27. februar 2013 - Akershusserien

I kveld var det nok en gang en runde med Akershusserien. Denne gangen skjøt jeg på andrelaget til Kisen, og nå som finalen nærmer seg med stormskritt er det viktig at vi vinner de siste matchene. Jeg kan jo avsløre allerede nå at vi slo det andre laget med over 30 poeng, så det var jo topp. Det som ikke var så topp var min skyting. Eller det vil si - starten på skytingen min var et mareritt. På de 10 første skudda hadde jeg tapt hele tre poeng, og følelsen i kroppen og det jeg så i siktet var helt elendig. Jeg var ikke spesielt nervøs, men nok en gang har jeg mye puls i børsa. Det samme som skjedde på trening kvelden før. I tillegg sliter jeg med å tørre å være hard på avtrekkeren. Jeg er rett og slett redd for å trekke av for jeg har ikke lyst til å skyte et dårlig skudd. Og med så mye bevegelse i børsa er sannsynligheten stor for at nettopp det skjer. For min del er jeg heller ikke vant til å ha så mye puls uten grunn, så det må komme fra et sted i kroppen. Det blir liksom det samme problemet som jeg har på kne hvor jeg må puste meg masse ned og jobbe beinhardt med avspenningen for å minimere pulsen. Jeg mener og tror fortsatt at det ikke trenger å være sånn siden jeg fra før ikke har hatt det problemet. Det bare kom. Og så har jeg ikke funnet ut hvordan jeg skal kvitte meg med det. Det er ikke for trangt noe sted slik at det ikke er noe innlysende hvor det evntuelt presser på en pulsåre. Jeg føler også at jeg både sitter og står i grei balanse. Klart det kan bli bedre - men det er ikke noe verre enn før.

Ja, sånn føles det når jeg skyter. Og når du i tillegg får en så dårlig start på det som er 45 skudd stående og lagskyting er det ikke rart at man blir skikkelig frustrert og lei seg. Jeg hadde aller mest lyst til å løpe av banen, sette meg inni et mørkt skap og grine. Men det kunne jeg jo liksom ikke gjøre. Det høres kanskje litt vel brutalt ut også - skyting er tross alt en valgfri hobby. En hobby som engasjerer - både på godt og vondt. Sånn er det - er man ikke engasjert så kan man vel like godt finne på noe annet? Man må ta oppturene med nedturene og nå er jeg tydeligvis i en nedeperiode..

Med en dårlig start og ikke minst en dårlig følelse i kroppen virket det ganske så håpløst igrunn. Men så fikk jeg utvekslet noen ord med Daniel Sørli. Jeg skulle bare jobbe på og være tøff - ferdig med det. Etter 20 skudd hadde jeg nå tapt fem poeng - og jeg var ikke halvveis engang.. Men nok en gang - planen var den samme - jobbe på og være tøff.

På de resterende 25 skudda var jeg kun en gang ute i nieren. Det hadde jeg aldri i livet trodd skulle skje med den følelsen og åpningen som jeg hadde. Jeg trodde jeg nesten skulle gitt opp, men med bare litt pep talk og nytt fokus klarte jeg å hale i land 444 poeng. Selvfølgelig er jeg ikke helt fornøyd poengsummessig - men jeg var ekstremt fornøyd med at jeg faktisk hadde klart å snu skytingen min helt. Det var forsatt mye bevegelse i siktet, men timingen var bedre! Dette var kveldens store PUH!

444 poeng, og tross alt lettet..

Etter skytingen fikk jeg tilbud om å prøve matchbørsa til Daniel, og det er alltid gøy å prøve noe nytt så jeg kunne ikke si nei til det. Selv om våpenet ikke var stilt inn til meg, merket jeg med en gang at det var mye mer rolig i siktet. Veldig rar følelse igrunn! Og etterhvert som vi fikk stilt det inn sånn tåli, kunne jeg begynne å skyte. Kort fortalt - 30 skudd - 299 poeng i en fei. Det var rolig, det fløt kjempebra og det var mye lettere å time avtrekket!! Det var en lek å skyte med andre ord.

Kun 20 skudd står registrert på skjermen, men jeg skjøt 30 skudd.
Man ser stor forskjell på denne samlingen vs. Sauer-samlingen på forrige bildet!

Bilde av instillingen på bakre del av våpenet. Grei måte å huske det på!

Jeg har fått tilbud om å skyte med det våpenet på NM, og et har jeg foreløpig takket ja til. Hvorfor ikke tenker jeg - dette er jeg motivert for, dette gir meg mest glede for tiden, så da gjør jeg det. Skyting er jo som sagt en hobby og det skal være gøy og engasjerende. Dette var gøy og engasjerende!

Så ble kvelden ikke så gæli lell da :)