Jeg trodde egentlig ikke jeg skulle få muligheten til å se den poengsummen overhodet, fordi det har vært veldig tungt å skulle jobbe 100% på 45-skudd stående. Alltid kom krampa eller pulsen og “tok meg”. Riktignok har jeg presset kapasiteten min i det siste med å ikke ta noen sitte- og/eller gåpauser og det tror jeg kan ha hatt mye å si for utholdenheten.
Men for å begynne på begynnelsen - jeg skjøt sist og visste bl. annet at Christine hadde skutt 448 poeng og var veldig imponert over det. I tillegg snakket jeg med Hege Jødahl på Østre Romerike MSL hvor hun oppfordret med å gå inn “og vise hva Saueren var god for ..” Joa, jeg skulle jo prøve på det da, hehe..
Hverken kroppen eller hodet var spesielt innstilt på 45-skudd stående, heller litt spent. Men tenkte at jeg bare måtte gjøre som jeg pleide - stå på samme plassen hele veien, passe på å ha kolben passe høyt i skuldra slik at jeg hadde veldig god kinnkontakt og ta veldig gode avtrekk!
Det var litt klabb og babb med skiva, noe som gjorde at jeg måtte ut etter 5 prøveskudd og si ifra - så ble det to prøveskudd til før jeg starta på serien.. men alle prøveskudda var 10ere..
Allerede på det 10. tellende skuddet, så merket jeg både puls og anspenthet. Dette gjorde at jeg ganske raskt utviklet et litt rar teknikk der og da.. Jeg begynte å puste ganske så kort og hyppig mange ganger, før jeg så holdt halvveis pusten som jeg pleier.. Det var akkurat som om det gjorde meg avslappa samtidig som jeg på en måte kunne “begrunne” hvorfor jeg hadde så høy puls.. veldig rart, men det funka jo som bare det! jeg sa også til meg selv at “det er mange skudd igjen - du er ikke i næheten av slutten en gang” - ikke no vits å være nervøs allerede.. Og dette gikk veldig bra.. så bra at det ble mange innertiere også - litt surrealistisk igrunn!
Første nieren kom på det 23. skuddet, og det var forsåvidt greit for da var jeg ganske “sprekkeferdig” - og jeg så det gikk ut.. Kjente at spenningen i kroppen lettet en del, så jeg tok det som en bra ting oppi det hele.. Nier nummer to kom kort tid etter på det 27. skuddet. I motsetning til den første nieren så var dette et uhell. Jeg var rett og slett litt uoppmerksom og hard på avtrekkeren, så der forsvant den! Uppsi!
Men nå var det full skjerpings videre, og lave skuldre fordi jeg tross alt hadde fått to niere. For meg er også de 15 siste skudda de verste. Da kommer krampene, pulsen og uoppmerksomheten. Og forrige gang fikk jeg hele 4 niere fra skudd nr. 32 til 39 - dette skulle ikke skje nå!
Nå var det bare å kjøre på - og pusteteknikken kom veldig godt med for pulsen var høy, følelsen i beina var erstatta med småkramper og jeg begynte å bli sliten. Men jeg var forsatt spesielt nøye med nullpunktet og kinnkontakten - og ikke minst avtrekket! Jeg tok og en hvilepause for armenes skyld mellom hvert magasinbytte.
De 15 siste skudda var skikkelig nervepirrende greier, men igjen kom også den surrealistiske følelsen. Jeg så gjennom siktet at jeg ikke hadde like god kontroll som på førsten av serien, men allikevel kom tierne! Derfor fortsatte jeg med samme fokus og teknikk - uansett.. Og da jeg nådde skudd nr 40 og jeg fortsatt hadde tiere så prøvde jeg å tenke at det unasett kom til å gå bra så lenge jeg kjørte på som jeg gjorde!
Men skudd nr 44 og 45 var tunge!!! Maaaasse puls og mye kjapp pusting og timing av avtrekk. Jeg skulle ikke gi meg uten kamp - og det var veldig “rart” å se at også det siste skuddet ble en tier!! Hu og hei - jeg hadde holdt det inn på de siste 15 kritiske skudda - for en seier i seg selv!
Det var heller ikke mindre trivelig å komme ut av standplassen og bli møtt av applaus fra de andre skytterne og en klem! Høyrehånden min skalv som et ospeløv - nå kunne jeg endelig slippe meg løs - og jeg hadde bevist at Saueren er et våpen å regne med (spesielt når jeg har så gode skudd fra Vebjørn Berg). 23 innertiere ble det også - de fleste kom på førsten av serien, mens de to nierne var 9.7 - resten var tiere fra 10.1 og bedre. OG hvis jeg legger til de syv 10erne jeg skjøt på prøveskudda så vil det si at jeg skjøt totalt 50 tiere av totalt 52 skudd - puh - det var kveldens statistikk :oD
Kveldens beste skyttere ble Christine og meg, men det beste for min del var det å kunne skyte en såpass bra serie i lagsammenheng. En ting er når man står der og det kun går ut over en selv - men når man en del av et lag så tynger det mer. Nå stod det jo ikke om finaleplass denne gangen, for den var allerede sikret, men det er veldig gøy å kunne bidra såpass som jeg gjorde! Det viser at jeg kan få det til!
Alle restultatene:
Oslo Østre MSL:
Christine Landrø Lind 448
Maren-Kristine Heier 448
Kim-Andre Lund 447
Charlotte Taanevig 444
Sum: 1787
Østre Romerike MSL:
Simon Kolstad Claussen 446
Lars Jødahl 438
Hege Jødahl 434
Erik Andresen 426
Sum: 1744
448 poeng og NY pers med 4 poeng på 15-meter NSF-skive!
Alle skudda samlet på samme skive..
Liker utsikten :oD
Neste post på programmet er hjemmetrening på torsdag og 15-m NM. Jeg skal skyte 30-skudd stående på fredag og 45-skudd stående på lørdag. Jeg har ingen store forventninger, så lenge jeg holder meg godt over 440-tallet så skal jeg være fornøyd. Det er tross alt veldig hard konkurranse i kvinneklassen, og dette er jo egentlig ikke en gren jeg satser på eller har skutt spesielt lenge, så jeg tar det som en trening. Selvfølgelig kommer hjertet til å banke minst like fort som det gjorde i dag, men da skal jeg ha fokuset samme sted - puste godt, skikkelig bra kinnkontakt og gode offensive avtrekk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar