skip to main |
skip to sidebar
Det har vært en lang dag i dag, så det er innmari godt og endelig være hjemme igjen. Først var jeg selvfølgelig på jobb, men så kl. 15 var det tid for første prøvetime av "Aktive Bootcamp"! I forbindelse med jobben så skal de muligens gå i gang med trening to ganger i uka i 6 uker utendørs i regi av Aktive Bootcamp-folka. Dette er beskrivelsen fra siden dems: "AktivBootCamp er et intensivt, militærinspirert treningsprogram som fokuserer på å bedre utholdenhet og styrke av hele kroppen. Treningsformen er allsidig, motiverende og effektiv. Du vil garantert ta treningen din til et helt nytt nivå." Jeg kan bekrefte at det var bra og tung trening, og verre regner jeg med at det skal bli imorra og lørdag = stiv som en stokk! Men har lyst til å forsette videre for jeg trenger virkelig å bli pusha for å få fart på den fysiske treningen min.Men så over til skytinga - for etter bootcampen og en rask dusj, så bar det videre opp til Oslo Østre for å endelig få trent litt med 6.5-saueren. Var egentlig ikke sååå utslitt etter den fysiske treningen, men kjente jeg begynte å allerede bli litt stiv i kroppen.. Uansett hadde jeg en plan for kvelden - fjerne et kolbekappeinnlegg, et kinnstøtteinnlegg, forsette å jobbe med flytting av serier på kne og både omgang og grunnlag.Startet med justeringene på børsa først, naturlig nok. Så var det tid for testing - og da endte jeg opp på 100-meteren, fordi jeg skjønner meg ikke så mye på elektronikken på 200-meteren. Helt greit det altså, for meg så er det unasnett bare viktig å kjenne rekylen og få litt ro til å justere og prøve litt.Den nå kortere kolben og litt lavere kinnstøtta føltes bra etter noen småjusteringer til - evnt om kinnstøtten skulle vært et halvt mellomlegg høyere. Etter litt innskyting og slikt så startet jeg med fem skudd liggende - 50 med fire innertiere noe til høyre. Så satt jeg meg opp på kne. Hovedfokuset var å ha alle "siktene" midt i hverandre - ikke noe slurv. I tillegg måtte jeg prøve å fokusere såpass på avspenning og avtrekk at jeg ikke rykket til i kroppen. Og hva skjedde så på de fem skudda - jo de satt på akkurat samme sted! Ooo lykke! Jeg tror derfor faktisk (bank i bordet) at gåten endelig er løst!!!! For siden jeg begynte å være obs på at alle siktehullene skulle være 100% så har jeg ikke fått et eneste uforklarlig skudd under på kne.. tenk på det!
5 skudd ligg + 5 skudd kne - fortløpende anvisning og alle skudd på samme sted!
Skjøt også en serie med lukket anvisning, og da klarte jeg og fokusere litt bedre på avspenning og avtrekk slik at det ikke ble mer enn en utdrager. Drar skudda ut til høyre hvis jeg først reagerer.
Så tok jeg et grunnlag. Tja, det var vel noe av det mer lurvete jeg har gort men men. Slapp klokka ned på gulvet slik at den havna feil vei og jeg måtte ned og rette på den. Stående ble derfor ingen stor slager - kne derimot følte jeg gikk relativt bra - før jeg avsluttet med et lurvelurv av en liggendeserie.. Ble overrasket da jeg halte i land en 100-serie selv på 100-meteren.. Men det kunne virke som om jeg prøvde å la være å skyte innertier, hehe..
