17. april 2011 - Dobbelstevne Halden & Buer/Kornsjø

Der var banesesongen i gang med et SMELL! To stevner ble unnagjort idag, og jeg ble mange erfaringer rikere kan man si!

Oppladningen har jo ikke vært helt topp.. Og av erfaring fra innendørssesongen så har det vært ganske alta/omega for meg å "skyte på meg" selvtillit med trening. Men det har jeg ikke fått til mtp banesesongen. Kun noen skudd på en tåkefyllt 100-meter har det blitt - og thats it!

Jeg visste derfor at det kom til å bli en del "arbeid" på standplassen i dag, men ikke hvor omfattende det ville bli. Var selvfølgelig litt spent i kroppen på hvordan det ville gå både med stilling, tid, rekyl osv. Startet uansett som jeg hadde planlagt, med 3 skudd først på stående på prøveskudda. Pulsen var tydelig og kroppen var nok litt urolig etter "mørdarbakken" opp til banen. Skulle nok ha gått inn på standplass litt før, men sånn gåre når man møter kjentfolk!

Men uansett var ble det værre da jeg så gjennom siktet og mot blinken; det var så godt som null "luft" mellom siktet og diopteren, og det var veldig vanskelig å se om jeg virkelig var sentrert "hele veien " inn til blinken. I tillegg føltes det som om kinnstøtta var et mellomlegg for høyt.. Jaja, kjøret går. Samlingen på skudda lå over og litt til venstre. Da jeg fortsatte på liggende trodde jeg at samlingen kom til å bli noe lavere pga tidligere erfaringer - men dette stemte ikke. Jeg lå på samme sted som ståendeskudda. Skrudde meg derfor inn som best jeg klarte. Var kanskje ikke 110%, men ok. Gjennomføringen av påfølgende tellende liggendeserie føltes helt grei. Anvisningen viste en fin samling, nede til høyre og 47 poeng. Ikke en den beste starten akkurat.

Så var det stående. Spenningen var fortsatt høy og den dårlige liggendestarten hjalp ikke akkurat på. Men prøvde å ha fokus på avspenningen og nullstilling. Jeg skrudde heller ingenting siden jeg lå på samme sted som på liggende under prøveskudda. Gjennomføringen var helt grei, ingen overtydelige utdragere og tidsmessig så stresset jeg heller ingenting - var faktisk ferdig i gooood tid (lurer på om jeg hadde 30++ sekunder igjen). Jeg var selvfølgelig spent på anvisningen, og i det de to første skudda plasserte seg oppe til venstre så skjønte jeg at der ville hele serien sitte - noe den gjorde. En veldig fin samling, men 44 poeng på serien er ikke mye å rope hurra for!

SÅ var det kne.. hmmm, alltid spennende å se hvordan det går! Var igrunn ikke så mye annet å gjøre enn å gjøre det jeg pleier innendørs: nullstilling, avspent og gode avtrekk. Det føltes også veldig greit ut nok en gang. Kunne ikke se noen store feil gjennom serien, og prøvde å ikke stresse. Så var det denna anvisningen da.. det begynte bra med en tier, så forsvant skudda utenfor skjermvisningen min på de tre neste, for så å vise en tier på det siste skuddet. Akk og ve - nå var jeg tilbake der jeg sluttet sist sesong! Fikk nesten en klump i halsen av å se det.. Jeg fant jo ikke en løsning på problemet i fjor, men Anne Grethe og jeg trodde det kunne være spenninger i ryggen som gjorde det. Jeg håpte uansett at innendørstreningen hadde "visket bort" problemet, men den gang ei! Nå var jeg altså tilbake igjen til NULL.. eller rettere sagt 43 poeng på kne med en åtter, sjuer og åtter.

Nei, det var ikke så mye annet å gjøre enn å riste av seg den store skuffelsen og gjøre seg klar til grunnlaget. Jeg bare håpte og ba innvendig at jeg skulle slippe å se 220-tallet da jeg var ferdig.. Vanligvis skyter jeg disse prøveskudda på stående, men pga kneserien så ville jeg prøve meg litt mer frem. Jeg var såpass "borte i hodet" at jeg faktisk skjøt et prøveskudd før standplasskommandøren hadde satt igang klokka! Tror nesten ikke jeg har gjort det før. Jeg trodde nemlig at jeg hadde kun "klikkskudd", men den gang ei. Skuddet kom så overraskende at avtrekk og alt muligens har vært så perfekt som det skal være for det ble en *,9 hehe ;o)

Da prøveskudda endelig var igang, så fortsatte jeg med å treffe lavt og i midten uten noen særlig sammenheng.. Mesteparten av skudda satt under, og derfor tok jeg beslutningen om å uansett skru opp på kne på grunnlaget - heller høyt enn lavt! Avsluttet prøveserien på stående. Hvor jeg skrudde tre hele knepp ned for å justere inn forskjellen.

Da var jeg "klar"..
Stående - en liten utdrager på det andre skuddet - ellers relativt kontrollert og greit på tross av litt puls.
Kne - tja, hvem vet? Prøvde å gjøre mitt beste i hvert fall, og hadde tre hele knepp opp.
Liggende - det så bra ut, men det blir jo alltid litt hurtigskyting på slutten av et grunnlag.

Dommen på skjermen - innertier, nier til høyre som jeg så, og innertier på stående. På kne - dårlig nier til høyre, innertier faktisk, og så en dårlig nier rett over.. Liggende - ganske så nais med to *,9 og to vanlige tiere. Hu hei hvor det gikk og puh at jeg unnskapp 220-tallet. Med 97 på grunnlaget ble det 231, hehe ;o)


Lappen - fine samlinger på stående og liggende, så her er det potensiale..

Jeg har en greie med å ikke skyte omgang når jeg er langt nede på 30-tallet fordi jeg ikke orker å kanskje måtte ende opp med å se 20-tallet.. Jaja, noen rariteter skal man ha. Derfor ble det ikke omgang, men takene mine gikk helle over på å prøve å få byttet ut feltsiktet med innendørs/banesiktet. Jeg spurte pent om jeg kanskje kunne få lov til å bare ta noen kjappe skudd for å skyte meg inn med det andre siktet, og de gav meg lov til å bruke 100-meteren fordi de hadde lenger opphold mellom lagene der.

Imellomtiden stoppet jeg innom standen til Skytterlinken og spurte om kanskje Kurt Erik kunne hjelpe meg med å få større hull på feltsiktet. Og snill som han er så tok han fra hverandre hele greia og fjerna skiva i siktet helt! OG på veien kom han over min fars billigversjon av høyre/venstre-finkneppet - hjemmeborra - og ikke særlig smart! Det blir nemlig aldri "perfekt" - til og med originalknepp (fint og grovt) har blitt målt til å variere relativt mye. Så da kan man jo bare tenke seg hvordan hjemmesnekra knepp kan oppføre seg. Derfor blir det nå og få bytta ut kneppskiven med en "original". I tillegg fikk jeg tak i et nytt miragebånd. Jeg har slitt med mirage så lenge jeg kan huske, og jeg har brukt stiv plastikk for å motvirke dette siden den stive plastikken ikke blir påvirket av vind. Men så har dette gått på bekostning av kvaliteten av motvirking av mirage. Så nå var det nok - på med et skikkelig bredt og tykt gummimiragebånd!


Og slikt ser det nye miragebåndet ut - bredt og bra kjøpt av "Skytterlinken".

Så nå var jeg kanskje klart for stevne nummer to i Buer og Kornsjø. Kan vel egentlig ikke si at jeg gledet meg så mye - gruet meg var vel heller riktig, men jeg kunne jo virkelig ikke gi meg nå etter så mange justeringer.

Planen var nå å bruke første prøveserie til å skyte seg inn på liggende etter siktebytte. Jeg måtte nemlig stille siktet enda mer bakover etter at jeg skjøt meg inn på 100-meteren i Halden. Ellers skulle jeg skru mellom stillingene slik jeg hadde erfart fra forrige stevne.

Jeg startet med første prøveskuddet oppi 6-eren, og jobbet meg innover derfra. Første tellende liggendeserie gikk greit, og anvisningen viste det samme - 50 med fem sentrum. På stående skrudde jeg 6 halve knepp ned ut i fra beregninger fra forrige stevne - noe som skulle vise seg å være ca 3 for mye. Fin samling under gav 47 poeng til noe som kunne vært 49, men allikevel er jeg glad for at det er 3 halve som antakelig stemmer siden jeg skrudde det i fjor!

SÅ var det kne.. mildt sagt litt skeptisk! Men målet var å passe på at absolutt ALLE siktene var midt inni hverandre (for å si det på en klønete måte) og så ta en bra avtrekk samtidig som jeg var avspent. For å være litt på den sikre siden og ikke ende opp med en skikkelig laaaaav samling, så skrudde jeg 3 halve knepp opp. Jeg var mildt sagt nervøs når anvisningen skulle til å begynne - hvor ville skudda sitte nå?? Men PUH, endelig en fin samling - faktisk litt høy, som gav meg 49 poeng med 9.9. Det var jeg fornøyd med! Endelig en brukanes 15-skudd - 146 poeng.

Prøveskuddene tok jeg på stående - som alltid. Kjente jeg var litt urolig i kroppen - ikke nervøs, men fant liksom ikke helt godstillingen. Uansett så kom grunnlaget enten jeg var klar eller ikke, og den fortonte seg slik:
Stående: følte jeg hadde tre gode skudd, men fant aldri helt godstillingen.
Kne: skudde ingenting, tok litt tid før jeg hadde roet meg nok til at jeg kunne begynne å skyte. Passet på at alle sikter var sentrerte, men merket at pulsen slo godt idet jeg trakk av.
Liggende: litt dårlig tid og en del puls, men passet på avtrekka

Dommen: litt stang ut på stående vil jeg si - to 9.9, men til gjengjeld tre fine skudd på kne! På liggende klarte det nok en gang å snike seg inn en 9.9. Men er tross alt ikke værst å få 97 med tre 9.9 - tilsammen ble det 243 poeng. En stor forbedring fra forrige stevne - hele 12 poeng, hehe.. så det hjelper å "mekke, skru og teste", selv mellom stevner!

Men klart, jeg var jo ikke helt ferdig - omgangen gjensto. Planen var å finne nullstillingen så til de grader, for så å ta gode avtrekk og ha en god rytme. Men før den tid, så var det prøveskudd - og noen har glemt å fortelle meg at det ikke lenger er 3 minutter prøveskudd før omgangen, men bare 1 minutt!! Så der lå jeg som vanlig å slappet av før jeg plutselig så at klokka tella ned fra 23-22-21-21.. What?? har jeg bare 20 sekunder igjen?? Jeg heiv på meg børsa og rakk akkurat å smelle ut to lave prøveskudd før det ble ropt staaaans.. hmm - får vel skru to halve knepp opp da.. ikke en optimal oppladning for å si det sånn. Nullstillingen måtte jeg da finne etter prøveskudda, samtidig som jeg ikke er vant til å skyte liggende med kun en genser under skytterjakka, hmmm.

Gjennomføringen var grei. Jeg var spesielt spent på hvordan jeg ville disponere tiden i forhold til de 10 skudda. Som regel far man litt dårligere tid på de fire siste skudda, noe som jeg kanskje følte litt nå. Og i det store og det hele så var det lurvete og litt usikkert, men greit nok til å være årets aller første omgang. Anvisningen viste en høy serie - ergo jeg skulle ikke ha skrudd. I tillegg var det en skikkelig utdrager der. Jaja, 96 poeng og ikke noe å hoppe i taket for, så her må det trenes på omgang.

MEN jeg må legge til at jeg for første gang i mitt skytterliv IKKE opplevde å få mirage under skytingen!! Hurra!! Så jeg er superglad for at jeg byttet miragebåndet nå i begynnelsen av sesongen :o)


Lappen inkl. prøveskudd - 243 - 339.

Men uansett må jeg si meg meget fornøyd med helgens stevner - ja, begge to. Dette fordi jeg har gjort en del nye grep i løpet av innendørssesongen, samtidig som jeg har brukt banesiktet på 15-meteren og ikke fått skutt inn banebørsa. Optimalt sett skulle jeg selvfølgelig hatt en økt på 200-meteren før jeg skjøt noe som helst stevne, men nå ble det ikke slik denne gangen. Istedetfor måtte jeg bruke disse stevnene som min trening og justering. Og derfor er jeg meget fornøyd med hva jeg klarte å få til på den stunden jeg hadde.

Siden jeg også satt igjen med en del ekstra skudd i kofferten, så valgte jeg å ta med meg inn banebørsa til Oslo for å prøve å få til en treningsøkt oppe hos Oslo Østre etter påsken er over. Det er tross alt viktig å kunne få noe ro når jeg nå gjør de siste fintuninger, og ikke minst må jeg få flyten tilbake på omgangen min. Jeg bygget opp selvtilliten min innendørs med trening, og for utendørs gjelder det samme. Men det gjelder selvfølgelig å ikke kun skyte med skarpt - noen økter med Scatten må til for å holde avtrekket og roen i kroppen ved like!

På neste treningsøkt må jeg prøve å fjerne ett innlegg i kinnstøtta, for den virket noe høy når jeg skjøt stående, og er en av grunnene til at jeg ikke helt fant godstillingen under dagens stevner. Det samme gjelder forsåvidt også bakpå kolbekappa - at jeg har enda litt mer tilgode på å komme nærmere siktet med øyet uten at jeg blir truffet av det når skudd blir avfyrt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar