Etter noen prøveskudd følte jeg at jeg fant roen og var klart for å starte matchen. Etter fire skudd var det dog tendenser til overoppheting inni dressen, så da var det ikke annet å gjøre enn å kvitte seg med det innerste laget: en stk. ullsinglet.. Puh. Da var det "bare" å fortsette skytinga..
Den første nieren kom på skudd nummer sju. Jobbet mye med å slappe av og være tøff. Det funka igrunn helt frem til det 20. skuddet var skutt, og så kom det en lav 9.9 som jeg ikke så.. Følelsen var ikke god og det ble mye sideveis "vaing" og timingen funket ikke. Jeg var ikke tøff nok og stolte ikke på stillingen på grunn av uroligheten i kroppen. Det var ingen godfølelse der - sånn som det var forrige tirsdag. Men jeg hadde ingen planer om å gi meg. Jeg jobbet på, og var fornøyd med at jeg nådde 298 etter 30 skudd. Nå gjenstod de 15 siste.
Skudd nummer 34 og 35 ble begge 9.9. Dette var suuurt å se - så unødvendig. Jeg kjørte på videre, men fikk skikkelig sjokk da skudd nummer 39 viste en 8.9! Det skal jo nesten ikke være mulig engang - og ikke kjente jeg at det gikk ut heller. Nå skjønte jeg ingenting av hva som plutselig hadde skjedd. Det hele gikk fra ok, til ille på bare kort tid! Så nå hadde jeg igrunn bare mest lyst til å grine..
Da skudd 41 også havnet nesten like langt ut venstre - men dog "bare" en nier bestemte jeg meg for å få opp farta. Det funka ikke å stå der å trøkke, nå måtte skudda ut i en fei. Så da gjorde jeg det. Ingen pen serie, men det ble tiere. Totalt 443 poeng.
 |
| 298 - 443 poeng Merk navnet øverst.. Maren-Kristine Heier Ekker! |
Allikevel handlet ikke denne kvelden bare om meg, men om laget. Kisen MSL møtte Oslo Østre og denne kampen ble hauset opp litt på forhånd. Nå ble det ikke helt den matchen som det var forventet å bli på grunn av en litt annen lagoppstilling hos konkurrentene, men allikevel var det veldig godt å høre at vi vant med god margin. Man vil jo alltid levere sitt aller beste og på dager som denne kjenner man ekstra på følelsen av å ikke prestere optimalt. Men det endte godt denne gangen, og skytingen min var jo ikke helt bånn-i-bøtta dårlig. Men det er så lett å henge seg opp i enkeltskudd, fremfor å henge seg opp i hva man gjorde riktig. I kveld jobbet jeg aktivt med å finne nullstillingen hele veien - jeg fant også rytmen og troen i perioder. Med mer trening og ikke minst konkurransetrening vil ting automatisere seg bedre, samtidigg som jeg også vil klare å kontrollere kroppen og nervene bedre.
Jeg fortsetter denne uken med litt diverse fysisk trening, jobbing med et spennende designprosjekt jeg har gående (som jeg definitivt vil skrive om her når tiden er inne!) og oppussing av stua. Med andre ord blir det ikke noe mer skyting før neste uke - men da forhåpentligvis på tirsdag sammen med resten av Team Kisen! :D
 |
| Nydelig nysnø i Oslo på vei hjem etter jobb.. Sånn kan det holde seg fremover! |
Og så er det lov å drømme om at skytedressen min forhåpentligvis innfinner seg i Norge snart.. Begynner å slippe opp for tålmodighet nå, og det synes jeg er lov.. :p
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar