Jeg kan bekrefte at det var bra og tung trening, og verre regner jeg med at det skal bli imorra og lørdag = stiv som en stokk! Men har lyst til å forsette videre for jeg trenger virkelig å bli pusha for å få fart på den fysiske treningen min.
Men så over til skytinga - for etter bootcampen og en rask dusj, så bar det videre opp til Oslo Østre for å endelig få trent litt med 6.5-saueren. Var egentlig ikke sååå utslitt etter den fysiske treningen, men kjente jeg begynte å allerede bli litt stiv i kroppen.. Uansett hadde jeg en plan for kvelden - fjerne et kolbekappeinnlegg, et kinnstøtteinnlegg, forsette å jobbe med flytting av serier på kne og både omgang og grunnlag.
Startet med justeringene på børsa først, naturlig nok. Så var det tid for testing - og da endte jeg opp på 100-meteren, fordi jeg skjønner meg ikke så mye på elektronikken på 200-meteren. Helt greit det altså, for meg så er det unasnett bare viktig å kjenne rekylen og få litt ro til å justere og prøve litt.
Den nå kortere kolben og litt lavere kinnstøtta føltes bra etter noen småjusteringer til - evnt om kinnstøtten skulle vært et halvt mellomlegg høyere. Etter litt innskyting og slikt så startet jeg med fem skudd liggende - 50 med fire innertiere noe til høyre. Så satt jeg meg opp på kne. Hovedfokuset var å ha alle "siktene" midt i hverandre - ikke noe slurv. I tillegg måtte jeg prøve å fokusere såpass på avspenning og avtrekk at jeg ikke rykket til i kroppen. Og hva skjedde så på de fem skudda - jo de satt på akkurat samme sted! Ooo lykke! Jeg tror derfor faktisk (bank i bordet) at gåten endelig er løst!!!! For siden jeg begynte å være obs på at alle siktehullene skulle være 100% så har jeg ikke fått et eneste uforklarlig skudd under på kne.. tenk på det!
5 skudd ligg + 5 skudd kne - fortløpende anvisning og alle skudd på samme sted!
Skjøt også en serie med lukket anvisning, og da klarte jeg og fokusere litt bedre på avspenning og avtrekk slik at det ikke ble mer enn en utdrager. Drar skudda ut til høyre hvis jeg først reagerer.
Så tok jeg et grunnlag. Tja, det var vel noe av det mer lurvete jeg har gort men men. Slapp klokka ned på gulvet slik at den havna feil vei og jeg måtte ned og rette på den. Stående ble derfor ingen stor slager - kne derimot følte jeg gikk relativt bra - før jeg avsluttet med et lurvelurv av en liggendeserie.. Ble overrasket da jeg halte i land en 100-serie selv på 100-meteren.. Men det kunne virke som om jeg prøvde å la være å skyte innertier, hehe..
Tjohei hvor det lurver avgårde på grunnlaget!
Så avsluttet jeg hele økten med en omgang. Forrige gang jeg skjøt det så var ikke det noe å skryte av, derfor var det et must denne gangen. Og da visste jeg at jeg måtte finne nullstillingen før jeg gjorde noe som helst mer.
I det jeg startet med omgangen så kom jeg til å tenke på et triks jeg brukte ifjor - nemlig det å bruke 3 sekunder ekstra før første skudd og dobbeltsjekke nullpunktet ved å lukke igjen øya og slappe av og så se hvor blinken er.. I "kampens hete" er det fort at man kan få en bittelitt annerledes plassering av kolben i skuldra, eller noe lignende som gjør at man ikke er der man var på prøveskudda. Så ved at jeg tar de få sekundene helt på førsten av omgangen til å sjekke nullpunktet gir meg en ro og trygghet som er genial å ha. Anbefaler også andre å prøve det - det hjelper i hvert fall meg :o)
Omgangen på 100-meter - bittelitt til høyre, men ellers ganske bra til å være årets andre
Det var en fin økt i dag - fint vær, og det var godt å endelig få justert litt på trening og ikke bare på stevner.. Jeg kommer til å lage et "halvt" mellomlegg til kinnstøtta slik jeg savnet. Og så må jeg bare prøve å slappe nok av til at jeg ikke rykker ut skudda i det jeg trekker av. Da er det nok lurt å fortsette å trene på Scatten for å holde det gode avtrekket ved like!
Neste stopp er Råde-stevnet til lørdag. Det som er garantert er at jeg kommer til å være stiv og støl i heeele kroppen. Uansett skal jeg gjøre mitt beste, og så får datamaskinen regne ut hva det blir til slutt..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar