På lørdag var det altså årets to siste 15-meterstevner, og jeg begynte dagen på NIH i form av Kringsjåstevnet. Jeg var ikke veldig nervøs, men det var selvfølgelig en liten spenning i kroppen. Jeg synes at det er veldig gøy å skyte Krigsjåstevnet fordi banen er 50m, mens skivene er satt til å simulere 200-meterskiva. Programmet er også som på utendørs baneskyting; 5 liggende, 5 stå, 5 kne og grunnlag til slutt. Jeg har ikke skutt hverken liggende eller grunnlag siden skyting utdendørs i september, så det er alltid spennende å se hvordan man takler det. Dessuten er det kun store "vinduer" som skiller skytterne fra tilskuerne. Hvis man vil så kan man også se anvisningen før man får anvist på banen siden de viser publikum live via prosjektoren på den ene kortveggen. Men jeg hadde bestemt meg for å dra ned skyggelappene på hver side og kun tenke på meg selv..
Første liggendeskyting var som sagt uvant, og jeg prøvde å ha fokus på gode avtrekk. Det snek seg ut en 9.9 på det tredje skuddet, men det kan skje. På stående var det helt greit - vanskelig å dømme igrunn, så anvisningen måtte tale for gjennomføringen. Det ble en 9.9 også her, og akkurat de to nierne der var litt sure.. ;o)
På kne har jeg slitt litt i det siste med anspenthet, varierende avtrekk og puls i børsa. Jeg jobbet og jobbet på hvert skudd og kryssa fingrene for at det skulle holde. Også nå ble det en nier, men serien var ikke så veldig pen og to av skudda hang i ringen, så jeg var tross alt fornøyd.
Så var det prøveskudd. Her fortsatte jeg med noen skudd på kne for å sikre en god knestilling. Jeg lar pølla ligge der den lå slik at det bare er å sette seg ned etter ståendeskytingen - det effektiviserer kneskytingen en del. Jeg avsluttet som vanlig med prøveskudd på stående.
Var litt spent for grunnlaget, og mye fordi det krever litt inntrening av tidsfordelingen. Det er litt uvant å måtte skyte fort på stående, så planen var å gjøre noe av forarbeidet før ild ble sagt og så skyte relativt raskt etter ild. Det skuddet følte jeg gikk et stykke ut, for å si det sånn. Da var det bare å kjerpe seg og gjøre de 9 resterende skudda så bra som mulig. Ikke uventet var kne det jeg slet mest med - mye puls og vanskelig å trekke av. Noe som dessuten var litt uvant var at klokka på skjermen telte opp fra 0-3 minutter.. vanligvis er det nedtelling fra 3-0.. Det gjorde nok at jeg ble litt lurt i forhold til hvor mye tid jeg hadde igjen. Etter en kjapp hoderegning fant jeg ut at jeg hadde 20 sekunder igjen til å skyte de 4 liggendeskudda! Hu og hei som jeg jobba! Og med kal.22 skal man ikke mase og tjase for mye før det blir en nier! Siste skuddet trakk jeg akkurat av rett før den siste s´en i stans var ropt. Og idet jeg tok ut magasinet spurte standplasskommandøren om alle hadde skutt 10 skudd - og da så jeg at det satt et skudd igjen i magsinet! Neiii, tenkte jeg.. Men samtidig kunne ikke det stemme heller for jeg hadde vært veldig nøye med å telle til ti! Hehe, det gikk noen sekunder før jeg oppdaga at jeg hadde tatt et fullt magasin på liggendeskytingen og supplert med istedetfor det som kun hadde fire skudd. Puh - jeg hadde skutt 10 skudd. Hva det ville bli var en annen ting.. det så veeeldig rufsete ut, og ikke minst med den hurtigskytinga jeg drev med på de fire siste skudda så hadde jeg så store forhåpninger.
Men noen ganger kan man bli positivt overrasket også; tre tiere på stående, en nier på kne og FIRE tiere på liggende med tre sentrum - 99 poeng og totalt 246! Gøy ;o) Spesielt siden jeg slo min forrige Kringsjåstevnesum med to poeng, hoho!
Kringsjåstevnet, 246 poeng - ble til slutt en 10. plass + at jeg ble beste kvinne ;o)
Men dagen var ikke over enda. Oslo Open gjenstod, og jeg hadde god tid før jeg skulle skyte der. Jeg visste i utgangspunktet ikke hvordan jeg skulle komme meg til disse stedene fordi jeg ikke har bil, og heller ikke tør å kjøre bil i Oslo.. Heldigvis var jeg så heldig at pappa kjørte meg! Egentlig skulle også mamma og tantebarna mine, Marion og Jacob også vært med, men det gikk ikke denne gangen pga sykdom. Godt de har live-visning over nett..
Vi ankom Ekeberg nesten to timer før jeg skulle skyte, og jeg fikk derfor nok av tid til å få meg en matbit og ta en titt på andre som skjøt. I tillegg fikk jeg Jan Brekke til å ta en titt på skytebrillene mine. Jeg har vært litt usikker på om jeg ikke har fått de rene nok i det siste, og derfor var det greit å benytte sjangsen når jeg først hadde litt tid å bruke opp. Uansett fant jeg ut at brillene mine var rene og pene, men at de ikke var stilt inn korrekt. Ikke så rart kanskje, når man skal prøve å gjøre noe slikt selv..!
Heldigvis stilte han de instinktivt riktig inn også.. visste jo ikke før jeg stod på banen om de passet eller ikke..
Spenningen var tilstede i kroppen som på det forrige stevnet, og ganske naturlig var jeg litt mer sliten. Jeg har jo sagt at jeg har følt meg klar for en konkurransepause i det siste, for det har vært ganske "tungt" å skyte i det siste. Og nå kjempet jeg mer enn noen gang. Heldigvis var jeg forholdsvis rolig, og dro i land en 50-serie på første kne. På stående skulle jeg være tøff og trekke av når jeg så det var rund blink.. Jeg kan muligens ha blitt noe overivrig, for jeg tror jeg var ferdig med serien på litt over to minutter.. anvisningen var også ganske så skuff - bare niere! Grei samling ned til høyre, så det var veldig surt. Da gikk luften litt ut av meg, men samtidig skulle jeg ikke gi meg så lett. På kne følte jeg at jeg jobbet bra, men var uheldig og fikk en 9.9.. En stund siden jeg har hatt 144 på 15-skudden ja.. Full konsentrasjon nå på stående - jeg skulle tross alt ikke under 240! Følte jeg hadde litt mer kontroll på stående denne gangen, og gav meg heller ikke på kne.. Jeg var veldig spent på anvisningen og det begynte særdeles bra på stående med tre innertiere etter hverandre.. desverre avsluttet jeg med to lave niere, men greit nok. På kne kom det også en nier på det første skuddet, og var derfor veldig redd for de resterende skudda.. heldigvis hadde jeg holdt i på de fire siste og jeg endte derfor med 241 poeng. Puh!
Klart det var surt med den 45-serien på første stående, men samtidig var jeg glad for å være ferdig med skytingen og ha klart målet for høstsesongen i år. Det ble kun ett stevne med 239 - resten har jeg skutt fra 241 - 246. Det vil si at jeg har hatt min beste innendørssesong som klasseskytter noensinne! Og det skal man ikke være misfornøyd med. Klart er det sånn at "mye vil ha mer", men det gjelder å ikke ville for mye for fort. Det har jeg brent meg på før!
Oslo Open, 241 - ett poeng bedre enn i fjor.
Nå skal jeg rett og slett ha en uke uten skyting - enten jeg vil eller ikke! Det tror jeg kan være ganske så sunt, samtidig som jeg har veldig mye jeg skulle ha gjort.. Men litt avslapping skal jeg nå få tid til ;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar