde bygge opp siktet fordi kinnstøtta føles litt lav - og den kan ikke skrus høyere for da ser jeg ikke inn i siktet. Enten det eller så får jeg få meg høyere kinnbein! Jeg prøvde også en "vanlig" luftbørse og den var tyngre - noe jeg også følte var mye bedre for balansen og avspenningen i kroppen. Akk og ve - om jeg bare tilfeldigvis kunne vunnet noen penger!

Anyways. Det ble to runder med disse "støy-finalene", og jeg røk først ut begge gangene - ikke uventet akkurat ;) Men det var veldig gøy og topp stemning! Har desverre ingen bilder fra gjennomføringen fordi spillelista på iPhonen min ble brukt som "musikkstøy"..

Jeg fortsatte treningen oppe på 50-meteren for å forberede meg til morgendagens Akershusserie. Jeg har slitt en del med stående i det siste. Mye sidespredning og uroligheter i kroppen. Ingenting vil liksom flyte lenger. Så det ble mange skudd og mye jobbing i kveld. Mot slutten var jeg veldig sliten, men etter litt mat og hvile var jeg klar for å nulle ut skjermen og begynne "på nytt". Nå gikk jeg back to basics. Jeg merker jeg har lett for å hoppe over viktige elementer når jeg blir frustrert. Jeg tenker ikke like klart som når jeg har selvtilliten og er tøff. Så nå jobbet jeg spesielt mye med nullstillingen. Jeg tror egentlig at jeg har tvunget børsa litt inn i blinken uten å være helt klar over det selv. Så når jeg kombinerte dette med alle triggerne mine, begynte sakte men sikkert ting å skje. Jeg endte faktisk opp med 298 poeng på 30 skudd stående NSF! Det er en forbedring!

Jeg skriver ofte små notater på banen for å understreke det jeg har lært og som jeg bør huske til neste gang. Er selvfølgelig også derfor jeg skriver blogg - men boka er kjekk å ha liggende i bagen slik at jeg kan både skrive og lese når jeg har behov. Hukommelsen er som en gullfisk noen ganger ;)

19. februar 2013 - Trening i Alfhallen

Det går litt opp og litt ned. Denne kvelden funka ikke ting så veldig bra. Hovedsakelig var det avtrekket jeg ikke fikk til. Hadde liksom ikke helt tenningen og var litt urolig i kroppen, og da er det plutselig veldig vanskelig å treffe bra og jevnt. 

Jeg startet kvelden med kneskyting på 50-meter ISSF-skive. Meker at det er lenge siden jeg har skutt kne! Men etter litt ordentlig jobbing med avspenningen og avtrekket, gikk det ganske så bra. Jeg har definitivt et utviklingspotensiale når det gjelder hurtighet. Dette med tanke på grunnlagsskytingen som blir veldig aktuell når utendørssesongen begynner igjen. Men stillingsgrunnlaget føler jeg er ganske bra. Jeg kan og med fordel ta meg tid til å fikse den nye remma. Jeg mangler kun remfester, og vil ikke bruke de jeg har på den gamle remma for da må jeg demontere hele greia. Og det er litt dumt i en justeringsfase - da er det lurt å ha noe å sammenligne med. Så det har jeg på lista mi.

Jeg hadde et dårlig skudd, og det skal ikke så mye til for at det da blir en åtter.
Men de andre skudda satt veldig pent på 50-meterblinken :)

Etter kneskytingen var det opp og stå. Men hvor var det blitt av tommestokken min?? Nei, den var intet sted å finne, og det er da man skjønner at man har visse rutiner som ikke er lette og bryte med! Jeg fikk låne en tommestokk, og siden jeg tar mye bilder på standplass så klarte jeg å finne ut beinbredden på stående. Jeg har ikke notert de faktiske centimeterne, men kun markert to steder - en med sort tusj og en med hvit blanko. Og nå merket jeg hvor viktige akkurat de spesifikke strekene er. Jeg er så vant til å se på de at det føles helt feil å se ned på noe annet. Men siden jeg ikke fant tommestokken og ikke har peil på hvor den har blitt av, så må jeg nå gå til innkjøp av en ny..

Som sagt funket det ikke noe særlig på stående i kveld. Uttaksskytingen gikk dit det måtte gå, og den er allerede glemt. Det viktigste er at man gir hjernet når det virkelig teller! Jeg fikk uansett skutt mange skudd og gjort meg noen erfaringer rundt dette.

Etter samtale med Stian Bogar på veien hjem har jeg kommet frem til at jeg må begynne å trene inn det å gå inn i skiva ovenfra og ned. Nå så bare kommer jeg inn fra der det måtte passe, surrer litt rundt og trekker av når det er relativt rolig og rundt. Men da kommer også fort utdragerne på venstre og høyre side. Så det å kunne komme ovenifra og ned er viktig i forbindelse med innarbeidelse av rutiner. Jeg har jobbet aktivt med triggere et drøyt halvår nå og det begynner å feste seg. Kombinerer jeg triggerne med riktig inngang vil jeg få enda tydligere holdepunkter og jobbe med - og det vil bli lettere å gjenta gangen i avleveringen av skudda. Så nå skal jeg børste støvet av Scatten igjen og trene inn både inngang og avtrekk. Ikke vanskelig å se om man gjør det riktig, for Scatten viser alt.

Jeg må jo legge til hva som skjedde da jeg skulle kjøpe meg ny tommestokk.. Jeg tenkte at det kom til å bli lett. Bare å gå innom Clas Ohlson det og kjøpe en liksom. Men neida. Da jeg fikk se deres tommestokk la jeg med en gang merke til at tallene på stokken var skrevet i en annen font enn det var på min gamle. Det føltes bare så feil! Jeg gikk derfor videre til Biltema.. Kanskje de hadde en fin en? Nei, nei og nei. Deres tommestokk hadde blå tall og blå "ender"! Dette var sannelig ikke jeg vant til! Så da var det bare å labbe videre til Maxbo. Og der ved kassa lå det noe kjent.. De røde "endene" på tommestokken lyste mot meg mens jeg nærmet meg reolen.. Jeg tok opp en og så umiddelbart at fonten brukt på tallene var "riktig" - og de hele talla var røde - alt det andre var sort. Jeg merket med en gang at kroppen bare liksom slappet av når jeg så på den. Dette føltes bare så riktig! Det var som kjærlighet ved første blikk.. 

Snakk om å være hjernevaska! Derfor tenker jeg at jeg nok må merke av på de samme stedene jeg hadde merket av fra før på den gamle tommestokk - i de samme fargene. Selv om jeg ikke bruker begge merkene lenger.. Ingenting skal forstyrre tommestokkbalansen som hersket før jeg mistet min trofaste følgesvenn.

Så hvis noen synes jeg har vært litt mer enn over middels interessert i skyteskjermer - det er tydeligvis ingenting i forhold til mitt engasjement for tommestokker!!

De gærne har det godt!

12. februar 2013 - Trening i Alfhallen

Ahh, for en treningskveld det ble! Jeg dro hjemmefra ca 1730 og var hjemme igjen litt før 2300! Men jeg følte meg allikevel ladet med energi. Kanskje ikke så rart når man avslutter treningsøkten med noen oppvarmingsrunder i hallen og så styrketrening :) Kan ikke si annet enn at det er så utrolig gøy og inspirerende å trene sammen med Team Kisen-gjengen!

Jeg startet treningen med å hoppe inn i den nye Kustermann-dressen min fra Skytterlinken, som nå mildt sagt sitter som et skudd! Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves heter det. Og i dette tilfellet passer ordtaket ekstra godt! Dette kommer sikkert til å høres ut som betalt reklame fra min side, men jeg må bare understreke hvordan og hvorfor dressen føles så bra på kroppen. Først og fremst har den noe som kalles "fusion" i hoftepartiet. Det er et stivt, men samtidig litt mykt stoff som visstnok er gummiert canvas. Den former seg derfor mye bedre rundt hoftepartiet og over rumpa enn den tradisjonelle canvasen. Noe som igjen gjør at du låser deg raskt inn i ståendestillingen. Det føles ikke stramt, men heller naturlig og komfortabelt. 

På jakka har jeg nå fått en litt bredere venstrearm, slik at jeg får godt feste på hofta på stående, samtidig som det ikke blir trangt over bicepsen. Ryggen føles veldig rett og stiv - jeg får god støtte. 

Til tross for at jeg har en kropp med veldig tydelige kurver, så har de klart å sy dressen slik at den følger kroppen perfekt. Det er ikke noe stoff til overs på skuldrene slik det kan bli hos oss damer. Jeg fikk også semsket/snudd skinn i skulderpartiet istedetfor det klassiske "top grip-materialet", noe som gjør at børsa sitter skikkelig godt i skuldra. Ellers kan jeg legge til at det blir en fin "knekk" på midten av jakka på stående, og da er det ikke vanskelig å få børsa til å hvile på hofta.

Ny dress og skyter luft for 3. gang i min skytterkarriere ;)

Jepp - så dette var altså dagens reklame - riktignok ubetalt, men så mange skytterklær som jeg har testet opp gjennom åra – ABS-jakke, to stk. ABS X-ACT-dresser, Dagfinrud-bukse, Sauer-dress, Kurt Thune X3-dress – så føler jeg at jeg har litt å basere erfaringen min på. Og som jeg nevnte det så har jeg en kropp med kurver som kan være utfordrende for enhver skytterdress-syerske, så det er ikke rart jeg blir litt begeistret når ting virkelig passer bra! :) 

Så nå gleder jeg meg til å bruke Kustermann-dressen fremover!

Slik så de fire 10-skuddene ut, med desimaler. Åtteren som kom på det
9. skuddet skjedde pga behov for en stillingsjustering ;)

Når det gjelder selve skytetreningen så startet jeg med luft. Jeg er fortsatt skikkelig nybegynner, og jeg vet fortsatt ikke helt hvordan jeg bør stille inn børsa for at det skal være 100%. Men det er noe jeg må lære etterhvert. Jeg husker ikke helt hvor mange prøveskudd jeg tok, men jeg endte opp med å skyte et 40-skudds program. Dette var tredje gangen jeg skjøt luft og jeg merket stor fremgang fra sist. Selv om jeg nå styra litt med spenninger i kroppen, noen uroligheter og justeringer av våpen så ble det i hvert fall ny pers - 390 poeng :D Veldig veldig gøy altså!

390 poeng, 40 skudd, 10 meter luft.

Etter luftøkten tok jeg turen opp i andre etasje for å skyte 50-meter med Saueren. Jeg var litt spent på hvordan jeg ville reagere på avtrekksforskjellen på 1,5kg vs. noen 100 gram. Men det var ikke noe problem. Og da jeg etterhvert skjønte at jeg burde være nøye med å plassere kolben litt høyere opp i skuldra, ble stillingen mye bedre. Faktisk litt mer rettere som på luftskytinga og dermed bedre balanse. Etterhvert fløt det rett og slett ekstremt godt på stående, og jeg tror det er det beste jeg har skutt på veldig lenge uansett gren! Den følelsen der er i hvert fall helt fantastisk digg - man føler seg på en måte litt overlegen. Man har rett og slett selvtilliten og troen på topp og er ikke redd for å skyte.

15 skudd, 50 meter ISSF-skive, Sauer.

Etter treningen på 50-meteren gikk jeg ned igjen og skjøt ca 45 skudd til med luftbørsa. Denne gangen merket jeg at jeg var sliten mentalt og fysisk. Det var mye bevegelse i børsa og det var vanskelig å få til timingen og roen til å trekke av. Men men, fikk i hvert fall trent litt mer :) 

10 meter luft.

Som jeg nevte innledningsvis, avsluttet Team Kisen-gjengen treningen med en styrkeøkt. For oss skyttere er det utrolig viktig at ryggen og magen er sterk slik at vi unngår å få plager. Selv har jeg slitt litt med korsryggen i ett år. Heldigvis var det noen turer til kiropraktoren som skulle til og ikke minst videre styrketrening og skikkelig tøying av setemuskelen. Derfor synes jeg dette er et topp tiltak. Desverre er det altfor mange som ikke ser på skyting som en fysisk utfordrende sport og som ikke ser de helt store fordelene ved det å være i god fysisk form. Selv har jeg definitivt erfaring med begge deler - både som overvektig i dårlig form og som normalvektig i normal form. Her kan jeg lett rope ut og si at det lønner seg definitivt å være i normal/god form!! Før klarte jeg nesten ikke å skyte mer enn 20 skudd på stående før jeg var utslitt i ryggen, mistet følelsen i begge beina og var mentalt helt ute på tur. Nå kan jeg stå på samme sted og jobbe i over en time på stående! Det har tatt tid og mye trening både skytemessig og fysisk, men fy flate så mye mer gøy det er å skyte nå :D

Det ble som sagt en lang tirsdagskveld på meg, men dette var storveis. Klart, man rekker kanskje ikke dette hver eneste uke, men innimellom er slike økter veldig forfriskende og motiverende! Nå må jeg bare trene på, skal jeg bli relativt klar til NM i midten av mars hvor jeg skal skyte 2 x 15-meter og luft.. ;)

04. februar 2013 - Akershusserien

Det går litt opp og ned. I kveld gikk det litt ned - eller litt hit og dit. Har gått å smårangla med snufsete nese og "bra" hoste siden før helgen og det var ikke noe bedre i dag. Så på mulighetene for å kanskje få en "stand in", men summasummarum ble til at jeg skjøt. Må også legge til at oppladningen ikke var av de beste da jeg kom meg avgårde altfor seint hjemmefra på grunn av mangler på bilnøkkel og deretter en halvmeter med snø på bilen. Og som om ikke det var nok, så merket jeg fort at jeg hadde vært litt for lysten på brødmat før jeg dro, så magen var overfyllt og pulsen fant fort veien rett inn i børsa.. Så legger man sammen alt dette kan man trygt si at jeg ikke hadde verdens beste dag på skytebanen i dag..

Etter noen prøveskudd følte jeg at jeg fant roen og var klart for å starte matchen. Etter fire skudd var det dog tendenser til overoppheting inni dressen, så da var det ikke annet å gjøre enn å kvitte seg med det innerste laget: en stk. ullsinglet.. Puh. Da var det "bare" å fortsette skytinga..

Den første nieren kom på skudd nummer sju. Jobbet mye med å slappe av og være tøff. Det funka igrunn helt frem til det 20. skuddet var skutt, og så kom det en lav 9.9 som jeg ikke så.. Følelsen var ikke god og det ble mye sideveis "vaing" og timingen funket ikke. Jeg var ikke tøff nok og stolte ikke på stillingen på grunn av uroligheten i kroppen. Det var ingen godfølelse der - sånn som det var forrige tirsdag. Men jeg hadde ingen planer om å gi meg. Jeg jobbet på, og var fornøyd med at jeg nådde 298 etter 30 skudd. Nå gjenstod de 15 siste.

Skudd nummer 34 og 35 ble begge 9.9. Dette var suuurt å se - så unødvendig. Jeg kjørte på videre, men fikk skikkelig sjokk da skudd nummer 39 viste en 8.9! Det skal jo nesten ikke være mulig engang - og ikke kjente jeg at det gikk ut heller. Nå skjønte jeg ingenting av hva som plutselig hadde skjedd. Det hele gikk fra ok, til ille på bare kort tid! Så nå hadde jeg igrunn bare mest lyst til å grine..

Da skudd 41 også havnet nesten like langt ut venstre - men dog "bare" en nier bestemte jeg meg for å få opp farta. Det funka ikke å stå der å trøkke, nå måtte skudda ut i en fei. Så da gjorde jeg det. Ingen pen serie, men det ble tiere. Totalt 443 poeng.

298 - 443 poeng
Merk navnet øverst.. Maren-Kristine Heier Ekker!

Allikevel handlet ikke denne kvelden bare om meg, men om laget. Kisen MSL møtte Oslo Østre og denne kampen ble hauset opp litt på forhånd. Nå ble det ikke helt den matchen som det var forventet å bli på grunn av en litt annen lagoppstilling hos konkurrentene, men allikevel var det veldig godt å høre at vi vant med god margin. Man vil jo alltid levere sitt aller beste og på dager som denne kjenner man ekstra på følelsen av å ikke prestere optimalt. Men det endte godt denne gangen, og skytingen min var jo ikke helt bånn-i-bøtta dårlig. Men det er så lett å henge seg opp i enkeltskudd, fremfor å henge seg opp i hva man gjorde riktig. I kveld jobbet jeg aktivt med å finne nullstillingen hele veien - jeg fant også rytmen og troen i perioder. Med mer trening og ikke minst konkurransetrening vil ting automatisere seg bedre, samtidigg som jeg også vil klare å kontrollere kroppen og nervene bedre.

Jeg fortsetter denne uken med litt diverse fysisk trening, jobbing med et spennende designprosjekt jeg har gående (som jeg definitivt vil skrive om her når tiden er inne!) og oppussing av stua. Med andre ord blir det ikke noe mer skyting før neste uke - men da forhåpentligvis på tirsdag sammen med resten av Team Kisen! :D

Nydelig nysnø i Oslo på vei hjem etter jobb.. Sånn kan det holde seg fremover!

Og så er det lov å drømme om at skytedressen min forhåpentligvis innfinner seg i Norge snart.. Begynner å slippe opp for tålmodighet nå, og det synes jeg er lov.. :p

29. januar 2013 - Uttaksskyting

Vanligvis pleier jeg å trene på mandager siden dette passer best bilmessig. Men med langhelg på Sjusjøen og uttaksskyting til Akerhusserien i kveld passet det bra å ta turen på en tirsdag.

Jeg var egentlig ganske rolig i dag for jeg var igrunn overbevist om at jeg ikke hadde så mye sjangse til å bli tatt ut på laget for det var storskytterne på plass ikveld. Før vi startet uttaksskytingen minnet Vebjørn Berg alle skytterne på at selv om skiva er større enn det vi er vant til å skyte på, så skulle vi ha fokus på gjennomføring og sjekke nullpunktet minst hvert tredje skudd. Da merker jeg fort at hodet mitt var ganske tomt, og fant ut at jeg ville jobbe med balansen denne gang. Det vil si å unngå å tippe for mye over på høyresiden. Nullstillingen og triggerne mine også viktige arbeidsoppgaver. Og på toppen av dette hadde jeg som hovedmål å IKKE bli passiv på avtrekkeren - balansere avspenningen med trykk på avtrekket.

Jeg merket raskt at så lenge jeg jobbet med balansen og avspenningen, så kom også tryggheten mer og mer. Det begynte å bli litt gøy å skyte igjen. Alt føltes ikke like tungt som før - selv når hjertet begynte å slå litt ekstra. Jeg var også flink til å ikke "rote meg bort" i poengsummer, men heller tenke at jeg hadde en lang vei å gå. Det hele gikk igrunn så bra at jeg faktisk fikk ny pers på 30-skudden - 299 poeng - det var stas!

Jeg jobbet på hele veien, men slet samtidig med en liten, men tung hodepine så det var vanskelig å holde fokuset helt og holdent gjennom alle 45 skudda. Det fine er uansett at jeg ikke hadde dårligere skudd enn to 9.9 og en 9.8 - og jeg skjøt ganske effektivt (men det er utrolig hvor mye mer utholden jeg har blitt på stående)! Med de tre nierene, ble det ganske så riktig 447 poeng til slutt - og 25 innertiere, noe som jeg tror er opp mot det beste jeg har skutt når det gjelder innertiere. Samlingene mine var igrunn knallbra - overraskende bra - innmari gøy igrunn! Kunne ønske jeg hadde utskriften av skytekortet mitt, men dere får bare tro meg på mitt ord ;)

299 - 447 poeng

Etter uttaksskytingen var det åpen trening. Jeg tok en liten pause, men fortsatte etterhvert på 50-meter ISSF-skive og ståendeskyting. Dette er helt utrolig bra trening, for du kan virkelig ikke "jukse" deg til en tier på den skiva. Her må man gjøre alt riktig fra start til etterholding! Merker med en gang at jeg da er mye flinkere med avspenningsfasen, noe som igjen hjelper stort i avleveringsfasen. Jeg merker fortsatt at jeg tipper litt mot høyre, men tror jeg skal kjøpe enda et par med halve innlegssåler og bygge opp, for det har hjulpet mye!

Mye bra skyting på den siste økten - spesielt de siste ti skudda!

Jeg rakk ikke mer enn 28 skudd på stående, men det var mer enn nok. Jeg måtte ut i åtteren kun en gang, og det er veldig bra etter å ha skutt uttak og med en hodepine.

Det er rett og slett bare veldig gøy å skyte sammen med så flinke, dedikerte internasjonale skyttere. Jeg er rett og slett omringet av god stemning og masse kunnskap! Så jeg håper jeg får anledning til å trene noen tirsdager fremover med denne gjengen. Men først skal jeg skyte lagskyting for Kisen til mandag.. Joa - etter endt uttaksskyting var dette de beste etter rangering:

Vidar Strøm (449)

Stian Bogar (449)

Simen Kolstad Clausen (449)

Maren-Kristine Heier (447, 25*)
Reserve ble Hanne Skarpodde (447, 20*).

Veldig uventet, men gøy! Disse gutta er jo bare helt rå, så jeg håper jeg ikke driter meg helt ut på mandag :p Men etter kveldens skyting har jeg mer selvtillit, samtidig som jeg vet bedre hva jeg skal fokusere på under skytingen for å få til mer trygghet og ro. Jeg må jo utfordre meg selv også, eller så kommer jeg jo ingensteds! Så nå skal jeg bare kjøre på og gi alt for at laget skal lykkes.. det hjelper jo også at jeg har stor tro på at disse gutta uansett redder skuta ;)