31. oktober 2012 - Onsdagsserien, 1. runde

Æsj i kveld gikk det rævva. Lenge siden jeg har pakka sammen utstyret mitt så raskt. Jeg kjente jeg var spent før skytingen, men allikevel klar. Men i det jeg kom inn på standplass begynte jeg å kjenne at en krampe var i ferd med å komme i venstrebeinet. Har aldri hatt krampe før i det beinet på skyting, så det skjønte jeg ikke så mye av. Jeg prøvde å løsne på skoen - ta av meg skoen.. ingenting funka. Så summasummarum var at jeg måtte skyte prøveskudda, den første kneserien og ståendeserien med skikkelig "fin" krampe. Det var rett og slett skikkelig bad. Og selv om jeg virkelig jobbet mot at det ikke skulle virke inn, så var det ikke vanskelig å se at krampa skapte bevegelse i børsa. Det var derfor ikke uventet, men allikevel kjipt å se at jeg tapte hele tre poeng på den første kneserien. På stående brukte jeg ekstremt lang tid på de to første skudda, så resten måtte jeg speede opp. Heldigvis begynte samtidig krampa å avta, men pulsen var godt synlig i siktet. Var allikevel veldig fornøyd med 48 poeng på stående. 

Deretter fulgte jeg opp med en veldig godt gjennomført kneserie - denne gang uten krampe - noe som gav 50 poeng med en kjempefin samling. Jeg så nå at pulsen var enda mer kraftig på den neste ståendeserien. Jeg var ikke nervøs, men det må være noe med stillingen eller buksa som gjør at jeg tar inn ekstra mye puls i fra kroppen. På banen og ellers har det nemlig ikke vært så mye puls på stående som nå. 

På kne var det også litt mer puls, men det var rett og slett fordi jeg ikke var så flink til å slappe av som på den forrige serien. Men det så ganske greit ut fordi jeg var veldig nøye med nullpunktet og tok raske og bra avtrekke. Fasiten ble nok en 48-serie på stående - noe som var veldig godkjent siden jeg så jeg dro ut det første skuddet. Og så ble det en nier på det aller siste kneskuddet - fair enough.

Nå gjenstod 10 skudd stående på fem minutter med åpen anvisning. Litt for dårlig tid for min del.. Vanligvis har man 3 minutter på fem ståendeskudd, nå var det kun 2,5 minutt.. Og jeg har ikke hurtigheten inne enda. Men jeg var ved godt mot, og klar for å fokusere på nullstillingen og arbeidsoppgavene. Jeg startet hele bøtteballetten med tre niere på rad. Gikk ut og inn av stilling - fortsatte med en tier og så en nier. Da "sprakk" igrunn tålmodigheten min, samtidig som jeg hadde veldig dårlig tid. Med andre ord, det hele gikk til peking.

242 - 334 poeng - tjohei hvor det gikk!

Det fløy etpar magasin og den hurtigheten jeg tydligvis ikke har enda på stående, tok jeg igjen i nedpakkingen av utstyret.. flott start på sesongen detta gitt!

Jeg var ganske pissed for å si det mildt, men halvveis hjem i bilen kjente jeg at frustrasjonen begynte å slippe kroppen. Var jo igrunn ingen katastrofe dette her - og hvor mye mer kunne jeg egentlig forvente etter kun tre treninger? Det eneste jeg lurer litt på er hvorfor jeg nå har så mye puls i børsa på stående.. det må jeg finne ut av. Ellers er jeg ganske så fornøyd med kneskudda mine - ting funker når jeg ikke har krampe og gjør arbeidsoppgavene mine!

Nei, det er ente annet å gjøre enn å trene videre!