Tjohei hvor det lurver avgårde på grunnlaget!Så avsluttet jeg hele økten med en omgang. Forrige gang jeg skjøt det så var ikke det noe å skryte av, derfor var det et must denne gangen. Og da visste jeg at jeg måtte finne nullstillingen før jeg gjorde noe som helst mer. I det jeg startet med omgangen så kom jeg til å tenke på et triks jeg brukte ifjor - nemlig det å bruke 3 sekunder ekstra før første skudd og dobbeltsjekke nullpunktet ved å lukke igjen øya og slappe av og så se hvor blinken er.. I "kampens hete" er det fort at man kan få en bittelitt annerledes plassering av kolben i skuldra, eller noe lignende som gjør at man ikke er der man var på prøveskudda. Så ved at jeg tar de få sekundene helt på førsten av omgangen til å sjekke nullpunktet gir meg en ro og trygghet som er genial å ha. Anbefaler også andre å prøve det - det hjelper i hvert fall meg :o)
Omgangen på 100-meter - bittelitt til høyre, men ellers ganske bra til å være årets andreDet var en fin økt i dag - fint vær, og det var godt å endelig få justert litt på trening og ikke bare på stevner.. Jeg kommer til å lage et "halvt" mellomlegg til kinnstøtta slik jeg savnet. Og så må jeg bare prøve å slappe nok av til at jeg ikke rykker ut skudda i det jeg trekker av. Da er det nok lurt å fortsette å trene på Scatten for å holde det gode avtrekket ved like!Neste stopp er Råde-stevnet til lørdag. Det som er garantert er at jeg kommer til å være stiv og støl i heeele kroppen. Uansett skal jeg gjøre mitt beste, og så får datamaskinen regne ut hva det blir til slutt..
Der var banesesongen i gang med et SMELL! To stevner ble unnagjort idag, og jeg ble mange erfaringer rikere kan man si!Oppladningen har jo ikke vært helt topp.. Og av erfaring fra innendørssesongen så har det vært ganske alta/omega for meg å "skyte på meg" selvtillit med trening. Men det har jeg ikke fått til mtp banesesongen. Kun noen skudd på en tåkefyllt 100-meter har det blitt - og thats it!Jeg visste derfor at det kom til å bli en del "arbeid" på standplassen i dag, men ikke hvor omfattende det ville bli. Var selvfølgelig litt spent i kroppen på hvordan det ville gå både med stilling, tid, rekyl osv. Startet uansett som jeg hadde planlagt, med 3 skudd først på stående på prøveskudda. Pulsen var tydelig og kroppen var nok litt urolig etter "mørdarbakken" opp til banen. Skulle nok ha gått inn på standplass litt før, men sånn gåre når man møter kjentfolk!Men uansett var ble det værre da jeg så gjennom siktet og mot blinken; det var så godt som null "luft" mellom siktet og diopteren, og det var veldig vanskelig å se om jeg virkelig var sentrert "hele veien " inn til blinken. I tillegg føltes det som om kinnstøtta var et mellomlegg for høyt.. Jaja, kjøret går. Samlingen på skudda lå over og litt til venstre. Da jeg fortsatte på liggende trodde jeg at samlingen kom til å bli noe lavere pga tidligere erfaringer - men dette stemte ikke. Jeg lå på samme sted som ståendeskudda. Skrudde meg derfor inn som best jeg klarte. Var kanskje ikke 110%, men ok. Gjennomføringen av påfølgende tellende liggendeserie føltes helt grei. Anvisningen viste en fin samling, nede til høyre og 47 poeng. Ikke en den beste starten akkurat. Så var det stående. Spenningen var fortsatt høy og den dårlige liggendestarten hjalp ikke akkurat på. Men prøvde å ha fokus på avspenningen og nullstilling. Jeg skrudde heller ingenting siden jeg lå på samme sted som på liggende under prøveskudda. Gjennomføringen var helt grei, ingen overtydelige utdragere og tidsmessig så stresset jeg heller ingenting - var faktisk ferdig i gooood tid (lurer på om jeg hadde 30++ sekunder igjen). Jeg var selvfølgelig spent på anvisningen, og i det de to første skudda plasserte seg oppe til venstre så skjønte jeg at der ville hele serien sitte - noe den gjorde. En veldig fin samling, men 44 poeng på serien er ikke mye å rope hurra for!SÅ var det kne.. hmmm, alltid spennende å se hvordan det går! Var igrunn ikke så mye annet å gjøre enn å gjøre det jeg pleier innendørs: nullstilling, avspent og gode avtrekk. Det føltes også veldig greit ut nok en gang. Kunne ikke se noen store feil gjennom serien, og prøvde å ikke stresse. Så var det denna anvisningen da.. det begynte bra med en tier, så forsvant skudda utenfor skjermvisningen min på de tre neste, for så å vise en tier på det siste skuddet. Akk og ve - nå var jeg tilbake der jeg sluttet sist sesong! Fikk nesten en klump i halsen av å se det.. Jeg fant jo ikke en løsning på problemet i fjor, men Anne Grethe og jeg trodde det kunne være spenninger i ryggen som gjorde det. Jeg håpte uansett at innendørstreningen hadde "visket bort" problemet, men den gang ei! Nå var jeg altså tilbake igjen til NULL.. eller rettere sagt 43 poeng på kne med en åtter, sjuer og åtter.Nei, det var ikke så mye annet å gjøre enn å riste av seg den store skuffelsen og gjøre seg klar til grunnlaget. Jeg bare håpte og ba innvendig at jeg skulle slippe å se 220-tallet da jeg var ferdig.. Vanligvis skyter jeg disse prøveskudda på stående, men pga kneserien så ville jeg prøve meg litt mer frem. Jeg var såpass "borte i hodet" at jeg faktisk skjøt et prøveskudd før standplasskommandøren hadde satt igang klokka! Tror nesten ikke jeg har gjort det før. Jeg trodde nemlig at jeg hadde kun "klikkskudd", men den gang ei. Skuddet kom så overraskende at avtrekk og alt muligens har vært så perfekt som det skal være for det ble en *,9 hehe ;o)Da prøveskudda endelig var igang, så fortsatte jeg med å treffe lavt og i midten uten noen særlig sammenheng.. Mesteparten av skudda satt under, og derfor tok jeg beslutningen om å uansett skru opp på kne på grunnlaget - heller høyt enn lavt! Avsluttet prøveserien på stående. Hvor jeg skrudde tre hele knepp ned for å justere inn forskjellen.Da var jeg "klar".. Stående - en liten utdrager på det andre skuddet - ellers relativt kontrollert og greit på tross av litt puls.Kne - tja, hvem vet? Prøvde å gjøre mitt beste i hvert fall, og hadde tre hele knepp opp.Liggende - det så bra ut, men det blir jo alltid litt hurtigskyting på slutten av et grunnlag.Dommen på skjermen - innertier, nier til høyre som jeg så, og innertier på stående. På kne - dårlig nier til høyre, innertier faktisk, og så en dårlig nier rett over.. Liggende - ganske så nais med to *,9 og to vanlige tiere. Hu hei hvor det gikk og puh at jeg unnskapp 220-tallet. Med 97 på grunnlaget ble det 231, hehe ;o)
Lappen - fine samlinger på stående og liggende, så her er det potensiale..Jeg har en greie med å ikke skyte omgang når jeg er langt nede på 30-tallet fordi jeg ikke orker å kanskje måtte ende opp med å se 20-tallet.. Jaja, noen rariteter skal man ha. Derfor ble det ikke omgang, men takene mine gikk helle over på å prøve å få byttet ut feltsiktet med innendørs/banesiktet. Jeg spurte pent om jeg kanskje kunne få lov til å bare ta noen kjappe skudd for å skyte meg inn med det andre siktet, og de gav meg lov til å bruke 100-meteren fordi de hadde lenger opphold mellom lagene der. Imellomtiden stoppet jeg innom standen til Skytterlinken og spurte om kanskje Kurt Erik kunne hjelpe meg med å få større hull på feltsiktet. Og snill som han er så tok han fra hverandre hele greia og fjerna skiva i siktet helt! OG på veien kom han over min fars billigversjon av høyre/venstre-finkneppet - hjemmeborra - og ikke særlig smart! Det blir nemlig aldri "perfekt" - til og med originalknepp (fint og grovt) har blitt målt til å variere relativt mye. Så da kan man jo bare tenke seg hvordan hjemmesnekra knepp kan oppføre seg. Derfor blir det nå og få bytta ut kneppskiven med en "original". I tillegg fikk jeg tak i et nytt miragebånd. Jeg har slitt med mirage så lenge jeg kan huske, og jeg har brukt stiv plastikk for å motvirke dette siden den stive plastikken ikke blir påvirket av vind. Men så har dette gått på bekostning av kvaliteten av motvirking av mirage. Så nå var det nok - på med et skikkelig bredt og tykt gummimiragebånd!
Og slikt ser det nye miragebåndet ut - bredt og bra kjøpt av "Skytterlinken".Så nå var jeg kanskje klart for stevne nummer to i Buer og Kornsjø. Kan vel egentlig ikke si at jeg gledet meg så mye - gruet meg var vel heller riktig, men jeg kunne jo virkelig ikke gi meg nå etter så mange justeringer.Planen var nå å bruke første prøveserie til å skyte seg inn på liggende etter siktebytte. Jeg måtte nemlig stille siktet enda mer bakover etter at jeg skjøt meg inn på 100-meteren i Halden. Ellers skulle jeg skru mellom stillingene slik jeg hadde erfart fra forrige stevne. Jeg startet med første prøveskuddet oppi 6-eren, og jobbet meg innover derfra. Første tellende liggendeserie gikk greit, og anvisningen viste det samme - 50 med fem sentrum. På stående skrudde jeg 6 halve knepp ned ut i fra beregninger fra forrige stevne - noe som skulle vise seg å være ca 3 for mye. Fin samling under gav 47 poeng til noe som kunne vært 49, men allikevel er jeg glad for at det er 3 halve som antakelig stemmer siden jeg skrudde det i fjor!SÅ var det kne.. mildt sagt litt skeptisk! Men målet var å passe på at absolutt ALLE siktene var midt inni hverandre (for å si det på en klønete måte) og så ta en bra avtrekk samtidig som jeg var avspent. For å være litt på den sikre siden og ikke ende opp med en skikkelig laaaaav samling, så skrudde jeg 3 halve knepp opp. Jeg var mildt sagt nervøs når anvisningen skulle til å begynne - hvor ville skudda sitte nå?? Men PUH, endelig en fin samling - faktisk litt høy, som gav meg 49 poeng med 9.9. Det var jeg fornøyd med! Endelig en brukanes 15-skudd - 146 poeng.Prøveskuddene tok jeg på stående - som alltid. Kjente jeg var litt urolig i kroppen - ikke nervøs, men fant liksom ikke helt godstillingen. Uansett så kom grunnlaget enten jeg var klar eller ikke, og den fortonte seg slik:Stående: følte jeg hadde tre gode skudd, men fant aldri helt godstillingen.Kne: skudde ingenting, tok litt tid før jeg hadde roet meg nok til at jeg kunne begynne å skyte. Passet på at alle sikter var sentrerte, men merket at pulsen slo godt idet jeg trakk av.Liggende: litt dårlig tid og en del puls, men passet på avtrekkaDommen: litt stang ut på stående vil jeg si - to 9.9, men til gjengjeld tre fine skudd på kne! På liggende klarte det nok en gang å snike seg inn en 9.9. Men er tross alt ikke værst å få 97 med tre 9.9 - tilsammen ble det 243 poeng. En stor forbedring fra forrige stevne - hele 12 poeng, hehe.. så det hjelper å "mekke, skru og teste", selv mellom stevner! Men klart, jeg var jo ikke helt ferdig - omgangen gjensto. Planen var å finne nullstillingen så til de grader, for så å ta gode avtrekk og ha en god rytme. Men før den tid, så var det prøveskudd - og noen har glemt å fortelle meg at det ikke lenger er 3 minutter prøveskudd før omgangen, men bare 1 minutt!! Så der lå jeg som vanlig å slappet av før jeg plutselig så at klokka tella ned fra 23-22-21-21.. What?? har jeg bare 20 sekunder igjen?? Jeg heiv på meg børsa og rakk akkurat å smelle ut to lave prøveskudd før det ble ropt staaaans.. hmm - får vel skru to halve knepp opp da.. ikke en optimal oppladning for å si det sånn. Nullstillingen måtte jeg da finne etter prøveskudda, samtidig som jeg ikke er vant til å skyte liggende med kun en genser under skytterjakka, hmmm. Gjennomføringen var grei. Jeg var spesielt spent på hvordan jeg ville disponere tiden i forhold til de 10 skudda. Som regel far man litt dårligere tid på de fire siste skudda, noe som jeg kanskje følte litt nå. Og i det store og det hele så var det lurvete og litt usikkert, men greit nok til å være årets aller første omgang. Anvisningen viste en høy serie - ergo jeg skulle ikke ha skrudd. I tillegg var det en skikkelig utdrager der. Jaja, 96 poeng og ikke noe å hoppe i taket for, så her må det trenes på omgang. MEN jeg må legge til at jeg for første gang i mitt skytterliv IKKE opplevde å få mirage under skytingen!! Hurra!! Så jeg er superglad for at jeg byttet miragebåndet nå i begynnelsen av sesongen :o)
Lappen inkl. prøveskudd - 243 - 339.Men uansett må jeg si meg meget fornøyd med helgens stevner - ja, begge to. Dette fordi jeg har gjort en del nye grep i løpet av innendørssesongen, samtidig som jeg har brukt banesiktet på 15-meteren og ikke fått skutt inn banebørsa. Optimalt sett skulle jeg selvfølgelig hatt en økt på 200-meteren før jeg skjøt noe som helst stevne, men nå ble det ikke slik denne gangen. Istedetfor måtte jeg bruke disse stevnene som min trening og justering. Og derfor er jeg meget fornøyd med hva jeg klarte å få til på den stunden jeg hadde. Siden jeg også satt igjen med en del ekstra skudd i kofferten, så valgte jeg å ta med meg inn banebørsa til Oslo for å prøve å få til en treningsøkt oppe hos Oslo Østre etter påsken er over. Det er tross alt viktig å kunne få noe ro når jeg nå gjør de siste fintuninger, og ikke minst må jeg få flyten tilbake på omgangen min. Jeg bygget opp selvtilliten min innendørs med trening, og for utendørs gjelder det samme. Men det gjelder selvfølgelig å ikke kun skyte med skarpt - noen økter med Scatten må til for å holde avtrekket og roen i kroppen ved like!På neste treningsøkt må jeg prøve å fjerne ett innlegg i kinnstøtta, for den virket noe høy når jeg skjøt stående, og er en av grunnene til at jeg ikke helt fant godstillingen under dagens stevner. Det samme gjelder forsåvidt også bakpå kolbekappa - at jeg har enda litt mer tilgode på å komme nærmere siktet med øyet uten at jeg blir truffet av det når skudd blir avfyrt.
Ja, så var det tid for litt trening igjen. Er kjipt å si det, men er såååå tiltak å ta fram Scatten, utstyret og sette opp alt. Selve skytingen er ikke noe problem, men alt styret før er bajs! Helt siden jeg var ungdom har alltid "forarbeidet" og spesielt påkledningen vært det som jeg har likt minst med skytingen - husker også at jeg en gang diskuterte dette med en skyttervennine, og vi kunne ikke vært mer enige.Jaja, dette var vel min lille "blow out".. ønsker meg en kjeller hvor skytesimulatoren kan stå klar alltid!Men unansett fikk jeg ræva i gir og fikk til en økt med både stående og kne. Stående fungerer jo greit, men klart - jeg skulle veldig gjerne hatt en økt ute for å bli kjent med rekylen og vite med sikkerhet hvilke arbeidsoppgaver jeg skal ha for å takle det best mulig.. På kne føles det også ålreit - begynte veldig bra og sikkert, men merker at jeg over tid vil litt for mye. Konsentrasjonen går over i litt anspenthet og en slags hastverk. Da gjelder det å roe ned, spenne godt av, sjekke nullpunktet og ta en gooodt avtrekk!Kan ikke understreke nok hvor viktig nullpunktet er (husk det nå daMaren!) - spesielt utendørs hvor skudda er skarpere og det hele kan virke litt mer "røft"! Har du nullpunktet og tar et godt avtrekk så blir det tier! :o)Det var teorien og nå til helgen kommer "svaret", hehe.. Nei, egentlig ikke - det blir nok heller min første ordentlige "trening" utendørs. Jeg har jo tatt noen skudd på 100 meteren på Blytjern, men det var i tett tåka, på papp og med dårlig tid så det teller ikke så mye. Ideelt sett skulle jeg selvfølgelig hatt et par treninger allerede på 200-meteren, men det er ikke tilfellet så da må jeg forholde meg til realiteten. Konkurransemennesket i meg kommer nok til å tennes ganske så bra under helgens to stevner, men jeg håper allikevel at jeg til syvende og sist klarer å se på det som en trening! Sånn er det tross alt når jeg ikke har et DFS-lag som jeg tilhører i nærheten.Ting jeg må huske på:* Først 2-3 prøveskudd på stående på aller første prøveskuddserie - så avslutte på liggende!* Husk avspent høyrearm, og ikke tippe for mye over på høyre side på stående og kne* Kan hende jeg ligger 3 knepp for høyt på kne og stående i forhold til liggendeKrysser fingrene for at jeg husker det meste, og at været er pent og relativt varmt - detta blir spennende!
Det ble en lang kveld, som heldigvis endte bra til slutt! Oslo Østre Miniatyrskytterlag vant med 8 poeng over Østre Romerike MSL. Selv hadde jeg ønsket å bidra litt mer til seieren, men det ble litt hardt. Jeg fikk jo som sagt bekreftet at jeg skulle skyte finalen i 1. divisjon på søndag, sammen med Stian Bogar, Kim-Andre Lund og Ingrid Stubsjøen. Alle har landslagserfaring, så jeg følte meg mildt sagt malplassert.. I tillegg var det 3 uker siden sist jeg hadde skutt 45-skudd stående, så jeg var ganske nervøs. Men jeg prøvde å fokusere på den positive treningen kvelden før, og ha som mål å ikke gi meg!Jeg merket allerede på prøveskuddene at jeg slet litt med å finne godstillingen og PÅ-følelsen der jeg stod. Jeg hadde jo så lyst til å få det til, men var litt ute av det. Etter åtte prøveskudd med bare tiere tenkte jeg bare at det var likegreit å komme i gang. Som sagt så gjort, og det hele var igang. Men det var tungt - veldig tungt.. Den første nieren kom på det tredje skuddet! Iiiik, hvordan skulle dette gå, med 42 skudd igjen? Prøvde derfor heller å fokusere på at jeg nå hadde "brutt isen" og kunne derfor bare kjøre på uten så mye nerver videre. Det funket også faktisk, selv om det var veldig lurvete og jeg til tider stod å jobba leeeenge på en del skudd. Da det 30. skuddet satt i skiva hadde jeg 299 poeng - og det er tangering av pers. Så jeg var fornøyd og skulle da lade opp alle magasinene, og gjøre meg klar til de 15 siste.. Og jeg skulle nå nullstille meg, for jeg var jo langt fra ferdig.. Tydeligvis må jeg har nullstilla meg så mye at jeg må ha gått i koma eller noe lignende for derfra gikk det rett og slett veldig dårlig. Åpnet med en nier! Bajs - jaja, da får jeg heller ta det som en måte å roe ned pulsen på - som jeg pleier.. Og så skjedde det - en åtter! Jeeesøs! Måtte sjekke trykkverdien på skiva for å virkelig tro på det jeg så.. Husker egentlig ikke sist jeg fikk en åtter på NSF-skiva!Ja, da var det bare å roe ned. Ikke det at jeg var mer nervøs enn jeg har vært tidligere, men det var akkurat som om hodet og kroppen bare gikk i dvalemodus! Børsa satt ikke godt i skuldra, albuen fant ikke helt posisjonen på hofta og det var sjeldent rolig i siktet. Rett og slett lurvete. Derfor ble det en nier på det 40. og det 41. skuddet og til slutt en samlet poengsum på 444.OK, så er det ikke helt totalt tragisk - det er tross alt ikke så lenge siden jeg var veldig fornøyd med den summen, men i dag hadde jeg håpet på et par poeng til i hvert fall. Åtteren er nok storsynderen her for min del. Men skutt er skutt, og jeg har nå lært at jeg må bli flikere til å opprettholde treningen - selv i perioder hvor det ikke er noe skyting. Det vil definitivt gi meg mer selvtillit samtidig som jeg da opprettholder og styrker den over tid. 
Ark nr. 1 med de første 30 skudda vil jeg heller samle på enn ark nr 2.. Men dog, ikke så værst i forhold til mitt treningsgrunnlag ;o)
1. plass i Akershusserien: Kim-Andre Lund 450 poeng med 26 innertiere og kveldens beste skytter, meg med 444 poeng, Stian Bogar 450 poeng og 25 innertiere, og Ingrid Stubsjøen 446 poeng (ikke tilstede under premieutdelingen) Foto: Simon Kolstad ClaussenEllers ble det som sagt en lang kveld (ble hentet av Stian ca 1645 og var hjemme ca 2215), men det var koslig å snakke med alle skytterne. Tror de har det skikkelig gøy på tur og på landslagstreff (som det tilfeldigvis var denne uka). Jeg vil og være med, hmm!Jeg er i hvert fall veldig lettet og glad for at vi dro seieren i land, og kan definitivt takk mine lagkamerater for det i kveld! Men klart, det er det jo lett å glemme at jeg har bidratt litt selv på innledende runder med 442, 444 og 448 poeng i stigende rekkefølge. Og det har vært en god utfordring som jeg har lært mye av og som jeg definitivt ikke ville vært foruten. Er derfor veldig glad for at Ola (lagutvelgeren og sekretær i Oslo Østre MSL) gav meg sjansen til å være med på dette! Okay - dette høres kanskje litt corny ut, men jeg er jo ikke akkurat overforet av slike muligheter fra før av og trenger alle utfordringer jeg kan få - så tusen takk! :o)Må og legge til at Oslo Østre MSL også vant 2. divisjonsfinalen i Akershusserien i går med Anders Hundseid, Marit Sangesland, Gyda E. Olssen og Marianne Berger på laget - hurramegrundt for en gjeng!Nå står definitivt banesesongen for tur - neste stopp Halden og Buer/Kornsjø 17. april!
Jeg startet sent men godt denne kvelden - var vel igang rundt 21.30-tiden.. Har slitt med motivasjonen når det gjelder trening akkurat nå. Mentalt sett har jeg vært ferdig med innendørssesongen siden NM i midten av mars. Men så er det jo slik at jeg skal være med på laget til Oslo Østre Miniatyrskytterlag som skal skyte finalen i Akershusserien i 1. divisjon imorra.. Her blir det fryktelig hard konkurranse da mange stiller med landslagsskyttere på sine lag. Jeg merker derfor et ekstra "ansvar" for å prestere, og da MÅ troen på meg selv være på topp. Uansett er det typisk meg det å drive med "rykk-og-napp-trening".. "oi, er det et stevne på gang - da må jeg jo kanskje en del trene da?!"Det var nok derfor det tok sin før jeg fikk satt opp skytesimulatoren i stua og begynt treningen. Jeg hadde bestemt meg for at jeg uansett skulle gjennomføre en 45-skuddserie stående for å få følelsen inn i kroppen igjen. Og det var tung - beintungt! Men jeg visste fra mandagens miniøkt at jeg måtte jobbe og ikke slippe konsetrasjonen. Og det gjorde jeg så godt som hele veien gjennom. Tror faktisk aldri jeg har skutt så bra på skytesimulatoren før.. Denne gangen teipet jeg også fast noen ark rundt blinken. Dette for å få mer hvitt rundt slik at jeg ikke skulle ha vanskeligheter med å se at sikte og hullkorn var sentrerte - ofte kan jeg bli litt lurt (noe som forøvrig er veldig vanlig på felt, når det er for lite hvitt rundt..)Siden jeg ikke har mulighet til å stille inn skiva til 15-meter NSF-skive, så blir det skyting på vanlig DFS-skive og det gjør at jeg må kjempe enda mer. Dagens sum ble 443, og det er vel en forbedring på to poeng på Scatten. Gjennomsnittet på avtrekksverdien per 10-skudd var 1,6 - 1,7 - 1,8 - 2,7 og 1,6 på den siste 5-skudden. Også ganske bra verdier i forhold til tidligere treninger. Så da håper jeg bare at jeg kan ta med meg denne positive treningen videre til imorgen. Jeg må også huske på å ikke tippe for mye til høyre, ha fokus på å få kolben godt opp og inn i skuldra, justere inn jakka og sjekke nullstillingen - puste godt og ta 45 gode avtrekk! Jeg skal jobbe på og gjøre mitt beste!
Som jeg nevnte så vidt i mitt forrige innlegg, så har jeg blitt tatt ut til å være med på finalelaget til Oslo Østre Miniatyrskytterlag i 1. divisjon i Akershusserien til torsdag.. Det kom ganske så uventet på meg, så da er det bare å dra fram skytesimulatoren og trene i vei. Det var vel ca 3 uker (shit, hvor blir tiden av?) siden sist jeg tok i børsa mi.. Imellomtiden har jeg heller hatt fokus på fysisk trening, og tenkte derfor at dette ikke kunne gå så ille - men den gang ei. Utrolig hvor mye skytemessig man kan falle etter en sånn pause. Ikke det at jeg skjøt spesielt dårlig, men det var heller utholdenheten i hodet og beina det skorta på! Så selv om jeg i går savnet innendørsskytinga, så merket jeg i dag at jeg bare rett og slett var litt utrent. Dette lover jo godt for banesesongen, men litt skeptisk er jeg jo med tanke på torsdagens finale. Håper jeg klarer å skyte inn formen på den korte tiden som er igjen. Dessuten har jeg en tendens til å kjenne nervene godt når jeg får masse landslagsskyttere rundt meg - jeg føler ikke helt at jeg hører sammen med de sånn skytemessig.. Men jeg har nå blitt tildelt en plass på laget fordi de mener at jeg skal ha den, og da skal jeg pokker-i-meg heller ikke gi meg så lett!!Nå skal jeg booste hodet mitt mest mulig, og være klar til dyst. Uansett skal jeg gjøre mitt beste og gjennomføre mine arbeidsoppgaver, så får PC ta jobben med å regne sammen poengsummen!
Ja, så har jeg endelig fått blåst rusten ut av 6.5-pipa! På tross av tett tåke måtte jeg ta turen ut på Blytjernbanen i Degernes. Jeg fant ut at siktet mitt sitter på 15-meterbørsa, noe som i utgangspunktet ikke hadde vært noe problem - bare å flytte tilbake igjen. MEN så har det seg sånn at jeg skal skyte finalen i Akershusserien til torsdag. Dermed var det fram med feltbørsa, av med siktet og så over på banebørsa med det.. Da var det greit å teste det ut før de første banestevnene om to uker.Som jeg nevnte innledningsvis så var tåka rimelig tett - selv på 100m. Den var faktisk så tett at jeg egentlig ikke så noen skive - jeg måtte nesten "regne" meg frem til hvor skiva var i forhold til naboskiva. Tror aldri jeg har skutt i tettere tåke. Og siden siktet var "nytt" og jeg ikke hadde skutt med børsa siden september ifjor, så skulle det bli veldig interessant å se hvor skudda satt. På 100-meteren på Blytjern har vi fortsatt skivetrekk (men elektronikken er på vei, på skinner ;o) Så da skivene "steg frem" gjennom den tette tåka, og vi kunne begynne å ane skinnet av kulehull ble både jeg og pappa ganske så overraska: samlingen satt i blinken! Det skal jo egentlig ikke gå an.. så derfor var jeg egentlig klar for å gi meg siden jeg ikke så noen verdens ting, samtidig som jeg var på en måte innskutt..Men vi skulle gjøre et forsøk til med 50-meterskive istedetfor - siden den er hvit (og ikke beige som 100-meterskivene) samtidig som den passer bedre til mitt 200-meterhullkorn. Det tok litt tid å skifte skive, og plutselig hadde jagguimeg tåka letta litt også. Dermed ble det faktisk noen ekstra serier på kne og stående på meg. Heldigvis kan jeg jo si, for det kan virke som samlingene mine sitter 2-3 knepp for høyt på kne/stå i forhold til liggende. Ikke optimalt, men det er tross alt bedre å være klar over det. Når det gjelder skytingen med kaliber 6.5, så kjente jeg allerede fra første skudd at jeg savnet innendørsskytingen.. Det blir litt for voldsomt og unøyaktig for min smak. I tillegg hjelper det jo ikke at jeg ikke får trent noe særlig utendørs i løpet av våren/sommeren, men må derfor ta de første stevnene som trening. Uansett bet jeg meg i merke at jeg må passe på å roe meg ned mer og tenke litt "innendørs" når jeg skyter meg 6.5. Helhetlig sett var det mye bra, og spesielt den siste serien på kne var jeg gjennomføringsmessig godt fornøyd med. Da passa jeg på nullstillingen og slappet av godt i kroppen - og tok gode avtrekk. På stående stresset jeg mer, men der skal tåka ha en del av skylda. Istedetfor å se blinken klart, og være tøff på avtrekkeren, så ble det heller dårlig sikt og usikkerhet fra min side.. Istedetfor BANG! så ble det BANG?? Men også her gjelder det å tenke mer som jeg gjør innendørs!
Uvant å legge seg ned på en standplass utendørs, og ikke minst var det uvant med kaliber 6.5 igjen! Men avsluttet den lille tåkefylte økten med en finfin samling på kne (høyt plassert i forhold til liggende) på 50-meterskiva.Jeg tror etter dagens lille økt at jeg vil få godfølelsen på plass når blinken blir klar og jeg får litt stevneerfaring. Det gjelder å være tålmodig, rolig og ha fokus på arbeidsoppgavene! Bygge opp selvtillit
en utendørs og ha det like gøy som jeg har hatt det under innendørssesongen i høst/vinter! Jeg gleder meg også til det blir varmere i været - for det ble litt for kaldt i dag for min smak.. ;o)
