Børsa ble for første gang på evigmange år tatt helt fra hverandre. Jeg har vært skeptisk til å gjøre noe slikt fordi den har gått så sinnsykt bra i alle år. Man kan nesten si at det var litt hell i uhell at våpenet hadde fått seg en smell slik at jeg faktisk måtte gjøre noe - og det før innesesongen virkelig starter. Det hadde ikke vært fullt så ok om dette hadde skjedd midt i sesongen. Så, uansett - børsa ble plukket helt fra hverandre. Det ble pusset, blåst og smurt i alle kriker og kroker. Deretter tok pappa stokken fra min "ekstra" Sauer og monterte 22-settet på den. Siktet ble også byttet med et annet jeg har, samtidig som også det ble plukket fra hverandre og rengjort. Heldig som jeg er så hadde jeg også en ekstra iris-blender som jeg byttet ut med den som hadde bøyd seg.
Alt dette samlet gav meg nå en "ny" og gyllen ren Sauer kal.22! I tillegg kunne jeg endelig levere tilbake stokken som jeg har lånt av min bror i veldig mange år. Tusen takk for lånet brodern!
Avslutningsvis gjenstod den mest "spennende" delen: innskyting i benk. Jeg var i overkant spent på hvordan dette kom til å gå. Om vi kom til å finne tilbake til den sinnsykt gode samlingen som børsa har prestert tidligere. Men før vi kom så langt brukte vi en del tid på å "finne" blinken. Ikke godt å vite hvor man treffer når alt har vært skrudd fra hverandre.
Vi bruker den samme benken som vi bruker utendørs med 6,5en. Den er fastmontert på en betongblokk som pappa støpte for nesten 20 år siden. Selv tippet han at det sikkert var 15 år siden sist han hadde skutt oppe på låven - men utstyret stod der fortsatt.
Til og med noen gamle "Standard .22s-skudd" lå igjen på betongblokka. Tiden har stått litt stille der oppe, og det var litt artig å se. Vi var aldri så opptatt av å skyte 22en i benk, siden det ikke hadde så mye å si på 15-meteren (mente man da). Men nå, etter at jeg begynte å trene aktivt på 50-meteren i Alfhallen og jeg har fått kjøpe gode loter, er det mentalt sett veldig viktig for meg å vite at børsa går optimalt. Da er det bare meg selv som må gjøre jobben.
Etter mye leting, fant vi til slutt blinken! Jeg skjøt 10 skudd i serie fra benken. Avstanden ble målt til ca. 41 meter, så vi mangler 9 men det fikk være godt nok. Jeg var mildt sagt spent på resultatet, og var vel mentalt forberedt på at jeg kanskje måtte frem med momentnøkkelen. Det trengte jeg ikke.
Samlingen målte vi til 10x11 mm. Mer enn skikkelig bra nok til 50-meterskyting. DET var gøy å se! Videre skrudde vi børsa inn slik at jeg skulle treffe nærme midten når jeg selv skulle teste børsa på 50-meteren. Og dett var dett. All form for bekymring og frustrasjon forsvant ut døra. Nå vet jeg at våpenet går helt topp, alt er pusset, siktet er i vater og stokken, den er min! Tusen takk til min kjære pappa som stilte opp og fikk fikset dette i en fei - det er gull verdt!! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar