25. og 26. desember 2010 - Trening

Selv om det er juleferie så tar jeg selvfølgelig frem børsa. Jeg har jo ikke skutt siden 4. desember, så jeg merket at jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå.


Før jeg dro bort til Bøndernes Hus og Degernes Skytterlags 15-meterbane, så tok jeg turen innom Heier for å hilse på dyra. Tre hester, flere katter og fire kaniner som ser ut som de har blitt klonet frem..veldig gøy! Jeg har selv hatt maaange kaniner når jeg var yngre, så det er litt gøy å hilse på. Men det dyret som ligger mitt hjerte aller nærmest er katten! Og siden jeg har verdens beste forlovede, Hans Jørgen - så gav han meg to katter i gave til jul!!! Så på nyåret skal vi ut å se etter de nye familiemedlemmene.. Jeg ser for meg at den ene er orange/hvit og den andre svart ;o) Katter for meg er rolige og behagelige dyr med masse personlighet som virkelig setter pris på kos. Ingenting gjør meg så avslappa som de, så det skal bli godt å få et par i hus!

Jaja, nok om katter - over til lørdagens trening..
Det ble en del skudd - rundt 115 tror jeg - og da var det nok. Hodet var i høygir og øya gikk i kryss. Det ble en del surring første treningsdag. Det var rett og slett ikke så mye følelse til stede i skytingen min.. mye hit og dit og opp og ned. Jeg dristet meg også til å flytte/justere litt på instillinger på børsa som jeg har lurt på. Dette med litt varierende hell, men uansett var det greit å få prøvd det ut. Jeg kjente det godt i kroppen at det var lenge siden sist, og usikkerheten var høyst tilstede.. Mot slutten klarte jeg imidlertid å få til noen brukbare serier, men her trengs det trening og rutine!

Jeg kommer heller ikke bort fra det faktum at jeg lengter etter min nye skytterdress! Jeg er så sinnsykt klar for å begynne inntreningen av den slik at alt er klart til banesesongen. Derfor blir hver trening med min gamle dress ikke helt optimal.. Men forhåpentligvis går det i orden om noen uker denne gangen med Kurt Thune som leverandør.

Så denne økten ble vel ikke helt som jeg ønsket, men mer som jeg kanskje trodde den ville bli. Med et så lagt skyteopphold kommer jeg fort ut av det. Jeg trenger regelmessig trening for å holde meg stabil..

Derfor tok jeg også en liten økt på søndag. Gårsdagens trening lå over meg, og jeg ville så gjerne få litt mer orden på alt. Og i dag kjente jeg faktisk en mer positiv følelse i kroppen i det jeg kom inn på banen. Jeg var klar for å forsette å prøve videre, og jobbe på. Ofte, når det går lenge mellom skytinger, så kan jeg få en sånn "dette er da lett-følelse" over meg som gjør at jeg ikke jobber så bra når jeg skal skyte. Jeg ender opp med å bare skyte, uten at jeg legger så mye i det. Og da blir det mye håpløs rufs og varierende vimsete treff.. Det gjorde jeg definitivt dagen før, men nå var jeg mer villig og klar for å jobbe på hvert skudd. Kjøre på med rutinene og følge de beinhardt.

På stående slet jeg en del med å være avspent i kroppen og spesielt i høyre skulder! Men mot slutten av treningsøkten så fikk jeg "plutselig" ståendefølelsen over meg igjen. Jeg hadde glemt hvordan det føltes! Jeg vil beskrive den selv som en slags kald og overlegen følelse.. at jeg nesten er en maskin som skal gjøre akkurat det samme hver gang, og ikke føler noe når jeg gjør det. At man sikter, ser rundt blink, trekker av og "selvfølgelig" treffer i midten hver gang. Ferdig med det - ikke noe mer tull.. Det høres kanskje ut som om jeg er "full av megselv" sånn som jeg beskriver det, men det funker som bare det. Om det er noe jeg har lært så er det viktigheten av det å bygge seg selv opp mentalt. Det er alfa omega. Overbeviser du deg selv om at du alltid skyter tiere på stående så lenge du går gjennom samme rutine for hvert skudd hver gang, så er det mye enklere å få det til også! Man MÅ HA TRUA!

På kne har det mildt sagt gått opp og ned dette året - mest ned igrunn.. Nå som jeg har blitt bedre i høyrefoten som jeg tråkka over på, så kan jeg sitte i normal knestilling. Men det blir mange uforklarlige skudd. Veldig frustrerende, så jeg har jobbet mye med det både i går og i dag. Jeg vet mer og mer at det handler om avtrekk og avspenning for min del, jo mer jeg kjenner etter. Ryggen spesielt er veldig anspent, og vanskelig å kontrollere. Men i dag kan det virke som om jeg kom over noe som kan være nøkkelen til videre forbedring av knestillingen.. Med en gang jeg setter høyrelåret mer ut til høyre og får en liten "spenn" i det, så klarte jeg med en gang å slappe mer av i overkroppen. Noe som igjen resulterte i mange kontrollerte skudd som som oftest havnet i innertieren. Plutselig var det "lett" å skyte bra på kne igjen.. Nå gjenstår det bare å fortsette å jobbe med akkurat dette - men det ser jo plutselig mye lysere ut!

Alt i alt sitter jeg nå igjen med en god følelse etter dagens trening. Det er jo sagt at skyting ikke skal være vanskelig, og det er jo forsåvidt riktig - men man må ikke ta lett på det for det! Man må jobbe på, trene inn gode rutiner og ikke minst ha troen på det man driver med..


En ganske fin avsluttende serie på kne..


Og en ganske fin avsluttende serie på stående!

Nå blir det ikke noe mer trening på meg i år, for i morgen tar jeg turen opp til min kjære i Kristiansund. Nyttårsaften skal jeg feire enten i Oslo eller Lillehammer, før det er tilbake til hverdagen og jobben 3. januar.. Er ikke helt sikker på når neste treningsøkt blir, men det som er sikkert er at det enten blir hjemme med skytesimulatoren eller på NIH.

Igjen vil jeg ønske alle sammen et godt nytt skytterår ;o)

22. desember 2010 - Bitte lille julaften..

Nå har jeg ikke rørt børsa siden Oslo Open-helgen. Selv om det klødde veeeldig i avtrekksfingeren den første uka, så har det vært et bevisst trekk fra min side å ikke skyte noe. Delvis fordi det ble veldig mye skyting en stund og delvis fordi førjulstiden har vært stappa med ting som skulle gjøres. Men jeg kommer nok til å ta med meg utstyret hjem for å ta en treningsøkt, nå som jeg har muligheten til det i Degernes!

Noen har kanskje lagt merke til og at jeg lenge har ventet på min nye skytterdress som jeg bestilte i april, og fikk feilsydd tilbake i begynnelsen av juli.. Og siden da har jeg ikke sett noe til den. Etter mye om og men bestemte jeg meg til slutt for å avbestille dressen og heller satse på en annen leverandør. Valget har nå falt på Kurt Thune, og følelsen er god!

I går møtte jeg Roy Aage fra Våpensmia (som holder til på Dokka) nede i Oslo sentrum. Det er var mange mål som skulle tas og bokser som skulle fylles ut - det mest møysommelige skjemaet jeg har sett. I tillegg tok han noen bilder slik at de som skal sy dressen kan se hvordan jeg "henger" sammen. Det synes jeg forøvrig var veldig smart ting å gjøre!

Så nå er det bare for meg og nok en gang smøre meg med tålmodighet, og håpe at den sitter som et "skudd" når jeg får den ferdig tilbake på nyåret. Gleder meg masse i hvert fall! Og jeg må takke Morten Landrø for all hjelp han har gitt meg i denne lange prossessen rundt ny dress. Selv om det ikke endte som vi begge hadde håpet, så stod han på det han kunne for å holde meg oppdatert! Det er kundeservice det!


Sånn ca vil min nye Kurt Thune-dress se ut..


God jul og godt nytt skytterår til alle og enhver!

4. desember 2010 - Kringsjåstevnet og Oslo Open

Tiden flyr, og det har gått i ett siden helgens to siste stevner. Har rett og slett ikke rukket å skrive her.. Men jeg finner alltids tid til slutt.

På lørdag var det altså årets to siste 15-meterstevner, og jeg begynte dagen på NIH i form av Kringsjåstevnet. Jeg var ikke veldig nervøs, men det var selvfølgelig en liten spenning i kroppen. Jeg synes at det er veldig gøy å skyte Krigsjåstevnet fordi banen er 50m, mens skivene er satt til å simulere 200-meterskiva. Programmet er også som på utendørs baneskyting; 5 liggende, 5 stå, 5 kne og grunnlag til slutt. Jeg har ikke skutt hverken liggende eller grunnlag siden skyting utdendørs i september, så det er alltid spennende å se hvordan man takler det. Dessuten er det kun store "vinduer" som skiller skytterne fra tilskuerne. Hvis man vil så kan man også se anvisningen før man får anvist på banen siden de viser publikum live via prosjektoren på den ene kortveggen. Men jeg hadde bestemt meg for å dra ned skyggelappene på hver side og kun tenke på meg selv..

Første liggendeskyting var som sagt uvant, og jeg prøvde å ha fokus på gode avtrekk. Det snek seg ut en 9.9 på det tredje skuddet, men det kan skje. På stående var det helt greit - vanskelig å dømme igrunn, så anvisningen måtte tale for gjennomføringen. Det ble en 9.9 også her, og akkurat de to nierne der var litt sure.. ;o)

På kne har jeg slitt litt i det siste med anspenthet, varierende avtrekk og puls i børsa. Jeg jobbet og jobbet på hvert skudd og kryssa fingrene for at det skulle holde. Også nå ble det en nier, men serien var ikke så veldig pen og to av skudda hang i ringen, så jeg var tross alt fornøyd.

Så var det prøveskudd. Her fortsatte jeg med noen skudd på kne for å sikre en god knestilling. Jeg lar pølla ligge der den lå slik at det bare er å sette seg ned etter ståendeskytingen - det effektiviserer kneskytingen en del. Jeg avsluttet som vanlig med prøveskudd på stående.

Var litt spent for grunnlaget, og mye fordi det krever litt inntrening av tidsfordelingen. Det er litt uvant å måtte skyte fort på stående, så planen var å gjøre noe av forarbeidet før ild ble sagt og så skyte relativt raskt etter ild. Det skuddet følte jeg gikk et stykke ut, for å si det sånn. Da var det bare å kjerpe seg og gjøre de 9 resterende skudda så bra som mulig. Ikke uventet var kne det jeg slet mest med - mye puls og vanskelig å trekke av. Noe som dessuten var litt uvant var at klokka på skjermen telte opp fra 0-3 minutter.. vanligvis er det nedtelling fra 3-0.. Det gjorde nok at jeg ble litt lurt i forhold til hvor mye tid jeg hadde igjen. Etter en kjapp hoderegning fant jeg ut at jeg hadde 20 sekunder igjen til å skyte de 4 liggendeskudda! Hu og hei som jeg jobba! Og med kal.22 skal man ikke mase og tjase for mye før det blir en nier! Siste skuddet trakk jeg akkurat av rett før den siste s´en i stans var ropt. Og idet jeg tok ut magasinet spurte standplasskommandøren om alle hadde skutt 10 skudd - og da så jeg at det satt et skudd igjen i magsinet! Neiii, tenkte jeg.. Men samtidig kunne ikke det stemme heller for jeg hadde vært veldig nøye med å telle til ti! Hehe, det gikk noen sekunder før jeg oppdaga at jeg hadde tatt et fullt magasin på liggendeskytingen og supplert med istedetfor det som kun hadde fire skudd. Puh - jeg hadde skutt 10 skudd. Hva det ville bli var en annen ting.. det så veeeldig rufsete ut, og ikke minst med den hurtigskytinga jeg drev med på de fire siste skudda så hadde jeg så store forhåpninger.

Men noen ganger kan man bli positivt overrasket også; tre tiere på stående, en nier på kne og FIRE tiere på liggende med tre sentrum - 99 poeng og totalt 246! Gøy ;o) Spesielt siden jeg slo min forrige Kringsjåstevnesum med to poeng, hoho!


Kringsjåstevnet, 246 poeng - ble til slutt en 10. plass + at jeg ble beste kvinne ;o)

Men dagen var ikke over enda. Oslo Open gjenstod, og jeg hadde god tid før jeg skulle skyte der. Jeg visste i utgangspunktet ikke hvordan jeg skulle komme meg til disse stedene fordi jeg ikke har bil, og heller ikke tør å kjøre bil i Oslo.. Heldigvis var jeg så heldig at pappa kjørte meg! Egentlig skulle også mamma og tantebarna mine, Marion og Jacob også vært med, men det gikk ikke denne gangen pga sykdom. Godt de har live-visning over nett..

Vi ankom Ekeberg nesten to timer før jeg skulle skyte, og jeg fikk derfor nok av tid til å få meg en matbit og ta en titt på andre som skjøt. I tillegg fikk jeg Jan Brekke til å ta en titt på skytebrillene mine. Jeg har vært litt usikker på om jeg ikke har fått de rene nok i det siste, og derfor var det greit å benytte sjangsen når jeg først hadde litt tid å bruke opp. Uansett fant jeg ut at brillene mine var rene og pene, men at de ikke var stilt inn korrekt. Ikke så rart kanskje, når man skal prøve å gjøre noe slikt selv..!

Heldigvis stilte han de instinktivt riktig inn også.. visste jo ikke før jeg stod på banen om de passet eller ikke..

Spenningen var tilstede i kroppen som på det forrige stevnet, og ganske naturlig var jeg litt mer sliten. Jeg har jo sagt at jeg har følt meg klar for en konkurransepause i det siste, for det har vært ganske "tungt" å skyte i det siste. Og nå kjempet jeg mer enn noen gang. Heldigvis var jeg forholdsvis rolig, og dro i land en 50-serie på første kne. På stående skulle jeg være tøff og trekke av når jeg så det var rund blink.. Jeg kan muligens ha blitt noe overivrig, for jeg tror jeg var ferdig med serien på litt over to minutter.. anvisningen var også ganske så skuff - bare niere! Grei samling ned til høyre, så det var veldig surt. Da gikk luften litt ut av meg, men samtidig skulle jeg ikke gi meg så lett. På kne følte jeg at jeg jobbet bra, men var uheldig og fikk en 9.9.. En stund siden jeg har hatt 144 på 15-skudden ja.. Full konsentrasjon nå på stående - jeg skulle tross alt ikke under 240! Følte jeg hadde litt mer kontroll på stående denne gangen, og gav meg heller ikke på kne.. Jeg var veldig spent på anvisningen og det begynte særdeles bra på stående med tre innertiere etter hverandre.. desverre avsluttet jeg med to lave niere, men greit nok. På kne kom det også en nier på det første skuddet, og var derfor veldig redd for de resterende skudda.. heldigvis hadde jeg holdt i på de fire siste og jeg endte derfor med 241 poeng. Puh!

Klart det var surt med den 45-serien på første stående, men samtidig var jeg glad for å være ferdig med skytingen og ha klart målet for høstsesongen i år. Det ble kun ett stevne med 239 - resten har jeg skutt fra 241 - 246. Det vil si at jeg har hatt min beste innendørssesong som klasseskytter noensinne! Og det skal man ikke være misfornøyd med. Klart er det sånn at "mye vil ha mer", men det gjelder å ikke ville for mye for fort. Det har jeg brent meg på før!


Oslo Open, 241 - ett poeng bedre enn i fjor.

Nå skal jeg rett og slett ha en uke uten skyting - enten jeg vil eller ikke! Det tror jeg kan være ganske så sunt, samtidig som jeg har veldig mye jeg skulle ha gjort.. Men litt avslapping skal jeg nå få tid til ;o)

3. desember 2010 - Samlagsmesterskap 15m

Og, nå var samlagsmesterskapet skutt for denne gang.. Hadde jeg fine samlinger: ja! Kunne det gått bedre poengsummessig: ja!

Liker ikke trenden som åpenbarer seg nå - i kveld endte jeg opp med 241.. For ett år siden hadde jeg veldig fornøyd, men nå kan jeg ikke si det samme. Spesielt siden jeg klarte å kvitte meg med mesteparten av nervene før jeg skulle inn på standplass (snakket bort nervene og bygde opp det positive igjen..) Jeg var også veldig bra i kroppen på prøveskudda og første kneserien (som ble 50).. Men så plutselig var det noen andre faktorer som jeg ble påvirket av som jeg ikke skal gå veldig nærmere inn på her i bloggen.. uansett, ble jeg litt "satt ut" og slet med å komme meg helt inn igjen resten av skytingen.. Egentlig har jeg blitt mer vant med å takle "forstyrrende" situasjoner, men siden det har blitt lite av trening for å opprettholde selvtillitt og fokus, så var det fryktelig vanskelig i kveld. Allikevel gjorde jeg det beste jeg kunne, og klarte å hale i land en 48-serie på stå..Men da hadde jeg tøyd tiden ganske så ubekvemt langt..

Den tredje serien (på kne) skulle jeg visstnok ikke ligge i midten av blinken lenger, men heller over - noe som resulterte i to niere.. bajs. Og etter det fikk jeg på stående en serie som satt like utefor tieren til høyre! Mista da hele fire poeng på grunn av det - skikkelig surt og unødvendig! Siste kne satt greit, men fikk en utdrager og 49 poeng. Tilsammen ble det altså 241 poeng og jeg var veldig skuffa.



Men etter en liten og kjapp avreagering begynte jeg å tenke på forrige sesong..Og alle andre sesonger jeg har hatt.. jeg burde virkelig ikke være så skuffa. Dette er den beste sesongen jeg noen gang har hatt som klasseskytter! I fjor var jeg jo mest nede på 30-tallet - i år er dårligste sum 239 - resten av stevnene har vært fra 241 og oppover!

Det siste året har jeg også blitt mer og mer kjent med meg selv og vet hva som fungerer for meg.
Og det som er så tydelig for nå, er at jeg føler jeg mangler noen gode treningsøkter hvor jeg står og treffer blink etter blink etter blink og bygger opp selvtilliten min. Sånn som jeg gjorde før jeg skjøt 2 x 246! Jeg har rett og slett ikke hatt tid til en god økt på nesten et par uker - det har bare vært store konkurranser - og det kjenner jeg godt. Kroppen er mer anspent, godfølelsen er så godt som visket ut og seriene flytter seg. Men døgnet har bare så mange timer.

I tillegg synes jeg det er veldig synd at man på død og liv skal trykke inn Samlagsmesterskapet på samme helg som Oslo Open. Det viser seg jo også på antall påmeldte som er mange ferre enn i fjor.. nei, få det tilbake i romjula! Dessuten er innendørssesongen forferdelig kort - ca 1,5 mnd - og så kommer felt i 3-4mnd. Snakker om feil fordelig! På nyåret er det 15-meterstevner også, men de er som regel lagt til midten av uka, noe som er vanskelig for meg å delta på. Men men, uansett kommer jeg til å fortsette å trene mye innendørs til neste år. Nå skal grunnlaget legges for utendørssesongen og det skal jeg ikke gå glipp av. Feltskytingen får vike - det er mer til bry enn gøy..

Jaja, det var min lille "utblåsning"! Er bare så glad i å skyte innendørs ;o)

I morgen er det årets to siste stevner - Kringsjåstevner og Oslo Open.. jeg skal gjøre mitt beste, så får datamaskinen summere resultatet!

2. desember 2010 - Oslo Østre stevne

Aiaiai - for en stressende dag! Det begynte rolig nok, med en liten økt med skytesimulatoren før jeg skulle dra oppover. Fikk ikke helt kneskytingen til å stemme, men greit nok. På stående ble det kun tid til klikkskudd for å følelsen på stillingen. Egentlig skulle jeg hatt en god og rolig kveldsøkt tidligere denne uka, men lange arbeidsdager satte en stopper for det.

Når jeg endelig hadde kommet med ut av leiligheten, startet en farse med kollektivtrafikken som ikke ligna grisen. Masse tull, løping og stress - og det i seg selv er vel ikke så veldig god oppladning før en skal skyte.

Siden jeg skulle rekke et tog kl 21:03 fra Oslo S, hadde jeg lyst til å skyte kl 19: 20 istedetfor 19:55, og det rakk jeg. Men pga min lille "intervalløkt" i forkanten hadde jeg en undeliggende irriterende puls og spenning i kroppen som jeg ikke ble kvitt. Jeg var ikke spesielt nervøs heller, så det var nok transportstresset som lå der og murra.. Uansett ville jeg gjøre det beste ut av situasjonen, og jobbet derfor på. Men allerede på prøveskudda ble det no tull. Jeg startet ut til høyre i 7-8ern! Da vare det bare å komme seg ned på kne som fort som bare det og skru for harde livet. Antakelig så har børsa mi fått seg en liten smell, så det var ikke så mye annet å gjøre. To sekunder før stans fikk jeg en god innertier og slo meg til ro med det. Første femskudd var litt anspent, men følte jeg hadde gjort det bra - og det ble 50. På stående var pulsen enda mer tydelig enn på kne. Jeg prøvde allikevel å jobbe på, men det var litt rart å ha en sånn følelse i kroppen - aldri kjent det før. Ut av det ble det en lurvete ståendeserie på 48 poeng.. Så var det kne igjen - jobbe tmed å finne nullstillingen som alltid og deretter avspenning og gode avtrekk. Jeg merker at mye av pulsen og bevegelsen i børsa kommer fra overkroppen - jeg føler det er litt vanskelig å spenne av på samme måte hver gang. Serien var noe mer lurvete, men synes det var rart at niern kom på det siste skuddet. Da var det kart for siste ståendeserien. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for å jobbe enda bedre enn på forrige serie. Lettere sagt enn gjort når denna rare "etter-fysisk-trening-pulsen" fortsatt var veldig tydelig i siktet. Jeg fikk litt dårlig tid på slutten, men gav meg i hvert fall ikke. På siste kne var jeg igjen nøye med nullpunktet, men kjente at jeg også nå hadde mye spenning jeg ikke helt klarte å kontrollere. Men jeg følte uansett at jeg hadde en bedre gjennomføring enn den forrige kneserien. Anvisningen viste nok en gang 48 på stående, men surest var det å se de tre nieren på rad som jeg fikk på siste kne! Jeg hadde en fin samling, men hva hjelper vel det når det ikke vil sitte i midten! Hmmm, lurer på hva jeg skal gjøre for å være hundre prosent sikker på det hver eneste gang..? Tips anyone? Jeg er jo hard på nullpunktet og jobber med avtrekket - men kanskje det er høyre skulder som begynner å få nok?



Jaja, ikke så ille gæli med 242 da, og det kommer nye muligeheter både imorra kveld og på lørdag! Jeg vet i hvert fall at jeg ikke skal stresse/løpe mens jeg drasser på masse utstyr og skal skyte rett etterpå. Jeg prøvde meg på en "Bjørndalen" og det funka ikke helt - da vet jeg det til neste gang ;o)

PS: om ikke det var vanskelig å komme seg opp til Oslo Østre, så var det nesten umulig å komme seg ned til Oslo S. Masse uflaks med feil buss og t-banestans - men heldigvis rakk jeg toget med 1 minutts margin!!!