25. og 26. desember 2010 - Trening

Selv om det er juleferie så tar jeg selvfølgelig frem børsa. Jeg har jo ikke skutt siden 4. desember, så jeg merket at jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå.


Før jeg dro bort til Bøndernes Hus og Degernes Skytterlags 15-meterbane, så tok jeg turen innom Heier for å hilse på dyra. Tre hester, flere katter og fire kaniner som ser ut som de har blitt klonet frem..veldig gøy! Jeg har selv hatt maaange kaniner når jeg var yngre, så det er litt gøy å hilse på. Men det dyret som ligger mitt hjerte aller nærmest er katten! Og siden jeg har verdens beste forlovede, Hans Jørgen - så gav han meg to katter i gave til jul!!! Så på nyåret skal vi ut å se etter de nye familiemedlemmene.. Jeg ser for meg at den ene er orange/hvit og den andre svart ;o) Katter for meg er rolige og behagelige dyr med masse personlighet som virkelig setter pris på kos. Ingenting gjør meg så avslappa som de, så det skal bli godt å få et par i hus!

Jaja, nok om katter - over til lørdagens trening..
Det ble en del skudd - rundt 115 tror jeg - og da var det nok. Hodet var i høygir og øya gikk i kryss. Det ble en del surring første treningsdag. Det var rett og slett ikke så mye følelse til stede i skytingen min.. mye hit og dit og opp og ned. Jeg dristet meg også til å flytte/justere litt på instillinger på børsa som jeg har lurt på. Dette med litt varierende hell, men uansett var det greit å få prøvd det ut. Jeg kjente det godt i kroppen at det var lenge siden sist, og usikkerheten var høyst tilstede.. Mot slutten klarte jeg imidlertid å få til noen brukbare serier, men her trengs det trening og rutine!

Jeg kommer heller ikke bort fra det faktum at jeg lengter etter min nye skytterdress! Jeg er så sinnsykt klar for å begynne inntreningen av den slik at alt er klart til banesesongen. Derfor blir hver trening med min gamle dress ikke helt optimal.. Men forhåpentligvis går det i orden om noen uker denne gangen med Kurt Thune som leverandør.

Så denne økten ble vel ikke helt som jeg ønsket, men mer som jeg kanskje trodde den ville bli. Med et så lagt skyteopphold kommer jeg fort ut av det. Jeg trenger regelmessig trening for å holde meg stabil..

Derfor tok jeg også en liten økt på søndag. Gårsdagens trening lå over meg, og jeg ville så gjerne få litt mer orden på alt. Og i dag kjente jeg faktisk en mer positiv følelse i kroppen i det jeg kom inn på banen. Jeg var klar for å forsette å prøve videre, og jobbe på. Ofte, når det går lenge mellom skytinger, så kan jeg få en sånn "dette er da lett-følelse" over meg som gjør at jeg ikke jobber så bra når jeg skal skyte. Jeg ender opp med å bare skyte, uten at jeg legger så mye i det. Og da blir det mye håpløs rufs og varierende vimsete treff.. Det gjorde jeg definitivt dagen før, men nå var jeg mer villig og klar for å jobbe på hvert skudd. Kjøre på med rutinene og følge de beinhardt.

På stående slet jeg en del med å være avspent i kroppen og spesielt i høyre skulder! Men mot slutten av treningsøkten så fikk jeg "plutselig" ståendefølelsen over meg igjen. Jeg hadde glemt hvordan det føltes! Jeg vil beskrive den selv som en slags kald og overlegen følelse.. at jeg nesten er en maskin som skal gjøre akkurat det samme hver gang, og ikke føler noe når jeg gjør det. At man sikter, ser rundt blink, trekker av og "selvfølgelig" treffer i midten hver gang. Ferdig med det - ikke noe mer tull.. Det høres kanskje ut som om jeg er "full av megselv" sånn som jeg beskriver det, men det funker som bare det. Om det er noe jeg har lært så er det viktigheten av det å bygge seg selv opp mentalt. Det er alfa omega. Overbeviser du deg selv om at du alltid skyter tiere på stående så lenge du går gjennom samme rutine for hvert skudd hver gang, så er det mye enklere å få det til også! Man MÅ HA TRUA!


På kne har det mildt sagt gått opp og ned dette året - mest ned igrunn.. Nå som jeg har blitt bedre i høyrefoten som jeg tråkka over på, så kan jeg sitte i normal knestilling. Men det blir mange uforklarlige skudd. Veldig frustrerende, så jeg har jobbet mye med det både i går og i dag. Jeg vet mer og mer at det handler om avtrekk og avspenning for min del, jo mer jeg kjenner etter. Ryggen spesielt er veldig anspent, og vanskelig å kontrollere. Men i dag kan det virke som om jeg kom over noe som kan være nøkkelen til videre forbedring av knestillingen.. Med en gang jeg setter høyrelåret mer ut til høyre og får en liten "spenn" i det, så klarte jeg med en gang å slappe mer av i overkroppen. Noe som igjen resulterte i mange kontrollerte skudd som som oftest havnet i innertieren. Plutselig var det "lett" å skyte bra på kne igjen.. Nå gjenstår det bare å fortsette å jobbe med akkurat dette - men det ser jo plutselig mye lysere ut!

Alt i alt sitter jeg nå igjen med en god følelse etter dagens trening. Det er jo sagt at skyting ikke skal være vanskelig, og det er jo forsåvidt riktig - men man må ikke ta lett på det for det! Man må jobbe på, trene inn gode rutiner og ikke minst ha troen på det man driver med..


En ganske fin avsluttende serie på kne..


Og en ganske fin avsluttende serie på stående!

Nå blir det ikke noe mer trening på meg i år, for i morgen tar jeg turen opp til min kjære i Kristiansund. Nyttårsaften skal jeg feire enten i Oslo eller Lillehammer, før det er tilbake til hverdagen og jobben 3. januar.. Er ikke helt sikker på når neste treningsøkt blir, men det som er sikkert er at det enten blir hjemme med skytesimulatoren eller på NIH.

Igjen vil jeg ønske alle sammen et godt nytt skytterår ;o)

2 kommentarer:

  1. Hei og godt nyttår til deg også.
    Kjekt å se at en ivrig skytter blogger da :)
    Jeg har også holdt på med skyting siden jeg var 8 år men siden jeg ble sammen med ei ny dame som er så jævig sjalu. Ikke kan jeg trene og ikke kan jeg dra på stevner uten å få kommentarer om jeg har truffet noen søte jenter.. så enda så tørr jeg rett å slett ikke å dra å trene eller melde meg på noe stevne for å unngå bråk... Dum ja! Men hva gjør en ikke for husfreden... Du hadde vært ei drømmedame ;) men jeg får heller bare følge med på hva du blogger :) Lykke til fremover :)

    SvarSlett
  2. Hehe, nei det er ikke alltid lett med denne kjærligheta - spesielt når man har en så tidkrevende hobby. Men en løsning kan jo evnt være en skytesimulator ;o) Dyrt, men da har du jo muligheten til å trene hjemme i hvert fall, og kanskje kjæresten din får en bedre forståelse for hva skyting er?

    Håper du finner en løsning på det - husk at du bare lever en gang og da er det viktig å gjøre det man har lyst til å gjøre!

    Jeg blogger videre jeg, og når den nye dressen min er på plass vil det nok bli veldig mye oftere også.

    Koslig å høre fra deg!

    SvarSlett