11. mai 2013 - Holmenkollstafetten med Team DFS!

Dette var min tredje helg med startnummer på brystet, og denne gangen skulle jeg representere selveste DFS under Holmenkollstafetten! Siden ikke alle på Skytterkontoret hadde mulighet til å stille i år, måtte de hanke inn noen for å fylle opp laget. Jeg var altså en av de som ble spurt, og det var jeg veldig glad for. Jeg har aldri deltatt på Holmenkollstafetten før, men har hatt lyst fordi det er jo et ganske annerledes løp med tanke på at man kun har en relativt kort distanse hvor man gir alt, for så å gi pinnen videre til nestemann. Jeg er nok selv mer vant til å løpe lengre og fordele kreftene utover distansen. Nå skulle man ta ut alt man hadde på et kort strekk.

Jeg tok en god intervalløkt på onsdagen ved Østensjøvannet for å forberede meg litt (selv om jeg vet at det selvfølgelig er for seint samme uka, men det hjelper på selvtilliten ;) I runden ved Østensjøvannet er det to kraftige bakker med litt ulik lengde som lett kan knekke en vanlig mosjonist. Jeg har aldri kjørt intervall der før, men har tenkt tanken at jeg burde. Nå fikk jeg prøvd meg og det var tungt ja. Jeg kjørte tre repitisjoner i den bratteste og lengste bakken, og fire repitisjoner i den andre. I tillegg løp jeg ferdig runden etter intervallet. For å si det sånn så merket de neste fire dagene at jeg hadde brukt rumpemusklene den kvelden. Støøøøl ja!

Vi møtte i god tid for å få utdelt startnummer, t-skjorte og solbriller. I tillegg var det en fordel å se hvem man faktisk skulle veksle med! Deretter bar det opp til Bislett for å gjøre med klar til etappe nr. 2 som jeg hadde blitt tildelt.

Jeg var mildt sagt ute i god tid - faktisk 1,5 time i forveien. Det var også blitt ganske surt og kaldt, så her var det bare å holde seg i bevegelse. Siden jeg ikke visste så mye om løypen hadde jeg nå mulighet til å sjekke den ut. Starten gikk i nedoverbakke, før det flatet seg litt ut og deretter var det bare oppover. Distansen var 1100 m og jeg småjogget den etpar ganger for å få følelsen. Selv i lav fart steg pulsen i oppoverbakkene, så dette kom til å bli en utfordring. Målet var å klare det under 5:30 et sted..

Allikevel var det ikke løpingen som jeg så på som den største utfordringen - vekslingen ville bli mer tricky fordi det er vanskelig å finne hverandre i mylderet av folk som står klare til å ta imot stafettpinnen. Det dannet seg en trakt hvor de som løpte såvidt kom frem for å finne sin person å veksle med - ikke rart når det er så mange folk og ingen vet helt når lagkameraten dukker opp..

Klar - liiiike før start!

Jeg gjorde meg helt klar litt før cirkatiden som var antatt - regnet med at det ikke ble de helt store justeringere så tidlig i løpet. Og ganske riktig så jeg et kjent ansikt i mylderet av mennesker. Det ble en bitteliten stopp siden han ikke så meg først, men det var ikke så ille. Idet jeg fikk stafettpinnen dukket konkurranseinstinktet opp og jeg fosset frem i nedoverbakken. Det var nesten så jeg ble litt overrasket over hvor fort det gikk, men da ble jeg også litt bekymret for at jeg kanskje tappet kreftene for fort. På den slake flaten trappet jeg litt ned for å gjøre med klar til den lange stigningen som egentlig startet nesten med en gang. Etter 30 meter opp i bakken begynte jeg å kjenne at dette kom til å bli tungt og vondt. Egentlig mest en mental greie - tørre å pushe seg max og ikke knekke helt før vekslingen. "Snart ferdig, snart ferdig, fort over, fort over, kom igjen, kom igjen snart ferdig, ikke gi deg, du ser enden" var det som kvernet i hodet hele veien opp. Beina og kroppen generelt var bra, men det var pusten som hindret meg mest. Men jeg gav det jeg hadde og så heldigvis vekslingsmannen min ganske raskt slik at det ble en bra overgang. Så var det å prøve å komme seg til side for å få igjen pusten og slippe frem andre løpere..

Puh! Dette var intense greier! Man går å lader opp og venter så lenge og vips så er det over. Men jaggu var det en artig opplevelse også!

Mitt offisielle resultat ble 5:22 - altså jeg klarte målet mitt, og var fornøyd med tanke på den seige bakken. Jeg er som sagt ingen hurtig person, men jeg kan holde ut over tid. Men derfor ble det enda tydeligere at jeg har mye og hente på legge inn en intervalløkt i uken for å bli litt raskere. Dessuten er det bra med variasjon.

Ettersom gater var stengt og det var folk overalt hadde jeg lagt opp til å jogge hjem. Var fint å få litt bonustrening også. Så nå vet jeg at det er ca. 4,5 km fra Bislet til Hasle.. hmm, trodde det var lenger jeg..

Holmenkollstafett-dagen ble avsluttet på Salsa Restaurant med Team DFS. Det var god stemning og veldig koslig å slå av en prat. Resultatet ble lest opp og applaudert, sluttplasseringen fikk jeg dog ikke helt med meg ;)

Håper jeg får bli med på Holmenkollstafetten til neste år også - morro morro!